PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

Transkript

1 Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår. En viktig premiss for dette er forskning og teknologiutvikling. Den offentlig finansierte petroleumsforskningen vil fra 2005 hovedsakelig være organisert i PETROMAKS. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning, kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. Sammen med Demo 2000 skal PETROMAKS bidra til å oppfylle den nasjonale teknologistrategien til petroleumsnæringen Olje og gass i det 21. århundre (OG21). Programmet er en videreføring og utvidelse av det brukerstyrte programmet Olje og gass og grunnforskningsprogrammet Petroforsk. Mål: Visjonen for PETROMAKS er: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft å bidra til at petroleumsressursene skaper økt verdi for samfunnet. Basert på denne visjonen vil målsettingene for petroleumsforskningen være å finne mer olje og gass, øke utvinning fra eksisterende felt, effektiv gassverdikjede, redusere kostnadsnivået på norsk sokkel, forbedret HMS og nærings- og kompetanseutvikling. Programmets målgrupper er norske bedrifter og kunnskaps-/kompetansemiljøer som vil fremme kunnskaps- og kompetanseoppbygging i Norge, produktivitet, innovasjonsevne og eksport innen petroleumsnæringen. Der det er relevant må aktivitetene ses i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter. Status: Den årlige oljeproduksjonen på norsk sokkel er større enn ressurstilveksten, og veksten er ikke lenger karakterisert ved store oljefunn, men derimot av økt utvinning fra felt i produksjon, gassfunn og små oljefunn. Det er flere modne felt, og det er utfordringer knyttet til håndtering av gass langt fra infrastruktur og fra felter med assosiert gass. Utslipp til sjø og luft er sektorens største miljøutfordring og petroleumsaktiviteter i kaldt klima og i sårbare områder representerer en spesiell utfordring. Det er en økende erkjennelse av at oljeindustrien i framtiden vil ha et betydelig rekrutteringsbehov. Det er viktig at utdanninger som er relevant for petroleumsnæringen kan tiltrekke seg høyt kvalifiserte studenter. Det er en utfordring å styrke rekrutteringen til naturvitenskap og teknologi. Tilpasning og videreutvikling av løsninger som er utviklet for norsk sokkel bør leverandørbedriftene utnytte i internasjonale markeder. Internasjonale prosjekter kan komme til å sette spesielle krav til kompetanse og teknologi som i dag ikke finnes i norske forskningsmiljøer. Det kan være behov for å styrke fag- og teknologiområder for å ivareta dette. Revidert budsjett ) Budsjett vekst 2006 Vekst 2006 OED Fond Totalt OED NHD ASD Fond Totalt OED NHDASDFondTotalt OED NHD ASDFond Totalt PETROMAKS ) Revidert budsjett 2004 er eksklusive bevilgningen til OG21 og Petroforsk på til sammen 56 mill. kroner Budsjettforslag 2006: PETROMAKS er betydelig styrket i 2005, noe som gir mulighet for en kraftig mobilisering av FoU-miljøene og næringslivet. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til det nivået ekspertene mener er tilstrekkelig for å kunne utnytte petroleumsressuresene på en best mulig måte. For 2006 foreslås en ytterligere vekst på 100 mill. kroner overfor OED. Programmets hjemmeside: PETROMAKS Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer 1

2 FUGE- Funksjonell genomforskning Bakgrunn: FUGE ble etablert etter initiativ fra et samlet norsk bioteknologisk forskningsmiljø. Miljøene så den internasjonale forskningen på området utvikle seg med stormskritt. Norge måtte derfor organisere seg og sørge for at infrastruktur og kompetanse ble bygget opp. Enkelte fremtidsforskere mener kanskje 40% av den fremtidige verdiskapningen i samfunnet vil baseres på dette og tilgrensende cellebiologiske fagområder. Det nærings- og samfunnsmessige potensialet er derfor helt sentralt i satsingen på funksjonell genomforskning. Mål: Programmets målgrupper er grunnforskningsmiljøene i alle universitetsregionene. I tillegg er det et sentralt mål å bidra til å forankre den funksjonelle genomforskningen som en prioritert strategi ved alle universitet, inkludert også regional utvikling av næringsliv og innovasjon.det er opprettet regionale FUGE komiteer. På denne måten legges det opp til en nasjonal oppgave- og ansvarsdeling innen et fagområde som krever kostbar og kompetansekrevende teknologi. Ved hjelp av grunnforskning av internasjonal kvalitet på medisinske, marine og cellebiologiske områder skal det frembringes resultater som gjør Norske forskningsmiljø til attraktive internasjonale samarbeidspartnere, Norge til et attraktivt land for forskning og en positiv næringsutvikling basert på bioteknologi. Status: Det er i løpet av de første 3 år lagt et nasjonalt grunnlag for å bygge opp fagområdet. Gjennom elleve nasjonale teknologiplattformer er nødvendig infrastruktur godt etablert. Karrierestipend for å ta vare på lovende, unge forskere er implementert og det er igangsatt grunnforsknings- og næringsrettede prosjekter innen alle de fagområder FUGE skal dekke. Gjennom disse aktivitetene er FUGEs forespeilede budsjett frem til 2007 bundet opp. Internasjonalt samarbeid er vektlagt både gjennom prosjektsamarbeid og ved aktiv deltagelse i relevante ERA-net. En grunnleggende problemstilling er den begrensede muligheten budsjettsituasjonen gir for oppbygging av solide forskningsmiljøer. Denne situasjonen medfører at de etablerte miljøene ikke kan bygges videre opp, og det blir vanskelig å gi utviklingsmulighter for underskogen av dyktige talenter. Etablert infrastruktur blir heller ikke utnyttet optimalt. Revidert budsjett 2004 Budsjett vekst 2006 Vekstforslag 2006 UFD Fond Totalt UFD Fond Totalt UFD Fond Totalt UFD NHDFKD LMD HOD Fond Totalt FUGE Budsjettforslag 2006: Det foreslås en økning på 19 mill. kroner rettet mot UFD (5), NHD (7), FKD (2), LMD (3) og HOD (2). Den grunnleggende forskningen må suppleres med en innsats mot næringsutvikling for å gi gründere og oppstartsinitiativ den starthjelp som har vist seg essensiell for å kunne komme fra forskningsprosjekt til næringsutvikling. Dette gjør det viktig med finansiering fra de næringsrettede departementer. Programmets hjemmeside: FUGE 2 Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer

3 NANOMAT- Nanoteknologi og nye materialer Vedlegg 1 Bakgrunn: NANOMAT ble igangsatt etter et initiativ fra forskere innen funksjonelle materialer og nanoteknologi i Oslo- og Trondheimsmiljøene, som hadde utarbeidet FUNMAT-planen. Forskningsmiljøene så klart behov for en satsing innenfor disse områdene i Norge. Forskningsrådets store program NANOMAT dekker også forskning innenfor nanostruktur for konstruksjonsmaterialer, der Norge internasjonalt er en stor aktør innen lette materialer. Det er knyttet store forventninger til den fremtidige betydning av nanoteknologi. US Department of Commerce forventer at omsetningen av produkter basert på nanoteknologi som kunnskapsområdet vil utgjøre 6700 milliarder NOK i Den danske handlingsplan for nanoteknologi fra 2004 sier at beherskelse av nanoteknologi vil være avgjørende for de førende industrilands økonomi og teknologiske konkurranseevne i det 21. århundre. Mål: NANOMATs hovedmål er: Kunnskapsutvikling, med langsiktig forskning og teknologiutvikling innen utvalgte områder som energi- og miljøteknologi, nanostrukturerte materialer, materialer for IKT, sensorer og smarte materialer, helse og velferd Basis for industriell innovasjon og vekst Økt verdiskapning basert på nye produkter og ny teknologi innen utvalgte områder Programmet dekker i dag prosjekter fra nysgjerrighetsdrevet forskning, anvendt forskning til innovasjonstiltak. Nasjonal koordinering av forskerprosjekter har vært vektlagt for å samordne innsatsen, tiltrekke seg internasjonale eksperter og oppnå internasjonal kvalitet på forskingsresultatene i utvalgte områder. En styrket satsing på næringsrettet forskning er en forutsetning for å bringe resultatene oppnådd i en tidlig fase av NANOMAT ut fra laboratoriet over til næringslivet, enten i nye forskningsintensive bedrifter eller i eksisterende næringsliv. Status: Siden en forsiktig oppstart i 2002 har Forskningsrådet gjennom NANOMAT investert i infrastruktur og bygd opp ny kompetanse innen material- og nanoteknologi. Av 254 mill. kroner disponert hittil for perioden er over 85 % gått til prosjekter innen energi- og miljøteknologi, nanostrukturerte materialer, materialer for IKT samt infrastruktur. I 2005 utlyses midler til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning, brukerstyrte prosjekter, forskerprosjekter innen etikk og HMS, internasjonale postdoktorstipend for å få norske forskere til utlandet, samt oppbygging av kunnskap innen bio-nanoteknologi. Med begrensede frie midler i perioden kan få nye tiltak kan iverksettes. Internasjonalt samarbeid skjer både gjennom prosjekter og ved aktiv deltagelse i relevante ERA Net prosjekter. Revidert budsjett 2004 Budsjett vekst 2006 Vekst 2006 UFD NHD Fond Totalt UFD NHD Fond Totalt UFD NHD Fond Totalt UFD NHDFond Totalt NANOMAT Budsjettforslag 2006: For 2006 foreslås det en økning på 16 mill. kroner rettet mot UFD (4) og NHD (12). For å innfri målene i NANOMAT er det viktig å få satt i gang flere kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og brukerstyrte prosjekter. Noen industribedrifter deltar allerede aktivt på slike prosjekter, og økende antall henvendelser viser en stigende interesse. I forbindelse med Foresight-studien Avanserte Materialer 2020 klargjøres bedriftenes forventninger og satsingsområder nærmere. Programmets hjemmeside: NANOMAT Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer 3

4 HAVBRUK En næring i vekst Bakgrunn: HAVBRUK En næring i vekst ( ), er en videre utvikling fra tidligere havbruksprogram. En viktig bakgrunn for utviklingen av programmet er foresightanalysen HAVBRUK 2020 og rapporten Havbruk 2020 Grensesprengende hvis. I denne analysen er det utviklet en rekke miniscenarier og scenarier for havbruksnæringen frem mot Analysen forsterker de tidligere visjonene om vekst og verdiskapning og peker på et stort potensial i næringen. Bildet som tegnes er komplisert; politikk, kunnskap og næring må utvikles side om side for å lykkes. Fortsatt innsats på sentrale biologiske og tekniske fag, kunnskapsutvikling og innovasjon i hele verdikjeden for havbruk er viktige forutsetninger. Kunnskap om markedene, bærekraft og bruk av nye metoder og teknologier vil også få stor betydning for utviklingen av næringen. Også nyere utredninger om forskningsbehov innen helse, fôrressurser, nye arter, dyrevelferd, teknologi og grunnleggende forskning som gir et kunnskapsgrunnlag for havbruk, ligger til grunn for utviklingen av programmet. Havbruksprogrammet er det viktigste virkemiddelet i Forskningsrådet med sikte på å frembringe og implementere nødvendig kunnskap for å stimulere til vekst og verdiskapning i verdikjeden for havbruk. Mål: Programmets målgruppe er alle ledd i havbruksnæringen inkludert leverandørnæringen, ulike kundegrupper, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler. Gjennom sitt ansvar for forvaltning av ressursene samt ansvar for å legge til rette for næringsutvikling innen sektoren er også myndighetene en viktig del av programmets målgruppe. Programmets hovedmål er å framskaffe kunnskap som grunnlag for en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon og å sikre at forskningsmiljøer og norsk havbruksnæring utvikler kunnskap på høyt internasjonalt nivå innen områder som er viktige for utvikling av næringen. Programmet skal omfatte oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden samt deler av fangstbasert havbruk og havbeite, fram til markedet for lite bearbeidete produkter. Status: Gjennom tidligere programmer og aktiviteter er det lagt et betydelig kunnskapmessig grunnlag for vekst og utvikling av næringen. Vedvarende forskning på produksjonsbiologi, teknologi, avl og genetikk, fôr, ernæring, nye arter, produktkvalitet, miljø og kunnskap om markedene har bidratt til utviklingen av laksenæringen og gitt grunnlag for oppdrett av marine kaldtvannsarter. Laksenæringen vil fortsatt være bærebjelken for norsk havbruk i mange år fremover. Det blir viktig å bidra både til kunnskap som sikrer videre utvikling og kunnskap som sikrer vekst i oppdrett av nye arter samtidig. Optimal utnytting av nasjonale ressurser vil være viktig for å nå dette målet. Norge er på flere områder som en internasjonalt ledende havbruksnasjon, både innen næring og forskning, og dette må videreutvikles og styrkes. Norge kan imidlertid ikke utvikle all kunnskap alene. Gjennom tildeling av prosjektmidler og initiativ overfor internasjonale samarbeids-partnere vil programmet stimulere til et aktivt og systematisk internasjonalt samarbeid. Revidert budsjett 2004 Budsjett vekst 2006 Vekst 2006 FKD LMD Fond FHF Totalt FKD LMD Fond FHF Totalt FKDLMD Fond FHF Totalt FKD LMD Fond FHF Totalt HAVBRUK Budsjettforslag 2006: For 2006 foreslås det en økning på 19 mill. kroner. Utvikling av grunnleggende kunnskap innen sentrale fagområder, kunnskapsutvikling og innovasjon i hele verdikjeden havbruk, økt markedskunnskap, nytt og trygt fôr, nye arter, trygg og sunn mat, miljø og bærekraft, helse og dyrevelferd samt utvikling og implementering av nye metoder og teknologier blir viktige oppgaver. Tverrfaglige og tverrinstitusjonelle verdikjedeprosjekter og god utnyttelse av nasjonale ressurser blir viktige strategiske tiltak. Programmets hjemmeside: HAVBRUK 4 Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer

5 RENERGI Fremtiden rene energisystem Vedlegg 1 Bakgrunn: RENERGI Fremtiden rene energisystem ( )- favner størstedelen av den energiforskning som finansieres i Forskningsrådet i dag. Programmet er et resultat av en ambisjon om å slå sammen det som var flere ulike programmer innenfor energisektoren til en stor koordinert satsing som kan ta opp i seg de store utfordringene som energisektoren står overfor. En erkjennelse av at disse problemstillingene krever tverrfaglighet og integrerte løsninger var drivende for å se det hele i sammenheng. Eksempler på dette er den stadig mer krevende energibalansen, utfordringer knyttet til energiforsyningssikkerhet og miljøproblematikken knyttet til energiproduksjon og bruk. Programdannelsen var også et svar på Olje- og energidepartementets arbeid med det som er betegnet som energiomleggingen av det norske energisystemet langs tre akser; 1) fra stor sentral produksjon og distribuert bruk av i hovedsak elektrisitet til et større innslag av integrerte desentrale produksjonsløsninger; 2) fra nesten ren elektrisitet basert på vannkraft til et mer fleksibelt system basert på flere energikilder og 3) mer effektiv energibruk. Mål og temaområder: RENERGI utvikler kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Programmet er fokusert omkring følgende temaområder: Fornybar energiproduksjon Naturgass Hydrogen Energisystem Energimarked Energibruk Energipolitikk og internasjonale avtaler Programmet dekker hele feltet stasjonær energiforsyning; fra produksjon, transport og lagring av energi samt sluttbruk. I tillegg er energisystemkomponenten en viktig del av programmet, både på makronivå og mikronivå. Programmet dekker også på vegne av Samferdselsdepartementet (SD) området miljøvennlig transportteknologi og alternative drivstoff, siden dette også på sikt er et felt som vil være mer integrert mot energisektoren, for eksempel gjennom hydrogen som energibærer. Status: Året 2004 var programmets første år og programmet hadde i 2004 en portefølje som også inkluderte renseteknologi for gasskraftverk. Dette er nå skilt ut i en egen satsing (CLIMIT) og RENERGI har for 2005 en økonomisk ramme på omkring 137 mill. kroner, hvorav 23 mill. kroner fra SD er øremerket transportforskning. Prosjektporteføljen før midlene fra SD er fordelt er på ca 100 prosjekter, fordelt med om lag en tredel hver innenfor kategoriene forsker-, kompetanse-, og brukerstyrte-prosjekter. Revidert budsjett 2004 Budsjett 2005 NHD OED MD Fond Totalt NHD OED LMD MD SD Fond Totalt RENERGI vekst 2006 Vekst 2006 NHD OED LMD MD SD Fond Totalt NHD OED LMD MD SD Fond Totalt RENERGI Budsjettforslag 2006: Samlet vekstforslag er på 19. mill kroner. Fondsavkastningen reduseres noe fra Området Hydrogen er økt i 2004 som følge av Hydrogenutvalgets innstiling (NOU 2004 :11) En ytterligere opptrapping av dette feltet vil avhenge av OED og SD sin behandling av innstillingen og komme i tillegg. Programmets hjemmeside: RENERGI Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer 5

6 NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge Bakgrunn: NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge ( ) er en nasjonal satsing på klimaforskning. Bakgrunnen for satsingen er de store utfordringene som forventede klimaendringene vil medføre for samfunnet. Programmet startet opp i 2004 ved en sammenslåing av Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg), Forskningsprogram om effekter av og tilpasninger til klimaendringer (KlimaEffekter), og fondssatsingen Polar klimaforskning. NORKLIMA skal frambringe kunnskap i den internasjonale forskningsfronten, danne grunnlag for politikkutforming, gi et underlag for internasjonale klimasamarbeid og bidra til løsning av samfunnsmessige problem. NORKLIMA er etablert som stort program for å få et helhetlig perspektiv på klima-forskningen, ved å stimulere til økt satsing på tvers av allerede pågående aktiviteter, sterkere kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning, og økt fokus på prosjekter med en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Mål: Målsettingen for NORKLIMA er å gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. NORKLIMA har fokus på å bedre vår forståelse av årsaker til og virkninger av klimaendringer i et helhetlig perspektiv. Fokus er på kunnskapsutvikling for politikkutforming og hvordan forskning kan bidra til å løse samfunnsmessige problemer. Økt satsing på effektforskning prioriteres. NORKLIMAs faglige prioriteringer viser programmets grovt sett tre målgrupper: forvaltningen og ulike næringslivsbransjer, forskersamfunnet og allmennheten. Forvaltningens prioriteringer styres både av hva som er politisk aktuelle problemstillinger på kort sikt, og behovet for å utvikle en nasjonal tilpasningsplan på lengre sikt. Forskningen har et spesielt ansvar for å sikre de langsiktige behovene. Svar på disse utfordringene krever en tverrfaglig tilnærming og en god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Status: Hovedfokus er på klimaendringer relatert til norske forhold (fastlandet og polarområdene). Felter hvor Norge har naturlige fortrinn i form av bl.a. geografi og internasjonalt ledende kompetansemiljøer, prioriteres. Innsikt i fremtidig klimautvikling og å kunne forutse virkningene av klimaendringer på natur og samfunn er en viktig samfunnsmessig utfordring. Klimaforskning er relevant for de fleste samfunnsektorer og derfor også en rekke av sektordepartementene. Den nåværende budsjett-situasjon gjør det ikke mulig fullt ut å realisere målene for programmet. Det er behov for å få flere sektorer inn på finansieringssiden for å kunne støtte opp om forskning på effekter av klimaendringer på lokalmiljøer, samfunn og næringsliv. Innvilgelsesprosenten på støtte-verdige søknader er pga. den økonomiske situasjonen svært lav. Dette viser også at det er stor interesse i forskersamfunnet for å delta i denne forskningen. Revidert budsjett 2004 Budsjett 2005 UFD FKDLMD MD Fond Totalt UFD FKD LMD MD Fond Totalt NORKLIMA vekst 2006 Vekst 2006 UFD FKD LMD MD Fond Totalt UFD OEDFKD LMD MD SD UD Fond Totalt Budsjettforslag 2006: Det foreslås en vekst på 19 mill. kroner. For å sikre at problemstillinger knyttet til viktige samfunnssektorer blir integrert foreslås finansiering fra flere departementer. Programmets hjemmeside: NORKLIMA 6 Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer

7 VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT Vedlegg 1 Bakgrunn: VERDIKT blir etablert i løpet av 2005, og vil bli utviklet til å bli Forskingsrådets viktigste satsing innenfor IKT-forskningen. Som ledd i planleggingen av programmet ble det høsten 2004 gjennomført en framsynsprosess med en bredt sammensatt gruppe på over 40 personer, der også de meste sentrale IKT-forsknings- og næringslivsmiljøene var representert. Under denne prosessen ble det utviklet tre forskjellige scenarier som belyste utfordringer og dilemmaer i valg av en nasjonal strategi for IKT-forskningen. Programplanarbeidet har også omfattet utarbeiding av et kunnskapsgrunnlag med fakta og analyser av IKT-forskningen og status for IKT-feltet i Norge, samt vurderinger av globale trender og internasjonale forskningsstrategiske dokumenter. Arbeidet har vært så bredt anlagt fordi det ved etableringen av VERDIKT ikke bare dreier seg om å igangsette et nytt forskningsprogram, men om å utvikle et mer helhetlig grep på de forskningspolitiske og forskningstrategiske utfordringene Norge står overfor på dette viktige teknologiområdet. Mål: Programmets målsettinger vil bli videre bearbeidet av programstyret som vil tre i funksjon i løpet av høsten Et hovedformål vil være å bygge IKT-kunnskap som vil fremme verdiskaping et samfunn som i økende grad vil være preget av samhandling i nettverk både mellom personer, organisasjoner og tekniske systemer. Innledningsvis vil programmet fokusere på teknologiske utfordringer og anvendelsesmessige muligheter knyttet til den økte grad av trådløshet i vårt samfunn. Prosjektporteføljen skal dekke hele spekteret fra grunnforskning til innovasjon, og programmet vil mobilisere både en rekke fagdisipliner og tverrfaglig samarbeid for å kunne følge opp sine hovedmålsettinger på best mulig måte. Programmet skal prioritere forskning og innsatsområder som kan utvikle norske forskningsog innovasjonsmiljøer av internasjonal toppklasse, og generelt bidra til at norske IKTforskningsmiljøer blir attraktive internasjonale samarbeidspartnere, slik at Norge kan ta aktivt del i den globale kunnskaps- og teknologiutviklingen. Programmet skal fremme IKTforskning i godt samspill med IKT-næringens utfordringer og brukermiljøers behov slik at VERDIKT blir en viktig bidragsyter til økt verdiskaping i IKT-sektoren og ellers i samfunnet. Status: Programmet finansieres i all hovedsak av UFD, NHD og SD og vil avløse betydelige deler av tidligere programsatsinger innenfor IKT-området. Utenfor VERDIKT vil det fortsatt være rom for såkalte frie prosjekter i forskningsinstitusjonene og innovasjonsprosjekter som ikke faller inn under VERDIKTs faglige og tematiske avgrensninger. Deler av eksisterende aktiviteter og programmer vil kunne bli tatt opp i VERDIKT-porteføljen i programmets innledende fase. De første nye forskningsprosjektene ventes starte mot slutten av 2005, med utgangspunkt i en planlagt søknadsfrist i juni 2005.Tilgjengelige midler for ny aktivitet synes å utgjøre ca 17 mill for 2005 (fra Fondet). VERDIKT skal representere et løft for IKT-forskningen i Norge, som hittil ikke har hatt samme prioritet og forskningspolitiske fokus som i en rekke andre land. I EU har IKTforskningen utgjort mer enn 25 % av rammeprogrammets budsjett gjennom de siste 20 år, og har hele tiden vært høyest prioritert av de tematiske satsingene i de ulike rammeprogram. I tillegg inngår IKT også i andre av EUs tematiske satsinger, f.eks. nano- og materialteknologi. EUs rammeprogram er den viktigste enkeltarenaen for å internasjonalisere norsk IKTforskning, og dermed bidra til at norske IKT-forskningsmiljøer opererer i aktivt samarbeid med ledende internasjonale miljøer. Derfor er det viktig at VERDIKT blir et slikt kraftsentrum i norsk IKT-forskning at det vil fungere som et godt springbrett ut på denne arenaen. Budsjettforslag 2006: I tillegg til de budsjetter som er satt opp for eksisterende aktiviteter og programmer er det foreslått en vekst på 21 mill. kr til VERDIKT for 2006 fordelt med 5 mill kr fra UFD, 10 mill kr fra NHD og 6 mill kr fra SD. Budsjettforslag 2006 Vedlegg 1, Store programmer 7