Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Transkript

1 Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no

2

3

4 Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Frisk tareskog Vestlandet: 40% sukkertare forsvunnet Skagerrak: 80% sukkertare forsvunnet 15. april 2019 Kjell Magnus Norderhaug 4

5 Arter utryddet av mennesker gjennom historien Douglas J. McCauley et al. Science 2015;347: Published by AAAS

6 Hva truer arter i Norge? «Sukkertareskog i Skagerrak er den mest truede marine naturtypen i dag.»

7 Tapt sukkertareskog Erstattet av trådalgesamfunn

8 Hetebølge 2018 og sukkertare Cumulative annual intensity of heatwave events for Norway (A) and Rhode I (B) study sites (points). Colours indicate maximum heatwave intensity in each year, calculated based on how far temperatures exceeded the 90 th percentile, (e.g., 2-6X). MHW classification is according to Hobday et al. (2018). Bars show historic kelp abundances (Table S2). Sea temperatures (black) for Norway (A) and Rhode I (B) from spring to fall 2018, with heatwaves shaded in red. Green line is the threshold temperature (90 th percentile) and blue line is the 30-year climatology record Filbee-Dexter et al. In prep.

9 Biomangfold H Samvirkende effekter fra klima og eutrofi Lokal vs global påvirkning Norderhaug et al. (2015) Norderhaug et al. (2015)

10 Økende lokal påvirkning Indre kyst: Storskala endringer og tap av sukkertare (Moy & Christie 2012) Ytre kyst: God tilstand, ekstremperioder påvirker økosystemene negativt (Norderhaug et al. 2015) Sentrale Nordsjøen: Bunnsamfunn er neppe påvirket negativt av klimaendringer og eutrofi (Frid et al. 2009, Kröncke et al. 2011)

11 Nedre voksegrense for alger i Ytre Oslofjord Overvåkning i Ytre Oslofjord, NIVA 2007 Rueness & Fredriksen 1991

12 Kråkeboller herjer i nord Foto: S Fredriksen

13 Barren ground marine ørkner Hva skjedde i 1970? Så langt vi vet, første storskala nedbeitingsepisode (Norderhaug & Christie 2009) Kald periode, Strongylocentrotus droebachiensis kaldtvannsart Men samvirkning med annen menneskelig aktivitet De store predatorene var borte og økosystemenes motstandsdyktighet var antagelig svekket Foto: E Svensen

14 Annen menneskelig aktivitet samvirker med klimaendringer Kystfiske og ny forståelse av populasjons-connectivitet Tidligere forestilte man seg at kystens populasjoner ble forsynt med larver fra et utømmelig hav med fisk som kom inn til kysten (Johan Hjort, 1914) Molekylære metoder har endret dette synet siste tiårene «Hver fjord har sin egen populasjon» Det betyr f eks at lokale habitater og lokalt fiske er viktigere for populasjonene enn vi har trodd

15 Annen menneskelig aktivitet samvirker med klimaendringer Kystfiske før kollapsen Steinbit Kråkebollebeiting Hyse Kysttorsk Norderhaug et al. In prep

16 Langsom oppvarming Tareskogen kommer tilbake til områder som har vært beitet av kråkeboller >500 km kystlinje Norderhaug & Christie 2009, Rinde et al. 2011

17

18 C: West Finnmark 71.1 N D: East Finnmark B: Lofoten North 70.0 N Hammerfest Porsanger Tromsø Nøkkelarter Foundation species Laminaria hyperborea Saccharina latissima 67.3 N A: Lofoten South Strongylocentrotus droebahciensis Carcinus maenas Cancer pagarus Vega Paralithodes camtschaticus Christie et al. 2019

19 Tareskogen yter mange økosystemtjenester!

20 Oppvekstområder Source: Science of marine reserves

21

22 Sollys Karbonfangst CO 2 karbondioksid C 6 H 12 O 6 sukker H 2 O vann O 2 oksygen

23 Ålegras i Skagerrak Havforskningsinsituttets strandnotserie Rød linje: Dekningsgrad, høyre akse. Grønn linje: andel stasjoner med ålegress, venstre akse

24 Konklusjoner Storskala endringer i kystøkosystemen pågår på grunn av klimaendringer. Disse skjer fordi nøkkelarter endrer utbredelse Store konsekvenser for biomangfold og økosystemenes funksjoner som leve-, føde- og oppvekstområder Både direkte effekter av langsom oppvarming og hetebølger Indirekte effekter av endret nedbørsmønstre (mengde, intensitet, tidspunkt).. og ikke minst fordi klimarelaterte endringer samvirker med annen menneskerelatert påvirkning. Stor aktivitet i kystsonen! Men, alle klimarelaterte endringer er ikke negative Photo: J Thormar IMR

25 Photo: J Thormar IMR