Potensial og barrierer for lokal klimaomstilling

Transkript

1 Potensial og barrierer for lokal klimaomstilling Nasjonal klimakonferanse #Klimaomstilling 2018 Den nye klimapolitikken 25. april Eivind Selvig, Civitas Ill: Daniel Nordland

2 Hvorfor omstilling og hva betyr det? Hva er potensialet for klimagassreduksjoner i kommunene? Hva er barrierene for å utløse klimagassreduksjoner og hindringene for klimaomstilling?

3 Klimautfordringen er et super gjenstridig problem Målkonflikter Ufullstendig informasjon Flere uoversiktlige og sammenvevde underliggende årsaker Tiden er i ferd med å renne ut (Rittel og Webber,1973) (Lazarus, 2009)

4 Globalt og lokalt er samfunnsutviklingen tett sammenvevd med og avhengig av petroleum. Å kurere avhengighet krever at vi innrømmer at det er et problem, finner årsakene, gjør endringer og foretar en omstilling. Gjør vi det? Er vi der?

5 Foto: Eivind Selvig, Civitas Er dette omstillingsveien?

6 IPCC definerer omstillingen slik: En prosess som endrer de fundamentale egenskapene til et system, inkludert strukturer og institusjoner, infrastruktur, regelverk, finansielle regimer, holdninger og praksis, livsstil, politikk og maktforhold

7 Fra Arendalskonferansen, nov 2017 Om potensial, barrierer og omstilling. Illustrasjoner: Daniel Nordland.

8 Ved å endre «innrammingen» av problemet kan hva som oppfattes som meningsfullt endres Hva hvis vi endrer hva som vektlegges gjennom språket? Hva hvis vi ser på utslippsregnskapet fra flere angrepsvinkler? Kan det utvide perspektivet for hvilke Temaer en kommune kan arbeide med? Metoder og arbeidsformer en kommune kan ta i bruk? Utslippsreduksjoner en kommune kan høste? Mål som nås samtidig?

9 Potensial for utslippsreduksjoner

10 Potensialberegninger er gjort fra to supplerende angrepsvinkler Reframing Direkte utslipp innenfor kommunegrensen Direkte og indirekte utslipp knyttet til forbruk av produkter og tjenester hos kommunens innbyggere og aktører Eksempler er skalert til nasjonalt nivå.

11 Økende avstand mellom utslipp innenfor Norges geografiske grenser og globalt utslipp knyttet til norsk sluttforbruk. Kilde: Aall mfl (2016). Beregninger utført av Asplan Viak med modellen som ligger til grunn for gir ca 70 mill tonn CO 2 -ekv. per år. (2013) Beregninger utført av EURAPA gir ca 76 mill tonn CO 2 -ekv. per år (2013)

12 Kommunefordelt klimagassutslipp - Annen mobil forbrenning 5 % direkte Avfall og avløp 3 % 38,9 mill tonn CO 2 -ekv. ca 70 % Veitrafikk 25 % Energiforsyning 4 % Sjøfart 12 % Industri, olje og gass 35 % Kilde: Miljødirektoratet Oppvarming 3 % Luftfart 2 % Jordbruk 11 %

13 Klimagassfotavtrykk per person fordelt på forbrukskategorier. Klimagassfotavtrykk per person fordelt på forbrukskategorier Bolig 2 % Annet forbruk 13 % Bolig 15 % Andre formål 17 % Mat 24 % Mobilitet 48 % Tjenester 8 % Varer/produkter 19 % Mat og drikk 14 % Mobilitet 40 % Kilde: HOPE, Forbruksundersøkelse i Bergensregionen. Kilde: Vestlandsforskning, under Ca 10 tonn CO 2 -ekv. per person Kilde: EUREAPA. Ca 16 tonn CO 2 -ekv. per person

14 Beregning av potensial for utslippsreduksjoner er vurdert på bakgrunn av: Hvilke tiltak kan gi store og små utslippsreduksjoner fra kilder innenfor kommunens grenser eller knyttet til forbruk hos aktører i kommunen? Hva er kommunenes styringsmulighet til å redusere Klimagassutslippene, og hvilke virkemidler har kommunene helt eller delvis råderett over, «harde og myke»? Hva utløses av dagens virkemidler?

15 Direkte utslipp - Tiltak og virkemidler i kommunene Eksempel Transport Nivå 1: Effektivisere kjøretøyene, mindre utslipp per kjt.km. ved teknologi og drivstoff. Nivå 2: Bytte til klimaeffektive transportmidler, f.eks. fra bil til kollektiv, sykkel eller gange Nivå 3: Reduserer transportarbeidet/forebygge at motorisert transportbehov oppstår Eksempler fra kommunene: Veiprising og P-plasser differensiert etter miljøkjennetegn, infrastruktur for drivstoff Utbygging av godt kollektivtilbud/infrastruktur, redusert pris på kollektivreisen, mm. Utbygging av gang- og sykkelinfrastruktur, p-plasser og bysykler, mm. Endre arealbruken i kommunen, bygge tette bystrukturer, den gangbare byen/tettstedet, lokalisere rett virksomhet på rett sted, mm. Nettbasert undervisning, helseoppfølging, forretningsmøter, mm. Sambruk av bygg, samtidig eller ulik tid av døgnet, bygger færre m 2, mm.

16 Direkte utslipp i kommunene Utslippskilder Virkemidler

17

18 Direkte og indirekte klimafotavtrykk Tiltak for utslippsreduksjoner i husholdningene Husholdningenes svar vil gi mellom 25 og 50 prosents. Tiltakspakkene i undersøkelsen forutsatte : A. Ingen tvang myke virkemidler B. Tvang - harde virkemidler fra stat/kommune De to virkemiddelalternativene ga ulik prioritering av tiltak og dermed også ulike utslippsreduksjoner. Kilde: I HOPE-prosjektet, klimaspill for husholdninger. Vår skalering

19 Kilde: HOPE-prosjektet, klimaspill for husholdninger. Vestlandsforskning, m.fl., Upubl.

20 Påvirkningskraft etter forbruks/utslippsområde Potensial - direkte og indirekte BOLIG: Stor grad av påvirkning MAT: Liten til moderat påvirkningskraft TRANSPORT - små: Stor påvirkningskraft TRANSPORT - store: Liten påvirkningskraft (dvs. i første rekke flyreiser) ANDRE FORMÅL: Ingen til liten påvirkningskraft Potensiell utslippsreduksjon for kommunene: mill. tonn CO 2 -ekv. per år ved dagens fotavtrykksnivå. Skalert og tatt hensyn til rebound og overlapp

21 Oppsummering potensial for utslippsreduksjoner Direkte: 1,9 2,5 mill. tonn CO 2 -ekv. per år ved dagens utslippsnivå. Tidligere red., dagens virkem. og mulig nye virkemidler vurdert. Direkte og indirekte: mill. tonn CO 2 -ekv. per år ved dagens fotavtrykksnivå. Tilbakekobling og overlapp tatt hensyn til. Virkemidler vurdert. Klimasatsmidler skalert : 2 3 mill tonn CO 2 -ekv. per år ved dagens utslippsnivå. Direkte og indirekte utslipp.

22 Kan barrierene brytes? Omstilling?

23 Tre områder med barrierer Tre områder for omstillingsarbeidet Figur basert på O Brien og Sygna 2013, og Sharma 2007

24 De praktiske barrierene Mangel på finansielle ressurser Mangel på verktøy for å vurdere måloppnåelse Mangel på gode eksempler og oversikt over disse Mangel på tid, kompetanse og erfaring med feltet

25 De praktiske barrierene [det blir et problem om] man mister sammenheng mellom klima og den alminnelige driften. Plutselig er klima og energi selvstendige mål. Jeg mener klima og energi er best tjent med å bli integrert i de alminnelige målsetningene i istedenfor å bli trøkt ut på siden. ( ) (Liten kommune, ) Ill: Daniel Nordland

26 De praktiske barrierene kan brytes Øke de økonomiske ressursene til kommunesektoren. Samtidig er det viktig å se på mangel på finansielle og menneskelige ressurser i sammenheng med de politiske og verdimessige barrierene. Bidra til å utvikle bedre verktøy gode tall for utforming av tiltak, viktig for prioriteringsdiskusjoner med alle aktører, dokumentasjon av måloppnåelse Bidra til å utvikle eksempelsamling: «vi må ha eksempler og konkrete forslag» «Når vi skal legge frem for kommunestyrer så må vi ha eksempler» Styrke egen kompetanse i alle ledd ved systematisk opplæringsprogram på tvers

27 De politiske barrierer Mangel på samspill mellom stat, region og kommune Mangel på gode medvirkningsprosesser Mangel på institusjonalisering

28 De politiske barrierer Fylkeskommunen er tradisjonelt veldig sektorinndelt. Vi har næring, kultur, opplæring, samferdsel,. Og klima det er noe som går på kryss. Det å jobbe med noe så tverrfaglig som skal inn over det hele, men samtidig er organisert litt for seg selv, det er vanskelig.( ) Der har vi en barriere i den måten vi er organisert på, veldig sektorinndelt. (Fylkeskommune ) Ill: Daniel Nordland

29 De politiske barrierene kan brytes Samordne og kommunisere bedre på tvers av forvaltningsnivåer og på tvers av geografiske grenser kommune- og fylkesgrenser. Etablere nettverk med andre kommuner for å utveksle erfaringer, utvikle felles løsninger, øke ressurs- og kompetansetilgangen, samordne gjennomføring av tiltak og virkemidler. Utvikle fleksibel samforvaltning og igangsette samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser, involvere lokale aktører for utvikling av løsninger, tilpasning og justering av tiltak. Bygge politisk og administrativ strukturer, etablere rutiner og praksis der klima integreres i all saksframstilling og virksomhet inkl. kontinuerlig oppfølging.

30 De verdimessige barrierer Hvordan klimapolitikk oppfattes. Mangel på støtte fra innbyggere og andre aktører. Illustrasjoner: Jenny Jordahl

31 De verdimessige barrierene kan brytes Ta i bruk / ta tilbake rollen som samfunnsaktør. Etablere en ledelsesstrategi som er fleksibel og involverer mange aktører i utvikling av løsninger og beslutningsprosesser. Skap aksept hos innbyggere ved å skape og fortelle om vinn-vinn situasjonene; mange positive effekter av samme tiltak og virkemidler. Søk støtte og aksept hos Stat og fylke med sektormyndigheter felles prioriteringer av problem, tiltak og virkemidler.

32 40 kg? Ill: Daniel Nordland Eivind Selvig Takk til prosjektgruppene Hege, Carlo, Elisabeth, Lars, Reidun og Oppdragsgiverne KS og Miljødirektoratet Kommuner og Fylker AS Civitas 2018

33 I utredningene er det benyttet fire typer kilder: 1. Tidligere forskning, utredning og litteratur på området. 2. Individuelle intervjuer med informanter fra kommuner, fylkesmann, fylkeskommune og vegvesen. 3. Organiserte gruppediskusjoner i tilknytning til seminaret Fremtidens kommuner - Klimaseminar 2017 (Arendal, ). 4. Tilgjengelig statistikk og egne beregninger fra ulike tidligere og pågående prosjekter for beregning av potensial.