Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Transkript

1 Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk (D. Slagstad, I. Ellingsen)

2 Polhavet og tilstøtende farvann: avgjørende fakta i ekspressfart. Photo: R. Caeyers

3 Verdens største og bredeste kontinentalsokkel (som skapt for fiskerier) Dype bassenger

4 Den arktiske lufttemperatur stiger mye mer enn den globale 6-10 C høyere lufttemperatur i Arktis i 2100 (genomsnitt)

5 Havisen minsker drastisk: Ny rekord i år

6 Is-volumen I løpet av de siste 30 år er 75 % av alt is i Polhavet smeltet Isen er nu tynn og beveger sig hurtig med vinden

7 Smeltning og oppvarmning i overflaten skaper lagdeling og forhindrer vertikal blanding: mindre næringssalter til overflaten = mindre høstbar produksjon

8 Den tykke flerårs-isen er allerede smeltet Om få årtier smelter hele Polhavets sjøis om sommeren Et nyt, isfritt, sterkt lagdelt og fullstendig ukjent økosystem oppstår Foto: R. Cayenz

9 Hva vet vi om de marine økosystemer i Polhavet?

10 Lite. Få omfattende undersøkelser av marine økosystemer: 15 +? Barentshavet: best kjent og best forvaltet, takket langvarig forskning Nord for Svalbard? Framstredet? Nansenbassenget? Karahavet? Wassmann 2011

11 Ekstreme sesongvariasjoner forsvinner Samme mengde næringsstoffer Organismene blir Havis i dag mindre Samme høstbare produksjon Størrelsen på fiskeføde minker, ingen anledning til fråtsing, jevnere fordeling av føde Havis i nær fremtid over tid og rom Wassmann & Reigstad 2011

12 Kort konklusjon (før vi ser på hvor fisken beiter i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050) De arktiske havområder - usatt for de største klimapåvirkningene - er fremdeles de minst undersøkte i verden (marine økosystemer, med få unntak) Mangel på viten skyldes først og fremst den kalde krig (før) og ignoranse (Sibir) men også territoriale avgrensninger for forskning blant the arctic five Til tross for omfattende forskning den senere tid, kan vi ikke projisere fremtiden på en forsvarlig måte fordi vi ikke kjenner Polhavet godt nok fra tiden før den globale Photo: A. Sveen oppvarming satte inn for fullt.

13 Fugleperspektiv: Modell for produksjon i Polhavet Alaska Alle påfølgende resultater er basert på modeller Grønland Norge Danmark

14 Primær- og sekundærproduksjon (i havet) Primærproduksjon: Produksjon av organisk stoff gjennom alger som det første (primære) led i fødekjeden. Alger er det første led i fødekjeden, fordi de har fotosyntese. De bygger opp organisk stoff fra kulldioksid. Primærprodusentene er føde for de etterfølgende ledd i fødekjeden: dyr og mikroorganismer. De ernærer seg av det organiske stoff, som alger har bygget opp Sekundærproduksjon er dyrenes produksjonen Høstbar produksjon: den mengden organisk stoff som vi kan høste uten å minke systemets bærekraft

15 Primær- og sekundærproduksjon I dagens klima Genomsnitt over de siste 17 år

16 Primærproduksjon planteplankton (gram kullstoff per m2) Norge

17 Årlig sekundærproduksjon av den atlantiske dyreplankton arten Calanus finmarchicus Grønland Raudåte Norge

18 Fordeling av raudåte i Polhavet Transportbånd for raudåte: supplerende fødetilførsel og dødsmarsj

19 Årlig sekundærproduksjon av den arktiske dyreplankton arten Calanus glacialis Grønland Ishavsåte Norge

20 Hvilken produksjon kan vi forvente oss i fremtiden?

21 I dag 2100 Forandringer i primærproduksjon (gram kullstoff per m2)

22 I dag 2100 Forandringer i sekundærproduksjon av raudåte (gram kullstoff per m2)

23 I dag 2100 Forandringer i sekundærproduksjon av ishavsåte (gram kullstof per m2)

24 Sekundærproduksjon av raud- og ishavsåte er ikke hele fiskeføden, men en indikasjon på dens størrelse og fordeling

25 Et grønlandsk-norsk-russisk perspektiv

26 Dagens primærproduksjon mellom Grønland, Norge, Svalbard og Russland i dag (gram kullstof per m2) Grønland Grønland Svalbard Norge

27 Fremgang og tilbakegang av primærproduksjon

28 Økning og nedgang i primærproduksjon i Barentshavet (%) i løpet av de kommende 90 år Grønland Grønland Svalbard Norge

29 Prinsipiell utvikling av primærproduksjon primærproduksjon i Barentshavets totale forandrer seg lite overav tid.dedet som forandrer Barentshavet i løpet nærmeste 90 år seg er geografisk fordeling og oppblomstringsintensitet S N

30 Mindre is betyr mer lys og økt primærproduksjon. Men økt lagdeling gjør den høstbare produksjon mindre mange steder Produktiviteten øker særlig i Karahavet og langs Polhavets kontinentalsokkel Økt temperatur og mer ferskvann stimulerer den mikrobielle fødekjede, hvor organismene blir mindre og respirerer mere Økt mikrobiell aktivitet gir mindre føde til de større organismer Foto: O.M. Rapp.

31 Foto: R. Cayenz.

32 Kan vi vente oss et større fremtidig pelagisk fiskeri i det sentrale Polhavet? Tvilsomt, men diskutabelt I løpet av dette århundret vil økosystemene i Polhavet og tilstøtende havområder utvikle en nytt likevekt som ingen kjenner. Dette bekymrer marinøkologer. Hva med fiskeriforvaltningen? Photo: A. Sveen

33 Hva må gjøres? Det burde kanskje forskes i områder som snart kan være isfrie og som vil kunne støtte opp under sosialøkonomien til fremtids-norge? Photo: A. Sveen

34 KD initiativet: Arven etter Nansen E.Werenskjold Øke ke den grunnleggende Enforståelsen nasjonal forskningsav det program-skisse som marine miljø i det grunnlag for en sentrale/nordlige bærekraftig forvalting av Barentshavet og Norges interesser i Arktis tilstøtende farvann

35 Mange tak! Photo: A. Sveen

36 Havis i dag

37 Havis i nær fremtid

38 Flerårs-is Sesong-is Polynier Slik var det for 15 år siden.. Carmack & Wassmann 2008

39 Arktis i den store sammenheng

40 Stillehavsvann Atlanterhavsvann Carmack