De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
|
|
- Silje Nilsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen
2 Norskehavet Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Inneholder noen av de mest tallrike fiskeartene på den blå planeten vår Dyphavsbasseng (1-4 m) ideelt for overvintrende dyreplankton og spesielt raudåte Norskehavet Barentshavet NVG Sild Kolmule Makrell Disse pelagiske artene blir spist av makrellstørje Nordsjøen
3 ØKOSYSTEM NORSKEHAVET
4 Makrell
5 Enorm ekspansjon i utbredelse, tetthet og mengde makrell fra 27 til 214 Nøttestad, L. et al Quantifying changes in abundance, biomass, and spatial distribution o Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) in the Nordic seas from 27 to 214. ICES Journal of Marine Science, 73:
6 Utvikling av mengde, utbredelse og tetthet sommeren 27 til x økning i mengdeindeks 3 x økning i utbredelse 2 x økning i tetthet
7 Utbredelse og overlapp av makrell og sild i juli 216 Makrellen dominerer i Norskehavet og langs norskekysten om sommeren
8 Gytebiomasse (mill. tonn) Makrell bestandsberegninger og rådgivning assessment 26% År 215 assessment
9 Utvikling av fangster, rekruttering, fiskedødelighet og gytebestand for makrellbestanden Forvaltningsplan: F =.24, TAC (217) = tonn Norsk kvote i 217 = tonn
10 Norsk vårgytende sild
11 Gytebiomasse (mill. tonn) Bestandsutvikling for nvg-sild 216 assessment % 215 assessment År
12 Høstingsregel for nvg-sild Sildebestanden forvaltes bærekraftig og i tråd med føre-var prinsippet 2.5 mill. t 5 mill. t Råd for 216: t F Råd for 217: t Gytebiomasse (mill. tonn)
13 Fangstfordeling 215 Year Norway Russia Denmark Farose Iceland Ireland Netherlands Greenland UK Germany Total
14 Hvilke årsklasser fiskes det på?
15 Sildefordeling fra gytetoktene i feb Store mellomårlige variasjoner i tid og rom for sildegyting
16 Sildelarvetokt i april 7 N Herring larvae survey Herring larvae survey Herring larvae survey Herring larvae survey 1 April-23 April April-18 April April-26 April April-11 April 24 1 Number of larvae per square meter 1 Number of larvae per square meter 1 Number of larvae per square meter 1 Number of larvae per square meter 7 N 7 N 7 N N 1 65 N 1 65 N 1 65 N 1 1 E 2 E 1 E 2 E 1 E 2 E 1 E 2 E 7 N Herring larvae Herring larvae April April 28 Number of larvae per square meter Number of larvae per square meter N N 1 65 N 1 1 E 2 E 1 E 2 E
17 Kolmule
18 Gytebiomasse (mill. tonn) Bestandsutvikling for kolmule 216 assessment % År 215 assessment
19 Kolmulefordeling i mai og juli i Norskehavet
20 Høstingsregel for kolmule Kolmulebestanden skal forvaltes innenfor føre-var tilnærming. Langtidsstrategien skal være å holde gytebestanden med høy grad av sannsynlighet over B lim 1.5 mill. t 2.25 mill. t Råd for 217: t SSB for 218: t F.32 (F msy ).5 Gytebiomasse (mill. tonn)
21 Utvikling i gytebestand, - gruppe og vekt ved alder for norsk vårgytende sild, kolmule og makrell Regelen er svingninger i de pelagiske fiskebestandene. Stabilitet eksisterer ikke i praksis! ICES Working Group on the Integrated Assessments of the Norwegian Sea (WGINOR 216)
22 Hva spiser makrell, sild og kolmule vår og sommer i Norskehavet? Sild og makrell: mest raudåte Kolmule: mest krill og amfipoder Bachiller E., Skaret, G. Nøttestad, L., and Slotte, A Feeding ecology of Northeast Atlantic mackerel, Norwegian spring-spawning herring and blue whiting in the Norwegian Sea. PLOS ONE 11(2):e doi:1.137/journal.pone Data fra 25-21
23 Makrellbeiting på sildelarver prosess-studier juni 213 Sildelarver Makrell (røde sirkler) Totalt byttedyr konsum Sildelarver Makrell kan effektivt beite lokalt på sildelarver. Ukjent stor-skala effekt av makrellbeiting på sildelarvenes overlevelse
24 Estimert total dyreplankton konsum fra makrell, sild og kolmule ICES WGINOR 216
25 Storskala endringer og mulige drivere NAO-indeks Subpolar Gyre indeks Gj.snitt temperatur Varmeinnhold i Norskehavet Dyreplankton (tørrvekt) Pelagisk fisk (biomasse)
26 Store mellomårlige endringer i overflatetemperatur Sommer 214 Sommer 215 SST anomali: overflatetemperatur i juli sammenlignet med langtidsgjennomsnitt siste 2 år Sommer 216
27 ØKOSYSTEM BARENTSHAVET
28 Innstrømming av kystvann og Atlantisk vann nordover langs finnmarkskysten og inn i Barentshavet Stor drift av fiskeyngel fra norskekysten og Norskehavet nordøstover inn til finnmarkskysten og inn i Barentshavet
29 Jo-jo-fisken lodde
30 -1 LODDEYNGEL -ÅRINGAR
31 -1 UNG-VAKSEN LODDE 1-3 ÅRINGAR
32 GYTEMODEN LODDE 3 ELLER 4-ÅRINGAR
33 -1 ØKOSYSTEMTOKT BARENTSHAVET SEPTEMBER -3 HI PINRO
34 8 Bestandsutvikling lodde - 1 tonn Total bestand Gytebestand
35 Lodde (Total + -gruppe) og ungsild i Barentshavet Grå bakgrunn: totalbiomasse lodde Svart stolpe: -gruppeindeks lodde Raud linje: mengd ungsild i Barentshavet
36 -1 OPPVEKSTOMRÅDE FOR NVG-SILD
37 -1 NVG-SILD BEITAR LODDELARVAR
38 Oppsummering Norskehavet og Barentshavet er veldig produktive og dynamiske økosystem og inneholder noen av verdens største fiskebestander. De pelagiske fiskebestandene befinner seg midt i næringskjeden og er i praksis byttedyr, konkurrenter og predatorer på en gang avhengig av størrelse og livsstadier. De mer kortlevde pelagiske artene kolmule og lodde kan variere enormt mye i bestandsstørrelse og rekruttering mellom år. De mer langtlevende artene makrell og nvg-sild spesielt kan variere stort i bestandsstørrelse, rekruttering og utbredelse mellom år. Den enorme dynamikken i byttedyrene og mulige konkurrenter til sjøfuglenes liv langs norskekysten og i havområdene, fører til uforutsigbare utfordringer for sjøfuglene i tid og rom. Fiskeriene har moderat effekt på de pelagiske fiskebestandene siden uttakene forvaltes på en bærekraftig måte i henhold til førevar prinsippet i et evighetsperspektiv, som svært verdifulle fornybare matressurser.
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda
DetaljerBestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker
Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet Leif Nøttestad Seniorforsker Norskehavet er et veldig produktivt marint økosystem Norskehavet Dypvannsbasseng
DetaljerStatus for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
DetaljerSpennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet
Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet Leif Nøttestad seniorforsker Havforskningsinstituttet i Bergen Norsk Økonomisk Sone (NØS) Havlandet
DetaljerMakrellforskning og makrellbestanden
Makrellforskning og makrellbestanden Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Årsmøte i Austevoll Fiskarlag 20. mai 2014 Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle
DetaljerFlerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
DetaljerBestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet
Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus og forvaltning av nvg sild Rådgivningen for 2014 Gytebestand
DetaljerHvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker
Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerTorskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017
Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og
DetaljerKolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
DetaljerKanskje er det makrell nok til alle?
Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein
DetaljerHvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
DetaljerSiste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker
Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert
DetaljerKolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
DetaljerMakrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
DetaljerSjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
DetaljerHavets mysterier bærekraftig høsting
Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,
DetaljerFiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng
Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer
DetaljerMette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
DetaljerToktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)
DetaljerRessursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter
Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,
DetaljerHvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.
Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var
DetaljerHvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?
Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet
DetaljerMakrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig
DetaljerKlimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag
Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.
DetaljerLofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerHvor allsidig er bardehvalenes kosthold?
16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av
DetaljerLodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.
1.4 Lodde Loddebestanden i Barentshavet fortsatte å vokse fra 1999 til 2000. Totalbestanden er nå målt til 4.3 millioner tonn. Barentshavet Fisket Tabell 1.4.1 viser fangsten av lodde i Barentshavet fordelt
DetaljerBestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.
Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet
DetaljerSiste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden
DetaljerMakrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad
Makrellens grenseløse sprell - ekspanderende forskning midt i "makrellkrigen" Leif Nøttestad Hovedrolleinnehaveren i Norskehavet og norskekysten anno 2012 Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Mest
DetaljerVågehvalens beitevaner i våre økosystemer
Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,
DetaljerMakrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet
Makrell - Hvor stor er bestanden og hvilken innvirkning har den på økosystemet Leif Nøttestad Seniorforsker og bestandsansvarlig Havforskningsinstituttet Makrellbestanden er den kommersielt mest verdifulle
DetaljerForvaltningsplan for raudåte
Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
Detaljer~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..
s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl
DetaljerEndringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge
Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen
DetaljerRomlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerTorsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal
Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
Detaljer3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen
DetaljerKlimaendringer og biologiske konsekvenser
II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy
DetaljerFaglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
DetaljerJohannes Hamre Pensjonert havforsker
AAlesunds Rederiforening Ålesund 5.12.8 Føre-var prinsippet i ICES tilrådningspolitikk for fangstkvoter, og virkningen av prinsippet på langtidsutbytte av bestandene med spesiell referanse til torskebestanden
DetaljerKvoteråd for Bergen
Kvoteråd for 28 Bergen 4.6.7 Den rådgivande komité (ACFM) i Det internasjonale råd for havforsking (ICES) har avslutta sitt møte. Frå dette møtet kjem kvoteråd for 28 for mellom anna nordaustarktisk torsk,
DetaljerFangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå
FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerEr det for lite mat i havet til våre fiskebestander?
Tema Foto: Axel Kielland Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander? I forvaltningen av våre fiskebestander er det ofte spørsmål om bestands- og kvotestørrelse som har fått størst oppmerksomhet.
DetaljerØkosyst em Norskehavet. Harald Loeng
Økosyst em Norskehavet Harald Loeng Hva jeg skal snakke om Bestandsoversikt Utfordringer i Norskehavet Bestandssituasjonen Oseanogr afi Var m t i øst og fr a normalt til kaldt i vest Temperaturutviklingen
DetaljerKlimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
DetaljerSeminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning. Johannes Hamre
Seminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april 23. Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning av Johannes Hamre Seniorforsker emeritus, Havforskningsinstituttet, Bergen Innledning Det
DetaljerHavklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren
Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs
DetaljerRessursforskningen ved Havforskningsinstituttet
Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold
Detaljer1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik
1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere
DetaljerLite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
DetaljerVedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR
Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerForskning på norsk vårgytende sild
JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk
Detaljer«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
DetaljerSildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?
Sildetokt og bestandsestimering Hva skjer i 2016? Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet omkring bestandsutvikling Usikkerhet
DetaljerSAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV
SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for
DetaljerØ kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell
3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt
DetaljerPresisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.
DetaljerICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger
ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger Innhold Innledning Lodde i Barentshavet Makrell Vestlig taggmakrell Sei i Nordsjøen og vest av Skottland Torsk, hyse
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)
DetaljerKlimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet
Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske
DetaljerKlimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder
Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2016 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no)
DetaljerLodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015
Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande
DetaljerForeløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i
DetaljerBiologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre
Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre Innledning Fiske har alltid vært et usikkert levebrød med perioder av gode og magre år. Dette
DetaljerK a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet
K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.
DetaljerEr havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?
Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En
Detaljer105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.
105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Detaljer3.2 Makrell HAVETS RESSURSER
Ø k o s y s t e m e n e N o r d s j ø e n / S k a g e r r a k 3.2 Makrell Vestlig og sørlig makrell er for tiden på det høyeste nivå vi har sett, mens nordsjømakrellen fortsatt er på historisk lavmål.
DetaljerRessursforvaltning basert på flerbestandsmodellering - tilfellet Barentshavet
Fiskebåtredernes Forbund Oslo 17.1.3 Ressursforvaltning basert på flerbestandsmodellering - tilfellet Barentshavet Hvilke konsekvenser kan det få om kongekrabben spiser lodderogn av Johs. Hamre Innledning
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
DetaljerHvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund
Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum
Detaljerloddebestanden i dens mest kritiske periode. Trålerne fisket med småmasket nett og kastet ut store mengder småtorsk av den størrelse vi fant i
%LRORJLVNHRJNOLPDVW\UWHUHODVMRQHUPHOORPVLOG ORGGHRJWRUVNL1RUVNHKDYHWRJ%DUHQWVKDYHW Johannes Hamreà Innledning Strømsystemet som bestemmer vårt havklima Litt geografi, biologi og økologi Hvem spiser hvem?
Detaljer1.1 Norsk-arktisk torsk
1.1 Norsk-arktisk torsk I 21 er bestanden på ca 1.4 millioner tonn, av dette utgjør gytebestanden 3. tonn. Fisket Foreløpige oppgaver tyder på at de totale landingene av norsk-arktisk torsk i 1999 utgjorde
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerHI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander
HI s strategi for forskning på pelagiske fiskebestander Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstitutttet (HI) Hovedmålsetninger Internasjonal utbredelse av bestander - HI bør ha en sentral
DetaljerHovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
Detaljer1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik
1 Økosystemet i Barentshavet Harald Loeng, Randi Ingvaldsen og Bjørn Ådlandsvik 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere
DetaljerKjell Ingebrigtsen (Fiskarlaget) kunne ikke stille. Solveig Strand var møteleder.
FUR-møte 19. september 2018, Scandic Flesland Airport Til stede: Solveig Strand (Fiskarlaget), Elisabeth Norgård Gabrielsen (observatør NFD), Bjarte Bogstad (HI), Øystein Ormbostad (Kystfiskarlaget), Rose-Marie
DetaljerRessursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør
Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerForskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt
Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerØkologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.
Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/9-2012 Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI. Jeg skal snakke om variasjon i Klima Fysisk havmiljø Planteplankton Dyreplankton
DetaljerBjørnar Ellertsen Webjørn Melle
84 havets ressurser og miljø 26 KapiTtel 2 øko sys tem norskehav e T 2.2.2 Sekundærproduksjon (dyreplankton) Mengden dyreplankton i Norskehavet var betydelig lavere i 25 enn det som har vært gjennomsnittet
DetaljerKan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet?
Norske Havforskeres Forening Årsmøte i Tromsø 5-7 nov. 28 Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet? av Johannes Hamre Sammendrag Systmod
DetaljerTorskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015
Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier
DetaljerArtssammensetning dyreplankton i Nordsjøen
Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vàrref: 2011/1671 Arkivnr. 823 Løpenr: 826/2012 Bergen 06.02.2012 MAKRELLUNDERS0KELSER
Detaljer