Det nye klimaforskningsprogrammet

Transkript

1 Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, Carlo Aall

2 Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer» satsingen Slår sammen tilpasning- og utslippsdelen, og opererer med fellesbetegnelsen «klimaomstilling» Uttalt ønske om «brede tverrfaglige» (=samfunn+naturvitenskap), men: «Klimautfordringene stiller fortsatt store krav til spisskompetanse innenfor hvert enkelt fagfelt, og mange forskningsoppgaver løses best av at et fåtall forskere fra samme fagfelt arbeider tett sammen. Det er derfor ikke et mål i seg selv at så mange prosjekter som mulig skal være tverrfaglige, men at tverrfaglighet blir en naturlig del av prosjekter der forskningsutfordringene og spørsmålsstillingene krever det» Uttalt ambisjoner om økte rammer for samfunnsfaglige prosjekter Tre hovedområder 1. Klimasystemet og klimaendringer 2. Klimaeffekter på natur og samfunn 3. Klimaomstilling i samfunnet

3 Klimaforskingsprogrammet (2) 1. Klimasystemet og klimaendringer 1. Rene naturvitenskaplige prosjekter 2. Klimaeffekter på natur og samfunn 2.1 Effekter av klimaendringer på geologiske og hydrologiske prosesser og fysisk miljø 2.2 De underliggende prosessene som styrer økosystemenes respons på klimaendringer 2.3 Romlig og temporær variasjon i økosystemenes respons 2.4 Samspillet mellom klima og økosystemfunksjoner og økosystemtjenester, samt tilbakekoblingseffekter og samvirkning med andre viktige drivkrefter 2.5 Klimaendringenes konsekvenser for infrastruktur, naturbaserte næringer og levekår

4 Klimaforskingsprogrammet (3) 2.5 Klimaendringenes konsekvenser for infrastruktur, naturbaserte næringer og levekår Undersøke effekter av klimaendringer på naturbaserte næringer, inkludert høsting av naturressurser og bioproduksjon, i landbruk, skogbruk, havbruk, turisme og energi. Konsekvenser av endringer i middelverdier og ekstremer, samspill med andre endringsprosesser, samt effekter av tilbakekoblinger mellom natur, næring, og samfunn. Skaffe til veie kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for infrastruktur, samfunnsinstitusjoner og politikk knyttet til samferdsel, energiforsyning, vannforsyning, avløp, bygg, osv. Dette inkluderer konsekvenser av endringer både i middelverdier og ekstremer, samt effekter av tilbakekoblinger mellom natur og samfunn. Belyse effekter av klimaendringer på menneskers levekår og samfunnsresponser på dette.

5 Klimaforskingsprogrammet (4) 3. Klimaomstilling i samfunnet 3.1 Klimaomstilling som samfunnsfenomen 3 punkt 3.2 Strategier for reduserte klimagassutslipp 10 punkt 3.3 Strategier for tilpasning til klimaendringer 5 punkt 3.4 Interaksjon mellom strategier for redusert klimapåvirkning og strategier for tilpasning til klimaendringer 4 punkt

6 Klimaforskingsprogrammet (5) 3.1 Klimaomstilling som samfunnsfenomen Analyser av klimaomstillingens betydning for samfunnsutviklingen og dens utviklingsdynamikk, herunder studier av forutsetningene og strategiene for bærekraftige transformasjoner Aktører, roller, prosesser og maktfordeling i politiske prosesser som angår eller er direkte rettet mot klimaomstilling. Betydningen av demokratiske og andre konstitusjonelle regimer samt velferds- og fordelingsmessige konsekvenser av disse. Prinsipielle utfordringer ved politisk styring på klimaområdet som forholdet mellom kostnadseffektivitet, virkningseffektivitet, fordeling og legitimitet. Vilkårene for å bedre endringskapasiteten i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder forutsetninger for storskala kollektiv handling, inkludert blant annet medienes rolle. Den klimapolitiske rollen til og betydningen av forskning, ny teknologi, nye standarder, utdanning og erfaringsoverføring, inklusive bruk og ikke-bruk av kunnskap som er relevant for klimaomstilling.

7 Klimaforskingsprogrammet (6) 3.2 Strategier for reduserte klimagassutslipp Analyse av politikk og handlinger for å oppnå utslippsreduksjoner og økt opptak av klimagasser, hvordan politiske mål og virkemidler blir forstått og brukt, og hvilke samlede effekter de har på klimasystemet, naturen og samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Samspillet mellom mål, tiltak, effekter, virkemidler og håndhevingsmekanismer i klimautslippspolitikken lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sentrale politiske, juridiske, kulturelle, økonomiske og miljømessige aspekter ved en aktiv klimapolitikk. Muligheter og hindringer for bilaterale, regionale og/eller globale samarbeidsavtaler om tiltak for redusert klimapåvirkning, herunder analyse av dominerende aktører, interesser og maktstrukturer, samt analyse av velferdskostnader, miljøeffekter, totale utslippseffekter og legale og andre institusjonelle konsekvenser av disse avtalene. Teknologipolitiske utfordringer kunnskapsmessige, miljømessige, økonomiske, juridiske og sosiale knyttet til inkrementelle og radikale innovasjoner og håndteringen av teknologiske sprang som utgangspunkt for omstilling til et lavutslippssamfunn. Disse utfordringene omfatter ikke bare utvikling og spredning av ny teknologi, men også analyser av nye behov for infrastruktur, standarder, reguleringer og medvirkningsordninger. Vurdering og utforming av klimapolitikk i lys av andre politiske hensyn som internasjonal konkurranseevne, energisikkerhet, næringsliv, økonomisk vekst, miljø og fordeling, i nasjonal og internasjonal kontekst.

8 Klimaforskingsprogrammet (7) 3.2 Strategier for reduserte klimagassutslipp (forts.) Analyser av forskjellige kriterier for hva som kan regnes som et godt bærekraftig samfunn. Andre positive og negative miljøaspekter ved reduksjoner i utslipp av klimagasser, for eksempel i form av reduksjon eller økning i andre typer av forurensninger, effekter på fysisk og biotisk miljø, helse, m.v. Muligheter og risiko av klimamodererende tiltak (for eksempel geo-enginering) og deres effekter på klimasystemet, økosystemene, samt etiske, juridiske, politiske, institusjonelle og økonomiske aspekter.

9 Klimaforskingsprogrammet (8) 3.3 Strategier for tilpasning til klimaendringer Analyser av særskilt sårbare områder, ulike former for sårbarhet og tilpasningsbehov (økonomiske, sosiale, institusjonelle, kulturelle, fysiske og biologiske). Studier av hva som oppfattes å være de mest truende effektene av klimaendringer, i Norge og globalt og av behovet for og tilgang på kunnskap og kompetanse for å håndtere slike effekter. Analyser av ansvar og rettigheter tilknyttet klimatilpasning, med utgangspunkt i etiske, juridiske, institusjonelle og økonomiske forhold. Studier av politikk for klimatilpasning og deres effekter. Analyser av begrensninger og barrierer for tilpasning. Studier av reguleringsbehov innenfor forvaltning og næringsliv som skapes av klimaendringer, med vekt på å utvikle gode tilpasningsstrategier og redusere sårbarhet. Analyse av overvåking og registrering av klimaendringer. Sammenlikning av erfaringer fra forskjellige samfunnssektorer og land. Samspill mellom klimaendringer og andre biofysiske og samfunnsmessige forhold, som for eksempel sosial ulikhet. Forholdet mellom klimakrisen og andre krisepregede utviklingstrekk knyttet til økonomi, miljø, politikk, migrasjon, fattigdom og sikkerhet.

10 Klimaforskingsprogrammet (9) 3.4 Interaksjon mellom strategier for redusert klimapåvirkning og strategier for tilpasning til klimaendringer Positive og negative synergier mellom forebygging, begrensning og utnyttelse av klimaeffekter Hvordan ulikheter mellom lands sårbarhet og endringer i sårbarhet påvirker dagens klimaforhandlinger. Fortolkning av samspillet mellom klimaforskning og klimatilpasningsutfordringene i forskjellige kontekster, for eksempel statlige etaters reguleringsinnsats, kommuners fysiske planlegging og klima- og energiplaner. Internasjonalt samarbeid som omfavner mange klimarelevante aspekter, eksempelvis redusert klimapåvirkning, klimatilpasning, finansiering, kunnskaps-/teknologioverføring og miljø. Årets utlysning kommer en gang i løpet av sommeren med søknadsfrist ca