Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Transkript

1 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6

2 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Oppblomstring av planteplankton (alger) danner næringsgrunnlaget for produksjon av larver og yngel i havet, og tidspunktet for våroppblomstringen påvirker dermed hele den marine næringskjeden. I Norskehavet og Den norske kyststrømmen skjer den årlige våroppblomstringen av alger normalt fra mars til midten av mai. Satellittbildene viser gjennomsnittlig fordeling av klorofyll-a (fargepigmentet som representer algekonsentrasjonen) i Norskehavet fra 1998 til 2015 for henholdsvis 22. mars, 15. april, 9. mai og 2. juni. Bildet lengst til høyre viser at klorofyll a konsentrasjonene i kyststrømmen avtar igjen og er lavest tidlig i juni. Bilder: Nansen senter for miljø og fjernmåling, basert på data fra ESA GlobColour. FAKTA Fakta om våroppblomstring av planteplankton Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og er hovedprimærprodusentene i havet. De danner dermed grunnlaget for en stor del av livet i havet. Ved hjelp av fargepigmentet klorofyll kan planteplankton fange opp solenergi. Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, på samme måte som planter på landjorda. Planteplanktonets fargepigment gjør det mulig å kvantifisere mengden av plankton i havet ved hjelp av måling av spektral lysintensitet fra sensorer i satellitter, 800 kilometer over jorda. Ved å analysere endringer i klorofyll a konsentrasjonen fra dag til dag kan tidspunktet for oppstarten av våroppblomstringen bestemmes for hvert år. Våroppblomstringen har stor betydning, blant annet er utviklingen hos mange dyreplanktonarter tett koblet til denne. Det har vært hevdet at selve tidspunktet for våroppblomstringen kan ha større betydning enn mengden planteplankton for veksten i de høyere nivåene i den marine næringskjeden. Kartet under til venstre viser fordelingen av klorofyll a som ble observert i SeaWiFS satellittdata 16. juli 2003 fra Nordsjøen og Norskehavet. På denne tiden av året er det høye konsentrasjoner av alger og deres fargepigment klorofyll a i havet. Mengden av alger er størst i kystnære områder (de grønne, gule og oransje områdene på kartet). Side 2 / 6

3 Kartet til høyre viser kontraster i havfargevariasjoner som følge av forskjellige vannmasser, algetyper og algekonsentrasjoner. Skyer er markert hvite. Dette kartet viser ikke en typisk våroppblomstringssituasjon, men illustrerer potensialet til å kartlegge algeblomstringer ved bruk av satellittdata. Bearbeidede satellittdata fra NASA SeaWiFS 16. juli 2003 for Nordsjøen og Norskehavet. Kilde: NASA/Nansensenter for miljø og fjernmåling (hab.nersc.no). STATUS OG TREND Status og trend for våroppblomstringen Tidspunktet for våroppblomstringen av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, som er næring for fisk og andre marine dyr. Økning i konsentrasjonene av klorofyll a viser at våroppblomstringen er i gang. Tidspunktet fastsettes gjennom målinger av klorofyll a ved hjelp av optiske satellittdata under skyfrie forhold. For å bøte på manglende data anvendes middelverdier for åtte dagers perioder med satellittdata. Ti statistisk signifikant homogene områder (sonene i kartet under), hvor romlige midlere verdier blir generert, er identifisert for Norskehavet. Side 3 / 6

4 Vi har datagrunnlag for å tidfeste våroppblomstringen av planteplankton for de ti områdene i Norskehavet fra 1998 til Grafen under viser variasjonene i startdato fra år til år for de ti områdene på kartet over. Side 4 / 6

5 Oppstart av våroppblomstring For sonene 11, 21, 22, 23,24, 25, 26, 27, 28, 29 i Norskehavet Dag i året Sone 11 Sone 21 Sone 22 Sone 23 Sone 24 Sone 25 Sone 26 Sone 27 Sone 28 Sone 29 Kilde: Nansensenteret for miljø og fjernmåling Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) ÅRSAKER Årsaker til trendene Sesongmessige endringer i lysforhold (solinnstrålingen), havoverflatetemperatur, tilgang på næringssalter, vertikal stabilitet, samt omrøring i vannmassene og tilgjengelig utgangsbestand av planteplankton er noen havmiljøfaktorer som påvirker variasjoner i tidspunktet for startdatoen for våroppblomstringen. I Norskehavet skaper soloppvarming av overflatelaget vertikal lagdeling av vannmassene. Omrøring av kystvann med lavere saltholdighet kan også påvirke havets lagdeling. Et klima med endringer i vindmønster, høyere temperatur og mer omrøring vil kunne påvirke tidspunktet for våroppblomstringen. Effekten av eventuelle endringer vil slå forskjellig ut i ulike deler av Norskehavet. Forskyvning av tidspunktet for våroppblomstringen kan igjen påvirke de høyere nivåene i det marine økosystemet i havområdet. Hvis det for eksempel er lite planteplankton tilgjengelig når larver og yngel har størst behov for næring fra disse, kan dette påvirke hele den marine næringskjeden i et gitt år. KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton kan si noe om hvordan økosystemet i Norskehavet responderer på klimatiske endringer i det fysiske havmiljøet. Tidspunktet kan endre seg, og avhenger for eksempel av sjøtemperatur, vind og endringer i sirkulasjonsmønstre. Så langt ser vi ingen klare trender i tidspunktet for våroppblomstring i de forskjellige sonene i Norskehavet. Med et bedre datagrunnlag og en lengre tidsserie kan vi få mer kunnskap, men foreløpig er tidsserien med satellittdata fra 1998 litt kort. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Side 5 / 6

6 Overvåking av våroppblomstring i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 6 / 6