Arbeidsgruppen for sukkertare. Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare

Transkript

1 Arbeidsgruppen for sukkertare Vurdering av tiltak mot bortfall av sukkertare TA

2

3 Deltakende institusjoner og etater i arbeidsgruppen: Klima- og forurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet (F-dir) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Statens landbruksforvaltning (SLF) Bioforsk Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Havforskningsinstituttet Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) Vannregion Glomma ved Fylkesmannen i Østfold Vannregion Vest-Viken ved Fylkesmannen i Vestfold Vannregion Sør-Vest ved Fylkesmannen i Vest Agder og Rogaland Vannregion Vestlandet ved Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane Vannregion Møre og Romsdal ved Møre og Romsdal fylke 1

4 Forord Sukkertareprosjektet ( ) viste at 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. For å følge opp denne situasjonen, ga Miljøverndepartementet (MD) 9. juni 2009 Statens forurensningstilsyn (det nåværende Klima- og forurensningsdirektoratet) i oppdrag å invitere berørte direktorater og etater til å delta i et samarbeid for å komme frem til konkrete tiltak i de aktuelle sektorene som kan bidra til å reversere bortfallet av sukkertare (vedlegg 1). Oppdraget skulle gjennomføres i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN). Det skulle lages en oversikt over i hvilke kystområder den økologiske tilstanden er generelt dårlig, med oversikt over tiltak som kan redusere belastningen fra menneskeskapte tilførsler av partikler og næringsstoffer i disse områdene. Gruppen skulle også vurdere og konkretisere behov for tiltaksrettet forskning og overvåking av sukkertaren og det biologiske mangfoldet. Arbeidet med å koordinere innspill fra alle de deltakende institusjoner har vært omfattende, og tidsrammene svært stramme. Denne rapporten er derfor ikke utfyllende på alle områder. Det fremgår av mandatet for oppdraget (vedlegg 2) at arbeidet skal ta utgangspunkt i eksisterende kunnskap og pågående overvåking, men at ny kunnskap på viktige områder som klimautvikling og havforsuring skal tas med i vurderingene. Arbeidsgruppen skal videre vurdere og konkretisere behovet for tiltaksrettet forskning og overvåking av sukkertaren og effektene på det biologiske mangfoldet. I første omgang skal arbeidet konsentreres om strekningen fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Representanter for sektormyndigheter, forskningsinstitutter og regionale og nasjonale myndigheter ble invitert til å delta i arbeidet. Gruppen ble etablert på et møte i Klima- og forurensningsdirektoratet, 18. august I denne rapporten har Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) samarbeidet om å beskrive de viktigste påvirkningsfaktorene og områder med dårlig miljøtilstand. Sektormyndighetene har beskrevet mulige sektorvise tiltak, og vannregionene har anbefalt konkrete tiltak for sine regioner. Alle deltakerne har bidratt med innspill til behov for forskning, overvåking og videre arbeid. Arbeidsdelingen betyr at det har vært de som har mest kunnskap om eller ansvar for temaene i de forskjellige kapitlene som har utformet dem. Arbeidsfordelingen har også vært nødvendig av praktiske årsaker for å sikre fremdriften i forhold til fristene. Alle deler av rapporten har imidlertid vært diskutert på arbeidsmøtene og alle utkastene har vært på intern høring i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har bestått av: Klima- og forurensningsdirektoratet: Erik E. Syvertsen Helene Gabestad DN: Ingrid Bysveen vara: Maria Pettersvik Salmer Fiskeridirektoratet (F-dir): Gunnstein Bakke, vara: Anne Marie Abotnes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Jim Bogen, vara: Lars Roald Statens landbruksforvaltning (SLF): Nanna Bergan, vara: Johan Kollerud, Bjørn Huso Bioforsk: Marianne Bechmann, vara: Per Stålnacke NIVA: Kjell Magnus Norderhaug, vara: Hartvig Christie HI: Frithjof Moy, vara: Henning Steen Norsk institutt for skog og landskap: Ove Klakegg, vara: Frauke Hofmeister Vannregion Glomma: Karsten Butenschøn (FMOS), vara: Håvard Hornnæs (FMOS) Vannregion Vest-Viken: Pål Abrahamsen (FMVF), vara: Gunnar Kleven (FMVF) 2

5 Vannregion Sør-Vest: Katrine Skajaa Gunnarsli (FMVA), vara: Henriette Givskud, Marit S. Bendixen (FMRO) Vannregion Vestlandet: Håkon Kryvi (FMHO), vara: Gunn Helen Henne (FMS&Fj) Vannregion Møre og Romsdal: Ola Betten, vara: Bjarne Otnes (Møre og Romsdal fylke) 3

6 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Sukkertareprosjektet Status for sukkertaren Betydning av sukkertareskogen Avgrensning av oppdraget og mål for arbeidet Bakgrunn Påvirkningsfaktorer Påvirkning fra kilder utenfor Norge Nasjonale påvirkninger fordelt på sektor Områder der sukkertare har dårlig tilstand Vannregion Glomma og Indre Oslofjord Vannregion Vest-Viken Vannregion Sør-Vest Vannregion Vestlandet Vannregion Møre og Romsdal Mulige sektorvise tiltak Jordbruk Påvirkninger Regelverk Mulige tiltak Skogbruk Påvirkninger Regelverk Mulige tiltak Vassdrag og tette flater Påvirkninger Regelverk Mulige tiltak Fiskeri og akvakultur Påvirkninger Regelverk Mulige tiltak Avløp Påvirkninger Regelverk Mulige tiltak Industri Påvirkninger Regelverk Mulige tiltak Positive erfaringer med tiltak Erfaringer fra Norge

7 5.7.2 Erfaringer fra andre land Anbefaling av konkrete tiltak Vannregion Glomma Vannregion Vest-Viken Vannregion Sør-Vest Vannregion Vestlandet Vannregion Møre og Romsdal Effekten av tiltak på kort og lang sikt Behov for utredning og tiltaksrettet forskning og overvåking Økt kunnskap om kystøkosystemene Jordbruk Skogbruk Vassdrag og tette flater Fiskeri og akvakultur Forslag til videre arbeid Behov for mer kunnskap Gjennomføring av tiltak Behov for nye tiltak og virkemidler Referanser Vedlegg 1. Oppdragsbrev fra Miljøverndepartementet Vedlegg 2. Mandat for arbeidsgruppen

8 Sammendrag Sukkertareprosjektet ( ) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av 6

9 tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltningsprosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring. 7

10 1 Innledning 1.1 Sukkertareprosjektet Sukketareprosjektet ble startet av Miljøverndepartementet i 2004 etter flere bekymringsmeldinger om bortfall av sukkertare på Skagerrakkysten i Prosjektet ble ledet av SFT (nå Klima- og forurensningsdirektoratet) i samarbeid med DN, og det ble gjennomført som et samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI), Meteorologisk institutt, Bioforsk, Agder naturmuseum, Nansensenteret, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Prosjektgruppen ble ledet av NIVA. Målsetningen med Sukkertareprosjektet var å kartlegge omfanget av sukkertaredøden, finne årsakene til bortfallet og vurdere mulige tiltak for å få tilbake sukkertarebestandene. I løpet av prosjektperioden ble det gjort undersøkelser på mer enn 600 lokaliteter. Dette ga betydelig bedret kunnskap om tilstanden for sukkertaren og for kystøkosystemene generelt. Sluttrapporten fra prosjektet (Sukkertareprosjektet. Sluttrapport SPFO-rapport 1043/08, TA-2467/2008) konkluderte med 17 omforente punkter om omfanget av bortfall, mulige årsakssammenhenger og forslag til tiltak. 1.2 Status for sukkertaren Bortfallet av sukkertare ble i 2008 anslått til hhv. 80 og 40 prosent i Skagerrak og på Vestlandet, men med store variasjoner i den biologiske tilstanden fra år til år. Mens stortare lever på de mest bølgeeksponerte delene av kysten, overtar sukkertaren i moderat eksponerte og bølgebeskyttede kyst- og fjordområder. Bortfallet av sukkertare er størst på bølgebeskyttete lokaliteter og er mindre omfattende på mer bølgeeksponert kyst ut mot grensen til stortarevegetasjon. Tepper av opportunistiske og kortlivede trådalger har erstattet sukkertaren i de berørte kystområdene. Antall arter av små dyr som lever i disse områdene er redusert med 25 prosent og antall individer er redusert med 75 prosent. Om vinteren visner og forsvinner de fleste av trådalgene og etterlater naken sjøbunn, og økosystemene uten sukkertare blir derfor fattigere. Oversiktskart over sukkertaretilstanden er vist i figur 1. 8

11 Figur 1. Sukkertaretilstanden i Sør-Norge basert på ca 600 undersøkte lokaliteter i perioden Tilstandsklasse 0 og 1 er dårlig tilstand hvor sukkertaren er borte eller hvor det bare er enkelte planter tilbake. Vegetasjonen er dominert av trådalger. Klasse 2 er middels tilstand. Her er sukkertaren spredt til vanlig, mens trådalger dominerer. Klasse 3 og 4 er god tilstand. Sukkertare er her vanlig til dominerende og mengden trådalger er lav. Boknafj. Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Høgsfj. Sørlandet 0 Dårlig 1 2 Middels 3 4God Ytre Oslofjord Skagerrak Lokalt og i store deler av Skagerrak er bestanden av sukkertare så lav at arten betegnes som økologisk truet art. Det vil si at økosystemet knyttet til biotopen og sukkertarevegetasjonen er truet og i kritisk tilstand. Det er derfor all grunn til å fokusere på tiltak som kan bedre vannkvalitet og økologisk tilstand. Sukkertaren ble i 2006 rødlistet som nær truet art med bakgrunn i den store bestandsreduksjonen de siste 10 årene. Artsdatabanken evaluerer løpende rødlisteartene og kommer med ny oppdatering i Bestanden av sukkertare er fortsatt lav, men det er ikke påvist ytterligere reduksjoner som i henhold til de internasjonale regler for rødlisting tilsier at sukkertaren som art bør klassifiseres som truet. Programmet Miljøovervåkning av sukkertare langs norskekysten KYS (utføres av NIVA og HI for Klima- og forurensningsdirektoratet) skal overvåke sukkertaren og kystøkosystemene, og må på sikt knyttes direkte opp mot de tiltak som iverksettes. Det er videre behov for forskning som kan øke kunnskapen om tarens og konkurrerende arters respons på temperatur og ulike grader av overgjødsling (eutrofi), partikkelbelastning og lysforhold. Videre er det stort behov for bedre kunnskap om sammenhengene i næringskjedene (trofiske forhold). Blant annet når det gjelder hva bortfallet av rovfisk (torsk) har hatt å si for tapet av sukkertareskogene, og hvordan bortfallet av sukkertare har påvirket kystøkosystemet samlet sett og bestandene av kystfisk spesielt. 1.3 Betydning av sukkertareskogen Sukkertareskogene har en økologisk funksjon på linje med andre tette bestander av undervannsplanter, som for eksempel stortareskoger på ytre eksponert kyst og ålegrasenger på 9

12 bløtbunnsområder i indre kystområder. De er alle flerårige arter som har høy produksjon og danner et stort og variert leveområde for rike dyre- og plantesamfunn. Den relative utbredelsen av sukkertare i forhold til andre arter varierer fra region til region, og den økologiske funksjonen vil derfor også variere. Sukkertaren er en habitatdannende art som gir grunnlag for et rikt økosystem. Når sukkertaren forsvinner er det ikke bare denne arten som blir borte, men det er et helt økosystem og en naturtype som blir endret. Taren og alle de andre algene i tareskogen fungerer som leveområde og næring for et stort mangfold av fisk og små dyr. Trådalgesamfunnet som mange steder har erstattet sukkertareskogene, utgjør et annet, funksjonelt fattigere og mer ustabilt miljø med sterke årstidsvariasjoner. Konsekvensene av sukkertaredøden er ikke undersøkt fullt ut, men et skifte fra helårs sukkertareskog til et sommersamfunn av trådalger betyr tap av primærproduksjon, tap av stabilt habitat for små dyr og fisk, oppvekstområder for fiskebestander og et generelt tap av biologisk mangfold. Det er påvist at antallet små dyr som lever i algevegetasjonen, hvor mange er viktig føde i næringskjeden, er redusert med opptil 75 % der hvor sukkertareskogen er blitt borte. Dette tilsvarer en potensielt tapt produksjon på tonn fisk dersom all produksjon omsettes oppover i næringskjeden (til tredje ledd). I tillegg kommer tapet av ressurser som skyldes mangel på skjul for fiskeyngel og andre dyr som trenger gjemmesteder. Trådalgene som har erstattet sukkertareskogen har bare 5 % av sukkertareskogens biomasse. Tapet av sukkertare betyr tapt CO 2 -binding i størrelsesorden tonn eller 100 millioner kroner basert på dagens CO 2 -pris på kr 155/tonn. I tillegg kan det vurderes verditap knyttet til naturtypen, redusert rekreasjonsverdi (fritidsfiske, fangst) og tapt potensiell produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet. Dette utgjør store beløp selv om det er knyttet betydelig usikkerhet til slike beregninger. 1.4 Avgrensning av oppdraget og mål for arbeidet Arbeidsgruppens mandat har ikke vært å lage en ny utredning, men å bruke det grunnlagsmaterialet som foreligger i sine vurderinger av belastningen i de forskjellige områdene og forslagene til tiltak. Oppdraget har vært å lage oversikter over de kystområdene hvor den økologiske tilstanden er generelt dårlig, og identifisere tiltak som kan redusere belastningen fra menneskeskapte tilførsler av partikler og næringsstoffer i disse områdene. Gruppen skulle i tillegg vurdere og konkretisere behovet for tiltaksrettet forskning og overvåking. Arbeidet skulle koordineres med den kommende forvaltningsplanen for Nordsjøen og vannforskriften i de relevante vannregionene. Målet har vært å komme frem til konkrete tiltak innen aktuelle sektorer. Gruppen kunne videre foreslå oppfølgende arbeid etter (For detaljert beskrivelse av oppdrag og mandat se vedlegg 1 og 2.) Klimaendringer, overgjødsling og partikkelbelastning virker på hele kystøkosystemet. Sukkertaren er derfor bare en indikator på de omfattende forandringene. Tiltak som iverksettes må derfor ta sikte på å bedre kystmiljøet generelt i områder med dårlig miljøtilstand. Det må i tillegg settes i verk tilpasset overvåking og forskning sammen med tiltakene for å bedre kunnskapen om de kompliserte sammenhengene i kystøkosystemet generelt og for sukkertareproblematikken spesielt. 10

13 2 Bakgrunn Mandatet for arbeidet fastslår at arbeidsgruppen i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap og pågående overvåkingsprogrammer. Kystovervåkingsprogrammet og Ytre Oslofjordprogrammet genererer begge data om forurensning og påvirkning som har vært relevante i arbeidet med sukkertare. Elvetilførselsprogrammet, TEOTIL, Common Procedure for Skagerrak og Comprehensive Procedure for Vestlandet har bidratt med grunnlagsdata for kilder og tilførsler i området ( ). I tillegg er oppdaterte klimavurderinger (bl.a. på benyttet i arbeidsgruppens vurderinger. Sukkertareproblematikken var også bakgrunnen for at Klima- og forurensningsdirektoratet, i samarbeid med HI og NIVA, i oktober 2008 inviterte til et bredt seminar om næringssaltenes betydning for kystmiljøet. Eksperter fra Danmark og Sverige innledet, og bidragsyterne til Sukkertareprosjektet deltok sammen med en rekke frittstående faginstitusjoner og representanter fra fylkesmenn og NGO er. Hovedhensikten med seminaret var å diskutere og forsøke å besvare sentrale spørsmål i sukkertareproblematikken. Resultatene fra disse diskusjonene er i stor grad sammenfallende med konklusjonene i sluttrapporten for sukkertare. Vannregionene har utarbeidet forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for noen hovedvassdrag. Disse har betydning for tilstanden i kystsonen, og har vært et viktig grunnlag for noen av forslagene i denne rapporten. Dette gjelder: Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma / Indre Oslofjord Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Sør-Vest Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vestlandet Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Møre og Romsdal De viktigste rapportene som har vært benyttet er: Sluttrapporten (Moy et al. 2008) og klimarapporten (Moy & Stålnacke 2007) fra sukkertareprosjektet. Det er beskrevet liknende hendelser der flerårig sjøvegetasjon som tang, tare og ålegras er blitt erstattet av mer kortlevde trådalger i andre farvann (Duarte 1995, Schramm 1996, Valiela et al. 1997, Worm & Lotze 2006, Burkholder et al. 2007, Waycott et al. 2009). De internasjonale referansene er her vurdert opp mot de funn som er gjort i norske farvann. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009, og vil ha betydning for den videre oppfølging av sukkertareproblematikken. Formålet med loven er bredt og generelt utformet med tanke på at den skal gi regler om både bærekraftig bruk og om vern av naturen. Lovens formål er at naturen, med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser, tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Loven skal sikre at naturen gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven gjelder på land og ut til grensen for sjøterritoriet. Med dette får Norge nye virkemidler til å kunne ta vare på natur også utenfor verneområdene. Naturmangfoldloven er den mest omfattende og viktigste loven om forvaltning av norsk natur noensinne. Det som er nytt er at naturmangfoldloven vil omfatte all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har konsekvenser for natur. Loven vil derfor 11

14 få stor betydning for alle instanser som forvalter eller påvirker natur. Det innføres bl.a. forvaltningsmål for naturtyper og arter, krav til kunnskapsgrunnlaget og rettslige prinsipper for natur (føre var, samlet belastning mv.). Videre etableres ordninger med prioriterte arter og utvalgte naturtyper, samt regler om tilgang til genetisk materiale. Når det gjelder områdevern og den generelle artsforvaltningen så videreføres disse i stort sett samme form som i dag. For områdevern innføres imidlertid nye regler for erstatning som samlet sett vil forbedre den erstatningsrettslige situasjonen for grunneiere og rettighetshavere. Loven skal bidra til å nå det norske nasjonale målet om å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, og til å bevare mangfoldet på lang sikt. Som et utgangspunkt for arbeidet med å identifisere de mest belastede områdene tok arbeidsgruppen utgangspunkt i vannregionenes kystlinje og vannområdene som er identifisert i arbeidet med vannforskriften. 12

15 3 Påvirkningsfaktorer Sukkertareprosjektet ( ) viste at flere faktorer er viktige og mulige medvirkende årsaker til at sukkertaren har forsvunnet. Det er ingen enkelt faktor som alene kan forklare hvorfor sukkertarebestandene er sterkt redusert eller borte fra store kystområder. Det er derimot sannsynlig at flere påvirkninger virker sammen og fører til bortfall. Det kreves derfor tiltak på tvers av flere sektorer for å bedre vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i kystsonen. Sukkertareprosjektet identifiserte følgende faktorer som særlig viktige: Temperatur Sukkertare er en kaldtvannsart, og perioder med høy sjøtemperatur om sommeren de siste 10 år (klimaendringer) kan ha ført til taredød, spesielt i Skagerrak. Overvåkingsprogrammene viste at bestandene ble redusert etter kritisk høye sjøtemperaturer (mer enn 19 C over flere uker) i 1997 og Episodene med høy temperatur har derfor mest sannsynlig vært en utløsende faktor, men de kan ikke forklare den manglende gjenveksten av sukkertare. Sukkertareprosjektet viste også at taren kom tilbake flere steder på Vestlandet etter periodene med høy sjøtemperatur og taredød. Det må derfor være andre forhold som er årsak til at sukkertaren ikke er kommet tilbake andre steder. Næringsstoffer (N og P) Økte mengder næringsstoffer er ikke giftig for taren, men næringssaltene kan indirekte påvirke taren negativt gjennom endret konkurranse og økt belastning fra trådalgevekst, reduserte lysforhold (grumsete vann, se under) og økt sedimentering av organiske stoffer, blant annet fra nedbrytning av trådalger (se under). Næringssalttilførsler vil vanligvis stimulere produksjon av planktonalger og tynne, trådformede alger under alle temperaturforhold dersom det er nok lys. Spesielt er tilførsler av næringsstoffer i sommerhalvåret negativt for sukkertaren. Sukkertarens vekst er tilpasset den naturlige variasjonen med gode næringssalttilførsler i vinterhalvåret, og naturlig lite tilgjengelige næringsstoffer i vannet i sommerhalvåret. Trådformede, hurtigvoksende (opportunistiske) konkurrenter reagerer imidlertid raskt på økte tilførsler, og sommertilførsler av næringsstoffer er derfor den enkeltfaktoren som mest sannsynlig har størst betydning for oppblomstring av trådalger som hemmer sukkertaren. Betydningen av forholdet mellom N og P for veksten av trådalger og sukkertare er ukjent. Kystovervåkingsprogrammet viser at N/P-forholdet generelt er lavt i atlantisk vann (ca 20) og høyt i brakkvann og kystvann i Skagerrak (30-80). Det indikerer at fosfor kan være en begrensende faktor for algevekst. Sommerverdiene av nitrat/fosfat-forholdet er generelt under Redfield-forholdet og indikerer at nitrat kan være begrensende. Men overvåkingsprogrammet viser også store år til år variasjoner, slik at det ikke er noe entydig svar. På generelt grunnlag er næringskravet til trådalger og sukkertare kjent. Sukkertare tar opp næringsstoffer opp til et visst nivå og kan ikke nyttegjøre seg ytterligere tilførsler, mens trådalgene kan utnytte og er avhengig av kontinuerlige tilførsler av næringsstoffer til sin vekst. Flere studier viser at trådalger med rask vekst har et høyt nitrogenbehov og at nitrat er begrensende næringssalt for disse algenes vekst om sommeren (Fong et al. 1993, Pedersen og Borum 1996, 1997), mens tang og tare klarer seg på interne lagre (Pedersen og Borum 1996). Partikler (tilslamming/sedimentering på bunnen) Sukkertaren trenger bart fjell, stein eller annet fast substrat til feste for sine mikroskopiske kjønnsplanter og den store sukkertareplanten med et opptil flere meter langt blad. Sediment 13

16 (slam) på bunnen høst og vinter hindrer og hemmer befruktning og spiring av kimplanter, og reduserer derfor i betydelig grad ny sukkertarerekruttering. Taren lever i 3-5 år og er avhengig av regelmessig, god rekruttering for å opprettholde en stabil bestand. Gjennom overvåking (RID-data, met.no, Kystovervåkingen) er det registrert tendenser til økt avrenning fra land (spesielt utenom tradisjonell vårflom), økt mengde partikler i kystvannet og økt sedimentering på hardbunn (fjellbunn) i fjorder. Målinger i sukkertareprosjektet viste at sedimentet var en blanding av erosjonsmateriale og organisk materiale fra land (25-50 %) og nedbrutte marine alger (plankton- og trådalger begunstiget av næringsstoffer, %). Det høye organiske innholdet (som inkluderer vekst av sopp og bakterier) gjør sedimentet til et slimete lag som klistrer seg til bunnen i motsetning til rent mineralsk sediment. Rikt organisk sediment har derfor sannsynligvis større negativ effekt på rekrutteringen av sukkertare enn mineralsk sediment. Blant flere årsaker er sukkertarens sporespiring følsom for flere typer organiske stoffer (f.eks. fra nedbryting av alger) og for bakterievekst som blomstrer på organisk materiale (Agrawal 2009). Lys Lys er nødvendig for alle alger og planter. Mindre lys i dypvannet ser ut til å ha redusert sukkertarens vokseområde (dybdeutbredelse), og har også sannsynligvis redusert sukkertarebestanden i Skagerrak med 1/3-del i løpet av de siste 50 år. Faktorer som svekker lyset i kystvannet er økt ferskvannstilførsel, og økt innhold av humus, partikler og planteplankton. Kystvannsformørkningen har økt betydelig over hele verden, og skyldes økte lokale tilførsler. Tiltak som kan redusere tilførslene av ferskvann, humusstoffer, partikler og næringsstoffer (til planteplanktonoppblomstringer) er derfor viktige for å bedre vannmiljøet generelt og for sukkertarens livsmiljø spesielt. Trådalgebegroing på tarebladene reduserer også lyset til sukkertaren i betydelig grad (målinger pågår i Forskningsrådsprosjektet Saccharina), og dette er en ytterligere negativ effekt av økte næringssalttilførsler. Fisk Reduserte bestander av stor kystfisk, som torsk, har negativ effekt på kystøkosystemene og på den økologiske balansen, med sannsynlig negativ effekt også for sukkertare, ålegras og flere andre vegetasjonstyper (Jackson et al. 2001). Et mangfoldig taresamfunn er avhengig av et balansert forhold mellom primærprodusenter og beitere, og mellom beitere og høyere predatorer (stor fisk). Forrykking i ett eller flere av disse forholdene kan føre til at økosystemet kommer over et tipping point, som resulterer i ukontrollert vekst av trådalger (som er negativt for taren), eller at taren beites ned av et stort, ukontrollert antall plantespisende dyr (som kråkeboller). Sterkt reduserte bestander av kysttorsk og annen stor rovfisk (toppredatorer) gir kaskadeeffekter nedover i økosystemet og er medvirkende årsak til eutrofiliknende oppblomstring av trådalger (pseudoeutrofi) til fortrengsel for sukkertare og andre store, strukturerende planter. Svensk forskning har vist at ålegrassamfunn gror igjen av trådalger på samme måte som ved overgjødsling når toppredatoren torsk blir stengt ute i kontrollerte forsøk. Det er sannsynlig at en lav bestand av kysttorsk kan ha lignende effekt på sukkertaren, men dette er ikke undersøkt. Tiltak mot overfiske og andre bestandsfremmende tiltak kan derfor være viktig for ny gjenvekst av sukkertare. Kråkebollebeiting Kråkebollebeiting er generelt ikke årsak til tap av sukkertare i kystområdene i Sør-Norge, selv om nedbeiting av tareskog forekommer i enkelte fjorder. Tiltak mot kråkeboller kan være aktuelt i enkelte fjorder. Tilstanden i Midt- og Nord-Norge er ikke undersøkt for sukkertare spesielt, men det er kjent at taren her er nedbeitet av kråkeboller over store områder. Når beitingen reduseres, ser taren ut til å komme tilbake i disse områdene. 14

17 Vannbevegelse og -utskifting Sukkertareprosjektet viste at områder med kort oppholdstid og god vannbevegelse har bedre tilstand enn områder med liten vannbevegelse og lengre oppholdstid for vannet. Vannbevegelse og/eller oppholdstid ser derfor ut til å være viktig for effektene av belastning. Tiltak som reduserer vannutskiftningen virker derfor negativt på sukkertaren. 3.1 Påvirkning fra kilder utenfor Norge Langtransporterte og lokale tilførsler, fra både naturlige og antropogene kilder, har de siste 20 år vært overvåket gjennom Klima- og forurensningsdirektoratets overvåkningsprogrammer. Havstrømmene fører næringsstoffer og forurensninger til den norske kyststrømmen fra kilder i Østersjøen, Kattegat og den sydlige Nordsjøen. Kyststrømmen transporterer næringssaltene videre oppover langs kysten og inn i skjærgård og fjorder (sukkertareområder). I løpet av siste 10-år har mengden langtransporterte næringsstoffer gått noe ned (kystovervåkningsdata), mens det ikke er funnet noen tilsvarende nedgang for norske tilførsler (Moy & Stålnacke 2007). Det har imidlertid i de senere år vært en rekke store flommer i nordtyske elver. I 1993/94 og i 1995 var det ekstremflommer i Rhinen, og i 2002, 2005 og 2006 var det ekstremflom i Elben. Tilførslene av partikulært og næringsrikt materiale til Nordsjøen var lave i 2000 og 2001, men høye i perioden (Moy et al. 2008). Atlanterhavsvann inneholder naturlig store mengder næringsstoffer, spesielt i vinterhalvåret og i dypvannet. I områder med stor påvirkning av atlantisk vann gjennom kyst- og tidevannsstrømmer (Vestlandet og nordover) vil vannkvaliteten i stor grad være bestemt av langtransporterte og naturlige tilførsler. I sommerhalvåret tømmer imidlertid naturlige oppblomstringer av planteplankton generelt overflatevannet i kyststrømmen for næringsstoffer, og innholdet av løste næringsstoffer er ofte nær eller lavere enn nedre målbare grense for næringssaltene (Moy et al. 2008). Lokale tilførsler blir derfor det viktigste bidraget til overgjødsling og fremvekst av trådalger i sommersesongen. Skagerrak og Nordsjøen tilføres betydelige mengder langtransportert nitrogen med luftstrømmene fra kilder utenfor Norge. Disse tilførslene varierer fra år til år og med årstidene. Det er ikke laget noen oversikt over hva betydningen av dette kan være for vannkvaliteten og sukkertaren. Fiskeriene beskatter fiskeressursene hardt, og dette gir mindre innsig av stor rovfisk som kan beite i kystsonen. I forvaltningen av torsk synes likevel bestanden av lokal kysttorsk å være viktigst, både med hensyn til fjordmiljøet og rekrutteringen til havområdene utenfor. Tabell 1 gir en oversikt over påvirkningene fra kilder utenfor Norge. Tabell 1. Oversikt over påvirkning fra kilder utenfor Norge. Faktor Kilder utenfor Norge Næringsstoffer De store kontinentale elvene, Østersjøen, Atlanterhavet, atmosfærisk nedfall Partikler Marginal til ingen betydning Ferskvann De store kontinentale elvene, Østersjøen. Overfiske Internasjonale fiskerier 3.2 Nasjonale påvirkninger fordelt på sektor Sluttrapporten for Sukkertareprosjektet peker på behovet for lokale tiltak for å redusere de lokale menneskeskapte tilførslene til fjorder og kystvann. Tilstanden er dårligst i indre 15

18 skjærgård og i fjordene (Sukkertareprosjektet, Kystovervåkingsprogrammet), og lokale tiltak vil derfor ha positiv effekt og forbedre miljøforholdene i disse områdene. Med utgangspunkt i de påvirkningsfaktorer som er listet opp ovenfor, er jordbruk, skogbruk, vassdrag, fiskerier og fiskeoppdrett, industri/kommunale utslipp og avrenning fra tette flater de viktige kildene (sektorer) som negativt påvirker vannkvaliteten i fjorder og kystvann, og dermed også sukkertaren. Utbygging i kystsonen, lokalisering av akvakulturanlegg, småbåthavner og liknende påvirker den lokale floraen og faunaen i tillegg til den lokale vannutskiftningen, og kan ha betydning for sukkertaren. TEOTIL-programmet beregner utslipp av næringsstoffer fra norske kilder (jordbruk, industri, akvakultur, befolkning, bakgrunnsavrenning). Kartene i figur 2 og 3 viser utslippene av fosfor og nitrogen fra ulike kilder. Kart med fordeling av utslipp i den enkelte vannregion er vist i kapittel 4. Klimaendringer er det vanskelig å gjøre noe med på kort sikt, men det er avgjørende at det også tas hensyn til klimaendringene innenfor den enkelte sektor, slik at påvirkningsfaktorene vurderes i sammenheng og konsekvensene av sektorenes påvirkning kan reduseres på en optimal måte. 16

19 Figur 2. Den relative størrelsen av forskjellige menneskeskapte kilder til fosfor, og beregnet bakgrunnsavrenning pr. vassdragsområde (REGINE) i (Kilde: Selvik et al. 2009). 17

20 Figur 3. Den relative størrelsen av forskjellige menneskeskapte kilder til nitrogen, og beregnet bakgrunnsavrenning pr. vassdragsområde (REGINE) i (Kilde: Selvik et al. 2009). Data fra overvåkingsprogrammene tyder på at de lokale elvetilførslene ikke er blitt redusert til tross for gjennomførte tiltak. Elvetilførslene påvirker spesielt fjorder og indre kystområder, der sukkertaren naturlig finnes. Selv om utslipp av næringsstoffer fra norske kilder som jordbruk, industri og avløp er blitt redusert som følge av strengere utslippskrav og endret praksis (målt og beregnet gjennom TEOTIL-programmet, figur 4) viser overvåkningsdata fra 18

21 elvene (RID-programmet) ingen tilsvarende nedgang, og de totale lokale nitrogentilførslene til Skagerrak har vært relativt stabile siden 1990 (men med relativt store år-til-år variasjoner på grunn av flommer). Beregnede næringssaltutslipp til kystområdene på Vestlandet har vist en sterk økning i senere år, primært på grunn av økte utslipp fra akvakulturnæringen. Samtidig har Kystovervåkingsprogrammet målt økt mengde organisk materiale i kystvannet, og dette er en utvikling som kan bidra til økt partikkelbelastning og økt sedimentering. Figur 4. Beregnede tilførsler av nitrogen og fosfor fra land og menneskelige aktiviteter til Skagerrak og en Vestlandsfjord (Hardangerfjorden). (Kilde: Moy et al. 2008). Partikkelforurensningen øker med økende nedbør og økende erosjon som følge av klimaendringene. Tiltak som reduserer transporten til fjorder og kystområder vil derfor ha viktig positiv effekt. Figur 5 viser mulige sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og forekomsten av sukkertare. Belastning fra jordbruk, skogbruk, by, industri og fiskeoppdrett gir økte tilførsler av næringsstoffer, partikler og humus. Tilførsler av næringsstoffer øker veksten av planktonalger og trådalger. Tilførsler av humus og partikler reduserer lyset i havdypet og øker sedimentasjonen. Fiske og muligens andre faktorer reduserer bestandene av kysttorsk (rovfisk), noe som igjen fører til at bestandene av leppefisk øker. Leppefiskene spiser viktige beitere som renser sukkertareplantene og sjøbunnen. Færre beitere fører til økt vekst av trådalger som tar lyset fra sukkertaren og øker sedimentasjonen. I tillegg til at episoder med 19

22 høy temperatur kan slå ut sukkertarebestander, har klimatiske faktorer både kjente og ukjente effekter på nær alle sammenhenger og prosesser og må inkluderes ved vurdering av tiltak. Jordbruk Skogbruk By, industri avløp Fiskeoppdrett Ukjente årsaker Fiske Vassdrag Rovfisk Torsk Partikler Næringssalter Leppefisk etc Humus Planktonalger Trådalger Snegl, krepsdyr Lys Sedimentasjon Klima Sukkertare Temperaturøkning Begroing Øker Reduserer Figur 5. Skjematisk figur som viser mulige sammenhenger mellom påvirkningsfaktorer og forekomst av sukkertare. De forskjellige påvirkningene er omtalt i teksten ovenfor. 20

23 4 Områder der sukkertare har dårlig tilstand Bortfallet av sukkertare ble i 2008 anslått til 80 prosent i Skagerrak og 40 prosent på Vestlandet. I prosjektperioden for Sukkertareprosjektet var det imidlertid store variasjoner fra år til år og fra sted til sted. Selv om mer enn 600 lokaliteter ble undersøkt var undersøkelsene likevel bare stikkprøver langs en lang og variert kyst. Resultatene må derfor fylles ut med lokal kunnskap for å kunne etablere tilstrekkelig detaljerte regionale bilder av økologisk tilstand og identifisere mulige områder for tiltak. Figur 6 viser en fylkesvis tilstandsstatus basert på data fra sukkertareundersøkelsene. Tilstanden er klassifisert fra dårlig (klasse 0) til god (klasse 4), og basert på forekomsten av sukkertare. Denne tilstandsklassifiseringen er laget spesielt for sukkertare, og sier noe om hvor mye sukkertare som finnes. Klassene er imidlertid ikke koblet til klasseinndelingen i vannforskriften. Oversikten viser at tilstanden er vurdert som dårlig (klasse 0 og 1) på mer enn 80 % av de stasjonene som ble undersøkt i Vestfold (VF), Telemark (TE), Aust-Agder (AA) og Vest-Agder (VA). 10 MR 9 SF 8 HO 7 RO 6 VA 5 AA 4 TE 3 VF 2 ØF 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 6. Tilstanden for sukkertare på lokaliteter langs kysten fra Østfold (ØF) til Møre og Romsdal (MR). Tallene viser til stasjonsnummer i det enkelte fylket. (Kilde: Moy et al. 2008). Tilstand: Klasse 0 = ingen sukkertare (tap av sukkertare). Klasse 1 = enkelte funn av sukkertare, men dårlig tilstand. Klasse 2 = spredt forekomst av sukkertare, dominerende trådalgesamfunn og moderat tilstand. Klasse 3 = vanlig forekomst av sukkertare og dominerende trådalger. Klasse 4 = dominerende forekomst av sukkertare. 4.1 Vannregion Glomma og Indre Oslofjord Vannregionen dekker østre del av Ytre Oslofjord og hele Indre Oslofjord. Nedbørsfeltet drenerer fylkene Østfold, Akershus, Oslo, størsteparten av Hedmark og en del av Oppland, og Buskeruds kyst mot Indre Oslofjord. Glommaregionen tangerer også Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, uten at disse arealene har vesentlig betydning for vannkvaliteten i regionen. 21

24 Tilstandsbeskrivelse Med unntak av Hvalers ytre kyst, som også har stortare, er sukkertare den viktigste skogdannende tarearten i regionen. Forekomsten av sukkertare er derfor avgjørende for den økologiske tilstanden på undersjøiske hardbunnslokaliteter i hele vannregionen. Tilstanden på sukkertarelokalitetene i Ytre Oslofjord er i all hovedsak fra middels til dårlig (figur 7). Lokaliteter med god tilstand forekommer unntaksvis. I Indre Oslofjord er det ingen kjente lokaliteter med god tilstand, og dårlig tilstand er dokumentert tilbake til tallet. Tilstanden i Iddefjorden er ukjent. Det er ingen grunn til å tro at det vokser sukkertare av betydning her, og det er ukjent om det er potensial for skogdannende sukkertare i Iddefjorden. Telemark Vestfold Østfold Viksfjord Nevlunghavn Hvaler Figur 7. Kart over sukkertaretilstanden på stasjoner i Ytre Oslofjord ( ) for vannregionene Glomma og Vest-Viken. Tilstanden er klassifisert fra god (grønn) til dårlig (rød) i en 5 trinns skala. Grå streker viser fylkesgrensene mellom Telemark, Vestfold og Østfold. Tilstandsbeskrivelsen bygger på sammenstilte undersøkelser fra (Steen et al. 2006) som viser at sukkertare forekommer på hardbunn i hele Oslofjorden. Fagrådet for Ytre Oslofjord (Walday et al. 2008) oppgir godt med sukkertare på Bevøya nord av Jeløya i 2001, men ikke i I en tidligere rapport (Jensen et al. 2006) rapporteres det spredte individer på en lokalitet i Singlefjorden ved munningen av Iddefjorden. Statusrapport 2 fra Sukkertareprosjektet (Moy et al. 2007) inneholder for Vannregion Glommas del bare informasjon om tilstanden i utløpet av Glomma, hvor tilstanden vurderes som fra middels til dårlig på over 80 % av de undersøkte lokalitetene. Tilstanden i Hvalerområdet er undersøkt i Singlefjorden ut til Tisler. Det er observert moderat til god forekomst av sukkertare, men også mye trådalger som dominerer på et stort antall stasjoner. Tilstanden synes ikke å ha blitt dårligere i undersøkelsesperioden for Sukkertareprosjektet. 22

25 Påvirkningsfaktorer De ulike påvirkningsfaktorene for bortfall av sukkertare er beskrevet i kapittel 3. Kartene i figur 8 og 9 viser utslippene av hhv. fosfor og nitrogen fra ulike kilder i vannregion Glomma / Indre Oslofjord. I denne vannregionen er det jordbruk, befolkning og industri som er de viktigste menneskeskapte kildene til fosfor, mens jordbruk og befolkning er de viktigste menneskeskapte kildene til utslipp av nitrogen. Hvilken kilde som har størst betydning varierer betydelig fra område til område, og dette vil ha betydning for valgene av tiltak. Figur 8. Den relative størrelsen av forskjellige menneskeskapte kildene til fosfor, og beregnet bakgrunnsavrenning pr. vassdragsområde (REGINE) i

26 Figur 9. Den relative størrelsen av forskjellige menneskeskapte kildene til nitrogen, og beregnet bakgrunnsavrenning pr. vassdragsområde (REGINE) i 2008 Tabell 2 viser tilstanden for aktuelle vannområder, og påvirkningsfaktorenes betydning er nyansert med angivelse av viktigste sektor som påvirker det enkelte vannområde. 24

27 Tilstand for sukkertare Temperatur Partikler Næringsstoffer Antatt ingen lokaliteter med god tilstand i Iddefjorden. Singlefjorden antatt som for Glomma sør for Øyeren Dokumentert få lokaliteter med god tilstand Klimaendringer Både regionale langtidstrender og lokale temperaturtopper er av betydning for vanntemperaturen Industri Industri Avløp Jordbruk Jordbruk Avløp Urbant overvann Elveerosjon Urbant overvann Avløp Jordbruk Elveerosjon Langtransportert forurensning (Singlefjorden) Jordbruk Avløp Elveerosjon Langtransportert forurensning Tabell 2. Oversikt over tilstand for sukkertare og påvirkningsfaktorer for aktuelle vannområder i vannregion Glomma / Indre Oslofjord Vannområde Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Morsa Akershus utenfor Drøbaks- Indre Oslofjord, Vest Bunnefjorden Årungen - terskelen Antatt som for Glomma sør for Øyeren eller dårligere Industri Jordbruk Avløp Elveerosjon Utspylte alger fra Vansjø Urbant overvann Jordbruk Avløp Elveerosjon Langtransportert forurensning Gjersjøen Ingen kjente lokaliteter med god tilstand. Dårlig tilstand gjennom mange år Klimaendringer Det er det lokale klimaet som påvirker vanntemperaturen mest. Jordbruk Avløp Jordbruk Avløp Urbant overvann Avløp Elveerosjon Urbant overvann Utspylte alger fra Årungen Jordbruk Avløp Elveerosjon Avløp Urbant overvann Jordbruk Avløp Urbant overvann 25

28 Vannområde Haldenvassdraget Glomma sør for Øyeren Lys Klimarelatert klimaendringer slår negativt ut Klimarelatert - klimaendringer slår negativt ut Morsa Klimarelatert klimaendringer slår negativt ut Akershus utenfor Drøbaksterskelen Klimarelatert klimaendringer slår negativt ut Indre Oslofjord, Vest Klimarelatert klimaendringer slår negativt ut Bunnefjorden Årungen - Gjersjøen Klimarelatert klimaendringer slår negativt ut Hydrologi Humus Partikler (se under partikler) Hydrologi Humus Partikler (se under partikler) Hydrologi Humus Partikler (se under partikler) Hydrologi Humus Partikler (se under partikler) Hydrologi Humus Partikler (se under partikler) Hydrologi Humus Partikler (se under partikler) Iddefjorden er ferskvannspåvirket av Haldenvassdraget, Singlefjorden også av Glomma Glomma er stor ferskvannskilde til overflatevannet også i tilgrensende vannområder Fisk Svært lite kysttorsk, usikkerhet om tilstanden til sei Beiting Ukjent Kråkebollebeiting kan bidra til problemet Kråkebollebeiting 26

29 4.2 Vannregion Vest-Viken Vest-Viken omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, mesteparten av Telemark, og deler av Oppland. Kystlinja går fra sør for Kragerø-skjærgården til og med Drammensfjorden. Hovedvassdragene i regionen er Kragerøvassdraget, Skiensvassdraget, Numedalslågen og Drammensvassdraget. Ingen kystvannsforekomster har vært med i første planperiode av arbeidet med vannforskriften. Tilstandsbeskrivelse I skjærgården utenfor Tønsberg ble det registrert lite sukkertare i Sukkertareprosjektet (se kart, figur 7), med unntak av enkelte individer på helt grunt vann og på bølgeutsatte øyer hvor sukkertare ble registrert sammen med stortare. Trådalger dominerte hele området, og tilstanden for sukkertare var dårlig alle de undersøkte årene. I ytre del av Larviksfjorden var det relativt gode forekomster av stortare med sukkertare innimellom. Viksfjorden er derimot mer lukket, og her forsvinner tareskogen allerede ved Sundskjæra i munningen av Viksfjorden. Trådalger, rødalger i dypet og grønnalger i overflaten, dominerer Viksfjord. I munningen av Frierfjorden (Langesund) er det moderate forekomster av sukkertare, men trådalgene dominerer sjøvegetasjonen. Skjær og strender utenfor fjorden er eksponert mot havet, og her vokser spredt sukkertare sammen med dominerende stortare. Lenger inn i Frierfjorden forsvinner sukkertaren raskt og sjøvegetasjonen består av trådformede alger. Kragerøskjærgården er i meget dårlig tilstand. Bare på noen få steder, og da på bølgeeksponerte lokaliteter, ble det observert spredte sukkertareindivider. Sjøvegetasjonen var dominert av tykke, nedslammede trådalgematter, og japansk drivtang var vanlig. Ingen endring ble observert i perioden. Både feltarbeid og modelleringer tilsier at Vestfold kan ha noe mindre bortfall av sukkertare enn Telemark og Buskerud innenfor vannregionen. Noe av årsaken til dette kan være at Vestfold har en større andel eksponert kystlinje, og det er i de mindre eksponerte områdene sukkertaren ser ut til å ha de største problemene. Tilstanden i skjærgården utenfor Tønsberg har likevel blitt registrert som dårlig de siste årene. Det samme gjelder Viksfjord, der det er relativt god tilstand ved utløpet av fjorden, men innover i fjorden forsvinner tareskogen helt. Fra Larviksfjorden og vestover til Mølen er tilstanden for sukkertare registrert som god de senere år. I Telemark viser feltarbeidet at tilstanden til sukkertaren er generelt dårlig. Unntaket er ytre deler av Frier-/Langesundsfjorden, jf. Viksfjord. Det er flere områder som har svært mangelfullt datagrunnlag av nyere dato. Dette gjelder sørkysten av Bamble, Sandefjord (noen moderate funn i ) og Stokke kommuner, og samtlige kommuner nordover fra Tønsberg kommune. Påvirkningsfaktorer De ulike påvirkningsfaktorene for bortfall av sukkertare er beskrevet i kapittel 3. Kartene i figur 10 og 11 viser utslippet av hhv. fosfor og nitrogen fra ulike kilder i vannregion Vest- Viken. I denne vannregionen er det jordbruk, befolkning og industri som er de viktigste menneskeskapte kildene til fosfor og nitrogen. Hvilken kilde som har størst betydning varierer betydelig fra område til område, og dette vil ha betydning for valg av tiltak. Det er ikke beregnet hva utslippet fra fritidsboliger og båttrafikk langs kysten betyr, men de kan i sommermånedene være viktige mange steder. I tabell 3 presenteres tilstanden for aktuelle vannområder og påvirkningsfaktorenes betydning nyanseres med angivelse av viktigste samfunnssektor. 27

30 Figur 10. Den relative størrelsen av forskjellige menneskeskapte kilder til fosfor, samt beregnet bakgrunnsavrenning pr. vassdragsområde (REGINE) i 2008 Figur 11. Den relative størrelsen av forskjellige menneskeskapte kilder til nitrogen, samt beregnet bakgrunnsavrenning pr. vassdragsområde (REGINE) i

31 Tabell 3. Oversikt over tilstand for sukkertare og påvirkningsfaktorer for aktuelle vannområder i vannregion Vest-Viken Vannområde Drammens-fjorden Breiangen - Vest Horten - Larvik Skien Kragerøvassdraget Tilstand for Antatt dårlig tilstand Antatt dårlig tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand, men Dårlig tilstand sukkertare (dyp terskelfjord) moderat i ytre deler Temperatur Partikler Næringsstoffer Lokale klimaforhold betyr mest Jordbruk Elveerosjon Avløp (Industri) Jordbruk Elveerosjon Avløp Antatt at både regionale langtidstrender og lokalt drevne temperaturtopper er av betydning Jordbruk Elveerosjon Avløp Jordbruk Elveerosjon Avløp Både regionale langtidstrender og lokalt drevne temperaturtopper er av betydning Jordbruk Elveerosjon Industri Avløp Langtransportert forurensning Jordbruk Elveerosjon Industri Avløp Langtransportert forurensning av fjorden Både regionale langtidstrender og lokalt drevne temperaturtopper er av betydning Jordbruk Elveerosjon Industri Avløp Langtransportert forurensning Jordbruk Elveerosjon Industri Avløp Langtransportert forurensning Både regionale langtidstrender og lokalt drevne temperaturtopper er av betydning Skog og myr relatert avrenning (humus) Elveerosjon Industri Avløp Langtransportert forurensning Jordbruk Elveerosjon Avløp Langtransportert forurensning Lys Fisk Beiting (kråkeboller) Antatt dårlig. Drammenselva dominerer med store mengder ferskvann og slam Lite kysttorsk, mye abbor og sik Antatt moderat Antatt god Moderat til dårlig Antatt god Lite kysttorsk Lite kysttorsk, mye Grønngylt(leppefisk)/ Svartkutling Lite kysttorsk Usikkert Antatt ubetydelig effekt Antatt ubetydelig effekt Antatt ubetydelig effekt Lite kysttorsk Antatt ubetydelig effekt 29