Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer

Transkript

1 Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 «En skulle kanskje tro at når landets nasjonalforsamling diskuterer fremtidens politikk år fremover og perspektiver rundt det, kunne det vært flere både her og der. Jeg synes jo det er et uttrykk for at mange er fornøyd med tingenes tilstand og har grunn til det. Jeg tror nok at dersom nesten ethvert annet land i hvert fall hvis en ser sørover i Europa hadde hatt den samme debatten, ville det påkalt en langt større interesse. Men det burde også ha påkalt interesse, for det er mye god og interessant lesning i regjeringens perspektivmelding» Hans Olav Syversen, Stortingets debatt om perspektivmeldingen 2013,

3 Perspektivmeldingens tema viktige for kommunesektoren kommunesektoren viktig for løsningsstrategiene Norge i verden Migrasjon Grønn vekst for et bærekraftig samfunn Petroleumsvirksomheten og norsk økonomi Produktivitet og omstilling i privat sektor Ulikhet og livskvalitet En stor og kompetent arbeidsstyrke Prioritering og effektivisering i offentlig sektor En mer bærekraftig regional og distriktspolitikk Utfordringer og muligheter for fremtidens velferdsordninger

4 Nasjonale utfordringer som må arbeides med i Forutsetninger for at kommuner og fylkeskommuner kan bidra best mulig som Stortinget kan gjøre noe med Hvorfor er kommuner og fylkeskommuner en del av løsningene? Strammere offentlige finanser Klimaendringer Arbeidsdeltakelse Kan stimulere «friskere aldring» Kan prioritere og effektivisere Kan kutte nasjonale CO2-utslipp i ikkekvotepliktig sektor Kan planlegge for mer klimarobuste lokalsamfunn Kan sette inn tidlig innsats for å forebygge varig utenforskap Kan fremme inkluderende lokalsamfunn Prioritere fornuftig satsingsmidler Sammenheng mellom ambisjoner og finansiering Unngå detaljstyrende virkemidler som begrenser innovasjon i tjenestene, forhindrer «på tvers» arbeid og svekker prioriteringsevnen lokalt

5 Lavutslippssamfunnet ikke kvotepliktig sektor Hvordan redusere utslipp i transportsektoren? Skifte teknologi Bytte transportmiddel Redusere transportbehov gjennom arealtiltak Bilrestriktive tiltak Nasjonale målrettede virkemidler Samarbeid om Bymiljøavtaler Ordninger for miljøvennlig transportteknologi

6 Økt arbeidsinnsats: Sysselsettingsgraden må tilbake til 1970-nivå, og vel så det. Lett å komme med forslag, realisering er mer krevende Forutsatt endring (til dels overlapp) Sysselsettingsandel for ungdom år som i perioden Sysselsettingsandel for menn år som i perioden Sysselsettingsandel kvinner år som for menn Sysselsettingsandel for ikke-vestlige innvandrere lik majoritetsbefolkningen Alle sysselsatte kvinner jobber heltid Sykefravær redusert til svensk nivå Uføretrygding redusert til svensk nivå Flere eldre i arbeid, som i basisforløpet Økning i timeverk ¾ pst 1 ½ pst 1 ½ pst 3 ½ pst 8 pst 1 pst 1 ¾ pst ¾ pst 6

7 Kommunalt engasjement for inkludering i arbeidslivet

8 Økt kommunalt ansvar for utsatte grupper i arbeidslivet? «Vi vil innføre en aktivitetsreform for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet..» «At personer med gradert uføretrygd skal få brukt sin arbeidskapasitet. NAV får et overordnet ansvar for å sikre at det finnes jobber tilpasset denne gruppen både i offentlig og privat sektor. Kommunene får i tillegg en plikt til å sikre at denne gruppen får jobb. Kommunenes merkostnader til ordningen skal dekkes inn. Ordningen innføres for personer født i eller etter 1990.» «Innføre et nasjonalt forsøk der en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til kommunene, slik at de får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten, og får beholde pengene de ville brukt på å utbetale trygd, dersom de lykkes i å hjelpe utsatte grupper inn i arbeidslivet.» Målkonflikter: - Levere tjenester med høy kvalitet, med lavest mulig ressursinnsats - Sykefravær - Heltid - Økonomisk risiko

9 «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig, vil man fremover i større grad måtte prioritere mellom ulike formål. Det kan også bli behov for å nedskalere innsatsen på enkeltområder sammenliknet med i dag» «Behovet for prioritering innebærer at det er uheldig å låse fast fremtidige løsninger i form av øremerking, lovfesting og individuelle rettigheter som fritas fra helhetlige prioriteringer og lokale tilpasninger.» - Perspektivmeldingen 2018 Foto: Finansdepartementet

10 Kommunene har i liten grad digitalisert sine tjenester. Status Arbeidet med digitalisering av kommunale tjenester har vesentlige hindringer. Statlige virksomheter skal være pådrivere og ta en koordinerende rolle i arbeidet med å lage gode digitale tjenester på tvers av statlig og kommunal sektor. Kommunene må også være involvert i utredning, utvikling og forvaltning av nye løsninger. De statlige virksomhetene identifiserer i begrenset grad konsekvensene av digitaliseringsprosjektene for kommunal sektor Staten opplever at kommunal sektor er lite koordinert og at det er krevende å forholde seg til 428 kommuner i digitaliseringsarbeidet. Staten beregner ikke i tilstrekkelig grad kostnader og arbeidsinnsats på korrekt måte i digitaliseringsprosjekter som berører kommunal sektor. Kommunesektoren er ikke er godt nok forberedt ved innføring av de løsningene som staten utvikler og som kommuner og fylkeskommuner skal bruke.

11 Effektivisering i offentlig sektor Bemanningsnormer, økt individuell rettighetsfesting, detaljerte kompetansekrav, ukritisk øremerking Rammestyring Satsing på digitalisering og innovasjon - infrastruktur

12