En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

Transkript

1 Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder er borte eller ødelagt. Også det internasjonale samfunnet har engasjert seg. Fordi klimaendringene truer, kan ikke verden tåle at verdens nest største regnskog forsvinner. Derfor er den norske miljøvernministeren til stede. Fem delegasjoner deltar i forhandlingene. Alle vet at uenigheten er stor. Ingen vet utfallet. Det dere skal bli enige om er: Skal skogen vernes? Hvis den skal det, hvilken verneplan egner seg? Alternative løsninger Ingen verneplan: Ingen verneplan innebærer at dagens situasjon fortsetter. En plan som sørger for delvis verning: I denne sammenhengen innebærer delvis verning en løsning som deler skogen i soner. I den innerste sirkelen er skogen totalvernet. I dette område er det mest verdifulle naturmangfoldet. I sonen utenfor er det lov å benytte skogen litt, men langt fra så mye som nå. Dette området vil bli like stort som Danmark og det vil være lov til å drive jakt på visse dyrearter. Det vil også være mulig å hente ut medisinplanter og krydder. Området vil bli overvåket for at bruken ikke skal bli for stor. Denne løsningen innebærer derfor store kostnader. Ytterst er buffersonen. Dette er et stort skogområde som danner en beskyttende hinne rundt de bevoktede områdene. Her er det lov å drive jordbruk, hente ut ved og drive jakt, men her også i mindre grad enn før. En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Delegasjonene Representanter for Mbuti-pygmeene Representanter fra lokalbefolkningen i byen Epulu i Oriental-provinsen. Representanter fra myndighetene i DR Kongo Den norske miljøvernministeren, Erik Solheim, og hans delegasjon Representanter fra det belgiske tømmerfirmaet KILL (King Leopold Logging Company) 1

2 Gruppe 1: Mbuti-pygmeene Bakgrunnsinfo om Mbutiene Dere representerer mbuti-pygmeene, et urfolk som lever i dypt inne i skogen. Dere er totalt avhengige av skogen. Dere bor der, finner all mat, alle medisiner og alle materialer. Dere har stor kunnskap om skogen og plante- og dyrelivet der. I motsetning til andre vet dere godt hvordan dere kan bruke skogen uten å skade den, altså bærekraftig bruk. For dere er skogen alt: levested, kultur, religion, nåtid og fremtid. Hogst og veibygging truer mbutienes eksistens. Forsvinner skogen blir dere drevet ut i dyp fattigdom. Ønsker: Dere ønsker at skogen skal vernes, og at det i verneplanen er rom for at dere bor og lever slik mbutiene har gjort i generasjoner. Deres holdninger til de andre delegasjonene Lokalbefolkningen i Epulu Politikere fra hovedstaden Kinshasa Den norske miljøvernministeren og hans følge. Tømmerselskapet KILL Dere stoler ikke på dem. Gjennom årene har dere opplevd trakassering, og lite respekt for tradisjoner og levesett. Lokalbefolkningen tenker bare på seg selv, og har lite omtanke for skogen. Dere har ingen tillitt til de som styrer landet. Selv om det står i loven at urfolkene skal lyttes til, gjør ikke politikerne en døyt for dere. De gjør lite for å stoppe hogst. Dere vet også at enkelte politikere i Kinshasa mottar penger for å ikke si noe om ulovlig hogst. Dere lurer fælt på om noen av de politikerne som sitter her er korrupte. Dere ønsker den norske delegasjonen velkommen. Norske REDD-penger kan redde skogen, men kommer nordmennene til å beskytte mbutiene? Dere har et stort behov for å informere dem om at dere kan hjelpe til med å verne skogen fordi dere har så mye kunnskap om naturen. Dere liker ikke tømmerselskapet. De er bare interessert i å tjene penger. Det er denne gjengen som truer deres levesett. Det finnes ikke noe som heter bærekraftig eller skånsom hogst. All hogst ødelegger skogen. Hovedargumenter: Skogen må vernes. Vi har ikke råd til å miste en kvadratkilometer til. Vår bruk av skogen skader den ikke. Vi har stor kunnskap om skogen vi bor i. Det må skrives i verneavtalen at vi er et folk med rett til å bruke skogen. Vi har opplevd mord, trakassering og undertrykkelse. Dette ønsker vi å få en slutt på. Vi ser at det daglig hugges. Selv små hogstfelt ødelegger naturen. Det stykker opp skogen. 2 Lag gjerne flere argumenter på eget ark..

3 Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder er borte eller ødelagt. Også det internasjonale samfunnet har engasjert seg. Fordi klimaendringene truer, kan ikke verden tåle at verdens nest største regnskog forsvinner. Derfor er den norske miljøvernministeren til stede. Fem delegasjoner deltar i forhandlingene. Alle vet at uenigheten er stor. Ingen vet utfallet. Det dere skal bli enige om er: Skal skogen vernes? Hvis den skal det, hvilken verneplan egner seg? Alternative løsninger Ingen verneplan: Ingen verneplan innebærer at dagens situasjon fortsetter. En plan som sørger for delvis verning: I denne sammenhengen innebærer delvis verning en løsning som deler skogen i soner. I den innerste sirkelen er skogen totalvernet. I dette område er det mest verdifulle naturmangfoldet. I sonen utenfor er det lov å benytte skogen litt, men langt fra så mye som nå. Dette området vil bli like stort som Danmark og det vil være lov til å drive jakt på visse dyrearter. Det vil også være mulig å hente ut medisinplanter og krydder. Området vil bli overvåket for at bruken ikke skal bli for stor. Denne løsningen innebærer derfor store kostnader. Ytterst er buffersonen. Dette er et stort skogområde som danner en beskyttende hinne rundt de bevoktede områdene. Her er det lov å drive jordbruk, hente ut ved og drive jakt, men her også i mindre grad enn før. En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Delegasjonene Representanter for Mbuti-pygmeene Representanter fra lokalbefolkningen i byen Epulu i Oriental-provinsen. Representanter fra myndighetene i DR Kongo Den norske miljøvernministeren, Erik Solheim, og hans delegasjon Representanter fra det belgiske tømmerfirmaet KILL (King Leopold Logging Company) 3

4 Gruppe 2: Lokalbefolkningen i Epulu Bakgrunnsfinfo om lokalbefolkningen i Epulu Dere er fattige, har enkle hus og få har strøm. Stort sett lever dere av det dere finner i skogen, og det dere dyrker på jordlappene i skogkanten. Noen ganger tjener dere en slant penger ved å selge kjøtt eller frukt fra skogen, på markedet. Veden dere bruker når dere lager mat, finner dere også i skogen. Dere ser at byens bruk av skogen har konsekvenser. Men dere har ingen andre muligheter hvis dere skal overleve. Ønsker: Dere er skeptiske til å verne skogen, men ser at å fortsette som nå er kortsiktig. Hvis skogen blir borte vil alle miste levebrødet sitt. Men hva med akkurat nå? Hvis bruken av skogen begrenses, må det sørges for at dere får mat, ved og andre nødvendige ting på andre måter. Deres holdninger til de andre deltakerne i forhandlingene Mubuti-pygmeene Politikere fra hovedstaden Kinshasa Den norske miljøvernministeren og hans følge. Tømmerselskapet KILL Dere har forståelse for pygmeenes følelser, men synes det urettferdig: hvorfor skal de få garantert levebrødet sitt og ikke dere? Dere har ingen tillitt til de som styrer landet. De snakker om å verne skogen, men hva med dere? Dere må ha et alternativ, hvis ikke blir dere enda fattigere. Dere er redde for at REDD-penger vil havne rett i lomma på politikerne, uten at noe går til å sikre dere et fullverdig liv. Dere har mange bekjente som tjener noen kjærkomne kongolesiske frank på ulovlig hogst. Dere vet også veldig godt at de som leder den ulovlige hogsten betaler ansatte i staten for å tie stille. Men om noen av de som sitter her er korrupte, det vet dere ingen ting om, men dere lurer veldig. Dere er skeptiske. De ønsker å verne skogen og lokker med milliarder av dollar. Dere har behov for å informere dem om at dere ikke har noe å leve av, annet enn det dere finner i skogen, og at politikerne i hovedstaden gjør lite for å bedre folkets levekår. Tømmerselskapet står for de få arbeidsplassene som finnes. Likevel ser dere at mesteparten av pengene havner i eiernes lommer. Dere ser konsekvensene av hogsten for skogen. Hovedargumenter: Det er ikke vi som ødelegger skogen mest, det er tømmerselskapene. Hvis skogen skal vernes må staten/myndighetene sørge for at vi har noe å leve av. Skap arbeidsplasser slik at vi kan tjene penger, sørg for at vi har mat å kjøpe. Det er greit at skogen vår er viktig for det globale klimaet, men hvorfor skal vi lide for det? Skal vi leve i fattigdom bare så dere i rike land kan fortsette å leve i sus og dus? Det er urettferdig at tømmerselskapene får alle pengene fra hogst. Lag gjerne flere argumenter på eget ark.. 4

5 Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder er borte eller ødelagt. Også det internasjonale samfunnet har engasjert seg. Fordi klimaendringene truer, kan ikke verden tåle at verdens nest største regnskog forsvinner. Derfor er den norske miljøvernministeren til stede. Fem delegasjoner deltar i forhandlingene. Alle vet at uenigheten er stor. Ingen vet utfallet. Det dere skal bli enige om er: Skal skogen vernes? Hvis den skal det, hvilken verneplan egner seg? Alternative løsninger Ingen verneplan: Ingen verneplan innebærer at dagens situasjon fortsetter. En plan som sørger for delvis verning: I denne sammenhengen innebærer delvis verning en løsning som deler skogen i soner. I den innerste sirkelen er skogen totalvernet. I dette område er det mest verdifulle naturmangfoldet. I sonen utenfor er det lov å benytte skogen litt, men langt fra så mye som nå. Dette området vil bli like stort som Danmark og det vil være lov til å drive jakt på visse dyrearter. Det vil også være mulig å hente ut medisinplanter og krydder. Området vil bli overvåket for at bruken ikke skal bli for stor. Denne løsningen innebærer derfor store kostnader. Ytterst er buffersonen. Dette er et stort skogområde som danner en beskyttende hinne rundt de bevoktede områdene. Her er det lov å drive jordbruk, hente ut ved og drive jakt, men her også i mindre grad enn før. En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Delegasjonene Representanter for Mbuti-pygmeene Representanter fra lokalbefolkningen i byen Epulu i Oriental-provinsen. Representanter fra myndighetene i DR Kongo Den norske miljøvernministeren, Erik Solheim, og hans delegasjon Representanter fra det belgiske tømmerfirmaet KILL (King Leopold Logging Company) 5

6 Gruppe 3: Myndighetene i Kinshasa Bakgrunnskinfo om myndighetene i Kinshasa Dere representerer myndighetene i hovedstaden Kinshasa. DR Kongo er et land som lenge har vært preget av krig og konflikt. Fattigdommen er stor og mulighetene for DR Kongo til å tjene penger er liten. Selv om det er tømmerselskapene som tjener mest på hogst og salg av tømmer, tjener staten litt. Dette er kjærkomne penger for dere som styrer. Stort sett fungerer ingenting som det skal. Dere har ingen penger til å gjennomføre verken utviklingstiltak for den fattige befolkningen, eller til å verne skog. Dere vet at folk i deres egne rekker mottar penger for å holde munn om ulovlig hogst. Dette gjør det umulig å stoppe avskogingen. Kanskje noen av dere som er her, har en feit bank-konto og dårlig samvittighet? Ønsker: Dere vil ikke verne hvis dere ikke får REDD-penger av Norge. Men dere vet at dere ikke har mulighet til å kontrollere at loven blir fulgt hvis verneplanen er for streng. Dere ønsker heller ikke at andre land, i dette tilfellet Norge, skal blande seg for mye. Deres holdninger til de andre deltakerne i forhandlingene Mubuti-pygmeene Lokalbefolkningen i Epulu Den norske miljøvernministeren og hans følge. Tømmerselskapet KILL Dere er ikke så veldig opptatt av pygmeene, men merker at den norske miljøvernministeren er det. Hvis dere får REDD-penger, er dere villige til å beskytte dem. Dere merker at de er sinte på dere. Derfor er det viktig for dere å forklare dem at fordi folk ikke følger lovene, klarer dere ikke å gjøre stort for befolkningen. Folk må gjøre som de får beskjed om. Er noen av de som sitter rundt bordet med på ulovlig hogst? Det kan godt hende. Dere er veldig opptatt av å finne ut av dette. Dere vil ha penger, men vil helst ikke at norske myndigheter skal blande seg for mye. Dere er opptatt av at den norske ministeren skal stole på dere. Dere forsøker å dekke over alle problemene dere har med å styre, spesielt når det gjelder å beskytte skogen. Dere lytter litt til tømmerselskaper slik som KILL, fordi dere får skatter og avgifter fra dem. Likevel har dere ikke mye til overs for dem. Hovedargumenter: Det er viktig at verneplanen ikke er for streng i første omgang. Hvis skogen skal vernes må vi få penger til å beskytte den. Vi trenger penger til å lønne skogvoktere, til bilene og utstyret de trenger. Vi trenger også penger til forskere som kan kartlegge skogen hele tiden, slik at vi vet at den får stå i fred. Vi må få penger til å stoppe den ulovlige hogsten. Landet vårt trenger en inntekt, tømmeret er en viktig inntekstkilde. Hvis dette blir tatt fra oss, har vi lite annet vi kan selge. 6 Lag gjerne flere argumenter på eget ark..

7 Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder er borte eller ødelagt. Også det internasjonale samfunnet har engasjert seg. Fordi klimaendringene truer, kan ikke verden tåle at verdens nest største regnskog forsvinner. Derfor er den norske miljøvernministeren til stede. Fem delegasjoner deltar i forhandlingene. Alle vet at uenigheten er stor. Ingen vet utfallet. Det dere skal bli enige om er: Skal skogen vernes? Hvis den skal det, hvilken verneplan egner seg? Alternative løsninger Ingen verneplan: Ingen verneplan innebærer at dagens situasjon fortsetter. En plan som sørger for delvis verning: I denne sammenhengen innebærer delvis verning en løsning som deler skogen i soner. I den innerste sirkelen er skogen totalvernet. I dette område er det mest verdifulle naturmangfoldet. I sonen utenfor er det lov å benytte skogen litt, men langt fra så mye som nå. Dette området vil bli like stort som Danmark og det vil være lov til å drive jakt på visse dyrearter. Det vil også være mulig å hente ut medisinplanter og krydder. Området vil bli overvåket for at bruken ikke skal bli for stor. Denne løsningen innebærer derfor store kostnader. Ytterst er buffersonen. Dette er et stort skogområde som danner en beskyttende hinne rundt de bevoktede områdene. Her er det lov å drive jordbruk, hente ut ved og drive jakt, men her også i mindre grad enn før. En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Delegasjonene Representanter for Mbuti-pygmeene Representanter fra lokalbefolkningen i byen Epulu i Oriental-provinsen. Representanter fra myndighetene i DR Kongo Den norske miljøvernministeren, Erik Solheim, og hans delegasjon Representanter fra det belgiske tømmerfirmaet KILL (King Leopold Logging Company) 7

8 Gruppe 4: Den norske miljøvernministeren og hans følge Bakgrunnsinfo om delegasjonen fra Norge: Dere har reist helt til DR Kongo for å sette i gang et REDD-tiltak. Dere vil bevare regnskogen for å hindre klimaendringer globalt sett. Dere har penger og ønsker å gi en god slump til myndighetene i DR Kongo - hvis de verner skogen. Men dere er skeptiske til å gi fra dere millioner av norske skattepenger av flere grunner. Kan myndighetene forsikre dere om at pengene kommer til å gå til det de skal, og ikke i lomma til de som allerede har mye fra før? Vil myndighetene klare å stoppe den ulovlige hogsten? Vil myndighetene klare å gi lokalbefolkningen alternativer? Nå lever de av skogen. Hvis man ikke finner andre måter de kan tjene penger og skaffe mat på, vil de fortsette å bruke skogen som nå. Da vil pengene være bortkastet. Ønsker med forhandlingene: Dere ønsker en verneplan som begrenser bruken i stor grad. Dere ønsker at pygmeene skal få leve som de alltid har gjort, og sørge for at lokalbefolkningen får bedre liv. Dere tenker at myndighetene bør skaffe byen strøm, slik at ved til matlaging ikke er nødvendig. Dere ønsker også å starte prosjekter som skal gi arbeidsplasser. Deres holdninger til de andre deltakerne i forhandlingene Mubutipygmeene Lokalbefolkningen i Epulu Politikerne fra hovedstaden Kinshasa. Tømmerselskapet KILL Dere ønsker at pygmeene skal få sin vilje fordi dere ser at de kan kunsten å ta vare på skogen. Dere er opptatt av å skape tillit. Dere forstår at lokalbefolkningen er skeptisk. Dere forsøker å overbevise dem om at REDD-penger ikke vil gis til DR Kongo hvis ikke myndighetene i DR Kongo kan garantere at de setter i gang utviklingstiltak for lokalbefolkningen. Dere er generelt skeptiske til politikerne i Kinshasa fordi dere har mottatt meldinger om korrupsjon. Ansatte i statsapparatet, både lokalt i Orientalprovinsen og i Kinshasa, har mottatt penger for å holde kjeft om ulovlig hogst. Gjelder dette noen av dem som sitter rundt bordet? Dere ønsker å ha alle med på laget, også tømmerindustrien. Men dere er harde på at hogst må være skånsom, og at reglene må være strenge. Dessuten er dere kritiske til at så lite av inntektene fra hogst kommer befolkningen til gode.. Hovedargumenter: Det er en mulighet at myndighetene kan få REDD-penger hvis de får bukt med den ulovlige hogsten. Overforbruk av skogen er å tenke kortsiktig. Å bevare regnskogen innebærer å tenke langsiktig. Bærekraftig bruk av skogen vil gi folk et levebrød i fremtiden og. Pygmeene og andre skoglevende lokalfolk må få leve som før. Hvis vi skal gi millioner av våre penger til dere, må vi vite at pengene blir brukt til det de skal at skogen faktisk beskyttes. Den ulovlige hogsten må stoppes. Hvis ikke, blir det ikke en krone til DR Kongo fra Norge. Lag gjerne flere argumenter på eget ark.. 8

9 Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder er borte eller ødelagt. Også det internasjonale samfunnet har engasjert seg. Fordi klimaendringene truer, kan ikke verden tåle at verdens nest største regnskog forsvinner. Derfor er den norske miljøvernministeren til stede. Fem delegasjoner deltar i forhandlingene. Alle vet at uenigheten er stor. Ingen vet utfallet. Det dere skal bli enige om er: Skal skogen vernes? Hvis den skal det, hvilken verneplan egner seg? Alternative løsninger Ingen verneplan: Ingen verneplan innebærer at dagens situasjon fortsetter. En plan som sørger for delvis verning: I denne sammenhengen innebærer delvis verning en løsning som deler skogen i soner. I den innerste sirkelen er skogen totalvernet. I dette område er det mest verdifulle naturmangfoldet. I sonen utenfor er det lov å benytte skogen litt, men langt fra så mye som nå. Dette området vil bli like stort som Danmark og det vil være lov til å drive jakt på visse dyrearter. Det vil også være mulig å hente ut medisinplanter og krydder. Området vil bli overvåket for at bruken ikke skal bli for stor. Denne løsningen innebærer derfor store kostnader. Ytterst er buffersonen. Dette er et stort skogområde som danner en beskyttende hinne rundt de bevoktede områdene. Her er det lov å drive jordbruk, hente ut ved og drive jakt, men her også i mindre grad enn før. En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Delegasjonene Representanter for Mbuti-pygmeene Representanter fra lokalbefolkningen i byen Epulu i Oriental-provinsen. Representanter fra myndighetene i DR Kongo Den norske miljøvernministeren, Erik Solheim, og hans delegasjon Representanter fra det belgiske tømmerfirmaet KILL (King Leopold Logging Company) 9

10 Gruppe 5: Tømmerselskapet KILL (King Leopold Logging Company) Bakgrunnsinfo om KILL: Dere er det eneste selskapet som får hugge i denne delen av landet. Dere ønsker å beholde konsesjonen (huggetillatelsen). Dere mener at dere hugger på en skånsom måte. Dere mener dere har lyttet til naturvernorganisasjoner og holdt dere unna sårbare områder med spesielle arter. Dessuten sørger dere for etterlengtede arbeidsplasser til lokalbefolkningen. Dere bidrar også til å styrke landets økonomi ved å betale masse i skatter og avgifter til staten. Ønsker : Dere ønsker ingen verneplan. Dere er interessert i penger og vil derfor fortsette som før. Deres holdninger til de andre deltakerne i forhandlingene Mubuti-pygmeene Lokalbefolkningen i Epulu Politikerne fra hovedstaden Kinshasa Urfolks behov og rettigheter spiller ingen rolle for dere. De er bare i veien. Dere protesterer mot verning av skogen og forsøker å få med dere lokalbefolkningen på laget. Dere har behov for å fortelle dem at det er urimelig hvis dere blir fratatt tillatelsen til å hogge, etter alle de skattene og avgiftene dere har betalt. Men dere må holde dere inne med myndighetene. Det er tross alt disse menneskene som har gitt dere tillatelsen i utgangspunktet. Dere forsøker å minne dem på hvor mye de tjener på salg av tømmer. Hvis de tar imot utenlandske REDDpenger forsvinner muligheten til å gjøre som man vil. Norge vil kunne blande seg inn. Men dere er også ganske sinte på myndighetene. Dere vet at ansatte i staten mottar penger for å holde munn om ulovlig hogst. Men har noen av de som deltar i forhandlingene har gjort det? Den ulovlige hogsten gjør at dere tjener mindre penger. Den norske miljøvernministeren og hans følge. Dere har ingen interesse av den norske delegasjonen. Det viktigste for dere er å sørge for at det ikke blir noen avtale om verneplan. Hovedargumenter: Å verne skogen vil ta fra alle levebrødet. DR Kongo må få lov til å drive skogdrift som alle andre land. Landet trenger denne inntekstkilden. Vi betaler en haug av skatter og avgifter for å få hugge. Etter alle de pengene vi har skaffet DR Kongo, kan ikke tillatelsen bare tas fra oss. Det er ikke bare vi som hugger. Hvis den ulovlige hogsten stoppes, vil ikke vår hogst spille noen rolle. Vi driver skånsom skogdrift. 10 Lag gjerne flere argumenter på eget ark..