Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Transkript

1 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert av Miljødirektoratet ja Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet ekstremt lav. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker den. Pterosperma moebii er et plankteplankton som finnes i Norskehavet. I store, åpne havområder er planteplankton den viktigste primærprodusenten. Planteplanktonet beites av hoppekreps, som igjen beites av fisk. Foto: Havforskninsginstituttet Algelaboratoriet Side 2 / 5

3 Kiselalgen Thalassiosira nordenskioeldii. I april/mai skjer det en dramatisk endring i mengden av planteplankton: våroppblomstringen. Oppblomstringen domineres av kiselalger, Chaetoceros og Thalassiosira. Foto: Havforskningsinstituttet Algelaboratoriet Ceratium bucephalum. Foto: Havforskningsinstituttet - Algelaboratoriet FAKTA Fakta om planteplankton Planteplanktonet er hovedprimærprodusentene i havet, og er grunnlaget for det meste av livet i havet. De er frittsvevende mikroskopiske alger som ved hjelp av pigmentet klorofyll a kan fange opp solenergi. Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser, som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Alle planteplanktonarter som utfører fotosyntese har pigmenter, hvor klorofyll a er et av de viktige. STATUS OG TREND Status og trend for planteplankton i Norskehavet Side 3 / 5

4 Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for når våroppblomstringen av planteplankton skjer varierer, og mengden planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Tidlig i vekstsesongen er planteplanktonveksten normalt betydelig større enn det som går tapt gjennom beiting fra dyreplankton Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet ekstremt lav. Klorofyllverdiene er som regel under 0,05 mg m 3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for all produksjon i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i kystvannet og opp til 5 6 uker senere i de atlantiske vannmassene i åpne havområder. I 2010 var forholdene relativt normale ved snittene Svinøy og Gimsøy. Våroppblomstringen fant sted omtrent på det tidspunktet den normalt skjer. Mengden klorofyll i de atlantiske vannmassene var litt høyere en gjennomsnittsverdiene, men de var innenfor den normale variasjonen. Etter våroppblomstringen avtar planktonmengden og er mer stabil og lavere om sommeren. Sommeren varer ofte lenger i de kystnære farvannene enn i åpne havområder, og de kystnære farvannnene har en gjennomsnittlig lavere planktonmengde. Dette mønsteret så vi også i Om høsten kan det registreres en ny oppblomstring, men denne oppblomstringen skjer ikke hvert år og kan variere betydelig. Det ble ikke registrert noen høstoppblomstring ved snittene Svinøy og Gimsøy i Etter høstoppblomstring blir det mindre planktonmengder fram mot vinteren. Mengdene reduseres langsommere i kystnære og sørlige deler av Norskehavet enn i de nordlige delene og i åpne havområder. Høsten 2010 var situasjonen omtrent som normalt. ÅRSAKER Årsaker til trendene Planteplanktonveksten avhenger av en rekke forhold, herunder temperatur og saltholdighet. Også næringssaltforholdene vil kunne påvirke veksten. Økt tilførsel av næringssalter vil kunne bidra til vekst i planteplanktonmengen. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av planteplankton i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, samt forurensning. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 4 / 5

5 Side 5 / 5