Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon"

Magne Hovland
5 år siden
Visninger:

1 Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert Frithjof Moy og Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

oksygensvinn av råtnende biomassse Strandenger påvirkes negativt når algemattene legger seg

2 Store grønnalgematter Store grønnalgematter truer ålegressengenes vitalitet og overlevelse redusert lystilgang dårligere vann- og sedimentkvalitet. oksygensvinn av råtnende biomassse Strandenger påvirkes negativt når algemattene legger seg over vegetasjonen. Sjenanse for båtbruk, badeliv Liten erfaring med skjøtselstiltak for å motvirke denne type miljøutfordringer. Foto: NIVA

Ålegress en marine blomsterplanter Trolig 4 arter i Norge: ålegras (vår viktigste), dverg ålegras, småhavgras og skruehavgras Røtter, stengel, blad, blomster og frø

3 Ålegress en marine blomsterplanter Trolig 4 arter i Norge: ålegras (vår viktigste), dverg ålegras, småhavgras og skruehavgras Røtter, stengel, blad, blomster og frø vanlig vanlig art på den nordlige halvkule og langs hele vår kyst, mer sjelden i Troms og Finnmark brakkvann til havvann (5-30 psu) fra 0 til 10 m dyp (avhengig av vannkvalitet)

4 En rik og viktig naturtype Ålegrasenger er produktive områder. høyere produksjon enn mange systemer på land. Oppvekstområde og spisskammers for mange fiskeslag, f.eks. torsk. Kan være artsrike (150 arter) og inneholde sjeldne arter Fysisk 3-dimensjonal struktur påvirker det fysiske, kjemiske og biologiske miljøet. binder bunnsedimentet og hindrer kysterosjon. Motvirker overgjødsling og klimagassutslipp tar næringssalter og CO 2 ut av vannet.

5 Motvirker råtten bunn Ålegress produserer oksygen Oksygentransport til bunnen er avhengig av gode vekstbetingelser. Hvis lystilgangen blir dårlig, f.eks. grumsete vann eller sterk påvekst av trådalger, reduseres ålegressets produksjon av oksygen Ved en kritisk grense klarer ikke ålegresset lenger å motvirke sulfidutviklingen i sedimentet og røttene begynner å dø. Organisk belastning øker O 2 -behovet Eutrofi overgjødsling gir grumsete vann, groe av grønnalger og økt organisk belastning CO 2 O 2 O 2 H 2 S

En levende, variabel eng Ålegressenga er i stadig endring og fornyelse Bladene i et skudd lever i 1-6 måneder og nye blad vokser ut, mens gamle blad faller av.

6 En levende, variabel eng Ålegressenga er i stadig endring og fornyelse Bladene i et skudd lever i 1-6 måneder og nye blad vokser ut, mens gamle blad faller av. Enga er på det frodigste på sensommeren og de fleste blad visner og faller høst/vinter. Ei ålegraseng kan derfor endre seg mye gjennom en sesong/år, men horsontal tilvekst går langsomt. Tilvekst via røtter (langsom) og frø

7 Trusler Naturlig dynamikk: Viktig å skille mellom naturlig variasjon og menneskeskapt påvirkning Utbygging i strandsonen Forurensning Overgjødsling Sykdom Fremmede arter

8 Viksfjord

9 Viksfjord

10 Fiskeridirektoratets kartløsning

11 Naturbasen

12 Naturbasen

13 Viksfjord A-eng, 68daa, Flekkvis forekomst Bløtbunn i strandsonen endel eutroft. A-verdi, 1000 daa A-eng, 434daa Tette ålegressenger med kraftige planter A-eng, 100daa Tette ålegressenger med kraftige planter

14 Viksfjord A-eng, 68daa, Flekkvis forekomst Bløtbunn i strandsonen endel eutroft. A-verdi, 1000 daa A-eng, 434daa Tette ålegressenger med kraftige planter A-eng, 100daa Tette ålegressenger med kraftige planter

15 Viksfjord A-eng, 68daa, Flekkvis forekomst Bløtbunn i strandsonen endel eutroft. A-verdi, 1000 daa Foto: NIVA A-eng, 434daa Tette ålegressenger med kraftige planter A-eng, 100daa Tette ålegressenger med kraftige planter

Det var imidlertid ikke mulig a se noen negative effekter pa bunnfaunaen i den delen av fjorden som var pa virket av utslippet. Bunnfaunaen var artsfattig og lik den man fant pa referanselokaliteten.

16 Sterkt påvirket av eutrofi Viksfjorden som helhet er lite pa virket av steinbruddsavrenning. Sedimentet i denne delen av fjorden har den karakteristiske lyse fargen som er typisk for steinbruddslammet, og innholdet av organisk karbon var betydelig mindre enn pa referanselokaliteten. Det var imidlertid ikke mulig a se noen negative effekter pa bunnfaunaen i den delen av fjorden som var pa virket av utslippet. Bunnfaunaen var artsfattig og lik den man fant pa referanselokaliteten. Viksfjorden er sterkt pa virket av eutrofiering, noe som er fora rsaket fra jordbruk og sanitæravløp, og i liten grad fra steinbruddsaktiviteten. I perioder med mye nedbør kommer det inn turbid vann fra flere jordbruksbekker, som f.eks fra Nyga rdsbekken og Bjønnesbekken, som gir Viksfjorden et grumsete preg langt utenfor der hvor Kla stadutslippene gjør seg gjeldende. Forfattere: Dag Berge, Torleif Bækken, Randi Romstad, Torsten Ka llqvist, Camilla Hedlund Corneliussen, Geir A. Dahl-Hansen (APN), Guttorm N. Christensen (APN), Brage Rygg

Sterkt påvirket av eutrofi NIVA-rapport 5834-2009 Viksfjorden er sterkt pa virket av eutrofiering, og det er store massive algeflak (grønske) som dekker store deler av fjorden innenfor Vikerøya

17 Sterkt påvirket av eutrofi NIVA-rapport Viksfjorden er sterkt pa virket av eutrofiering, og det er store massive algeflak (grønske) som dekker store deler av fjorden innenfor Vikerøya utover sommeren. Først i oktober ga r algelaget i oppløsning. I følge hytteeiere og fastboende langs fjorden har dette tiltatt betydelig de siste a rene. Dette skyldes først og fremst næringssalttilførsler fra jordbruk og bebyggelse, og har lite med avrenning fra steinbrudd a gjøre. I og med at det aller meste av omra det na er avkloakkert, er nok jordbruksavrenning hoveda rsaken til denne negative utviklingen. En ser av kartet i (gule felter) at det er betydelig jordbruksareal i Viksfjordens nedbørfelt.

18 Problem Svært viktige ålegressenger (A) Svært viktig bløtbunnsområde i strandsonen Indre Viksfjord naturreservat og Vikerøya landskapsvern område Rikt fugleliv Fattig bunnfauna Sterk begroing av grønnalger Sterk eutrofiert

19 Mulige løsninger Stort gruntvannsområde Små elver, bekker Trange, grunne sund Lav vannutskiftning Gjengroing 1: Vannutskiftning Strømmodellering Mudring

20 Mulige løsninger Eutrofi Det er sannsynlig at reduksjon i næringssalt-tilførsler ikke vil forbedre eutrofisituasjonen særlig på kort tid, pga regenerering av næringssalter fra sedimentene i bunnen. Grønnalgene binder mye næring hver sommer som tilføres bunnen om høsten. 2: Høsting Høsting av trådalger kan være et bedre tiltak

21 Hva kan vi bidra med? Rådgivning Bidra til god og oppdatert kunnskap om naturtilstand, naturverdier, artssammensetning Kunnskap om skjøtselsbehov/skjøtselstiltak Undersøkelser før under etter (overvåking) Biologiske og kjemiske undersøkelser Strømmodellering Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Like dokumenter

Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Fylkesmann i Vestfold Ålegressenger og bløtbunnsområder i strandsonen - naturverdier og forvaltningsråd Frithjof Moy Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Foto: F Moy Tang, tare og ålegress