Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
|
|
|
- Andrea Amundsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008
2 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret Fri prosjektstøtte FME Nasjonale satsinger NORKLIMA Tematiske programmer MILJØ 2015 SAMRISK Natur og næring RENERGI Grunnforskning Anvendt forskning
3 NORKLIMAs hovedmål NORKLIMA skal skaffe ny, nødvendig kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling og effekter av klimaendringer på natur og samfunn, som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.
4 NORKLIMA - faglige delmål Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet 2. Klimaendringer og deres effekt på abiotiske systemer og det bygde miljø 3. Klimaendringer og deres effekt på økologiske systemer både naturlige og kultiverte 4. Klimaendringer og samfunn.
5 Budsjettutvikling (mill. kroner) Finansieringskilde MD 38,1 38,1 39,6 39,6 41,1 KD 5,8 5,5 5,5 5,5 5,5 LMD 3 2, FKD ,5 SD 1 0,8 0,8 Fond 48, Spesielle midler 4,5 Sum 100,7 88,1 86,1 70,7 73,8
6 Utlysninger Tema/søkning/ tildeling 2004 bred utlysning. Alle temaer i programplanen 2006: -Transport -Polar klima -Klimascenarier -Yngre forskere 2007: -Økosystemer -Konsekvenser og tilpasninger -Tilbakekoblinger -Samfunn -Energi Utlyst beløp 68 mill. 186 mill. Ca 200 mill. Søkt beløp 744 mill. 636 mill. 728 mill. Antall søknader Antall prosjekter
7 Fordeling på faglige delmål, mill. kroner Klimaendringer og samfunn Økosystemer og naturressurser 40 Fysisk infrastruktur 20 Klimasystem og klimautvikling
8 NORKLIMA forskningsaktivitet, 2007 Sårbarhet og tilpasning Polar klima Diverse Ekstremvær Klimaeffekter energi Klimaeffekter forurensning Klimaeffekter jord og skog Klimaeffekter marin Klimasystem Klimaeffekter transport Klimaeffekter økosystem
9 Forskning på klimasystemet og klimautviklingen Betydelig arv fra tidligere programmer Har utgjort litt over halvparten av budsjettet Styrket nasjonalt samarbeid - scenarieprosjekter Sterke internasjonale miljøer Svakere dekning mht tilbakekoblingsprosesser og sammenheng klimautvikling-utslippsscenarier
10 Forskning på konsekvenser for infrastruktur/bygg/installasjoner Ingen forskning i de tidligere programmene Store udekkete behov også begrenset tilfang av søknader Særskilte utlysninger gir uttelling (energi, transport)
11 Forskning på økosystemer og naturressurser Betydelig arv fra tidligere program Hovedvekt på marin forskning, økning i forskning på polare og terrestre økosystemer, særlig skog Mye grunnleggende forskning, høy kvalitet Begrenset andel anvendt og tverrfaglig forskning konsekvenser for ressursforvaltning
12 Forskning på samfunnsmessige konsekvenser Liten arv fra tidligere programmer (ett prosjekt) Ett prosjekt startet i 2004, stor økning fra og med 2006 Hovedvekt på forskning på sårbarhet og tilpasninger Svak oppdekning mht forskning på økonomiske konsekvenser, institusjonelle forhold, sikkerhet Vanskelig å nå alle relevante fagmiljøer
13 Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: Naturvitenskapelige nasjonalt koordinerte prosjekter vellykket, vanskelig å få gode samf/nat-prosjekter. Kvalitet: I all hovedsak meget god kvalitet. Tverrfaglighet: Antall tverrfaglige prosjekter har økt, men fortsatt lav. Formidling: lav aktivitet, i hovedsak rettet mot forskersamfunnet. Brukerforum nytt tiltak.
14 Revisjon av NORKLIMAs programplan Endringer i økonomiske rammebetingelser Erfaringer fra første del av programperioden Samfunnets endrete behov for kunnskap Hovedmål for programmet ligger fast Sluttbehandles i programstyre og divisjonsstyre i august-september
15 NORKLIMA - faglige delmål 1. Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. 2. Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine. 3. Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. 4. Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer på samfunnsmessige forhold. 5. Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer (nytt)
16 Delmål 1: Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. Reduksjon av usikkerhetene i klimascenarier med sikte på å forbedre prediktabiliteten på dekadisk skala Earth System modelling Klimascenarier Forskningen skal gi en god videreføring av sentrale problemstillinger fra det internasjonale polaråret IPY. Forskningen på prosesser i klimasystemet skal bidra til å heve kvaliteten på klimamodellene.
17 Delmål 2: Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine Forskning som bygger opp under tilpasningstiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med sikte på å redusere sårbarhet for gradvise klimaendringer Forskning på klimarelaterte skader fra ekstremhendelser Stimulere samspill mellom naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Et visst omfang av kunnskapsprosjekter med brukermedvirkning (KMB-er)
18 Delmål 3: Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer Modellbaserte analyser av klimaeffekter på økosystemnivå, med sikte på å utvikle scenarier for norske økosystemendringer under framtidig klima. Sektorrettet forskning på samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser for naturressursbaserte næringer som skogbruk, jordbruk, reindrift, fiskeri, oppdrett. Et visst omfang av KMB-er. Samvirkning mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning på økosystemene (forurensning og inngrep) gjerne i samarbeid med andre programmer.
19 Delmål 4: Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer på samfunnsmessige forhold Metode og teori mht sosial og økonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, både for Norge og for utviklingsland. Institusjonelle forhold knyttet til tilpasningsstrategier. Juridiske spørsmål: hvilke juridiske problemstillinger reiser klimaendringene med hensyn til konsekvenser av klimaendringer, ansvar på kort og lang sikt, samt ansvar for tilpasninger? Behandling av usikkerhet i klimascenariene mht risikovurdering og anvendelse på viktige samfunnsområder, inkl. samfunnsøkonomisk usikkerhet.
20 Delmål 5: Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer Nytt! Kobling av klimascenarier og samfunnsscenarier, med sikte på bedre kunnskap om framtidig utslippsutvikling og betydningen dette har for samfunns- og klimautviklingen. Karbonkretsløpet og overvåkning av tiltak i forhold til avtalte internasjonale klimaforpliktelser. Internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen
21 NORKLIMA: Internasjonale perspektiver Klimaprosessene foregår på global skala. De direkte og indirekte konsekvensene av klimaendringer er svært ulikt fordelt i verden Kunnskap som kan støtte utviklingsland i å møte klimaendringer er spesielt viktig Norge kan bidra. Internasjonale perspektiver, særlig mht utviklingsland, styrket for alle faglige delmål
22
23 NORKLIMA ønsker innspill om: Hvordan kan samfunnsfaglig forskning bidra til å nå NORKLIMAs målsetninger slik de er skissert i programplanen, og sett ut fra aktuelle fagmiljøer? Hva vurderes som sentrale forskningsspørsmål i tilknytning til konsekvenser og tilpasninger til et endret klima? Hva skal til for at NORKLIMA i større grad appellerer til samfunnsviteren? Gir eksisterende programplan et godt grunnlag for å få fram ny og relevant samfunnsforskning på feltet? Hva er utfordringene i forhold til at samfunnsvitere skal bidra i større grad? Er det eksempelvis behov for bedre samarbeidsarenaer mellom naturfaglige disipliner og samfunnsfag, og mellom samfunnsfagene?
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.
NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt
Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
Revidert programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Revidert programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge 28.8.2008 1 Innhold SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...5 BAKGRUNN...5 PERSPEKTIVER FOR KLIMAFORSKNINGEN...7 MÅL FOR PROGRAMMET...8
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING...2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?...2 MÅL OG PRIORITERINGER...3 HOVEDMÅL...3 DELMÅL...4 Faglige delmål...5 Strategiske
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING... 2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?... 2 MÅL OG PRIORITERINGER... 3 HOVEDMÅL... 3 DELMÅL... 4 Faglige delmål... 5 Strategiske
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
Store programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
Foreløpig programplan Transport2025
Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...
Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén
Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk
Hva påvirker økosystemene våre
Hva påvirker økosystemene våre Stor felles utlysning mellom 4 programmer i Forskningsrådet Divisjonsdirektør Fridtjof Fossum Unander og spesialrådgiver Per Backe Hansen «Alt henger sammen med alt» Store
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger
Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger Innhold Innledning Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Organisering
Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015
Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED
Retningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
Kommunikasjonsplan NORKLIMA
Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert
PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene
Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår.
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
Olje og gass programmet OG
Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer
Hvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet
Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo
Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?
Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter
ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektivt energibruk Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for:
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren
Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar
Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
Tilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)
Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning
Forskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK
Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK MILJØFORSK Et handlingsrettet landbasert miljøprogram Anbefalinger fra FoU-strategien Miljø21 og divisjonsstyret:
Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?
Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator
Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept
FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
Områdegjennomgang av Norges forskningsråd
Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill
