NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.
|
|
- Linda Holter
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen Knut H. Alfsen,
2 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt
3 Virkninger av klimaendringer Klimaendringer ( temp, nedbør, vind, havnivå, ) Bio-fysiske endringer (Flom/tørke, ras, erosjon, virkninger på naturlige og kultiverte økosystemer) Samfunnsmessige virkninger (Produktivitet i jord-, og skogbruk, fiske, samferdsel, energi, turisme; næringsgrunnlag og bosetning) Velferd/Livskvalitet
4 Noen effekter av klimaendringer Energi/vassdrag Økt kraftproduksjon Endringer i flomregimer Dårligere vannkvalitet Endrede forhold for innlandsfiske Jordbruk Økt avkastning Økt avrenning og erosjon Plantesykdommer et større problem Fiske og havbruk Økt fiskeproduksjon, endret struktur i fiske-flåten og omstilling i fiskeforedlingen Nye lokaliteter for fiske-oppdrettsanlegg Økt fare for sykdommer og algeoppblomstring Samferdsel Mer vedlikehold Stengte fjelloverganger Variable kjøreforhold Kansellerte flyavganger Havner? Bygg og anlegg Fuktskader Snølast Vind Skogbruk Økt tømmertilgang Endringer i skogens sammensetning og utbredelse Biologisk mangfold vil endre seg med endringer i skogøkosystemets sammensetning og utbredelse Naturlige økosystemer Endringer i vegetasjonssammensetningen, insektog fugle-samfunn, spesielt i randsonen mellom skog og fjellområder Mulighet for flere skadedyr Feilplassering av verneområder Mer pollen
5 Regionale forskjeller
6 Sosiale endringsprosesser
7 Fra programplanen til NORKLIMA
8 Overordnet målsetting: Hovedmål NORKLIMA skal øke forståelsen for: grunnleggende spørsmål knyttet til klimasystemet, hva som forårsaker klimaendringer, viktige samfunnsspørsmål relatert til klimaendringer og effekter av disse. NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.
9 Faglige delmål KLIMASYSTEMET: NORKLIMA skal bidra til bedre forståelse av klimautviklingen både globalt og regionalt, og derved bidra til å gi sikrere scenarier for framtidens klima, særlig i våre nærområder. EFFEKTER PÅ FYSISK MILJØ: NORKLIMA skal bidra til å øke kunnskapen om effektene av klimaendringer på vårt fysiske miljø. EFFEKTER PÅ BIOTISKE SYSTEMER: NORKLIMA skal søke å identifisere og kvantifisere hvordan klimaendringer influerer på marine, limniske og terrestriske økologiske systemer, både med hensyn til arters utbredelse, samspill, relevante biogeokjemiske funksjoner og produktivitet. Målet er å styrke forståelsen for økologiske og produksjonsmessige effekter av forventet klimaendring og biosfærens tilbakevirkning på klimaet. EFFEKTER PÅ SAMFUNN: NORKLIMA skal analysere virkninger av endringer i klima på samfunnsmessige forhold. Det er et mål å identifisere regioner og sektorer som kan være særlige sårbare for klimaendringer de neste 30 til 50 år og angi elementer i en nasjonal tilpasningsstrategi til forventede klimaendringer.
10 Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: NORKLIMA skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene. Kvalitet: NORKLIMA skal sikre norsk klimaforskning på et høyt internasjonalt nivå. Tverrfaglighet: NORKLIMA skal sikre at norsk klimaforskning utnytter potensialet for tverrfaglig samarbeid. Formidling: NORKLIMA skal sikre god samfunnskontakt og en effektiv resultatformidling. Rekruttering: NORKLIMA skal sikre rekruttering (dr.grad, post doc.) og gi gode forskere utover post.doc stadiet muligheter til studier av klimaeffekter og klimaendringer.
11 Brukergrupper Forvaltningens behov står sentralt. Forvaltningens prioriteringer styres både av hva som er politisk aktuelle problemstillinger på kort sikt, og behovet for å utvikle en nasjonal tilpasningsplan på lengre sikt. Forskningen har et spesielt ansvar for å sikre de langsiktige behovene. Svar på disse utfordringene krever en stor grad av tverrfaglighet i tilnærmingen og en god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Overfor forskersamfunnet skal programmet søke å ivareta to hensyn: På den ene side skal programmet gi gode rammevilkår for institusjoner og fagmiljøer med internasjonal spisskompetanse. På den annen side skal programmet bidra til å videreutvikle en bred og generell kompetanse på de fagområder som har betydning for klimaproblemet. Det er også en oppgave å frambringe kunnskap for allmennheten med hensyn på innsikt om klimaendringer deres årsaker og mulige konsekvenser. Dette er et viktig aspekt både i forhold til allmenn meningsdannelse, deltakelse i politiske beslutningsprosesser og individuelle tilpasninger.
12 Faglige prioriteringer Naturvitenskapelige temaer Forståelse av klimasystemet Nedskalering av klimascenarier Effekter på abiotiske systemer Effekter på biotiske systemer Produktivitetseffekter på kultiverte systemer Samfunnsfaglige temaer A. Utslippsscenarier B. Effekter på økonomiske sektorer C. Effekter på lokalsamfunn D. Institusjonelle forhold E. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter
13 Samfunnsvitenskapelig forskning A. Utslippscenarier og samlede klimaeffekter av utslipp B. Økonomiske effekter av klimaendringer på økonomiske sektorer C. Det regionale og lokale samfunnsperspektivet D. Institusjonelle forhold knyttet til utforming av tilpasningsstrategier E. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter som følge av klimaendringer 1. Langsiktige utslippscenarier og utslippsmål: 1. Fiskerisektoren 1. Metode- og teoriutvikling mhp sosioøkonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt nivå: 1. Institusjoners rolle i forhold til sosioøkonomisk sårbarhet og tilpasningsevne. 1. Juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer som følge av lettere tilgang til ressurser (olje, gass, fisk) i nordområdene 2. Effekter av klimaendringer på nasjonale og globale utslipp. 2. Det bygde miljø og infrastruktur:. 2. Studier av hvordan klimaendringer internasjonalt kan påvirke det norske samfunn. 2. Vekselvirkninger mellom klimaendringer og andre miljøavtaler 2. Juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer som følge av økt sjøtransport i nordområdene. 3. Energisektoren: 3. Utvikling av økonomiske regnskap og modeller for Arktis på skalaer fra det lokale til det sirkumpolare 3. Planlegge og tilpasse generelle beredskapssystemer, inklusive forsikringsmessige forhold. 4. Skogsektoren: 4. Sosioøkonomiske effekter av endringer i klima og UV på helse. 5. Jordbruk og reindrift:
14 Noen sammenhenger
15 Noen hovedpunkter Mobilisere og organisere effektforskere (effekter på miljø og samfunn) Mobilisere samfunnsforskere! Lokale klimascenarier (variabilitet, usikkerhet) Polar klimaforskning (naturvitenskapelig + samfunnsvitenskapelig): IPY Bedre inngrep med internasjonale programmer Bistå utvikling av tilpasningsstrategier
16 Takk for oppmerksomheten og... Skriv søknader!
17 Naturvitenskaplig forskning A. Forståelse av klimasystemet og forhold som påvirker dette B. Utvikling av regionale og lokale klimascenarier C. Effekter på abiotiske systemer D. Effekter på biotiske systemer E. Effekter på produksjon av produkter og tjenester fra biotiske systemer 1. Overvåkning, deteksjon og årsaker: 1. Marint klima: 1. Effekter på det bygde miljø, infrastruktur og kulturlandskap: 1. Grunnleggende forskning på økologiske system relatert til klimatiske forandringer: 1. Vilkårene for oppdrett under endret klima 2. Naturlig variabilitet og raske endringer: 2. Terrestrisk klima 2. Fysiografiske effekter: 2. Biogeokjemiske sykler: 2. Vilkårene for skogbruk vil endres under et endret klima. 3. Endringer i strålingsforhold; 3. Vi trenger forbedret forståelse for det hydrologiske kretsløp i Arktis 3. Endring av UV og dets effekter på sentrale arter og økologiske systemer. 3. Vilkårene for planteproduksjon og dyrehold i jordbruk og reindrift 4. Økologiske systemers rolle i klimasystemet: 4. Effekter av klimaendringer på tilførsler og effekter av langtransporterte og lokale forurensninger. 4. Helseeffekter av endret klima og UV stråling.
18 Klimaforskning i Forskningsrådet Klimaendringer og effekter av dette NORKLIMA Tiltak mot klimaendringer, herunder utvikling av teknologi RENERGI & CLIMIT
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerProgramplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING...2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?...2 MÅL OG PRIORITERINGER...3 HOVEDMÅL...3 DELMÅL...4 Faglige delmål...5 Strategiske
DetaljerProgramplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING... 2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?... 2 MÅL OG PRIORITERINGER... 3 HOVEDMÅL... 3 DELMÅL... 4 Faglige delmål... 5 Strategiske
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerKlimaendring og sårbarhet
Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerProgrammet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerRevidert programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Revidert programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge 28.8.2008 1 Innhold SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...5 BAKGRUNN...5 PERSPEKTIVER FOR KLIMAFORSKNINGEN...7 MÅL FOR PROGRAMMET...8
DetaljerSamfunnsforskning i framtidas NORKLIMA
Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer
DetaljerKlima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning
Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerNorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009
NorACIA Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment Handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av styringsgruppa 7. juni 2006 INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Visjon og målsettinger 3 2.1 Visjon
DetaljerParallellsesjon 1: Kunnskapsbehov
Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov Ordstyrer: seniorrådgiver Ingrid Berthinussen, Norges forskningsråd Tid Tema 13.15 Åpning av parallellsesjonen Avd.dir. Christina Abildgaard, Norges forskningsråd 13.25
DetaljerFOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF
FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerNORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge
NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge Hjemmeside: http://www.program.forskningsradet.no/norklima/no/ Programperiode: 2004-2013 Finansieringspartnere: Disponibelt budsjett
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerKlima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerArven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet
Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende
DetaljerNORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change
NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF Building and Infrastructure 1
DetaljerMiljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerHvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd
Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets
DetaljerUtlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark
Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet Forskningsrådet 18.03.2019 Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark KLIMAFORSK- stort program for klimaforskning Hovedmål: KLIMAFORSK skal
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerTilpasning til klimaendringer i kommunene
Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen
DetaljerCecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012
Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning
Detaljercuvudssruw Norges forskningsråd
2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03
DetaljerKonklusjoner fra sluttrapporten
Konklusjoner fra sluttrapporten P rosjektgruppen sammenstiller til slutt resultatene fra rapporten. De tre forholdene klimasårbarhet, klimatilpasning og hindringer for klimatilpasninsgsarbeidet blir oppsummert
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerSamfunnet og ekstremvær
Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som
DetaljerFakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan 2018-2022 Visjon MINA skal være en nøkkelaktør i kunnskapsproduksjon og formidling innenfor miljøvitenskap, naturforvaltning og
DetaljerSvart gull og grønne skoger
Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø
DetaljerFiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen
Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerKLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø
Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
DetaljerDyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source
DetaljerDet bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerKlimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 8/17 23.02.2017 Dato: 10.02.2017 Arkivsaksnr: 2014/11859 Organisering av universitetets strategiske satsinger - Forslag til organisering
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge
Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge CICERO A. Aaheim (red.) H. Dannevig, T. Ericsson, B. van Oort, L. Innbjør, T. Rauken ECON Pöyry H. Vennemo, H. Johansen, M. Tofteng Vestlandsforsking
DetaljerNorsk miljøforvaltnings forskningsbehov
Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerKonfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem?
Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem? Ph.D.- stud.robert Næss Dr., Marianne Ryghaug Institutt for tverrfaglige kulturstudier Senter for energi og samfunn NTNU To NORKLIMA prosjekter Preparing
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerNye utfordringer i kystsonen
Nye utfordringer i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT Havbruk 2010 Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill Konklusjon: mer enn nok plass! (Alt oppdrettsareal kan plasseres innen to rullebaner
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerHAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.
Tittel HAV21 og nordområdene Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet Og undertittel skal være her Nordområdekonferansen 2012, 28. november HAV21 peker mot nord Nordområdene er en hovedprioritering i HAV21:
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerKommunikasjonsplan NORKLIMA
Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert
DetaljerForskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.
Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerFremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerPETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene
Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår.
DetaljerGode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar
Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal
DetaljerForvaltningens behov for kunnskap
Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerKommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?
Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community
DetaljerUtfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking
Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs
DetaljerUni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene
Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerEnergipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter
ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektivt energibruk Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for:
DetaljerÅrsrapport Innledning. Aktiviteter
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmets hovedmål: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid,
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerForskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre
DetaljerKlima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk
Klima Risiko og Sårbarhetsanalyse for Flora: innspill til tematikk Innlegg under møte mellom Flora kommune, Beredskapsavdelingen ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking Florø, 26. januar
DetaljerKlimarisikoutvalget. 12. desember 2018
Klimarisikoutvalget 12. desember 2018 1 Utvalgets sammensetning og arbeid Utvalgets sammensetning - Siviløkonom Martin Skancke (leder) - Professor Terje Aven - Forskningsdirektør Nalân Koç - Professor
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerVarangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:
Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse
DetaljerKlimakunnskap på vei?
Klimakunnskap på vei? Vitenskap, tverrfaglighet og ekspertise i arbeidet med å forberede transportsektoren for klimaendring? Marianne Ryghaug and Jøran Solli Centre for energy and society, Department of
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerNorsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Havbruk en forskningssuksess (I) Halvparten av total norsk sjømatproduksjon Viktig eksportnæring Ledende
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder
HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerHvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal
Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal 21.02.2018 Hva vet vi om reiseliv og klimaendringer? www.vestforsk.no Klimaendringer ventes å gjøre Norge til
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
Detaljer