Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Transkript

1 Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror til motløsheten er frustrasjon, og jeg tror det er en ånd som djevelen veldig gjerne bruker mot oss. Jeg tror du ganske sikkert har opplevd frustrasjon i ditt kristenliv, alt har sikkert ikke vært perfekt. Det kan være ting i livet ditt som du prøver å overvinne. Men igjen og igjen mislykkes du, og du hører en stemme som sier: Du vil aldri får det til. Dette er frustrasjonens ånd som gjerne vil ødelegge for deg. Frustrasjon fører til håpløshet og motløshet, og den får oss til å gi opp. Dette er en trosdreper Jeg i mitt liv har slitt mye med dette. Jeg har prøvd ting og ikke lykkes med det, og frustrasjon slår inn. Det er en stemme og en følelse som forteller meg: Du vil ikke få det til, du vil ikke lykkes, du vil aldri bli glad, i hver fall ikke oppleve den gleden som Gud har for deg. Jeg husker jeg var forelsket i en jente en gang, men hun var det ikke i meg. Hun ble sammen med en annen venn av meg. Kan fortelle at det var frustrerende. Jeg hadde kjempet mye, men ikke lykkes. Men den andre jeg kjempet med, gjorde det, og i tillegg fortalte han til alle hvordan han hadde kjempet og vunnet. Jeg kjente hvordan frustrasjonen kom snikende og den fortalte meg: Dette er din historie, din skjebne, du vil aldri lykkes i noe. Jeg kan fortelle deg at dette ikke var den Hellige Ånds stemme, men frustrasjon, håpløshet og motløshetens stemme. 1

2 Kanskje kjenner du deg igjen i dette? Du har prøvd mange ting, men misslykkes så alt for ofte. Det kjennes ut som en klam hånd som ligger over deg, og som gjør at du ikke kan være glad og fri. Du ønsker å tro Gud, men det føles så håpløst, det føles ut som han ikke hører deg. Du har kanskje blitt frustrert på Gud og sagt: Hvor er du hen Gud? Hvorfor hører du meg ikke? Og det føles som Gud blir mer og mer fjern jo mer frustrert du blir. Jeg har vært der mange ganger selv. Først av alt vil jeg si at du har faktisk ingen grunn til å være frustrert på Gud, han er der og er for deg 24 timer i døgnet. Det er ikke Gud det er noe feil med, men det er en fiende som har kommet inn og stjålet din fred og glede. Han har matet deg med sine løgner som sier at Gud hører deg ikke, han lagt borte, han er ikke glad i deg, han bryr seg ikke om deg Fordi vi ofte føler det slik, tror vi også at dette er sannheten. Det er det vi tror som er vårt håp. Hvis vi tror galt, har vi et negativt håp. Eller vi er redd for at det som vi ønsker ikke skal skje, eller at de negative ting i fortiden vil repetere seg selv. På sett og vis har vi en visshet om at det vi ikke håper på skal skje. Og dette faktisk motsatt av å tro og ha tillit til Gud Heb 11:1 1 Tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser. (BGO) Det er frustrasjonen som står i mellom deg og oppfyllelsen av dine drømmer og det livet som Gud har for deg. Som sagt så dreper frustrasjonen din tro, det tar fra deg all håp og tillit til Gud. Fordi frustrasjon var så mye en del av livet mitt, hadde jeg frustrasjon på mange områder i livet og jeg trodde den var en del av den jeg var. Jeg var ofte frustrert på personer som ikke forstod ting, frustrert på ting som ikke gikk min vei eller slik jeg håpet på, frustrert når jeg ikke fikk gjøre ting på min måte, frustrert når andre var uenige med meg, frustrert på trafikken, frustrert på personer som snakket for mye og for høyt etc. Vi kan alle oppleve litt frustrasjon til tider ute at det blir galt, men jeg var det overdrevent mye. Jeg kunne ergre meg lenge over bare små ting, og den jeg ofte var mest frustrert på var meg selv. Spesielt for at jeg var så frustrert, og jeg visste at jeg ikke burde være det. En ganger var jeg så frustrert på meg selv, omstendighetene og på Gud at jeg slo hånden min i fjellveggen en gang og forstuet den. Jeg har også kastet og knust ting, på grunn av frustrasjon. Jeg tror det stod en ånd bak dette, en ånd som heter frustrasjon og motløshet. Jeg er misjonær i Thailand, og jeg kan fortelle deg at det er rimelige mye mer å frustrere seg over her enn i Norge. Så du kan si jeg er blitt testet ganske bra på dette. Er følelsen av frustrasjon noe vi må leve med? Mange tenker at frustrasjon er noe vi må leve med, det er en del av livet. Men Bibelen sier ikke at frustrasjon er noe vi alltid må leve med. Jeg finner ikke frustrasjon som en av åndens frukter, men jeg finner medisinen der. Det vil forresten ikke si at vi aldri vil oppleve frustrerende ting, men de trenger ikke å frustrere oss allikevel Gal 5:16-24 (NB) Men jeg sier: Vandre i Ånden Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil. Men hvis dere blir drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. 2

3 Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden La meg bare kort fortelle deg hva som skjedde når du ble en kristen: Før levde du på denne verdens vis og du levde ut kjødets gjerninger, det var en del av deg, det var en del av din identitet, men da du ble født på nytt, ble du en ny skapning. Det gamle deg ble korsfestet og døde med Kristus, og den nye deg oppstod til å leve det nye livet. For å forklare det på en enkel måte. Den gamle deg er kjødets gjerninger, den nye deg er Åndens gjerninger. Du lever ikke under kjødet lenger, den er korsfestet, men du lever i Ånden. Du har alle Åndes frukter på innsiden av deg Du trenger bare å se det og tro det. I det livet du levde før var frustrasjon og sinne normalt for deg, men nå lever du ikke i dette riket lenger. Du har skiftet kongerike, du har fått en ny Herre Før var synd og frustrasjon din herre, den bestemte over deg, de dikterte det du gjorde. Men som en ny skapning er vi døde til dette, det vil si at synd og frustrasjon ikke lenger trenger å være en del av våre liv, det trenger ikke å dominere deg lenger Rom 6:17-18 (BGO) Men Gud være takk Selv om dere har vært slaver under synden, er dere nå av hjertet blitt lydige mot den lærdomsform som dere ble overgitt til. 18 Og etter at dere ble satt fri fra synden, ble dere tjenere for rettferdigheten. Rom 6:22 (BGO) Men nå, siden dere er blitt satt fri fra synden og er blitt tjenere for Gud, da høster dere frukt som fører til helliggjørelse, og målet er evig liv. Så hvordan kan vi bli fri frustrasjon? Jo se sannheten om hvem vi er blitt og hvilket riket vi nå tilhører. Vi er blitt satt fri fra synden Det står ikke vil en gang bli satt fri, eller at det er en prosess å bli fri fra synden. Vi er blitt satt fri Vår herre er ikke lenger synd, men vi er blitt tjenere for rettferdigheten. Vi er faktisk blitt gjort rettferdige, den er nå en del av vår nye natur. Hva slags karakter har rettferdigheten? Det samme som åndens frukter Når du begynner å se at du har kjærlighet lar du ikke din frustrasjon gå ut over andre, hvis du ser at har glede kan ikke frustrasjon nå deg, hvis du ser at du har overbærenhet, er du tålmodighet og overbærende med deg selv og andre og du stoler på Gud, hvis du ser at en del av din nye karakter er å være vennlig gir du ikke rom for frustrasjon. Det er faktisk også slik at hvis du er god mot noen når du er frustrert på dem vil det drepe frustrasjonen mot dem, hvis du ser at din nye karakter er tålsomhet, tåler du at ting ikke går slik som du hadde tenkt eller lyst til, når ser at du har selvbeherskelse på innsiden, vil du kontrollere frustrasjonen slik at den ikke får tak på deg. Når vi ser hvem vi er vil åndens frukter begynne å dominere deg, og frustrasjon vil ikke få tak på deg. Det som det hele handler om er ikke å ta seg kraftig sammen, men om å fornye våre tanker rundt hvem vi har blitt som nye skapninger Loven og loviskhet den største kilden til frustrasjon. For noen år siden begynte jeg å forstå at den største kilden til min frustrasjon var en lovisk tankegang. Noen er ikke helt sikker på hva jeg mener med loviskhet, så la meg bare kort forklare: Loviskhet fokuserer på at alt må være perfekt, man må følge bud og regler og man vil bli straffet på en eller annen måte hvis man ikke når opp til betingelsene som er blitt satt. Jeg vil si at hvis man har en veldig perfeksjonistisk tankegang så har man også en lovisk tankegang. Mange tror dessverre at Gud er en perfeksjonist og at han vil gjøre med oss etter våre synder, som å trekke sitt nærvær i fra oss, ikke ha samfunn med oss, ikke gi oss bønnesvar eller ikke beskyttelse oss hvis vi ikke har nådd opp til hans perfeksjonistiske betingelser. 3

4 Hans betingelser kan være: Du må be og bruke minst en time om dagen med meg Du må gå i menigheten hver søndag. Du må gi tienden. Du må ikke gjøre noen synder. Du må alltid være lydig når jeg taler. Du må lese i Bibelen. Du må evangelisere og fortelle andre om meg. Med mer. Hvis du tror Gud er slik, og du ikke når opp til hans betingelser, hva vil du føle? Du vet kanskje svaret siden det er det denne undervisningen handler om: Frustrert. Hvis du går rundt og føler på fordømmelse og at jeg burde, jeg skulle, jeg må, så er du også preget av en lovisk tankegang, og du er sannsynligvis ofte frustrert på deg selv (eller andre). Rundt nyttår er det mange som gjør nyttårsforsetter. De tenker at nå skal jeg ta meg sammen og gjøre ting bedre. Vi kan ofte gjøre åndelige løfter også som at jeg vil be og lese mer i Bibelen. Men hva skjer når vi ikke når opp til dem? Vi blir sinte og frustrerte på oss selv. Dette er faktisk igjen en lovisk tankegang. For vi setter bud og regler på oss selv, og nærmest straffer oss selv med dårlig samvittighet når vi ikke når opp til dem. Det et også en del som kanskje er flinke med å gjøre det som de har lovet seg selv eller Gud. De føler de har gjort det ganske bra med å les i Bibelen og holdt seg unna de "store" syndene. De har bedt regelmessig, gått i menigheten hver søndag og ledet flere til Jesus. De føler seg litt hellige, men de blir frustrert på andre som ikke klarer å leve like hellige som dem. Så kanskje de sier: Husk at Gud ser deg når du synder, hvis du ikke gir tienden (som meg) røver du i fra Gud, Gud et sint på deg når DU synder og du burde og skulle lese mer i Bibelen og leve hellig (som meg). De kan ofte ha en dømmende holding til andre, og når man er dømmende og fordømmende mot andre eller seg selv, så har du også frustrasjon. La meg bare si at jeg har vært begge steder og jeg er fremdeles underveis, jeg har nok fremdeles noen tankebygninger som trengs å rive ned. For noen år siden trodde jeg at jeg hadde kommet veldig langt i å bli kvitt frustrasjon og lovisk tanker, men da oppdaget jeg hvor mange jeg egentlig hadde av dem. Vi fleste her i Norge har blitt programmert på en lovisk måte, vi til og med ofte forholder oss til hverandre ved lov. Det et grunnen til at det et så mange ensomme mennesker og at selvmord statistikken er så høy. Man føler hele tiden at det er så mange krav man ikke når opp til, og vi setter dem både på oss selv og på andre. Kan jeg fortelle deg en god nyhet Gud et ikke en perfeksjonist med mange krav Han har kun nåde å kjærlighet å gi deg. Vi er ikke under en perfeksjonistisk Gud, men under nåde og kjærlighet. Gud forholder seg ikke til deg basert på lov, men på nåde og kjærlighet. Vi et ikke under loven, men under nåden Rom 6:14 (BGO) For synden skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under loven, men under nåden. En fornyelsesprosess Før trodde jeg delvis at vi alle var i en prosess der den gamle syndige deg ble mer og mer undertrykt og den nye deg ville bli mer synlig, men vi måtte alltid passe på at den gamle meg, min syndenatur, ikke kom til overflaten. Den måten jeg måtte gjøre det på var å prøve å bruke mye tid med Gud så at ikke mitt gamle kjød og natur skulle komme til overflaten. Jeg hadde delvis denne tankegangen i over førti år. Kan jeg fortelle deg en ting: Denne tankegangen hjalp meg ikke til å bli fri mine dårlige vaner eller synder jeg av og til slet med, men det bare førte til mer frustrasjon. Hvis du har levd noen år vil du finne ut at du vil aldri klare å korsfeste en ond side ved deg selv, det vil alltid virke som den vil poppe opp igjen og vil bare føre til mer frustrasjon. 4

5 Sommeren 2012 gikk det opp en sannhet opp for meg: Jeg er faktisk allerede død og korsfestet med Kristus (Gal 2:20, Gal 5:23, Rom 6:3-6), jeg trenger ikke prøve å korsfeste kjødet lenger, det er korsfestet Så det å prøve å overvinne sine syndige sider, vil bare føre til mer frustrasjon? Men hva er løsningen da, kan vi bare synde så mye vi vil nå da? En effekt av synd er frustrasjon, så jeg oppfordrer ikke til å synde. Men det som det hele handler om et ikke å ta seg sammen, det handler om å forandre og fornye vår tanker til hva som er sannheten. Hvis du ser deg selv som den du i sannhet er: Rettferdig, hellig og Guds elskede sønn eller datter som er fult ut akseptert av ham, vil hverken synd eller frustrasjon ha noen plass i ditt liv. Hvis du har blitt programmert til å tenke lovisk, som at Gud forholder seg til deg i henhold til hvor bra du har klart å leve i forhold til hans lover, kan det ta tid å re-programmere dine tanker til å tenke i henhold til sannheten, og det er en prosess, men prosessen er ikke om å prøve å få ut den slemme, stygge og syndig deg ut av deg. Du trenger bare å fornye din tanker rundt hvem du allerede er. Du prøver ikke lenger på å bli noe du ikke er, det vil bare føre til frustrasjon, du bare oppdager mer og mer hvem du allerede er. Husk dette også at Gud er aldri frustrert på deg, selv om det skulle ta tid for deg å fornye dine tanker. Han står alltid klar for å hjelpe deg, når du spør han om hjelp. Frykt og frustrasjon Jak 4:7 7 Vær derfor Gud undergitt Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Som jeg begynte med så har ikke Gud gitt oss motløshet ånd, dette kan også oversettes med fryktens ånd. Frykt, motløshet, bekymring og frustrasjon er noe som henger sammen. Jeg vil si at hvis du har frustrasjon har du også en eller annen form for frykt. Det kan være frykt for at situasjonen aldri vil forandre seg, det samme vil skje igjen, frykt for at du ikke vil oppnå noe eller få det du ønsker, frykt for å tape eller miste noe, frykt for å komme for sent, frykt for hva andre vil tenke om deg, frykt for å gå glipp av noe, frykt for å bli missforstått og ikke bli tatt for den du er, frykt for å gå glipp av søvn eller hvile m.m. Neste gang du blir frustrert ta for deg denne listen og se hvilken frykt eller frykter som ligger til grunn for din frustrasjon, og finn ut hva som er det motsatte og forny dine tanker rundt dette. Det er heller ikke Gud som frustrer deg eller bruker frustrasjon for å lære deg noe, for som vi så over er frustrasjon grunnet i en eller annen form for frykt, og fordi Gud er kjærlighet kan det ikke finnes frykt i ham. Frykt er djevelens fremste våpen, og det er ikke et middel som Gud bruker mot deg. "Men Gud har lært meg tålmodighet og mye gjennom frustrasjon." Sier du kanskje? «Så hva mener du egentlig?» Grunnen til at du har lært noe gjennom frustrasjonen var fordi Gud hjalp deg i den, men det kommer aldri fra Gud. Grunnen til at frustrasjonen var der til å begynne med var fordi du hadde en eller annen form for frykt. Du vil aldri ha frustrasjon når du oppdager Gud sin kjærlighet til deg Når du blir grunnfestet i hvor høyt han elsker deg, vil du alltid ha fred og frustrasjon får ikke et fotfeste. Jes 26:3 3 Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Når du har frustrasjon har du ikke fred, og Gud ønsker å forandre dine tanker slik at du alltid og i alle omstendigheter har fred. Gud er en god Gud og han ønsket at du skal bli fri all frustrasjon, og det som det hele handler om er å se hva som er sant om oss, og sannheten om hvem Gud er 5

6 Joh 8:32 (BGO) Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 2 Kor 10:5 (BGO) med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 2 Kor 5:17 (BGO) Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt. 6