Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Transkript

1 Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking

2 Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar for tilpassing 3. Hovudtypar av tilpassings 4. Usikkerheit i klimatilpasning 5. Tilpasning og reduksjon av utslepp to sider av same sak 6. Korleis starte arbeidet? 7. Sluttord: Grenser for kunnskap men ikkje for handling!

3 Tilpassing til kva? Type system Tidsperiode Type endringar Geografisk lokalisering av endringa Del av samfunnet som vert råka Smal tilnærming Klimaendringar (t.d. auke i havnivået) Klima i morgon (t.d. nye skredsikrings på vegsektoren pga klimaendringar) Det konkrete og dramatiske (t.d. auka byggskadar pga meir ekstremvêr) Lokalt eller nasjonalt (t.d. endra flomfare pga meir ekstremnedbør lokalt) Éin sektor tilnærming (t.d. konsekvensane for beredskapssektoren ekstremvêr) Samfunnsendringar (t.d. auka bygging i strandsona) Klima i dag (t.d. byggestopp i vegsektoren for å dekke vedlikehaldsetterslep) Det diffuse og gradvise (t.d. auka byggskadar pga høgare temperatur og luftfukt) I andre land Vid tilnærming (t.d. jordvern pga svekka global matvaretryggleik) Fleir sektor tilnærming (t.d. konsekvensane for samfunnet av ekstremvêr)

4 Hovudstrategiar for tilpassing Utslepp Arealinngrep Klimaendring Samfunnsendring Naturlig klimasårbarhet Samfunnsmessig klimasårbarhet Auka eksponering for klimapåverknad Effektinnrettede Samlet klimasårbarhet Årsaksinnrettede Klimatilpasning

5 Nøkkelomgrep Institusjonelle Effektinnretta: t.d. auke kapasitet og kompetanse innan lokal beredskap Årsaksinnretta: t.d. auke kapasitet og kompetanse innan arealplanlegging Effektinnretning: Skade-/konsekvensavgrensande (1) t.d. byggje rasvollar Årsaksinnretning: Førebyggjande/ årsaksreduserande (2) t.d. endre utbyggingsmønster (1) og (2) er nytta av DSB, og i Forskrift om kommunal beredskapsplikt

6 Hovudtypar av tilpassings Organisatoriske Tilpassing til dagens klima Auka institusjonell (t.d. auke adm kapasitet innan arealplanlegging) Analysere sårbarheit for klima i dag (t.d. vedlikehaldsetterslep) Fysiske Skadeavgrensende (t.d. ta igjen vedlikehaldsetterslep) Førebyggjande (t.d. Ikkje gje dispensasjon for bygging i skredfarlege område) Tilpassing til klimaendringene Auka institusjonell kapasitet (t.d. auke kompetansen på skredfarevurdering) Analysere sårbarheit for klimaendringar Informere om sårbarheit for klimaendringar Skadeavgrensende (t.d. endre byggeteknikk ut frå forventa klimaendringar) Førebyggjande (t.d. vere meir restriktiv m.o.t. jorvern)

7 Eksempel på generelle tilrådingar om prioritering av tilpassings: Tilpassing innafor fysisk infrastruktur Kommune /fylke Stat Bygg: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep Vei og IT/kraft: Endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet Store grep Vei: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep VA: Ta igjen vedlikeholdsetterslep IT/kraft: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Styrke jordvern og stor økning i nydyrking Ta bedre vare på lokal kunnskap Styrket beredskap Helhetlig klimasårbarhetsanalyse Middels grep Areal- ROS VA og Bygg: Endre byggeprinsipp Veg: Bygge mer klimarobust Øremerkede overføringer til styrking av plankompetanse

8 Usikkerheit i klimatilpasning Fokus i klimadebatten Lokalisering av usikkerheten Typer usikkerhet Klima Natur Samfunn Grunnleggende Eks om klimaet endrer seg Eks hvordan hele Eks utviklingen av usikkerhet og om det i tilfelle er økosystemer påvirkes av internasjonal økonomi menneskeskapt klimaendringer Modellusikkerhet Eks modellering av Eks endrede betingelser Eks global fordeling av teoretisk forventet for sørpeskred migrasjon vindendringer Skalausikkerhet Eks fordeling av nedbør, Eks forekomsten av Eks jobbskaping særlig langs øst-vest regnflom gradienten Datausikkerhet Eks lokale Eks lokale Eks lokal nedbørsregistreringer skredvurderinger klimaeksponering i bygg Usikkerhet ein kan gjere noko med lokalt

9 Tilpasning og reduksjon av utslepp to sider av same sak Redusere sårbarhet og utslipp Eks: Redusere transportomfanget, og dermed redusere både utslipp og eksponering for klimapåvirkning Reduserte klimagassutslipp Redusert klimasårbarhet Ideal klimapolitikk Redusert sårbarhet men økte utslipp Eks: Bygge nye og mer klimarobuste motorveier, som igjen kan føre til økt personbiltransport Økte klimagassutslipp Reduserte utslipp men økt sårbarhet Eks: bygge ned dyrka mark til sentrumsnære boliger for dermed å redusere utslipp fra transport Økt klimasårbarhet

10 Korleis starte arbeidet? Samla analyse på Sektoranalyse Fasar tvers av sektorar Sektor 1 Sektor 2 osb. Analysere utfordringar Utvikle mål og Gjennomføre (1) (2) Evaluere effekt av (3)

11 Korleis starte arbeidet? Samla analyse på Sektoranalyse Fasar tvers av sektorar Sektor 1 Sektor 2 osb. Analysere utfordringar Utvikle mål og Gjennomføre (3) (2) (1) Evaluere effekt av (4)

12 Korleis starte arbeidet? Samla analyse på Sektoranalyse Fasar tvers av sektorar Sektor 1 Sektor 2 osb. Analysere utfordringar Utvikle mål og Gjennomføre Poeng: Alt er lov Evaluere effekt av

13 Grenser for kunnskap men ikke for handling Kor klare råd kan klimaforskinga gje? Det vil alltid vere usikkerheit på klimaområdet klimatilpassing er difor vel så mykje tilpassing til usikkerheit som tilpassing til ein klart definert klimarisiko MEN usikkerheit bør ikkje difor vere ei unnskyldning for å la vere å ta omsyn til faren for klimaendringar, m.a. fordi dette kan auke kostnadene dramatisk! Eks bygging i strandsona utan å vurdere faren for havnivåstigning Eks bygging i områder som kan bli utsett for skred og flom i framtida Eks omdisponering av dyrka og dyrkbar mark utan å vurdere faren for redusert global matvaresikkerheit pga klimaendringar

14 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall Vestlandsforsking Boks SOGNDAL