Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet,

Transkript

1 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet,

2 1. Isbjørnavtalen

3 Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander blitt sterkt redusert på grunn av høye nivåer av uregulert jakt. IUCNs Polar Bear Specialist Group (PBSG) så et behov for forbedret forvaltning basert på en vitenskapelig tilnærming Avtale om bevaring av isbjørn ble signert av utbredelseslandene Canada, Danmark (Grønland), USA, Sovjetunionen (Russland) og Norge i 1973 Avtalen legger til rette for koordinerte tiltak for forvaltning, forskning og bevaring Avtalen har vært et vellykket artsbasert bevaringsinitiativ med tanke på at vi siden har sett flere styrkede/økte bestander av isbjørn og at det pågår løpende samarbeidsaktiviteter som involverer alle partslandene

4 Et endret trusselbilde over 40 år Jakt er ikke lenger den viktigste trusselen flere bestander har stabilisert seg eller økt siden avtalen ble undertegnet Jakt på isbjørn er forbudt i Norge siden 1973 I Russland er jakt forbudt, og Canada, Grønland og USA har forvaltningssystemer for jakt I 2007 ble det avholdt et møte i USA som revitaliserte samarbeidet På det følgende partsmøtet i Tromsø i 2009 erkjente partene at klimaendringer og deres påvirkning på tap og fragmentering av havis er den viktigste langsiktige trusselen for isbjørn partene må bruke nasjonale og internasjonale verktøy og fora for å kunne fatte riktige tiltak for å håndtere trusselen fra klimaendringene

5 2. Utvikling av en sirkumpolar handlingsplan for isbjørn

6 Behov for en sirkumpolar handlingsplan Partslandene ble enige om å utvikle en koordinert tilnærming til bevaring og forvaltning som skulle basere seg på nasjonale planer og anspore til videre samarbeidsinnsats

7 Utvikling av sirkumpolar handlingsplan Fra samarbeidet Canada og Norge om innholdsfortegnelse til sirkumpolar handlingsplan (CAP) Utkast til del 1 av planen ble lagt fram på møtet i 2013 Arbeidet ble fullført gjennom en serie arbeidsmøter i 2014 og 2015 Norske bidragsytere fra Miljødirektoratet og NP Internasjonale konsultasjoner med PBSG Norske konsultasjoner med Sysselmannen på Svalbard, NP og KLD

8 Ministererklæring fra partsmøtet i 2013 fornyet forpliktelsene under 1973-avtalen viste til at alle partslandene var underveis i utvikling og implementering av nasjonale handlingsplaner og at disse ville forme grunnlaget for CAP identifiserte CAP som en riktig mekanisme for internasjonalt samarbeid for å forvalte og redusere påvirkninger på isbjørn og tilhørende økosystemer fastslo målsetningen om å fullføre og godkjenne CAP og en tilhørende implementeringsplan på partsmøtet i 2015

9 Den sirkumpolare handlingsplanen skrevet av representanter fra partslandene i Isbjørnavtalen en tiårig plan som peker på klimaendringer og andre hovedtrusler mot isbjørn med en målsetning om å motvirke disse for å bevare isbjørnen i dens historiske utbredelsesområde fokuserer på tiltak som best kan gjøres gjennom internasjonal eller bilateralt samarbeid utgjør en platform for partslandene for å understreke sin bekymring for arten og kommunisere til et internasjonalt publikum om bevaringsarbeidet som er nødvendig

10 3. Innholdet i CAP

11 Fra del 1: Planens visjon Å sikre den langsiktige overlevelsen til isbjørn i naturen på en måte som bevarer det genetiske, økologiske, adferds- og livsmessige mangfoldet som arten har i dag. Planen er delt inn i tre deler: 1. Informasjon om arten, viktige trusler, nasjonal forvaltning 2. Tiltak for å motvirke truslene mot isbjørn 3. Toårig implementeringsplan

12 Fra del I: Planens målsetninger 1. Minimere truslene mot isbjørn og deres leveområder gjennom adaptiv forvaltning basert på koordinert forskning og overvåkning, bruk av prediktive modeller og interaksjon med interessenter 2. Formidle viktigheten for bevaring av isbjørn av å redusere klimagassutslipp til allmennheten, politikere og myndigheter globalt 3. Sikre bevaring og beskyttelse av essensielle leveområder for isbjørn 4. Sikre bærekraftige jaktforvaltningssystemer som vil vedlikeholde bestander av isbjørn for framtidens generasjoner 5. Håndtere menneske-isbjørn-interaksjon for å sikre trygghet for mennesker og for å minimere skade eller død for isbjørn 6. Sikre at internasjonal godkjent handel utføres etter bevaringsprinsipper og at krypskyting og ulovlig handel stanses

13 Fra del I: De viktigste truslene Klimaendringer Habitatendring Endring i tilgang på byttedyr Sykdom og parasitter Død direkte forårsaket av mennesker Utvinning av mineral- og energiressurser Forurensning og avfall Skipsfart Turisme og lignende aktiviteter

14 Struktur i planens del 2 Del II beskriver over 60 tiltak som skal gjennomføres av partslandene i de kommende 10 årene for å håndtere de viktigste truslene mot isbjørn Tiltakene er organisert i ulike strategiske tilnærminger/innsatsområder, som utgjør forskjellige innfallsvinkler til truslene Det er fire strategiske tilnærminger: 1. Adaptiv forvaltning 2. Best praksis 3. Overvåkning og forskning 4. Kommunikasjon og kontakt

15 Eksempel på trussel: Klimaendringer Planen peker på klimaendringene og effektene disse får i form av økosystemendringer som den viktigste langsiktige trusselen mot isbjørn De strategiske tilnærmingene som utpekes i planen for å motvirke trusselen fra klimaendringer er 1. adaptiv forvaltning 2. overvåkning og forskning og 4. kommunikasjon og kontakt Overvåkning og forskning Utvikle modeller for å forstå effektene av klimaendringer sirkumpolart på ulike isbjørnbestander Validere modeller basert på empiriske data og bruke dem for å identifisere høyt prioriterte informasjonsbehov Overvåke og kvantifisere forandringer i havishabitat for isbjørn eks. gjennom satellittobservasjoner Kommunikasjon og kontakt Utvikle en kommunikasjonsstrategi som skal identifisere tilpassede budskap om trusselen fra klimaendringer mot isbjørn samt måter og strategier for å formidle disse globalt

16 Eksempel på trussel: Turisme Turisme en økende trussel mot isbjørn i de kommende ti årene Strategisk tilnærming i planen for å motvirke trusselen fra turisme: Best praksis Etablere gode samarbeidsrelasjoner med turistorganisasjoner Samle data og utvikle praksisveiledninger med mål om å minimere påvirkningen turistaktiviteter har på isbjørn

17 4. Implementeringen av CAP

18 Del 3 av CAP: Den første toårige implementeringsplanen Den tredje delen av CAP er den toråige implementeringsplanen, som beskriver hvilke 19 tiltak som skal fullføres/startes hvilke land som skal lede hvilke tiltak beregnede kostnader Den toårige implementeringsplanen vil bli oppdatert annethvert år i forbindelse med partsmøtene, og vil tjene som en arbeidsplan for partslandene.

19 19 prioriterte tiltak : eksempler Dokumentere og beskytte essensielle habitatområder Vurdere virkninger av endringer i næringstilgang Skaffe informasjon om alle isbjørnbestander Fortsette arbeide med Konfliktarbeidsgruppa, som bl.a. koordinerer innsamling av data til Polar Bear-Human Information Management System (PBHIMS) Fortsette samarbeidet i arbeidsgruppa for handel med isbjørn og isbjørnprodukter

20 Forskning og overvåkning i CAP Alle forskningstiltak er sendt over til PBSG, som skal foreslå en prioriterings- og iverksettelsesplan for forskningstiltak i CAP Likevel er 6-7 av forskningspunktene beholdt i implementeringsplanen, bl.a. på bestandstelling, sjøis, klima og viktig habitat

21 Neste steg sirkumpolart Samarbeide i de kommende to årene for å fullføre tiltakene som er fastsatt i den toårige implementeringsplanen Implementeres enten ved at enkeltland leder an eller ved at arbeidsgrupper opprettes og jobber med dem På partsmøtet i 2017 skal resultatene måles og legges fram Dette utgjør grunnlaget for ny toårig plan med prioriterte oppgaver og tiltak

22 Norges forvaltning og videre oppgaver

23 Viktige bevaringstiltak Artsforvaltning Forbud mot jakt på isbjørn 1973 Streng regulering av uttak av isbjørn Økt fokus på menneske-isbjørn-interaksjon Beskyttelse av leveområder Vern av områder på Svalbard (1973+) Tydelig og omfattende lovverk (2002) Fokus på den iskanten i Barentshavet Forskning og overvåkning Internasjonalt arbeid for å redusere trusselfaktorene

24 Nasjonal handlingsplan for isbjørn Prosess basert på anbefalinger fra partsmøtet i Tromsø 2009 Bestilt av Klima- og miljødepartementet Utviklet i samarbeid med relevante parter og interessenter Lansert i 2013 Ni prioriterte innsatsområder

25 Innsatsområder i NAP Habitatendringer Forurensning Akutt forurensning/ beredskapsplaner Forstyrrelse/stress av menneskelig aktivitet Menneske-isbjørnkonflikter Nærliggende bestander Internasjonalt samarbeid Informasjon Overvåkning og forskning

26 Daglig forvaltning Sysselmannen på Svalbard Issuing of permits to kill problem bears Handling/killing of problem bears Information towards the public and tourists Ranger services Protected area management Legislative control and action

27 CITES-tillatelser for eksport, reeksport og import

28 Bears killed in and around Svalbard ca Bears killed in Svalbard

29 Videre oppfølging av bilateralt samarbeid med Russland Punkt i nasjonal handlingsplan Oppfølging av sirkumpolar handlingsplan Veien videre for MoUen?

30 Neste steg i Norge: Forpliktelser under CAP og toårig plan Vi leder an på turismetiltaket Vi leder an på kommunikasjonsstrategi for klima Vi deltar i Konfliktarbeidsgruppa med norske delegater fra MJDR og NP Vi deltar i Kommunikasjonsarbeidsgruppa Vi blir med i Wildlife Enforcement Network, som skal sørge for at kontakt kan formidles mellom handel-/cites-myndigheter i landene. Vi deltar i Implementeringsteamet CMS har foreslått å følge opp isbjørn og klima i samarbeid med partslandene. Norge vil bli formidleren av dette samarbeidet

31 Oppsummering av innsatsområder Internasjonalt arbeid for å redusere press på miljøet Klimaendringer Forurensning og avfall Biodiversitet og artsvern Implementering av den norske nasjonale handlingsplanen for isbjørn Adaptiv forvaltning på Svalbars og i Barentshavet Forskning og overvåkning Norsk-russisk miljøsamarbeid Sirkumpolart samarbeid Isbjørnavtalen og CAP Arktisk råd Forskningssamarbeid IUCN Polar Bear Specialist Group Kommunikasjon og nettverk

32

33 w w w.m iljød irektoratet.no

34 Andreas B. Schei Miljødirektoratet, Trondheim