Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Transkript

1 Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

2 Polarområdene er i endring! Global oppvarming og økt menneskelig aktivitet gjør at polarområdene er i rask endring. Klimaendringer påvirker artsutbredelse og artenes levevilkår. Endringer vil påvirke næringsmuligheter. Foto: Bo Andersen

3 Isen minker hele tida!

4 Størst maritim aktivitet i norske farvann

5 Hva er nytt? Tidsperspektiv gjør den overordnet, men noe prioriterende. Det samfunnsmessige perspektivet er drivende. Balansering av grunnforskning og næringsrettet forskning. Fokus på kvalitet, internasjonalt samarbeide, samfunnsnytte og faglig relevans. Spesifikk styrking av Antarktisforskning. Foto: Bo Andersen

6 Tematiske satsningsområder Foto: Bo Andersen Stor bredde i de norske interessene i polarområdene. Arktis og Antarktis representerer naturlige laboratorier. Tverrfaglig forskning viktig for å belyse sammensatte problemstillinger. Viktig å beholde forskningsområder og -miljøer som har en strategisk betydning for Norge og miljøer i internasjonal forskningsfront.

7 Visjon Norge skal styrke sin rolle som en av verdens fremste polarforskningsnasjoner og som en viktig bidragsyter til kunnskap av global interesse Foto: Bo Andersen

8 Mål for norsk polarforskning Skal ha samfunnsverdi og bidra til kunnskapsbasert og bærekraftig miljø- og ressursforvaltning, nærings- /samfunnsutvikling og politikk. Skal være ledende på områder der Norge har spesielle forutsetninger, kompetanse, fortrinn og der det er nasjonal prioritert. Skal hevde seg på internasjonale konkurransearenaer gjennom stor aktivitet, høy kvalitet samt synlighet og innflytelse. Styrke forskning i og om Antarktis. Foto: Bo Andersen

9 Klima i endring og miljø under press Atmosfæren og det nære verdensrom Breer og permafrost Hav og havbunn Økosystemer Forurensning og menneskelig innvirkning Mennesker og kulturminner Foto Ruth Astrid L. Sæter

10 Prioriterte områder Klima og miljø (1) Koblingene mellom biosfæren, geo-, atmo-, kryo- og hydrosfæren for å styrke jordsystemmodellene i et polart perspektiv. Det polare klimasystemet og dets samvirkning med det globale systemet. Prosesser som styrer de polare økosystemene. Endringer i havsirkulasjon og vekselvirkning med klima.

11 Prioriterte områder klima og miljø (2) Virkninger og samvirkninger av langtransporterte og lokale forurensinger. Konsekvenser av klimaendringer og økt økonomisk aktivitet på arktiske samfunn. Effekter og tålegrenser for utviklingen av menneskelig aktivitet på Svalbard. Kunnskapsbasert forvaltning av kulturminner i polarområdene. Foto: Kristen Ulstein

12 Naturressurser og næringsaktivitet Økt tilgang til polarområdene åpner for: utnyttelse av økonomiske ressurser åpning av nye sjøruter Næringsutvikling må være basert på solid faglig kunnskap og forståelse av innflytelse på miljøet. Foto: Per Frejvall

13 Prioriterte forskningstemaer Bidra til en forskningsbasert utvikling av kunnskap, teknologi og tjenester for petroleumsutvinning langs hele verdikjeden. Bedret varsling av vær og isforhold. Bidra til en forskningsbasert utvikling av kunnskap og teknologi for mineralutvinning. Utvikling av teknologiske løsninger for fartøyer og installasjoner. Foto: Bo Andersen Styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter, miljøkonsekvenser og tiltak for å møte utfordringene av økt næringsvirksomhet.

14 Internasjonalt samspill Polarområdene får stadig økt politisk og økonomisk betydning Vi trenger mer kunnskap om: Geopolitiske forhold relatert til endringer i polarområdene. Hvordan polarpolitikk utformes i samspillet mellom aktører på internasjonalt, pan-arktisk og nasjonalt nivå. Regimer for ressurs- og miljøforvaltning, beredskap og sikkerhet i polarområdene.

15 Foto: Anna Pustogvar Forskningens infrastruktur Internasjonalt forskningssamarbeid Rekruttering Forskningsformidling

16 Forskningsinfrastruktur God forskningsinfrastruktur er viktig for kvaliteten i norsk forskning og for å kunne samarbeide med de beste internasjonale miljøene Norge har godt utbygd forskningsinfrastruktur i både Arktis og Antarktis som krever langsiktig og forutsigbar driftsfinansiering. Et nytt isgående fartøy i 2015 vil gi tilgang til nye områder med nye muligheter. SIOS vil bidra til å koordinere og tilgjengeliggjøre jordobservasjons infrastrukturen og data på Svalbard. Lange tidsserier med eksisterende og ny infrastruktur avgjørende for å kunne studere endringene over tid. Foto Are Bäcklund, NILU

17 Forskningens infrastruktur-prioriteringer Bidra til at viktige, allerede eksisterende målestasjoner og dataserier blir opprettholdt og at brukere nasjonalt og internasjonalt får åpen tilgang til gamle og nye data. Stimulere til at dekningsgraden av overvåkingen blir tilstrekkelig både i tid og rom. Utvikling av miljøvennlig teknologi for fjernmåling og «in situ»-målinger. Etablere SIOS som plattform for bedre observasjonssystemer.

18 Internasjonalt forskningssamarbeid Økt samarbeid med de beste internasjonale miljøene innen områder som har strategisk betydning for Norge. Styrke det internasjonale forskningssamarbeidet EU, nordiske initiativer. Styrke og målrette bilateralt polarforskningssamarbeid Sikre bedre samordning av datadeling og infrastruktur i polarområdene. Foto: Bo Andersen Stimulere til at norske forskningsmiljøer i større grad tar på seg lederroller.

19 Rekruttering Øke rekrutteringen til polarforskning gjennom styrket forskerutdanning. Opprette forskerutdanningstiltak som eksempelvis forskerskoler innenfor polarrelevante fagområder. Øke rammen for tildeling av driftsmidler og stipender til prosjekter med feltforskning i polarområdene. Foto: Bo Andersen

20 Forskningsformidling Det er gjennom vitenskapelig publisering at Norge kan hevde seg som polarforskningsnasjon. Polarforskning omfatter spørsmål av betydning for næringsliv, forvaltning og allmennheten. Vi vil: at forskningsresultatene tas mer i bruk styrke siteringsraten benytte forskningsformidling som virkemiddel for rekruttering til polarforskning spesielt og realfag generelt. Foto: Bo Andersen

21 Takk for oppmerksomheten! Illustrasjon: Trond Abrahamsen