Kanskje er det makrell nok til alle?

Transkript

1 Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein A. Iversen, Ingolf Røttingen, Hein Rune Skjoldal og Erling Kåre Stenevik Pelagisk dag, Ålesund, 21. august 2013

2 Virksomhet i 2013 på bestandsvurdering av makrell i Det internasjonale havforskningsrådet, ICES 26. januar 28. juli 2013, Nordøst-Atlanteren: Eggtokt mai 2013, Vest av Irland: Merketokt 4. juli 10. august, Norskehavet: Trål/akustikk-tokt august, 2013, Bergen: Rapporteringsmøte fra trål/akustikk-tokt i Norskehavet august 2013, Bergen: WGINOR Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea. Utvikle operasjonelt integrert assessment Evaluere effekten av høstingsregler på utbytte og økosystemet Utvikle kvantitative estimater av zooplankton og pelagiske fiskebestander Utvikle prøvetakingssystem for integrert assessment 27. august 2. september 2013, København: WGWIDE (NVG-sild, kolmule, makrell, taggmakrell) september 2013, København: ICES rådgivningskomité for forvaltning 1. oktober 2013, København: Kvoteanbefalingene for 2014 offentliggjøres

3 Påstand 1: Økosystemet i Norskehavet har utviklet seg mer som et tre med fyldig krone enn en pyramide. Påstand 2: Den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjonen (AMO) er på vei ned, og vi går mot et kaldere klima de neste 25 år med lavere produksjon. Påstand 3: Det er matmangel og planktonspiserne sulter. Påstand 4: Det kan synes som at graden av atresi har økt hos makrell. Påstand 5: Makrellbestanden er på mer enn 10 mill. tonn og fangstkvoten må 10-dobles.

4 Påstand 1: Økosystemet i Norskehavet har utviklet seg mer som et tre med fyldig krone enn en pyramide.

5 et tre? Er riktig bilde på næringsstrukturen i økosystemet en pyramide? Bunnfisk Pelagisk fisk Dyreplankton Planteplankton Sjøpattedyr nei, biomassen i næringskjeden avtar eksponentielt mot toppen 5 Største beiter på dyreplankton er dyreplankton! Sjøpattedyr 10 Bunnfisk 100 Pelagisk fisk 1000 Dyreplankton Planteplankton

6 Påstand 2: Den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjonen (AMO) er på vei ned, og vi går mot et kaldere klima de neste 25 år med lavere produksjon.

7 AMO er en langsiktig prosess. På grunn av menneskeskapte klimaendringer ventes bare en svak nedgang i temperaturen de neste 25 år eller kanskje bare en utflatning Klimaendringene fra de kalde og 1970-årene og fram til dagens varme klima har ført til større utbredelse mot nord av boreale marine arter fra plankton til fisk. Dette har gitt de boreale fiskebestandene STØRRE BEITEOMRÅDER

8 Thousand tonnes Fordeling av norsk-arktisk torsk høsten 2012 (kg/nm) En boreal fiskeart som har nådd helt nord til Polhavet Rekordnordlig fordeling - til 82 o 30 N Høyeste målte gytebestand

9 Endring i fordeling mot et varmere klima i det 21. århundret Arktis Endring i produktivitet Norskehavet- Barentshavet Nordsjøen

10 10 Påstand 3: Det er matmangel og planktonspiserne sulter.

11 Norskehavet - mengde av arter på ulike nivåer i næringsnettet Skjoldal et al. (2004)

12 SSB (mill. tons) t o C Gytebestand (SSB) for NVG-sild og langtidsmidlet temperatur 16 Langtidsmidlet temperatur 4,3 12 4,1 8 Bestandskollaps 3,9 under overfiske 4 3,7 Starten på de nye kombinert med sildeperioden etter kaldere klima 2 tiår med stopp i 0 3,5 fisket Year Toresen og Østvedt (2000)

13 Modellert utvikling av NVG-sild med dagens høstningsregel Actual history Historisk utvikling Beregnet utvikling med dagens høstningsregel Recruitment model, actual recruitment success, actual environment, density dependence 10 5 Anslått fangsttap: 14 mill. tonn

14 NVG-sild - Vekt ved alder (fra WGWIDE)

15 NVG-sild Utvikling i lengde ved alder 6år og gytebestand fra Lengde ved alder 6 SSB(R) 1.1E7 1E7 9E6 Lengde (cm) ved alder E6 7E6 6E6 5E6 4E6 SSB E E E År 15

16 Gytebestand (mill. tonn) Gytebestand (mill. tonn) Sum SKM Sild Kolmule Makrell Sum SKM Dyreplankton (tørrvekt g/m 2 ) R² R² = = 0,2345 0, Dyreplankton(tørrvekt g m -2 )

17 Generelt og universelt trekk ved fiskepopulasjoner i marine økosystemer: Når bestander øker i mengde øker de også i utbredelse Tilgjengelig mengde dyreplankton ved tre ganger økning i beitearealer Sum SKM Sum SKM Dyreplankton (tørrvekt g m -2 ) og utnytter en større åker som beiteområder.

18 Vedvarende maksimalt utbytte (MSY) fra en fiskebestand er ikke konstant, men avhenger av økosystemtilstanden 0,1 0,08 0,06 0,04 0, ,5 1 1,5 2 2,5 3 Bestandsstørrelse / Økosystemets bærekraft

19 Feil betraktning at fisk går til spille når den ikke fiskes Stor bestand er penger i banken : 1.Stor gytebestand er det sikreste garantien for sterk rekruttering. 2.Eggproduksjon er produksjon av dyreplankton. 3. Sterke gytebestander er beste forsikringen mot bestandskollaps når miljøforholdene gir lavere produktivitet i økosystemet. To lærepenger i så måte: 1.Norsk vårgytende sild i 1960-årene 2.Newfoundlandtorsken i 1980-årene. I begge tilfeller var det lavere produktivitet i økosystemet som følge av klimaendringer i kombinsjon med et for høyt fiskepress som førte til kollaps.

20 Bestandskollaps av sardin i nordlige Benguela-strømmen på og 1970-tallet som følge av overfiske 20 Kreiner et al. (2011)

21 Påstand 4: Det kan synes som at graden av atresi har økt hos makrell.

22 Ingen dokumentasjon for økning i atresi (tilbakedanning av egganlegg) hos makrell de siste 10 årene Realisert gyting Atresi

23 Atresi (tilbakedanning av egganlegg) NVG-sild Utvikling i kondisjon ved alder 6-9 fra (fra HI-data januar-mars, utgytt fisk ekskludert) alder 6 alder 7 alder 8 alder K Kritisk kondisjonsfaktor for atresi hos NVG sild År Oskarsson et al. (2002)

24 Påstand 5: Makrellbestanden er på mer enn 10 mill. tonn og fangstkvoten må 10-dobles.

25 Bestandsberegning for makrell basert på fangster t.o.m og eggtokt t.o.m Gytebestand Kvoteanbef. Fangst Overfiske i forhold til anbefaling Overfiske ÅR mill. tonn 1000 tonn 1000 tonn 1000 tonn % , , * Nye beregninger i ICES WGWIDE, 27. august - 2. september 2013 basert på fangster t.o.m og eggtokt t.o.m * Stor ny innsats på makrellmålinger siden 2009/2010 i Norskehavet og merkeforsøk vest av Irland siden 2010 vil etter hvert gi betydelig økning i kunnskap om bestandsstørrelse og utvikling. 25

26 Oppsummering og konklusjon Det er sterkt misvisende å beskrive nåværende næringskjede i Norskehavet som et tre med fyldig krone, og det ingen tegn til snarlig redusert produktivitet som følge av klimaendringer. Det er ingen dokumentasjon på for lite dyreplankton i Norskehavet til å underholde de tre store pelagiske fiskebestandene. Usikkerhet i historisk fangstnivå og lav frekvens på eggtoktene fører til usikkerhet i beregningene av makrellbestandens størrelse. Innfasing av nye dataserier vil bedre situasjonen i kommende år. Nedfisking av en pelagisk bestand i Norskehavet uansett økosystemets tilstand - strider mot fornuftig forståelse av økosystembasert forvaltning av fiskebestander. Det er ikke vitenskaplig grunnlag for å 10-doble makrellkvoten.