Klimatilpasning i planarbeid. Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13.

Transkript

1 Klimatilpasning i planarbeid Therese H. Karlseng Energi- og klimarådgiver Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovskonferansen 13. mars 2012

2 Agenda Innledning - Hva er klimatilpasning? Forventede konsekvenser av klimaendringer for Hedmark Hvordan kommunene kan tilpasse seg klimaendringer, hvordan integrere klimatilpasning i plan?

3 Det blir varmere Klima er gjennomsnittsværet, trenden. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. NASA: kontinuerlig trend mot varmere temperaturer siste 130 år. (Stillbilder fra NASAs video)

4

5 5. sep 2011

6 Klimatilpasning et «nytt område» NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Første omfattende utredning av konsekvenser, sårbarhet og tilpasningsbehov ved klimaendringer St.meld om klimatilpasning (høsten 2012), st.meld om flom og skred og st.meld om samfunnssikkerhet (våren 2012)

7 NOU klimatilpasning: Klima er i endring Varmere og fuktigere Samfunnet er relativt robust men behov for tilpasning Regionale forskjeller Kommunene i front Statlig ansvar å legge til rette for klimatilpasning

8 NOUen: Største utfordring er vedlikeholdsetterslepet på vei, jernbane, VA og bygninger mrd på vei mrd på jernbane Utskiftningstakt på VA 0,45% årlig, 200 år Størrelsesorden 500 mrd på bygninger(?) Ikke tilpasset dagens klima. Vedlikeholdsetterslepet betyr at vi får en forsterket effekt av klimaendringene, økt sårbarhet

9 Hvordan forstå klimasårbarhet Analysemodell

10 Sårbarhet Ulike typer klimasårbarhet Naturlig sårbarhet Klimaparametre: nedbør, temperatur, vind Effektparametre: avrenning, ras- og flomfare Samfunnsøkonomisk sårbarhet Omfang og tap av dyrket og dyrkbar mark Kvalitet og nivå på drift/vedlikehold av fysisk infrastruktur Lokalisering av fysisk infrastruktur Institusjonell sårbarhet Tilgang på kompetanse, administrativ kapasitet, økonomiske ressurser, verktøy og virkemidler til å gjennomføre klimatilpasning

11 Klimafremskrivninger -Vurdering av usikkerhet og risiko Årsnedbør Kilde: Årsnedbør Dovre/Nord-Østerdal Kilde: Vinternedbør Dovre/Nord-Østerdal Kilde: Forventet endring i vinternedbør fra til 2050 Dovre/Nord-Østerdal Vurdering av risiko der mer nedbør = økt risiko Nedre anslag + 7,4 % Risikotaking Gjennomsnitt NOU klimatilpasning anbefaler Øvre anslag + 27,4% Risikovegring

12 Østlandet Anslag: + 1,2-2,6 C i 2050, + 2,3-4,8 C i Størst t-økning på vinteren. Vinternedbør kan øke med 26,6 % i 2050, 48,8 % i Dager med mye nedbør kan øke med 65,4 % i 2100, nedbørsmengde på slike dager kan øke med 14,4 % Utfordringer Mer ras/skred og nytt flommønster: infrastruktur og bygg make room for water Råte bygg og kulturminner Kraftige regnskyll kan skade jordbruket Varmere vintre kan mindre turisme Foto: Scanpix Muligheter Mer nedbør kan gi inntekter for kraftsektoren Varmere klima, lengre vekstsesong kan gi inntekter i landbruket Varmere somre kan gi mer turisme

13 Risiko for økte råteskader 2,4 av dagens 4 mill bygg vil ligge i risikosonen for høy råteskade i 2100

14 Hovedfunn klimasårbarhet Naturlig sårbarhet Stor variasjonsbredde for mange parametre (særlig nedbør) gir stor usikkerhet i hvordan tolke sårbarheten Nytt dårlig vær kanskje en større utfordring enn tradisjonelt ekstremvær Hedmark i fjor sommer Samfunnsøkonomisk sårbarhet Dagens rate for tap av dyrkbar mark gjør det vanskelig å opprettholde selvforsyningsgraden uten sterk økning i kunstgjødsel, maskinbruk og kraftfôr Vedlikeholdsetterslep på mellomlang sikt en større utfordring enn endret klima Arealplanlegging tar (nesten) ikke hensyn til klima

15 Hovedfunn klimasårbarhet forts. Institusjonell sårbarhet Svakheter i statlig veiledning, f.eks flom og klima Manglende koordinering Mangel på arealplankapasitet og nedbygging av relevant teknisk kompetanse i kommune-norge Uavklart hvem som skal finansiere vedlikeholdsetterslepet og andre tilpasningstiltak Et både og! - Naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet har stor betydning for fremtidig klimasårbarhet

16 Klimatilpasning og kommunenes ansvar Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser: Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven: Kommunal beredskapsplikt Klima- og energiplan

17 Kommunenes planprosess Mål: Få klimatilpasning inn i planprosessen Skaff kunnskap: klimatilpasning.no Kartlegg egen virksomhet: Hva gjøres allerede? Organisatoriske grep? Kunnskap om konsekvenser: Klima-START (verktøy), temakart osv. Prioritere og iverksette tiltak

18 Lokale utfordringer lokal kunnskap Viktig å kombinere: Lokal kunnskap og forskning Klimakunnskap og samfunnsplanlegging Planlegging under usikkerhet -Usikkerhet om størrelsen på utslipp -Usikkerhet om hvordan klimasystemet responderer -Usikkerhet om nedskaleringer Planlegging under usikkerhet er ikke noe nytt!

19 Klimatilpasning.no Eksempler Forskningsinformasjon Veileder og kart Faginformasjon Fylkesinformasjon

20 Veileder

21 Fem prioriteringer - som utgangspunkt til kommunal klimatilpasningsstrategi 1. Prioritere og integrere klimatilpasning 2. Vurdere egen klimasårbarhet 3. Bruke den kunnskapen som finnes 4. Redusere klimasårbarhet 5. Ha beredskap for værhendelser (Basert på Hyogo Framework for Action 2005)

22 Hva haster hva kan vente? Tilpasning til dagens klima Unngå ny sårbarhet Vedlikeholdsetterslep Beredskap for hendelser Tilpasning til framtidens klima Klimatilpasning inn i planverk

23 KS FOU: Hovedinnretning av foreslåtte tiltak Kommune /fylke Stat Bygg: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep Vei og IT/kraft: Endre styringsmodell eller styrke kontrollregimet Store grep Vei: Byggestopp og ta igjen vedlikeholdsetterslep IT/kraft: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Styrke jordvern og stor økning i nydyrking Ta bedre vare på lokal kunnskap Styrket beredskap Helhetlig klimasårbarhetsanalyse Middels grep VA: Ta igjen vedlikeholdsetterslep Areal- ROS VA og Bygg: Endre byggeprinsipp Veg: Bygge mer klimarobust Øremerkede overføringer til styrking av plankompetanse

24 Virkemidler Sivilbeskyttelsesloven: Kommunenes ansvar for egne innbyggere Risiko- og sårbarhetsanalyser Plan- og bygningsloven: Risiko- og sårbarhetsanalyser Hensynssoner 100 meters-beltet ved sjø Grøntstruktur som arealformål Teknisk forskrift: Krav til bygg

25 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 25

26 LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. 26

27 Fylkeskommunens arbeid med klimatilpasning Seminar om klimatilpasning for kommunene arrangert på Hamar 23. nov. i fjor Klimatilpasning integreres i planverk Regional planstrategi, regional samferdselsplan Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Veilede kommunene i planprosesser

28 Oppsummering Det blir varmere, våtere og mer ustabilt vær i Hedmark. Hvor sårbar vi blir for klimaendringene avhenger av klimaendringene, men også samfunnsøkonomiske og institusjonelle forhold. Klimatilpasning innebærer å redusere negative konsekvenser for samfunnet som følge av fremtidige klimaendringer og å utnytte mulighetene. Kommunene er i front plan og byggesak, sivilbeskyttelsesloven. Vi må tilpasse oss dagens klima og ta igjen vedlikeholdsetterslep for VA, vei, bane og bygg. Vi må planlegge under usikkerhet, vi må integrere hensyn til fremtidens klima i planlegging på ulikt nivå.

29 Klimatilpasning og vekst Vi skal bli i Da må vi legge til rette for en bærekraftig utvikling. Vi må gjøre gode planvalg i dag, slik at vi ikke gjør oss mer sårbare, men sterkere i møtet med fremtidens klima. Kan vi få det til? -Ja det kan vi!