Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Transkript

1 Isbjørn Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Isbjørn Publisert av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er utbredt rundt hele Arktis, og er det største landlevende rovdyr i verden. Isbjørn fins både på Svalbard og i de isdekte havområdene rundt. Den jakter i all hovedsak ute på havisen, og er avhengig av isdekt hav for å finne tilstrekkelig føde. Klimaendringer med redusert havisutbredelse og miljøgifter er de største truslene for isbjørnen. Isbjørn på tynn is. Foto: M. Lundberg, Norsk Polarinstitutt Foto: M. Lundberg, Norsk Polarinstitutt Side 2 / 5

3 Isbjørn på land om sommeren. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt TILSTAND Nesten 3000 isbjørner på Svalbard og i Barentshavet Verdens isbjørnbestand teller i alt dyr, noe ujevnt fordelt over hele Arktis. Sporing med satellittsendere viser at det er en felles norsk russisk bestand rundt Svalbard og i Barentshavet. Tellinger av denne bestanden i 2004 anslo antallet isbjørner til nesten Det er gjennomført en ny telling av den norske bestanden i august I tillegg er det utført tellinger av isbjørnhi på Hopen og enkelte andre steder på Svalbard. Antall hi på Hopen synes å svinge med når isen kommer om høsten. Kommer isen seint, er det færre hi enn når isen kommer tidlig. På grunn av denne koblingen mot klimaendringer overvåkes nå forekomsten av isbjørnhi på Svalbard. Isbjørn er den eneste av verdens åtte bjørnearter som utelukkende livnærer seg på kjøtt, i all hovedsak selkjøtt. Jakt og vandringsmønsteret varierer sterkt fra individ til individ. Noen isbjørner kan bevege seg over områder på størrelse med Norges fastland. I andre tilfeller viser det seg at isbjørnhunner merket i Storfjorden, mellom Spitsbergen og Edgeøya, holder seg i dette området og ikke vandrer ut i Barentshavet. KONSEKVENSER Stor bekymring når havisen forsvinner På grunn av skiftende naturvilkår er det ofte stor naturlig variasjon i de biologiske systemene i Arktis. Dette gjør det vanskelig å skille mellom naturlige variasjoner og variasjoner som skyldes menneskelig påvirkning. Isbjørn er avhenging av havisen - havisen reduseres Ifølge mange klimamodeller ventes en dramatisk reduksjon i havisdekket i dette århundret. Observasjoner de siste få årene viser en klar nedgang i havisdekket i nesten hele Arktis. Klimamodellene gir indikasjoner på at hele polbassenget vil være isfritt sommerstid i løpet av få tiår. I 2007 utførte amerikanske forskere i US Geological Survey modelleringer av havis og isbjørnens reaksjon på en dramatisk reduksjon i havisdekket. Disse modelleringene viser at 2/3 av verdens isbjørner kan være borte innen Om dette slår til gjenstår å se, men det er stor enighet om at havisdekket vil fortsette å forsvinne. Isbjørnen er helt avhengig av isdekket for å finne mat. Ikke minst er også de viktigste byttedyrene, ringsel og storkobbe, om mulig enda mer avhengig av havis. Isbjørnen står på toppen av næringskjeden, og vil fort merke endringer i bestander hos byttedyr. Høye nivåer av miljøgifter i isbjørn Hos isbjørn er det dokumentert høye nivåer av miljøgifter og også effekter av miljøgifter. Nye miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser, øker hos isbjørn. Mens "gamle" miljøgifter som PCB og DDT er på vei ned i Arktis. Side 3 / 5

4 PCB nivået som er målt hos isbjørn på Svalbard er såpass høyt at vi må vente virkninger som: forstyrrelser i hormonsystemet nedsatt immunforsvar redusert formeringsevne nedsatt levealder hos voksne høyere ungedødelighet Dette kan i sin tur gi redusert overlevelsesevne eller en rask nedgang i bestandsstørrelsen på grunn av sykdom. Vi er imidlertid ennå ikke i stand til å si hvor stor betydning miljøgiftene har for isbjørnens formering og for selve bestanden. PÅVIRKNING Isbjørn truet av mildere klima og miljøgifter Klimaendringer er kanskje den største trusselen mot isbjørnen. Klimaendringer fører til redusert isutbredelse, seinere islegging og tidligere smelting. Dette forkorter jaktsesongen for isbjørnen, ødelegger leveområdene både for isbjørn for byttedyrene, og påvirker vandringer og atkomst til hiområder. Muligheten til å i det hele tatt kunne bygge et hi i godt snødekke påvirkes også. Miljøgifter Isbjørnen spiser selspekk. Dette gjør den sårbar for fettløselige miljøgifter. PCB nivåene hos isbjørn er høyere enn hos andre arktiske arter. Nivåene i isbjørn på Svalbard er også høyere enn de som er målt i isbjørn i Canada og Alaska. Nye prøver antyder at isbjørn i det østlige Barentshavet og Karahavet er de mest forurensede i verden, med isbjørn på Svalbard like bak. Disse bjørnene tilhører samme bestand. Det antas at transport, spredning og opptak av organiske miljøgifter og kvikksølv i isbjørn vil påvirkes av klima og klimaendringer. Jakt Over hele Arktis er isbjørnen fredet, men inuitsamfunnene i Nord Amerika og på Grønland får lov til å drive en viss jakt. Jakten er kvoteregulert og det Demo er en betingelse Version at man - ExpertPDF vet nok om bestanden Software til at man kan Components dokumentere at fangsten er bærekraftig. Noen steder fortsetter kvotefangsten selv om kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, som for eksempel på Øst Grønland. På Svalbard er det ikke lov å jakte på isbjørn. Ett og annet dyr felles ulovlig i Nordvest Russland. Dette gjør kanskje Svalbardbjørnen til den siste, store rovdyrbestanden i verden som ikke beskattes. Nesten hvert år avlives isbjørn på Svalbard i nødverge, advarselen gjelder derfor hele året og hele Svalbard. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt TILTAK Stort internasjonalt fokus på isbjørn Side 4 / 5

5 Den internasjonale isbjørnavtalen fra 1973 er tiltrådt av alle land som har isbjørnbestander; Grønland (tidligere Danmark), Canada, USA, Russland (tidligere Sovjet) og Norge. Avtalen forbyr jakt på isbjørn, med unntak for en begrenset kvote til urbefolkning. Den forbyr også salg av skinn og andre isbjørnprodukter. Avtalen pålegger landene å drive løpende forskning og overvåking som grunnlag for å forvalte isbjørnbestandene. Verdens naturvernunion (IUCN) endret i 2006 isbjørnens rødlistestatus fra å ikke være truet eller sårbar til å være sårbar (i kategori VU A3c). Dette betyr at en analyse viste at det er sannsynlig at isbjørnbestanden vil kunne reduseres med mer enn 30 prosent i løpet av tre generasjoner (45 år). Etter denne endringen i rødlistestatus har flere land justert sin forvaltning av isbjørnen. I Norge var allerede isbjørnen fredet. Det store internasjonale fokuset har ført til at de landene som har signert isbjørnavtalen har blitt enige om å møtes mer jevnlig. De har ikke møttes siden 1981, men ble på et uformelt møte i 2007 enige om å arrangere partsmøter annethvert år. Det første av disse "nye" partsmøtene ble avholdt i Tromsø i mars 2009, et ble avholdt i Iqaluit i Canada i oktober 2011 og det ble avholdt et møte i Moskva i Russland i desember Neste møte skal holdes i september/oktober 2015, Ilulissat på Grønland. Overvåking av isbjørnbestanden i Barentshavet Den norsk russiske isbjørnbestanden i Barentshavet er gjenstand for kontinuerlig forskning og overvåking. Bestandsstørrelsen ble beregnet til 2650 dyr (95% CV: ), basert på flytellinger, og innenfor det norsk russiske miljøsamarbeidet er det planlagt en ny telling i En ny telling kan gi grunnlag for å vurdere om bestanden vokser, er stabil eller i nedgang. Bestandsstatus overvåkes gjennom merking. I tillegg skaffer vi oss en viss kjennskap til utviklingen i viktige størrelser som for eksempel antall unger som fødes, og hvor mange av disse som overlever. For å gi et overblikk over vandringsmønstrene og hvordan isbjørnen bruker leveområdet sitt, blir noen dyr utstyrt med satellittsendere. I perioden har i alt 245 binner blitt utstyrt med sendere. Det blir tatt blodprøver og fettprøver av bjørnene. I tillegg overvåkes isforholdene rundt Svalbard, for å gi oss et bilde av hvor mye klimaendringene forandrer isbjørnens leveområder og jaktvilkår. Dagens isbjørnovervåking har gitt et tidlig varsel om høyt stress fra miljøgifter. Hvorvidt dette påvirker antallet isbjørn i Barentshavet vet vi ikke før det er gjennomført flere tellinger, nok til å gi statistisk god informasjon om bestandsstørrelsen er i endring. Side 5 / 5