Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA"

Transkript

1 Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008

2 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer på konsekvenser av, samt tilpasninger til endra klima NORKLIMA er således ikke fokusert på hvordan motvirke klimaendringer. På dette området særlig den samfunnsvitenskapelige delen av dette komplekset er norsk forskningsfinansiering svak Jfr. dødvannet mellom NORKLIMA, RENERGI og MILJØ2015 Min forståelse er at vi i de kommende vil stå ovenfor behov for endringer i de institusjonelle rammebetingelsene for økonomisk og annen virksomhet som representerer noe tilnærma et kvantesprang

3 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Status Etter utlysninga i 2007: Av til sammen 74 pågående prosjekter er 16 prosjekter samfunnsvitenskapelige eller har innslag av samfunnsfaglige problemstillinger Disse fordeler seg rimelig likt på konsekvens- og tilpasningsforskning Av prosjektarkivet for NORKLIMA viser alle prosjekter siden starten i 2004 er 30 av 233 klassifisert som samfunnsvitenskap (3 er humaniora) 3

4 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Perspektiv Tre nøkkelbegreper Sårbarhet ( vulnerability ) Tilpasningsevne ( adaptability ) Motstandskraft ( resilience ) Sosio-økologiske systemer Institusjoner teknologi 4

5 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Grunnleggende forskningsspørsmål Risiko usikkerhet radikal usikkerhet: Hvordan vurdere situasjoner kjennetegna av radikal usikkerhet Persepsjon av risiki hvordan risiko og usikkerhet motiverer til handling hvordan tilrettelegge for læring. Hva med å starte utvikling av tidsserier for persepsjonsendring og endring i vilje til handling? 5 Hvordan bygge motstandsevne; hvordan styrke tilpasningsevne; hvilke forhold styrker samarbeid, respektive hva gjør at (sosio-økologiske) systemer bryter sammen Deltakelse/mobilisering Institusjoner (konvensjoner, normer og legale regler) Teknologi Kostnader

6 6 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? (forts.) Anvendte forskningsspørsmål Klima sektorer, næringer Godt dekt i plana for NORKLIMA, men mange problemstillinger/områder svakt/ikke dekt i den faktiske forskninga. Videre: Sektorfokus er en for snever vinkling. Vi trenger forskning som går på tvers av dette men også opererer på andre nivåer Klima økosystemer økosystemtjenester samfunn Samspillet mellom de bredere økosystemtjenestene og de samfunnsmessige forholdene er ikke dekt Styringssystem og omstillingsevne: Forholdet mellom stat marked og sivilt samfunn Synes ikke dekt. Migrasjon og omfordeling Synes ikke dekt i det hele. Her kommer vi til å møte store utfordringer Studier i Sør Dekt i teorien, men NORKLIMA synes ikke å ha prosjekter her

7 7 2. Hvordan appellere til samfunnsvitere? Miljøforskninga har generelt ganske svak appell til samfunnsforskere Forskning på klimaendringer har muligens fortsatt preg av å være et suspekt felt innen samfunnsforskninga NORKLIMA har (i tillegg) behov for satsing på tverrfaglighet. Det skaper ekstra utfordringer a) Faglig krevende, tidsmessig krevende b) Institusjonelt meget utfordrende c) Meriteringsmessig vanskelig NORKLIMA kan gjøre noe med a) og b)

8 8 2. Hvordan appellere til samfunnsvitere? (forts.) Utvide fokus Noen av de forslagene jeg har fremma foran vil øke interessen blant samfunnsvitere Grunnlagstemaene Fokus mot bl.a. migrasjon og Sør Vi må gjøre noe med at samfunnsfaglig forskning på utslippsreduksjon er så svak i Norge. Blir i alt for stor grad sett på som et rent teknologisk spørsmål. Kan NORKLIMA utvide sitt ansvarsfelt, eller er andre løsninger bedre? En rekke spennende spørsmål om Adferd Virkemidler Institusjonelle systemer (jfr. S. Bowles i Science juni 2008; jfr Fisher-Kowalski et al. (in press))

9 9 2. Hvordan appellere til samfunnsvitere? (forts.) Lage arenaer for tverrfaglighet Gi ekstra uttelling for tverrfaglige søknader og synliggjøre dette i utlysninger Tid og ressurser Opplegg for vurdering av søknader Koplingsvirksomhet : Entreprenører er mangelvare Legge ut spesifikke anbud øke fokus + redusere usikkerhet mht å få i land større, tverrfaglige satsinger Oppsøke miljøer med godt potensial for å lage tverrfaglige prosjekter Invitere til workshops Administrative støttefunksjoner

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger

Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Arild Vatn Institutt for miljø- og utviklingsstudier Presentasjon på Forskningsrådets konferanse Norsk miljøforskning underveis. Scandic Holmenkollen Park, Oslo,

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt

Detaljer

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske

Detaljer

Institusjoner og miljø

Institusjoner og miljø Institusjoner og miljø ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Foredrag på Hansedagen, 5. februar 2010 Innledning Miljøspørsmål handler om hvordan vi griper inn i hverandres

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

Transisjoner i bioøkonomien

Transisjoner i bioøkonomien Transisjoner i bioøkonomien Hva skjer og hvorfor? Magnar Forbord NIBIO-konferansen, Hellerud 13.-14. februar 2018 Samfunnsmessige utfordringer behov for skift (=transisjon) pga. Mat Energi Jobb Avfall

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi

Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi Studier og beslutningsstøtte som fremmer et nytt og bærekraftig energisystem Samspillet mellom CenSES og FMEene innenfor teknologi www.censes.no 1 Eksisterende samarbeid Verdifull tverrfaglighetskompetanse

Detaljer

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken?

Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Kommunenes utfordringer: klimaendringene eller klimapolitikken? Grete K. Hovelsrud, Seniorforsker CICERO På vegne av hele forskerteamet NORKLIMA - forskerkonferanse Bergen 19-20. oktober 2009 Community

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Innspill til Maritim21.

Innspill til Maritim21. Innspill til Maritim21 1 Maritim21 Nasjonal Strategi Sekretariat Tildelingsbrev Arbeidsgrupper Strategigruppe Havromsoperasjoner Transport og logistikk Muliggjørende teknologier i maritim virksomhet Klima

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda

MØTEBOK. Møte i Forskningsnemnda MØTEBOK FRA 24.11.2011 GODKJENT PER E-POST 06.12.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda 24.11.2011 Til stede: Gerd Vagarud, forskningsleder ved IKBM

Detaljer

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen RENERGI seminar om virkemiddel: Norge som lavutslippssamfunn i 2050: Teknologisk og økonomisk

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar?

DRI 1001 Forelesning tirsdag Er teknologien styrbar? Temaer: DRI 1001 Forelesninger 7.11.2007 Hva innebærer det å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet

Detaljer

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted

Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Fagfellevurdering av undervisningsopplegg, fra reviewers ståsted Jahn Petter Johnsen UiT Problemstilling og formål Henger læringsaktiviteter, utbytte og vurdering sammen i emnet? Fremmer emneorganiseringa

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

1. Utfordringer. Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform):

1. Utfordringer. Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform): 1. Utfordringer Følgende utfordringsbilde er diskutert underveis i prosessen (muntlig, i stikkordsform): Arealdisponering Kommunene må sikre gode utviklingsmuligheter og framtidig arealbruk. E6 og sjø

Detaljer

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018 Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også

Detaljer

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet Forskningsrådet 18.03.2019 Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark KLIMAFORSK- stort program for klimaforskning Hovedmål: KLIMAFORSK skal

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektivt energibruk Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for:

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal

Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal Ny planretningsline for lokalt klimaarbeid. Kva forventar staten av kommunane? Eivind Junker, #klimaomstilling2018, Sogndal SPR klimatilpasning - hovedpoeng Generell utforming, knyttet til lovens formål:

Detaljer

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem?

Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem? Konfigurering av klimakunnskap: et oversettingsproblem? Ph.D.- stud.robert Næss Dr., Marianne Ryghaug Institutt for tverrfaglige kulturstudier Senter for energi og samfunn NTNU To NORKLIMA prosjekter Preparing

Detaljer

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen

SWOT-analyser ifbm møte IV bestillingen SWOT-analyser ifbm møte IV 28.01.2011 - bestillingen NVH og UMB befinner seg i en kritisk endringssituasjon, hva som kommer ut av denne kan ha langtrekkende virkninger, både positive og negative. Fra hver

Detaljer

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Sigmund Grønmo Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Oslo 5. november 2008 Eksempler på ulike samarbeidsrelasjoner for universitetene Samarbeidsaktører

Detaljer

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Handlingsplan FoUi-strategi

Handlingsplan FoUi-strategi Handlingsplan FoUi-strategi Under er handlingsplan for FoUi-strategien. Den inneholder delmål, hovedaktiviteter og delaktiviteter som skal være med på å bygge opp under hovedmålet: «Innlandet har virksomheter

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal 21.02.2018 Hva vet vi om reiseliv og klimaendringer? www.vestforsk.no Klimaendringer ventes å gjøre Norge til

Detaljer

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Storviltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell Oslo 20:04:2016 Innhold Hvor har vi kommet fra? Hvor er vi? Hvor skal vi nå?

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Infrastrukturutvalget Når sikkerheten

Detaljer

Forvaltningens behov for kunnskap

Forvaltningens behov for kunnskap Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no

Detaljer

Læring, organisasjonsendring og innovasjon Digital ledelse

Læring, organisasjonsendring og innovasjon Digital ledelse Læring, organisasjonsendring og innovasjon Digital ledelse INEC1820 Organisasjon og ledelse Bendik Bygstad 22.okt 2018 Læringsmål Forstå læring og innovasjon i organisasjoner (kap.10) Beskrive organisasjonsendring

Detaljer

DRI Arild Jansen AFIN 1

DRI Arild Jansen AFIN 1 Temaer: DRI H04 Forelesninger 15.11.2004 Hva er å styre Teknologideterminisme versus sosial forming av en Forstå hva som menes med ulike tenkemåter, perspektiver og nivåer Lære litt om samspillet mellom

Detaljer

Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen

Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon Falle mellom flere stoler ein ser at kommunen, i likheit med mange

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Klimatilpassing i byutvikling og planlegging

Klimatilpassing i byutvikling og planlegging Klimatilpassing i byutvikling og planlegging Inger-Lise Saglie, UMB og NIBR Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling 26.-27. Oktober 2009 Gardermoen Responding to Climate Change. The Potentials

Detaljer

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen Ole Kristian Fauchald, Fridtjof Nansens Institutt Miljøkonferanse om hav og fjord, Bergen 1.-2.

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Forskning for innovasjon slik har vi tenkt i Agder. Styreleder Knut Brautaset, RFF Agder, 4. juni 2014

Forskning for innovasjon slik har vi tenkt i Agder. Styreleder Knut Brautaset, RFF Agder, 4. juni 2014 Forskning for innovasjon slik har vi tenkt i Agder Styreleder Knut Brautaset, RFF Agder, 4. juni 2014 Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi for Agder FoU-strategien for Agder er utarbeidet

Detaljer

Digitalisering i utviklingskontekst

Digitalisering i utviklingskontekst Digitalisering i utviklingskontekst Digitalisering i sentrum av teknologiske endringsprosesser globalt. Utviklingslandene risikerer å bli hengende etter i den digitale utviklingen og marginaliserte grupper

Detaljer

Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter

Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter Hvordan få frem gode forskningsprosjekter i høyskolen? Forutsetninger og muligheter Høgskolen i Buskerud PROFIL RINGERIKE Handelshøyskole PROFIL DRAMMEN Helse & samfunnsfag PROFIL KONGSBERG Teknologi &

Detaljer

Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen. Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon

Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen. Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon Økende kompleksitet og tempo krever digital transformasjon i forvaltningen Ellen Strålberg Fagdirektør Avdeling Digital transformasjon Falle mellom flere stoler ein ser at kommunen, i likheit med mange

Detaljer

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla Rådmann Trond Stenvik Høstkonferansen 9.11.16 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Klima og miljø

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Finnmarksdagan, Kirkenes 9. februar 2018 Jan S. Dølør, Norges forskningsråd, regionansvarlig Finnmark INNOVASJON Et møte mellom utfordringer og muligheter

Detaljer

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes

Detaljer

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper

Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Hva er viktig i et planarbeid? Prosess, involvering og alternative plantyper Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU Innspillskonferanse: Helhetlig plan for Oslofjorden, 19. november

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet ABSOLUTT-programmet Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KS inviterer

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen Oslo, 4. desember 2018 Nyheter på klimafronten

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier Skisse til IMK-forskningsstrategi 2019 IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier 03.06.2019 Innhold Bakgrunn IMKs forskningsprofil Visjoner Mål jmf IMKs årsplan 2019-2021 Målsetninger

Detaljer

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT

Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten? Av Petter Almklov, NTNU Samfunnsforskning Jon Røstum, SINTEF Vann og Miljø NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer