Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem"

Transkript

1 Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem Side 1 / 11

2 Sukkertare Publisert av Miljødirektoratet Den store, skogdannende sukkertaren er en vanlig tareart på beskyttede områder langs hele norskekysten. På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare kraftig tilbake langs store deler av Skagerrak og deler av Vestlandet. De siste årene har tilstanden blitt noe bedre enkelte steder, selv om det fortsatt står dårlig til andre steder langs kysten. Dersom sukkertareskogen forsvinner, kan det få alvorlige følger for livet i sjøen. Utviklingen følges opp gjennom overvåking. Sukkertare gir tett skjul for fisk og smådyr. Økende sjøtemperatur, for mye næringssalter, partikler og begroing er sannsynlige årsaker til at sukkertaren har forsvunnet langs deler av kysten. Foto: Per Arvid Åsen Her er sukkertareskogen erstattet med et teppe av trådformede sommeralger. Foto: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Side 2 / 11

3 Her er sukkertaren erstattet med nedslammet sjøbunn. Foto: Norsk instituttt for vannforskning (NIVA) TILSTAND Sukkertare forsvunnet fra deler av kysten Sukkertareskogene langs kysten av Skagerrak og Vestlandet ble rammet av massiv skogdød i 1990 årene. Tilstanden i Skagerrak har vist svak bedring de siste årene, mens det på Vestlandet er meget varierende resultat. Der sukkertaren forsvinner blir den ofte erstattet av ettårige trådformede rød og brunalger. Disse dør om vinteren og da er det øde bunn tilbake. Tette skoger med sukkertare (Saccharina latissima) finnes fortsatt, hovedsakelig på bølgeutsatte steder hvor slam og sediment lettere skylles bort av bølger. Nye tareplanter trenger et hardt og fast underlag for å få feste og spire. Tilstanden til sukkertare overvåkes gjennom delprogrammene Skagerrak og Rogaland i Økosystemovervåking i kystvann. Hensikten er å følge med på tilstand og utvikling, og å bedre beslutningsgrunnlaget for eventuelle tiltak. Tilstanden langs Skagerrakkysten Etter en dårlig periode for sukkertare i perioden , ble tilstanden generelt noe bedre i Tilstanden har også bedret seg videre, men med noe variasjon mellom stasjoner. I 2015 ble det funnet store forskjeller i sukkertaretilstanden. For første gang siden overvåkningen startet i 2005, ble det registrert dominerende forekomster av sukkertare ved to av stasjonene (Homborøy og Gleodden, se tabellen under). Dette betyr at tilstanden er vurdert å være svært god. Det ble imidlertid også registrert tilbakegang på tre stasjoner (Robbesviken, Tvillingholmen og Prestholmen). Tilstanden langs vestlandskysten Tilstanden på stasjonene i Rogaland har variert mye fra år til år. Den var dårlig til moderat i , moderat til god i og har siden vært dårligere, dvs dårlig til moderat. Tilstanden på stasjonen Tingsholmen hadde siden 2014 forverret seg fra moderat til svært dårlig, mens den var forbedret fra moderat til god på Rossholmen. Side 3 / 11

4 Tilstanden nordover langs vestlandskysten ble sist undersøkt i På rundt en tredjedel av de undersøkte områdene i Hordaland ble det da observert dårlig tilstand. I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var tilstanden generelt god, men også her hadde sukkertaren stedvis forsvunnet. KONSEKVENSER Kan få konsekvenser for fisk og sjøfugl Sukkertareskogen er et viktig oppvekst, føde og leveområde for et mangfold av alger, krepsdyr, fisk og sjøfugl. Den har en viktig funksjon i å produsere næring av sollyset. I områder der sukkertareskogene blir borte, forsvinner også mange andre dyr på sjøbunnen og i vannet. Større fisk og sjøfugl får redusert tilgang på mat, og mange arter som kysttorsk og krepsdyr mister sine skjulesteder. Torsken er en art som lever i disse strandnære områdene gjennom sin første vinter, og som da trenger både mat og skjul for å overleve. Se illustrasjon som viser økosystem med sukkertareskog eller trådalger Et sørlandsdykk: NIVAs forskere har filmet utenfor kysten av Risør. Filmen viser et område hvor sukkertaren har vært rammet av skogdød, men hvor den nå viser tegn til å vokse fram på nytt på grunt vann. Kilde: NIVA PÅVIRKNING Klima og næringssalter påvirker sukkertare Både sjøtemperatur og tilførsler av næringssalter og partikler påvirker sukkertaren. Blir vannet varmt og forurenset kan sukkertaren bli borte. Side 4 / 11

5 Varmere hav er en av flere påvirkninger som truer sukkertaren Høye sjøtemperaturer er skadelig for sukkertaren som er en kaldtvannsart. Forskning har vist at sukkertaren kan dø når sjøtemperaturen er over 23 C i en lengre periode. Sukkertareskogene har trolig blitt kraftig svekket i år med høye sjøtemperaturer både langs Skagerrakkysten og på deler av Vestlandet. Det har vært antatt at økt sjøtemperatur kan ha vært en utløsende faktor for bortfallet av sukkertare. Sommeren 2014 var overflatetemperaturen på Skagerakkysten i lengre perioder over det som regnes som skadelig for sukkertaren. Høsten 2014 undersøkte derfor Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet, om den varme sommeren påvirket sukkertaren i Telemark, Agder og Rogaland. Undersøkelsene viste at tilstanden var omtrent som i juni, før den lange varme perioden begynte. Dette tilsier at sukkertaren har tålt de høye temperaturene sist sommer. Undersøkelsene viste god til moderat tilstand for sukkertaren på grunt vann (0 3 meter), men tilstanden var noe redusert på dypere vann. Dette viser at temperatur ikke er den eneste forklaringen på sukkertarens problemer. Andre påvirkninger som overgjødsling, begroing og nedslamming spiller også en viktig rolle. Klimaendringer gir økt avrenning av næringssalter og partikler De senere årene har vi hatt skiftende vær med mye nedbør. Mer regn og flom fører til at mer næringssalter og partikler blir skylt ut i elver og i sjøen. Værforholdene har sannsynligvis også ført til økt jorderosjon gjennom flere tine/fryse episoder på vinterstid, og dermed mer avrenning av partikler ut i kystvannet. For mye partikler og slam i vannet kan hindre lystilgang og svekke veksten for alle alger. Om vinteren og våren vokser kimplanter av sukkertare fram, og under gode forhold kan de vokse over en meter den første våren. Hvis det er mye sediment og partikler på bunnen, vil kimplanten få problemer med å dannes. I tillegg vil mer næringssalter og varmere vann om sommeren stimulere til mer vekst av andre hurtigvoksende trådalger. Sukkertaren kan da få økt konkurranse om plassen og bli overgrodd av trådalger slik at den får avrevne blader, svekkes og i verste fall dør. Side 5 / 11

6 Partikler hindrer gjenvekst Mens varmere vann, begroing og lyssvekkelse slår ut eksisterende sukkertare, er trolig nedslamming og den kraftige påveksten av trådalger de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke vokser opp igjen. Tilførsler av næringssalter og varmere vann gir økt vekst av trådalger, som igjen gir opphav til mye av slammet på sjøbunnen. På Skagerrakkysten synes både trådalgevekst og nedslamming å hindre gjenvekst av sukkertare. Nedslamming har fram til nå ikke vært et problem på Sørvestlandet. Nå ser det ut til at nedslammingen har økt også der. I 2012 registrerte forskerne også økt mengde sediment på bølgeutsatte stasjoner. Både lokale og europeiske forurensningskilder Utslipp fra kommunale avløp, industri og fiskeoppdrett, og avrenning fra jordbruk fører til at næringssalter og partikler tilføres havet. Næringssalter føres også til norskekysten med havstrømmer fra andre land. Overvåking av miljøet langs kysten viser at en stor del av næringssaltene som kommer til Skagerrakkysten om våren stammer fra kontinentet. De senere årene har det imidlertid vært en nedgang i disse tilførslene. TILTAK Side 6 / 11

7 Betydelig innsats kreves Miljødirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning) ledet arbeidet med å kartlegge omfanget og årsakene til at sukkertaren dør. Arbeidet startet opp i 2005 og ble avsluttet i 2009.Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet var sentrale i dette arbeidet, som konkluderte med at menneskeskapte tilførsler av næringssalter og partikler er blant de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke greier å komme tilbake der den har forsvunnet. I 2009 ble en rapport lagt fram med følgende forslag: hovedtyngden av tiltakene gjennomføres i forbindelse med arbeidet i vannregionene, og at det også sees på behovet for nye tiltak/virkemidler når tiltaksplaner for vannregionene utarbeides det settes sterkere fokus på å sikre at dagens regelverk som regulerer utslipp av næringssalter og partikler følges opp av alle sektorer behovet for å utvikle nye virkemidler og tiltak innen akvakultur og landbruk vurderes allerede nå det bør utarbeides kostnadsberegninger og kost/effekt vurderinger ved gjennomføring av tiltak innen hver sektor, slik at kost/nytte av tiltakene kan vurderes det så raskt som mulig gjennomføres en kartlegging av miljøtilstanden i økosystemene langs hele kysten, både der hvor det ikke er tilstrekkelig kunnskap sør for Møre og Romsdal, samt lenger nordover der kunnskapsmangelen er stor det marine basisovervåkingsprogrammet etter vannforskriften igangsettes og utvides med nødvendige parametere og stasjoner Økosystemovervåking i kystvann Miljødirektoratet fortsetter å overvåke sukkertaren gjennom overvåkningsprogrammet Økosystemovervåking i kystvann, som startet i Overvåkningsprogrammet er en videreføring av sukkertareovervåkingen ( ) og kystovervåkingen ( ). Ti av sukkertarestasjonene i Skagerrak, og begge overvåkingsstasjonene i Stavangerområdet som inngikk i sukkertareovervåkningen ( ) er fortsatt med i overvåkingsprogrammet, og skal overvåkes årlig til og med Overvåking av sukkertare langs norskekysten har som mål å gi oversikt over tilstanden til sukkertaren i noen utvalgte områder. Overvåkingen skal tolke funnene med hensyn til viktige påvirkningsfaktorer som temperatur, næringssalter og partikler. I tillegg er dokumentasjon av det biologiske mangfoldet og beskrivelse av endringer i dette en viktig del av overvåkingen. Side 7 / 11

8 Sukkertare > Sukkertare er en av Norges vanligste tarer og danner store skoger langs kysten. Sukkertareskogen er et viktig økosystem langs kysten, blant annet fordi skogen er et viktig oppvekstområde for fisk og andre arter som lever i sjøen. Sukkertaren er en kaldtvannsart. Når vanntemperaturen går over 23 C gjennom en lengre periode dør sukkertaren. Sukkertaren er også sårbar for partikkelforurensning og overgjødsling. Miljøovervåking ä Miljøovervåking er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, som baserer seg på hypoteser om sammenhengen mellom årsak virkning. Overvåkingen omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Målet er å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne. Side 8 / 11

9 1. Sukkertare og trådalger økosystem Publisert av Miljødirektoratet I et tareøkosystem er det vesentlig mer fisk og smådyr, som snegler og krepsdyr, enn i et trådalgesamfunn. Spesielt vinterstid vil sukkertaren (som er flerårig) kunne gi ly for dyr og fisk, mens trådalgene (som er ettårig) da er borte. Sol, næringssalter, temperatur og partikler påvirker veksten og konkurranseforholdet mellom sukkertaren og trådalger. Side 9 / 11

10 Sukkertareøkosystemet er strukturert av den store og flerårige sukkertaren som skaper et stabilt miljø på sjøbunnen. Økosystemet består av store tareplanter, små alger (undervegetasjon), mikroorganismer, krepsdyr, snegler og fisk. Sukkertareskogen huser og gir ly for mange av disse dyrene, men er også avhengig av mange av dem. For eksempel holder enkelte snegler sukkertarens blader rene for påvekstalger. Ytre faktorer som påvirker sukkertareøkosystemet positivt eller negativt: Side 10 / 11

11 vannbevegelse gjennom bølgeeksponering og strøm (positiv effekt) næringssalter som er tilgjengelige for algevekst om sommeren - gir grumsete vann og bunnslam (negativ effekt) gir trådalgene et konkurransefortrinn (negativ effekt) gir lite ekstra vekst hos sukkertaren som tar opp næring om vinteren lange perioder med havtemperatur mellom 19 og 23 grader (negativ effekt) Trådalgesamfunnet, som mange steder har erstattet sukkertareskogen, tilbyr et annet og mer ustabilt miljø med sterke årstidsvariasjoner. Trådalgesamfunnet har ofte høyere artsdiversitet av makroalger enn sukkertaresamfunnet om sommeren, men de fleste er kortlevde sommeralger som visner om høsten og etterlater en naken sjøbunn gjennom vinterhalvåret. Dette har konsekvenser for dyr og fisk som trenger tilgang på både skjul og mat hele året. Trådalgesamfunnet uten sukkertare vurderes som et fattigere økosystem, enn en sukkertareskog. Ytre faktorer som påvirker trådalgeøkosystemet positivt eller negativt: vannbevegelse gjennom bølgeeksponering og strøm (negativ effekt) næringssalter som er tilgjengelige for algevekst om sommeren og gir trådalgene et konkurransefortrinn (positiv effekt) sommertemperaturen i vannet øker (positiv effekt) Side 11 / 11

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

SUKKERTAREPROSJEKTET STATUSRAPPORT NR. 3

SUKKERTAREPROSJEKTET STATUSRAPPORT NR. 3 SUKKERTAREPROSJEKTET STATUSRAPPORT NR. 3 1020 2008 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1020/2008 TA-2398/2008 ISBN 82-577-5320-7 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007

Detaljer

Arbeidsgruppen for sukkertare. Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare

Arbeidsgruppen for sukkertare. Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare Arbeidsgruppen for sukkertare Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare TA 2585 2009 Deltakende institusjoner og etater i arbeidsgruppen: Klima- og forurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

SPFO-rapport 1043 SUKKERTAREPROSJEKTET SLUTTRAPPORT

SPFO-rapport 1043 SUKKERTAREPROSJEKTET SLUTTRAPPORT SPFO-rapport 143 SUKKERTAREPROSJEKTET SLUTTRAPPORT 2467 28 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 143/28 TA-2467/28 ISBN 978-82-577-5444- Oppdragsgiver: Statens

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon

Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert Frithjof Moy og Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Store grønnalgematter Store grønnalgematter truer ålegressengenes

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer

Detaljer

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord 31. mars 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord finansierer miljøovervåkingen

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Landbruk og vannforvaltning

Landbruk og vannforvaltning Landbruk og vannforvaltning Fagsamling, Hurdalsjøen 7-8 oktober 2014 Bjørn Huso, Påvirkningstyper i elver, antall vannforekomster Langtransportert Avrenning fra landbruk Vannføringsregulering Ikke tilknyttet

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.05.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

SPFO-rapport 1043 SUKKERTAREPROSJEKTET SLUTTRAPPORT

SPFO-rapport 1043 SUKKERTAREPROSJEKTET SLUTTRAPPORT SPFO-rapport 143 SUKKERTAREPROSJEKTET SLUTTRAPPORT 2467 28 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 143/28 TA-2467/28 ISBN 978-82-577-5444- Oppdragsgiver: Statens

Detaljer

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019.

Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten. Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endringer i et fiskesamfunn på grunt vann, på den norske Skagerakkysten Inger Aline Norberg Aanonsen, Tjärnö, 27 august 2019. Endring i fangstene av I-gruppe torsk Årsklasse-styrken til torsk var før 2002

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur.

TEOTIL NOTAT. Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i tabeller og figurer. Fosfor. Akvakultur. tonn NOTAT TEOTIL Kildefordelte tilførsler av nitrogen og fosfor til norske kystområder i 2012 - tabeller og figurer Fosfor 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 2020 Akvakultur Jordbruk

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter Roar Jonstang Ordfører i Færder kommune Leder i Færder nasjonalparkstyre Styreleder vannområde Horten- Larvik Livsgrunnlag og identitet

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside:

Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside: Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord Nettside: www.ytre-oslofjord.no Etablert 1997 (midlertidig fra 1995) Totalt 6 styremedlemmer og innleid sekretær. Bakgrunnen var krav om nitrogenfjerning ved

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 18-4-2013 25. juni 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer