Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Transkript

1 Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø, HI SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, april 2015

2 Sjøfugl: status og tiltak Grunnlagsrapport: Status og trender for norske sjøfuglbestander Påvirkningsfaktorer Viktigste næringsemner Synteserapport: Sjøfuglbestander næringssituasjon og marine økosystemer Forvaltningstiltak Kunnskapsmangler

3 Norske sjøfuglbestander er i endring

4 Konklusjoner

5 Varmere klima endrer næringsnettet i Barentshavet Arktisk næringsnett Subarktisk/borealt næringsnett

6 Varmere klima endrer næringsnettet langs kysten Økende havtemperatur positiv negativ H.Christie NIVA

7 Varmere klima forskyver forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat Fiskeyngel i kyststrømmen

8 Varmere klima forskyver forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat Larveindeks Torsk Sild Hyse Eriksen et al. 2013

9 Mer bærekraftig fiske og store fiskebestander slår ikke alltid positivt ut for sjøfugl Sild og makrell Store svingninger Beveger seg nordover Overlappende diett med sjøfugl Gytebestand (1000 tonn) Makrell NØ Atlanteren NVG sild ICES 2015 Nøttestad et al. 2013

10 Tilbudet av mat for sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak er på et lavt nivå Småtorsk og utkast Rekrutter 1 år (1000) Rekrutter Utkast Utkast (tonn) Tobis Gytebestand (1000 tonn) Gytebestand 350 Referansenivå (Blim) Måkene går tilbake i Nordsjøen og Skagerrak

11 Næringsmangel samvirker med og forsterker andre stressorer Predasjon Miljøgifter Forstyrrelse

12 Forvaltningstiltak storskala økosystemendringer Komplekse trofiske interaksjoner Ingen gode tiltak som effektivt vil kunne bedre næringssituasjonen To tilnærminger: 1. Lokale tiltak rettet mot truede bestander 2. Økosystem-basert forvaltning

13 1. Tiltak rettet mot truede bestander Skreddersydde lokale tiltak Fokus på synergistiske/forsterkende faktorer: Beskyttelse mot predasjon og uttak av predatorer Tiltak som reduserer risiko for akutt og kronisk forurensing Tiltak som reduserer risiko for bifangst i fiskeriene Vern og beskyttelse av hekkeplasser og områder som brukes til hvile og næringssøk Vern og beskyttelse av vinterområdene Beskyttelse mot menneskelig forstyrrelse og jakt

14 2. Økosystembasert forvaltning Sjøfugl som én av flere komponenter i økosystemet Økosystemets funksjon og evne til å levere økosystemtjenester på lengre sikt To faktorer er spesielt viktige for sjøfugl 1. Sikre planktonspisende småfisk som et sentralt ledd i næringskjeden 2. Sikre produktive tareskogsystemer

15 2. Økosystembasert forvaltning Planktonspisende småfisk: fiskeyngel, tobis, brisling, lodde, polartorsk -en sentral del av den pelagiske næringskjeden Planteplankton Dyreplankton Planktonspisende småfisk Sild & Makrell Maneter Sjøfugl Torsk Hval Makrellstørje Mennesker

16 2. Økosystembasert forvaltning Pelagisk småfisk: Sikre gode gytebestander av sild, sei, torsk og hyse Sikre bestandene av polartorsk og lodde i Barentshavet Gjenoppbygging av bestandene av tobis og brisling i Nordsjøen og Skagerrak Økt beskatning av hyper-dominante predatorer (f.eks. makrell og norsk arktisk torsk) bør evalueres Gjenreise topp-predatorers (hval og store predatorfisk) sin regulerende rolle i økosystemet

17 2. Økosystembasert forvaltning Sikre tareskogsystemene: Gjenoppbygging av bestander av nøkkelpredatorer som steinbit og kysttorsk. Reguleringstiltak som sikrer at høsting av tare er bærekraftig. Regulering av næringssalttilførsel der dette er et problem. Tiltak som fysisk fjerner kråkeboller og invaderende arter med klare negative konsekvenser bør evalueres. Gjenreise topp-predatorer (oter, sel og store predatorfisk) sin regulerende rolle i økosystemet.

18 Kunnskapsmangler Verdens beste overvåking av sjøfugl og marine økosystemer Lange tidsserier MEN: fortsatt langt unna å forstå årsakene til endringene i sjøfuglbestandene Hva kan gjøres? Overvåkingen må ha et økosystemperspektiv Bedre integrering av sjøfugl og marin -overvåking Adaptiv overvåking: Anvendt forskning Spørsmålsdrevet

19 Kunnskapsmangler Adaptiv overvåking er spørsmålsdrevet Hva er tilstanden til tobis langs norskekysten, og hvordan kan den relateres til endringer i sjøfuglsamfunnene? Hvilken betydning har predasjon, og hva er synergieffektene mellom mattilgang og predasjon? Hvordan påvirker endringer i tareskogene næringsforholdene til kystnære sjøfugl? Hvordan påvirker klimaendringer tilgangen til fiskeyngel rundt de store sjøfuglkoloniene i Norskehavet? Hvordan påvirker store bestander av makrell og sild i Norskehavet næringsgrunnlaget til sjøfugl? Hvordan påvirker klimaendringer fordelingen av arktiske og subarktiske næringsnett i Barentshavet og hvordan påvirker dette sjøfuglsamfunnene?

20 Takk!