Stort program klima - KLIMAFORSK. Foreløpig programplan

Transkript

1 Stort program klima - KLIMAFORSK Foreløpig programplan

2 Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Foto/ill. omslagsside: Trykk: Opplag: Oslo, mai 2013 ISBN xxxxx-x (trykksak) ISBN xxxxx-x (pdf) 2

3 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn Strategiske perspektiver Faglige perspektiver Mål for programmet Faglige prioriteringer Klimasystemet og klimaendringer Klimaeffekter på natur og samfunn Klimaomstilling i samfunnet Utvikling av forskningsmiljøer Internasjonalt samarbeid Kommunikasjon, formidling og samfunnsnytte Budsjett og utlysningsplan Forholdet til andre relaterte virkemidler i Forskningsrådet Organisering

4 1. Sammendrag Denne foreløpige programplanen er et styringsdokument for nytt Stort program for klima KLIMAFORSK. Programplanen, statsbudsjettet med påfølgende tildelingsbrev fra bevilgende departement, samt en årlig analyse av prosjektporteføljen i KLIMAFORSK og tilgrensende programmer og virkemidler vil utgjøre bakgrunnen for utlysningene i programmet. Hovedmål KLIMAFORSK skal gi viktig kunnskap om klima til nytte for samfunnet. Delmål KLIMAFORSK skal støtte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon som kan bidra til Økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer Økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn Økt kunnskap om hvordan samfunnet kan og bør omstilles for å møte klimautfordringene Satsingen er organisert som et av Forskningsrådets store programmer og etterfølger NORKLIMA som utløper i Som Stort program skal KLIMAFORSK være et bredt anlagt, langsiktig forskningsprogram og gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal og internasjonal betydning. KLIMAFORSK bygger på grundig og oppdatert status for norsk klimaforskning og på analyser av framtidige behov for ny klimakunnskap og forskningsorganisering. Det viktigste styringsdokumentet for den foreløpige programplanen er Kunnskapsgrunnlaget for ny klimasatsing i Forskningsrådet som gir underlag for både de faglige og strategiske målsetningene i det nye programmet. KLIMAFORSK sitt årlige budsjett vil ved oppstart ligge på 131,7 millioner kroner per år. Ved eventuelle endringer i dette vil ambisjoner og størrelse på utlysninger kunne bli justert. 2. Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver Klimaendringene er blant vår tids største samfunnsutfordringer. Både natur og samfunn påvirkes av at temperaturen øker, vind- og nedbørsmønstrene endres, havet stiger og intensiteten av ekstremværhendelser øker. Vi står overfor komplekse problemstillinger som krever en helhetlig og integrert tilnærming, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har både ansvar for og mulighet til å gi et betydelig bidrag til en felles global innsats for å møte de mange utfordringene klimaendringene skaper. Til dette trenger vi mer kunnskap om prosessene knyttet til klimaendringene og deres effekter på natur og samfunn, samt hvordan samfunnet kan omstilles for å møte utfordringene og utnytte mulighetene som klimaendringene gir. Stort program for klima KLIMAFORSK er organisert som et av Forskningsrådets Store programmer. Programmet etterfølger NORKLIMA som utløper i Virkemiddelet Stort program brukes for nasjonale satsingsområder av stor forskningspolitisk og samfunnsmessig betydning, og der Forskningsrådets innsats vil kunne gi en merverdi. De siste årene har norske myndigheters oppmerksomhet rundt klimautfordringene vært stor. Dette kommer fram blant annet 4

5 gjennom flere meldinger, utredninger og strategier. 1 Opprettelsen av et nytt klimaprogram viser at Forskningsrådet prioriterer klima som forskningsområde. Klimautfordringene reiser komplekse problemstillinger som krever en bred og helhetlig tilnærming, på tvers av fagdisipliner og temaer. Det er fortsatt behov for spissforskning innenfor hvert tematiske område, men også integrasjon på tvers av temaer. Det er nødvendig å styrke samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag slik at man kan få fram en større forståelse for risikoen klimaendringer medfører for det sosio-økologiske systemet. Videre er det behov for forskning på tvers av samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fag for å komme fram til effektive og bærekraftige løsninger på klimaproblemene. KLIMAFORSK vil bidra til å oppnå godt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i det nasjonale forskningslandskapet. I dag har svært mange aktiviteter og programmer i Forskningsrådet klimarelevant forskning. For å sikre synergi mellom programmene er det nødvendig med god koordinering og syntetisering på tvers av Forskningsrådets klimarelevante aktiviteter. Stort program er et velegnet virkemiddel både for å dekke den nødvendige bredden og for koordinering og syntetisering av forskningen. Etablering Programplanen er et resultat av et omfattende forarbeid som har involvert forskningsmiljøer, forvaltning, næringsliv og andre aktører. I løpet av 2011 og 2012 ble det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for en videre satsing på klimaforsking i Forskningsrådet. 2 Arbeidet har blant annet bestått av en grundig evaluering av norsk klimaforskning 3 og en kartlegging av kunnskapsog forskningsbehov i Norge. Til sammen har disse prosessene gitt oss en oppdatert beskrivelse av status for norsk klimaforskning og samfunnets framtidige behov for klimakunnskap og forskningsorganisering. Anbefalingene i Kunnskapsgrunnlaget for en ny klimasatsing i Forskningsrådet legger føringer for de tematiske og strategiske rammene for målsetningene i KLIMAFORSK. Primærbrukere Programmet henvender seg primært til norske forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og andre forskningsmiljøer, i tillegg til brukere i privat og offentlig sektor. Programmet vil inkludere både grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon med relevans for klima. Forskere på andre felt, forvaltning, næringsliv og allmennheten er sentrale brukere av resultater fra programmet. Et viktig mål for KLIMAFORSK vil være at kunnskap og resultater vil bli brukt på en bedre måte hos forvaltning og næringsaktører, og at kunnskapen om klimaforskning økes blant brukere og allmennheten. Programmet finansieres i dag av Miljøverndepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruksog matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og KD-SO 4. En sentral oppgave i KLIMAFORSK vil være å mobilisere flere departementer til å finansiere klimaforskning. 2.2 Faglige perspektiver Klimasystemet er et komplekst fysisk-kjemisk-biologisk samspill mellom de ulike komponentene i klimasystemet, tradisjonelt regnet som atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren. Ettersom menneskelig aktivitet spiller en stadig større rolle i klimasystemet, inkluderes 1 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Klima21, Klimakur2020 Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020, NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring, St.meld. 21 ( ) Norsk klimapolitikk, St.meld. 7 ( ) Nordområdene visjoner og virkemidler og St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. 2 Kunnskapsgrunnlaget for en ny klimasatsing i Forskningsrådet Norwegian climate research. An evaluation KD-SO betegner den sektorovergripende delen av KDs budsjett, tidligere Fondet 5

6 nå også antroposfæren. Dette samspillet kan ha forsterkende eller dempende tilbakekoblingseffekter som igjen påvirker klima og klimaendringer på alle tids- og romlige skalaer. Tilbakekoblingseffektene kan også være samfunnsmessige, og kan lede til sosiale vippepunkt som gir ny sårbarhet eller nye muligheter for omstilling i samfunnet. Det er en betydelig utfordring å forstå dette komplekse samspillet og å skille og kvantifisere effekter av de forskjellige pådrivere, inkludert de antropogene faktorene. Lange tidsserier og et globalt perspektiv er ofte nødvendige for å øke kunnskapen om menneskeskapte og naturlige pådriv og endringer i klimasystemet, og for å forstå klimaets innvirkning på natur og samfunn. Klimaendringene representerer betydelige globale utfordringer. Det er for det første samfunnet, med alle dets aktører, kollektive handlinger og institusjoners beslutninger, som er årsaken til de pågående klimaendringene. Strategier og tiltak på individuelt, institusjonelt og nasjonalt nivå for å redusere utslippene av klimagasser eller øke opptak av karbon vil derfor ha begrenset effekt med mindre de ses i sammenheng og koordineres med beslutninger og handlinger i resten av verden. For det andre er det fysiske klimasystemet globalt, slik at endringer i én del av verden vil kunne påvirke hvordan klimautviklingen blir andre steder på jorden. Og for det tredje vil effekter på natur og samfunn og omstillingsbehov ha mange fellestrekk som med fordel kan studeres på global skala. Samtidig vil klimaendringene ramme ulike regioner forskjellig. Kunnskap om lokale forhold er derfor nødvendig for å forstå lokale klimaendringer og effekter, samt for å tilrettelegge for best mulig tilpasning. KLIMAFORSK må derfor ha et globalt perspektiv på klimaforskningen samtidig som en ivaretar nasjonale kunnskapsbehov når det gjelder lokale klimaendringer, effekter og nødvendige samfunnsmessige omstillinger på veien mot et lavutslippssamfunn. Disse utfordringene gir et stort behov for forskningssamarbeid og integrert forskning på tvers av disipliner og landegrenser. Samtidig åpner det for forskning på forhold som er spesielle for Norge, og innenfor områder der norske forskningsmiljøer har særlige styrker og fortrinn. Dette gjelder for eksempel viktige klimaprosesser i Nord-Atlanteren, Arktis og Antarktis, økosystemer nær klimatiske yttergrenser, og et samfunn som baserer sin økonomi på vær- og klimapåvirkede aktiviteter innen energi, transport, marine ressurser, jordbruk og andre naturbaserte næringer. Som et teknologisk avansert velferdssamfunn som nyter stor internasjonal tillit, og med en økonomi som i stor grad er basert på utvinning og eksport av olje og gass, har Norge en særlig forpliktelse til å bidra internasjonalt. Klimaet er påvirket av prosesser og beslutninger langt borte. Vi trenger derfor globale modeller, globale perspektiver og bred oppmerksomhet, inkludert komparative studier i ulike regioner og ulike sektorer, for å få nødvendig innsikt i den framtidige klimautvikling og klimaeffekter i våre nærområder. Det må også erkjennes at selv om det er sannsynlig at de mest sårbare og fattige landene vil bli mest negativt rammet av effektene av klimaendringene, vil den sammenvevde globale økonomien og den økte mobiliteten gjøre at ingen vil være upåvirket. Særlig gjelder dette de kommende generasjoner. For Norge vil det være spesielt viktig å få til en overgang til et lavutslippssamfunn samtidig som det norske velferdssystemet opprettholdes. Både våre egne nasjonale interesser og vårt globale ansvar tilsier derfor at Norge bør bidra til en global forståelse av både klimasystemet, klimaeffekter og omstillingsmekanismer. KLIMAFORSK må bidra til at Norge tar en aktiv rolle i den internasjonale forskningsdugnaden, slik at verdenssamfunnet blir rustet til å møte de globale og vitenskapelige samfunnsutfordringene som klimaendringene innebærer. Norge har lagt inn en betydelig forskningsinnsats innenfor klimaområdet de siste par tiårene, noe som har gitt norske forskningsmiljøer en framtredende posisjon i internasjonal klimaforskning. Dette gjelder i særlig grad forskning på klimasystemet og eksperimentelle og observasjonelle studier av klimaeffekter på naturen, samt enkelte områder innenfor samfunnsanalyse. 6

7 KLIMAFORSK må bidra til at Norge ivaretar denne posisjonen, i tillegg til å delta aktivt i å gjøre klimaforskning faglig nyskapende. 3. Mål for programmet Hovedmål: KLIMAFORSK skal gi viktig kunnskap om klima til nytte for samfunnet. Delmål KLIMAFORSK skal støtte grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon som kan bidra til: Økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer Økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn Økt kunnskap om hvordan samfunnet kan og bør omstilles for å møte klimautfordringene 4. Faglige prioriteringer KLIMAFORSK skal gi et betydelig bidrag til å dekke Norges forskningsbehov innenfor alle deler av klimasystemet. Dette inkluderer forståelsen av naturlige variasjoner og menneskenes påvirkning på klimaet, klimaets påvirkning på natur og samfunn og samfunnets tilpasning til klimaendringer og strategier for reduserte klimagassutslipp. Både de vitenskapelige og de samfunnsmessige utfordringene krever faglig utvikling innen flere enkeltdisipliner, men også tverrvitenskapelige tilnærminger. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering. Klimaendringene gir store utfordringer for natur og samfunn, men de åpner også opp for muligheten til ny kunnskap, innovasjon og andre positive samfunnsendringer. Dette vil igjen kunne bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag og økte muligheter til å løse de store samfunnsutfordringene lokalt, regionalt og globalt. De faglige prioriteringene er delt inn i tre tematisk brede forskningsområder. Mye av forskningen vil kunne gjøres innenfor et område, men det vil være av stor betydning at KLIMAFORSK også får til forskning på tvers av de tradisjonelle inndelingene, og at programmet etterstreber helhetlig og integrert tilnærming til de store utfordringene samfunnet står foran. Nedenfor følger korte beskrivelser av hvert av de tre tematiske forskningsområdene, sammen med forskningsbehov av spesiell betydning for Norge og norske forhold, eller der norske forskere har spesielt gode muligheter til å bidra i den internasjonale kunnskapsdugnaden. 4.1 Klimasystemet og klimaendringer Mål: Økt kunnskap om naturlige og menneskeskapte klimaendringer Kunnskap om klimasystemet danner grunnlaget for all klimaforskning. Vår evne til å forutsi klimautviklingen er avhengig av at vi forstår og evner å modellere samspillet mellom naturlige og menneskeskapte variasjoner og endringer i klimaet. Gode observasjonsdata er en forutsetning for å kunne beskrive og forstå klimaet i fortid og nåtid. Dette er også en forutsetning for gode modeller og vil dermed bidra til redusert usikkerhet i klimamodellene og bedre klimaframskrivninger. KLIMAFORSK skal bidra til å kombinere observasjoner, modellering og teori for å gi økt forståelse av samspillet mellom de ulike komponentene i klimasystemet, inkludert 7

8 tilbakekoblingseffekter og mulige terskler. KLIMAFORSK skal videre se nærmere på samspillet mellom naturlige og menneskeskapte klimaendringer, og på utvikling av metoder og modeller for å øke forståelsen av variasjoner på tidsskalaer fra sesong og oppover. Dette inkluderer utvikling av dekadevarsler og klimaframskrivninger, og kvalitativ forståelse og kvantitativ beskrivelse av usikkerheten i disse. Naturlige og menneskeskapte variasjoner og endringer i klimaet kan kun forstås ut fra kjennskap til de enkelte delene av klimasystemet og interaksjonene mellom dem. KLIMAFORSK skal derfor vektlegge prosesser i atmosfæren, hydrosfæren, kryosfæren og biosfæren og deres rolle i klimasystemet. Store kvantitative usikkerheter ligger i dag i hvordan de ulike delene spiller sammen, og KLIMAFORSK vil fremme forskning i berøringspunktene for å øke forståelsen av variabilitet og endringer i det totale klimasystemet. Studier av klimaeffekter på natur og samfunn og samfunnets klimatilpasninger er avhengig av at det finnes gode klimadata på lokalt og regionalt nivå. KLIMAFORSK vil derfor også utvikle og bruke nye metoder for regionalisering av klimadata gjennom statistiske og dynamiske nedskaleringsmetoder, herunder koblede regionale atmosfære-, hav-, is- og landoverflatemodeller til bruk i både norske landområder og nærliggende farvann samt i utvalgte land i det globale sør. En vektlegging av finere skala gjelder ikke bare i rom, men også i tid. Ekstremvær kan ha betydelige effekter på natur og samfunn. Historisk forløp av ekstremvær, særlig nedbør, temperatur og vind, bør forstås bedre. Det er stort behov for å kunne framskrive endringer i ekstremvær og virkningene på naturfarer i et endret klima. KLIMAFORSK skal bidra til dette. Under følger eksempler på forskningsoppgaver innenfor klimasystemforskningen. Dette er ikke tenkt å være en fullstendig liste, og den må heller ikke ses isolert fra de to andre tematiske forskningsområdene. Klimasystemforskningen vil danne grunnlag for klimaeffektstudier og samfunnets respons til dette. Det er også klart at samfunnsutviklingen globalt og samfunnets respons på klimaendringene parallelt med naturens påvirkning og respons på klimaendringene, igjen vil virke tilbake på klimasystemet og i avgjørende grad kunne være med på å styre klimautviklingen. Forskningsbehov 1. Observasjoner og prosessforståelse Bedre observasjonsgrunnlag for å forstå klimasystemet og -utviklingen i norske landområder og nærliggende farvann, på høye nordlige og sørlige breddegrader. Utnyttelse av eksisterende observasjonsdata, både langtids- og kampanjedata, samt satellittdata, for å gi bedre forståelse av klimasystemets prosesser og deres samspill. Økt kunnskap om masse-, energi- og gassflukser mellom atmosfære, snø/is, hav og land, inkludert hydrosfæren, kryosfæren og biosfæren på alle skalaer i tid og rom. Bedre forståelse av Arktis rolle i det globale klimasystemet inkludert nordgående varme- og vanntransport i atmosfære og hav, sørgående transport av kaldt og ferskt vann, og sammenhengen med sørligere bredder. Økt kunnskap om drivkreftene bak klimavariasjoner i Nord-Atlanteren og Polhavet og deres rolle i den globale temperaturutviklingen. Mer kunnskap om forekomst av, og prosesser som leder til, ekstremvær. Øke kunnskapen om klimavariasjoner og endringer i områder av verden som er av særlig betydning for den globale klimautviklingen, eller som er særlig sårbare overfor endringer. 8

9 2. Klimavariasjoner og klimaendringer Økt forståelse av jordoverflatens rolle i klimasystemet, herunder permafrost, snø, jord og vegetasjon, og hvordan landskapsendringer virker inn på klimaet. Økt forståelse av rollen til kortlivede klimadrivere (som sot, partikler, troposfærisk ozon) og metan i klimasystemet. Økt forståelse av samspillet mellom luftforurensning, havforsuring og klimaendringer. Økt kunnskap om bre- og iskappenes dynamikk og massebalanse, deres vekselvirkning med klimasystemet og deres innvirkning på havnivået. Økt forståelse av naturlig klimavariabilitet (både eksternt og internt drevet) og dets samspill med menneskeskapte klimaendringer. Økt forståelse av biogeokjemiske prosesser i havet. Mer kunnskap om raske klimaendringer og mulig overgang fra én likevektstilstand til en annen (terskler i klimasystemet). 3. Modellering av klimautvikling globalt og nasjonalt Videreutvikling av jordsystemmodeller for bedre simuleringer av klimautviklingen med særlig vekt på høye nordlige breddegrader. Videreutvikling av dynamiske og statistiske metoder for regionalisering av klimadata. Bedre beskrivelse av fysiske prosesser og koblede biogeokjemiske sykler i klimamodeller og jordsystemmodeller. Studie av forutsigbarhet, og utvikling av metoder og modeller for dekadiske klimavarsler. Bedre utnyttelse av resultater fra tilgjengelige klimasimuleringer (for eksempel fra globale og regionale databaser), med særlig vekt på ensembler som kan kvantifisere og minske usikkerhet. Utvikling av forløp for menneskeskapte klimadrivere (scenarier) som representerer ulike muligheter for utslippsreduksjoner, opptak av karbon og klimatilpasning. Økt kunnskap om muligheter og risiko ved klimamodererende tiltak, for eksempel geo-engineering. Utvikling av regionale klimadata og regional kunnskap til bruk i forskning, konsekvensvurderinger, planleggingsformål og kapasitetsoppbygging nasjonalt og internasjonalt. 4.2 Klimaeffekter på natur og samfunn Mål: Økt kunnskap om effekter av klimaendringer på natur og samfunn Klimaet spiller en avgjørende rolle for fysiske og biologiske prosesser i naturen, og klimaendringer vil ha gjennomgripende konsekvenser for naturbaserte næringer, infrastruktur, friluftsliv, forvaltning og for samfunnet mer generelt. Dette kan i verste fall true grunnleggende menneskelige behov knyttet til ernæring, boforhold og helse. Kunnskap om disse konsekvensene er viktig som ledd i en generell kunnskapsutvikling, for at vi skal kunne forstå og forutsi de endringene som kommer og for at vi skal kunne ta gode forskningsbaserte beslutninger for samfunnets videre klimapåvirkning, tilpasning og omstilling. KLIMAFORSK vil legge til rette for økt oppmerksomhet rundt komplekse problemstillinger og helhetlige tilnærminger i klimaeffektforskningen. Endringer og variasjon i klima vil påvirke det fysiske miljøet som igjen vil kunne ha store økologiske og samfunnsmessige ringvirkninger. Fysisk og biotisk miljø inngår i komplekse sosio-økologiske systemer med sterke forventede 9

10 tilbakekoblinger. Klimaendringene opptrer i kombinasjon med endringer i blant annet arealbruk og bosetning, forurensing og introduserte arter, og det er en utfordring å forstå de kombinerte effektene av disse samtidige endringene. Endringer i arealbruk kan påvirke økosystemenes sårbarhet og motstandskraft overfor både direkte og indirekte effekter av klimaendringer, noe som i neste omgang kan påvirke risiko for naturskader. Programmet skal derfor bidra til bedre forståelse av de fysiske og biotiske systemene, samfunnet og koblingene mellom disse. Det er behov for mer forskning på i hvilken grad forskjellige samfunnssektorer forholder seg til, eller kompenserer for klimaeffekter. Klimaendringer påvirker naturbaserte næringer som landbruk, fiske og energi gjennom alle ledd, fra produksjon og omsetning til marked og forbruk. Videre påvirkes naturforvaltning, arealplanlegging, samferdsel og arbeid med naturfarer (kartlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap). Samfunnets respons på klimaendringer medfører også miljøeffekter som kan være både positive og negative, og som kan ses på som indirekte effekter av klimaendringer. Lange tidsserier og store datasett er en uvurderlig ressurs i klimaeffektforskningen. KLIMAFORSK skal legge til rette for god forsknings- og forvaltningsmessig utnyttelse av eksisterende og nye fysiske, økologiske og samfunnsorienterte datasett og tidsserier av høy kvalitet og relevans for viktige klimaeffektspørsmål. Innenfor målområdet vil KLIMAFORSK legge til rette for forskning som ikke bare demonstrerer effekter av klimaendringer på isolerte natur- eller samfunnsfenomener, men som også gir økt forståelse av de bakenforliggende faktorene og grunnleggende mekanismene, prosessene og interaksjonene, på alle nivåer. Denne forskningen vil danne grunnlag for samfunnsomstillinger og peke på utfordringer så vel som muligheter. Under følger eksempler på forskningsoppgaver innenfor klimaeffektforskningen. Dette er ikke tenkt å være en fullstendig liste, og den må heller ikke ses isolert fra de to andre tematiske forskningsområdene. Studier av klimaeffekter vil gi viktig motivasjon og legitimitet til både klimasystemforskningen og klimaomstillingsforskningen. Det er også klart at samfunnsutviklingen globalt og samfunnets respons på klimaendringene, og naturens påvirkning og respons på klimaendringene, vil igjen virke tilbake på klimasystemet og i avgjørende grad kunne være med på å styre klimautviklingen. Forskningsbehov 1. Effekter av klimaendringer på geologiske og hydrologiske prosesser og fysisk miljø Mer kunnskap om klimaeffekter på fysiske prosesser, herunder hyppighet, sesongfordeling og alvorlighetsgrad av skred, samt effekter av endringer i frostforhold, vanntilførsel og snødekke på disse prosessene. Mer kunnskap om klimaeffekter på hydrologiske prosesser og vannets kretsløp, herunder flom, tørke, vannføring, markvann, grunnvann og sedimenttransport. Mer kunnskap om klimaeffekter på snø, is, isbreer, frost i jord og isforhold i elver, innsjøer og hav, herunder endring i variasjon i tid og rom. 2. De underliggende prosessene som styrer økosystemenes respons på klimaendringer Undersøke underliggende prosesser og nøkkelfunksjoner som styrer eller påvirker effekter av klimaendringene på forskjellige nivåer (atferd, fysiologi, bestand, samfunn, økosystem), inkludert dynamikk og tilpasningsevne (plastisitet og seleksjon). Konsekvenser av og sannsynlighet for omfattende endringer i økosystemet, herunder funksjonelle endringer, indirekte effekter, terskler/vippepunkter, match/mismatch mellom ulike trofiske nivåer, og kritiske livsstadier for arters utbredelse og populasjonsdynamikk under nye klimaforhold. 10

11 Styrke arbeidet med å koble biofysiske modeller, økosystemmodeller og energiflytmodeller, inkludert utarbeidelse av nye scenarier og forhold til klimamodellene. 3. Romlig og temporær variasjon i økosystemenes respons Sammenligne klimaresponser innen og mellom økosystemer (marine, limniske og terrestre) og langs klimagradienter for å avdekke variasjon og konsistens i responser og bidra til syntese og helhetsforståelse. Studere variasjon i klimaresponser knyttet til nedskalering og til respons på ulike klimakomponenter (eks. nedbør/snødeponering vs. temperatur) i ulike økosystemer. Utnytte relevante eksisterende data som viser endring i økosystemer i tid og rom, og utvikle ny observasjonsmetodikk der det er nødvendig. Dette kan inkludere både feltbasert metodikk for overvåkning av endringer i økosystemer, og bruk av databaser og ny teknologi (fjernmåling, loggere, undervannsobservatorier osv.). Betydningen av miljøforvaltning og andre typer av samfunnsmessige tiltak. 4. Samspillet mellom klima og økosystemfunksjoner og økosystemtjenester, samt tilbakekoblingseffekter og samvirkning med andre viktige drivkrefter Økt forståelse av klimaeffekter på arter som har nøkkelfunksjoner i økosystemet, som utfører viktige økosystemtjenester eller som har annen samfunnsmessig betydning, samt på parasitter, patogener og sykdommer. Bedre forståelse av samspillet mellom klimaeffekter og andre økosystemdrivkrefter som endret arealbruk, høsting av naturressurser, havforsuring, forurensing og introduserte arter. Økosystemenes regulering av klimasystemet gjennom albedo og biogeokjemiske og hydrologiske sykler. En helhetlig forståelse av karbonkretsløpet i ulike økosystemer, inkludert vegetative tilbakekoblinger til klimasystemet og næringenes og forvaltningens muligheter til å påvirke økosystemtjenester knyttet til karbonbinding, albedo og liknende prosesser. 5. Klimaendringenes konsekvenser for infrastruktur, naturbaserte næringer og levekår Undersøke effekter av klimaendringer på naturbaserte næringer, inkludert høsting av naturressurser og bioproduksjon, i landbruk, skogbruk, havbruk, turisme og energi. Konsekvenser av endringer i middelverdier og ekstremer, samspill med andre endringsprosesser, samt effekter av tilbakekoblinger mellom natur, næring, og samfunn. Skaffe til veie kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for infrastruktur, samfunnsinstitusjoner og politikk knyttet til samferdsel, energiforsyning, vannforsyning, avløp, bygg, osv. Dette inkluderer konsekvenser av endringer både i middelverdier og ekstremer, samt effekter av tilbakekoblinger mellom natur og samfunn. Belyse effekter av klimaendringer på menneskers levekår og samfunnsresponser på dette. 4.3 Klimaomstilling i samfunnet Mål: Økt kunnskap om hvordan samfunnet kan og bør omstilles for å møte klimautfordringene Klimaomstilling viser til samfunnsendringer som bidrar til å redusere samfunnets negative påvirkninger på klimasystemet, så vel som samfunnets sårbarhet for effektene av de pågående og 11

12 framtidige klimaendringene. Forskning på klimaomstilling omfatter studier av virkemidler og tiltak, deres effekter på klimasystem, natur eller samfunn, samt analyser av samfunnets evne og vilje til å utforme og gjennomføre endringer. Forskning på klimaomstilling vil dekke beslutninger, prosesser, aktører og institusjoner, og gjerne med hensyn til variasjoner i rom og tid, samt prinsipper som kan ligge til grunn for beslutninger, som kostnadseffektivitet, fordelingsaspekter og velferdsvurderinger. Klimaomstilling retter seg mot det langsiktige behovet for gjennomgripende samfunnsendringer, slik en ambisiøs respons på globale klimaendringer forutsetter. Forskning på klimaomstilling omfatter analyser av både radikale endringer og mer skrittvise prosesser. Den kan fokusere på en rekke forskjellige samfunnsområder der omstilling skjer, kan skje eller bør skje. For å levere nødvendig og konstruktiv kunnskap om hvordan klimaomstilling kan og bør gjennomføres, må forskersamfunnet fullt ut erkjenne kompleksiteten i klimaspørsmålet og klimaomstilling. Da kreves kunnskapsutvikling innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, men også bidrag fra ingeniør- og naturvitenskap, med særlig vekt på skjæringspunktene mellom de forskjellige fagdisiplinene. Det er i tillegg behov for å håndtere kunnskapsproduksjon på nye måter. For å frambringe løsninger som er gjennomførbare, kan det være fruktbart med en integrasjon av forskningsresultater og erfaringsbasert kunnskap fra andre enn forskere. Forskning om klimaomstilling må i tillegg til økonomiske, politiske, teknologiske, naturvitenskapelige, sosiale og kulturelle dimensjoner også dekke normative/etiske problemstillinger. Det er viktig å analysere oppfatninger om og forståelser av klimaspørsmål og fordelingen av ansvar for å handle. Forskning på klimaomstilling inkluderer videre analyser av atferd, handlinger, holdninger, kunnskaper og medialiseringsprosesser, herunder studier av motstand mot og engasjement for samfunnsendringer knyttet til klimaomstilling. For øvrig skal ikke klimaomstilling bare assosieres med utfordringer og kostnader. Det kan bære i seg muligheter, for eksempel i form av bedre teknologier, nødvendig næringsomstilling eller lokale miljøforbedringer. Nedenfor er det nevnt en del eksempler på forskningsoppgaver innenfor klimaomstillingsforskningen. Listen er på ingen måte ment å være uttømmende, men de oppgavene som er nevnt, kan gi noen ideer om aktuelle temaer og problemstillinger. Listen må dessuten ses i sammenheng med de to andre tematiske forskningsområdene. Klimasystemforskningen og studier av klimaeffekter vil gi viktig motivasjon for og legitimitet til klimaomstillingsforskningen og være et utgangspunkt for å finne fram til viktige problemstillinger for omstillingsforskning. Forskningsbehov 1. Klimaomstilling som samfunnsfenomen Denne gruppen av temaer tar for seg generelle forskningsutfordringer knyttet til klimaomstilling, utfordringer som er felles for oppnåelsen av redusert klimapåvirkning og håndteringen av klimaendringer. Dette gjelder ikke minst analyser av klimaomstillingens betydning for samfunnsutviklingen og dens utviklingsdynamikk, herunder studier av forutsetningene og strategiene for bærekraftige transformasjoner. Det er behov for kunnskap om forståelsen av klimaendringer og behovet for klimaomstilling. Dette inkluderer analyser av klimaspørsmålets forhold til andre viktige saksområder slik som velferd, nasjonal og global sikkerhet og migrasjon, og av vilkårene for en konstruktiv samproduksjon av klimaforskning og -politikk. Aktuelle forskningstemaer er blant annet: Aktører, roller, prosesser og maktfordeling i politiske prosesser som angår eller er direkte rettet mot klimaomstilling. Betydningen av demokratiske og andre konstitusjonelle regimer samt velferds- og fordelingsmessige konsekvenser av disse. Prinsipielle utfordringer ved politisk styring på klimaområdet som forholdet mellom kostnadseffektivitet, virkningseffektivitet, fordeling og legitimitet. 12

13 Vilkårene for å bedre endringskapasiteten i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder forutsetninger for storskala kollektiv handling, inkludert blant annet medienes rolle. Den klimapolitiske rollen til og betydningen av forskning, ny teknologi, nye standarder, utdanning og erfaringsoverføring, inklusive bruk og ikke-bruk av kunnskap som er relevant for klimaomstilling. 2. Strategier for reduserte klimagassutslipp En reduksjon av samfunnets klimapåvirkning forutsetter endringer i holdninger, verdier, forbruksnivå, forbruksmønster, valg av teknologi og kanskje også i oppfatningene om hva som er et godt liv. Dette kan motivere for forskning på mange felt og berøre hvilke aktører og handlingsmønstre som bidrar mest til klimaendringer, hvordan forskjellige institusjoner, instrumenter og politiske prosesser har påvirket og kan påvirke skrittvise og mer radikale omstillinger når det gjelder utslipp av klimagasser og økt opptak av slike gasser. Viktige problemstillinger er å analysere ulike typer klimapolitikk med hensyn til folkelig støtte og politisk gjennomslag, samt denne politikkens juridiske, økonomiske, sosiale og teknologiske dimensjoner, i et nasjonalt så vel som internasjonalt perspektiv. Når det gjelder å redusere menneskeskapt klimapåvirkning er det viktig med både et globalt og lokalt perspektiv. Aktuelle forskningstemaer kan inkludere: Analyse av politikk og handlinger for å oppnå utslippsreduksjoner og økt opptak av klimagasser, hvordan politiske mål og virkemidler blir forstått og brukt, og hvilke samlede effekter de har på klimasystemet, naturen og samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Samspillet mellom mål, tiltak, effekter, virkemidler og håndhevingsmekanismer i klimautslippspolitikken lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sentrale politiske, juridiske, kulturelle, økonomiske og miljømessige aspekter ved en aktiv klimapolitikk. Muligheter og hindringer for bilaterale, regionale og/eller globale samarbeidsavtaler om tiltak for redusert klimapåvirkning, herunder analyse av dominerende aktører, interesser og maktstrukturer, samt analyse av velferdskostnader, miljøeffekter, totale utslippseffekter og legale og andre institusjonelle konsekvenser av disse avtalene. Teknologipolitiske utfordringer kunnskapsmessige, miljømessige, økonomiske, juridiske og sosiale knyttet til inkrementelle og radikale innovasjoner og håndteringen av teknologiske sprang som utgangspunkt for omstilling til et lavutslippssamfunn. Disse utfordringene omfatter ikke bare utvikling og spredning av ny teknologi, men også analyser av nye behov for infrastruktur, standarder, reguleringer og medvirkningsordninger. Vurdering og utforming av klimapolitikk i lys av andre politiske hensyn som internasjonal konkurranseevne, energisikkerhet, næringsliv, økonomisk vekst, miljø og fordeling, i nasjonal og internasjonal kontekst. Analyser av forskjellige kriterier for hva som kan regnes som et godt bærekraftig samfunn. Andre positive og negative miljøaspekter ved reduksjoner i utslipp av klimagasser, for eksempel i form av reduksjon eller økning i andre typer av forurensninger, effekter på fysisk og biotisk miljø, helse, m.v. Muligheter og risiko av klimamodererende tiltak (for eksempel geo-enginering) og deres effekter på klimasystemet, økosystemene, samt etiske, juridiske, politiske, institusjonelle og økonomiske aspekter. Studier av klimapolitisk utvikling i land som USA, Kina, India, EU og utviklingsland. 3. Strategier for tilpasning til klimaendringer Det er et økende behov for kunnskap om hvordan samfunnet kan tilpasse seg til, beskytte seg mot og eventuelt dra nytte av stadig mer omfattende klimaendringer. Særlig fattige land er sårbare 13

14 overfor slike endringer, men også i Norge og Norges nærområder kommer framtidige klimaendringer til å ha en rekke effekter, både positive og negative. Disse effektene er nærmere omtalt i kapittel 4.2. Aktuelle forskningstemaer knyttet til klimatilpasning inkluderer: Analyser av særskilt sårbare områder, ulike former for sårbarhet og tilpasningsbehov (økonomiske, sosiale, institusjonelle, kulturelle, fysiske og biologiske). Studier av hva som oppfattes å være de mest truende effektene av klimaendringer, i Norge og globalt og av behovet for og tilgang på kunnskap og kompetanse for å håndtere slike effekter. Analyser av ansvar og rettigheter tilknyttet klimatilpasning, med utgangspunkt i etiske, juridiske, institusjonelle og økonomiske forhold. Studier av politikk for klimatilpasning og deres effekter. Analyser av begrensninger og barrierer for tilpasning. Studier av reguleringsbehov innenfor forvaltning og næringsliv som skapes av klimaendringer, med vekt på å utvikle gode tilpasningsstrategier og redusere sårbarhet. Analyse av overvåking og registrering av klimaendringer. Sammenlikning av erfaringer fra forskjellige samfunnssektorer og land. Samspill mellom klimaendringer og andre biofysiske og samfunnsmessige forhold, som for eksempel sosial ulikhet. Forholdet mellom klimakrisen og andre krisepregede utviklingstrekk knyttet til økonomi, miljø, politikk, migrasjon, fattigdom og sikkerhet. 4. Interaksjon mellom strategier for redusert klimapåvirkning og strategier for tilpasning til klimaendringer I noen tilfeller kan tiltak som har til hensikt å redusere utslippene eller bidra til håndtering av klimagasser, få kjente eller uventede konsekvenser for naturens og samfunnets evne til å stå imot eller behandle klimaendringer, og omvendt. Tilsvarende kan det finnes positive synergier mellom de forskjellige strategiene som er viktige å identifisere. Aktuelle forskningstemaer kan være: Positive og negative synergier mellom forebygging, begrensning og utnyttelse av klimaeffekter Hvordan ulikheter mellom lands sårbarhet og endringer i sårbarhet påvirker dagens klimaforhandlinger. Fortolkning av samspillet mellom klimaforskning og klimatilpasningsutfordringene i forskjellige kontekster, for eksempel statlige etaters reguleringsinnsats, kommuners fysiske planlegging og klima- og energiplaner. Internasjonalt samarbeid som omfavner mange klimarelevante aspekter, eksempelvis redusert klimapåvirkning, klimatilpasning, finansiering, kunnskaps- /teknologioverføring og miljø. 5. Utvikling av forskningsmiljøer KLIMAFORSK vil aktivt bidra til utvikling av forskningsmiljøene for å gjøre Norge bedre i stand til å møte klimaendringene. Gjennom flere strategiske grep vil programmet bedre rekrutteringen til klimaforskningen, skape rom for nye ideer og nye forskningsgrupper, videreutvikle allerede internasjonalt konkurransedyktige miljø, og integrere nye og etablerte forskningsmiljøer og fagfelt på klimaområdet. For å sikre samfunnet nødvendig kunnskap trengs en bred faglig basis. KLIMAFORSK vil bidra til: Utvikling av en ny generasjon klimaforskere Nyskapende og dristige prosjekter Tverrfaglig samarbeid og integrert systemforskning Nasjonalt samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling 14

15 Norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet og bidrag Tilrettelegging og bruk av data og forskningsinfrastruktur Å fremme fri klimaforskning Utvikling av en ny generasjon klimaforskere Skal vi sikre samfunnets nødvendige kompetanse må vi ha de beste hodene, uansett alder og kjønn. For å bedre rekruttering til klimaforskningen vil programmet oppmuntre til at PhD og Post Doc-stipend legges inn som del av større søknader. Programmet vil også legge til rette for at unge forskere kan søke som prosjektledere eller arbeidspakkeledere, og særlig legge vekt på å få en bedre kjønnsbalanse blant prosjektlederne. Nyskapende og dristige prosjekter Faglig fornyelse og dristighet i prosjektene vil bli vektlagt mer enn før. KLIMAFORSK vil avsette midler til dette formålet der det er relevant. Elementer som vil inngå i kriteriet ved vurdering av slike søknader kan være hvorvidt forskningen har potensial for grenseoverskridende resultater og faglig fornyelse, om den er kreativ og har ukonvensjonell tilnærming, representerer teoretisk og metodisk fornyelse og om den har betydning for flere fagområder. Tverrfaglig samarbeid og integrert systemforskning Mange problemstillinger innenfor klimafeltet vil kunne kreve tverrfaglighet, nye samarbeidskonstellasjoner og innovative ideer. Programmet vil aktivt bruke såkornsmidler (nettverksprosjekt) og tilrettelegge for møteplasser (arbeidsmøter og mindre konferanser) mellom ulike forskningsretninger, og mellom forskning, forvaltning og andre kunnskapsinnehavere. Klimautfordringene stiller fortsatt store krav til spisskompetanse innenfor hvert enkelt fagfelt, og mange forskningsoppgaver løses best av at et fåtall forskere fra samme fagfelt arbeider tett sammen. Det er derfor ikke et mål i seg selv at så mange prosjekter som mulig skal være tverrfaglige, men at tverrfaglighet blir en naturlig del av prosjekter der forskningsutfordringene og spørsmålsstillingene krever det. Nasjonalt samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling Norge er et lite land med mange små forskningsmiljøer. Kun gjennom samarbeid vil det være mulig å skape stor nok forskningsmasse til å møte mange av de utfordringene samfunnet står overfor. Programmet vil derfor aktivt oppmuntre til samarbeid gjennom såkornsmidler til arbeidsmøter og konferanser, og gjennom utlysningstekster som spesifikt ber om nasjonalt koordinerte prosjekt. Norske forskningsmiljøers internasjonale synlighet Norge har mange forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Dette er synliggjort blant annet gjennom publiseringsmengde, siteringshyppighet og suksessrate på internasjonale konkurransearenaer som for eksempel EU sine rammeprogram. KLIMAFORSK vil øke den internasjonale synligheten og kvaliteten på norsk forskning. Dette skal skje gjennom aktiv deltagelse i nordiske og europeiske fellesprogram og gjennom å ha forventning til, og støtte opp om, at norske forskere konkurrerer på internasjonale arenaer. KLIMAFORSK vil også støtte opp om deltagelse og eventuelle sekretariatsfunksjoner i større internasjonale program, eksempelvis ERA, JPI, Global Change, IPCC eller IPBES (se også kapittel 6 om internasjonalt samarbeid). Tilrettelegging og bruk av data og forskningsinfrastruktur Alle deler av klimaforskningen er avhengig av gode data, enten det er for å kunne skille menneskeskapte fra naturlige pådriv i klimasystemet, klimaeffekter fra andre pådriv i økosystemet, eller konsekvenser av klimaomstilling fra andre drivere i samfunnet. Norge har lange tradisjoner for å innhente, bearbeide og arkivere store mengder data. Norske forskningsmiljø har dermed et fortrinn både når det gjelder å framskaffe forskningsgrunnlag for nødvendig klimaomstilling nasjonalt, og til å konkurrere på den internasjonale forskningsarenaen. 15

16 Programmet vil bidra til å tilrettelegge lange tidsserier og store datasett til bruk i forskning og forvaltning, og til bedre utnyttelse av nasjonal forskningsinfrastruktur der Norge har spesielle fortrinn, fasiliteter eller behov. KLIMAFORSK bør i samråd med det norske senteret for klimatjenester støtte opp under bruken av klimadata og utviklingen av klimatjenester for Norge. Å fremme fri klimaforskning I tillegg til ordinære utlysninger vil KLIMAFORSK åpne for muligheten til å søke om støtte til problemstillinger innenfor et bredt definert klimafaglig område gjennom ordningen fri klimaforskningsstøtte FRIKLIM. Hensikten med FRIKLIM er å gi forskerne en mulighet til å reise egne problemstillinger. FRIKLIM skal fremme fri klimaforskning basert på vitenskapelig kvalitet. Ordningen skal være tematisk åpen innenfor programplanen til KLIMAFORSK og tilgrensende temaområder (randsoner). FRIKLIM vil bli utlyst annet hvert år. 6. Internasjonalt samarbeid De mange utfordringer knyttet til klimaendringene gir økt behov for internasjonalisering av klimaforskningen. Det er særlig tre grunner til dette: Kritisk masse: Mange forskningsoppgaver krever koordinert innsats og mer personell- og utstyrsressurser enn det enkeltland kan stille med. Eksempler vil være store feltkampanjer som under De Internasjonale Polarår, koordinerte modelleksperiment inn mot FN sitt klimapanel, eller komparative studier av ulike land og regioners politiske prosesser rundt klimaomstilling. Synlighet: Bredt internasjonalt samarbeid og koordinert kunnskapsproduksjon er nødvendig for at forskningen og forskningsresultatene skal være troverdige, synlige og løsningsorienterte slik at de kan tas i bruk av samfunnsaktører. Kunnskapsutveksling: Klimautfordringene krever løsninger på tvers av landegrenser, og bare gjennom samarbeid kan hvert lands behov for kunnskap og innovasjon imøtekommes. Ansvar: Som et teknologisk avansert velferdssamfunn med stor internasjonal tillit, og med en økonomi som i stor grad er basert på utvinning og eksport av olje og gass, har Norge en særlig forpliktelse til å bidra internasjonalt. KLIMAFORSK vil tilrettelegge for internasjonalt forskningssamarbeid. På den måten kan norske forskere bidra aktivt i den globale kunnskapsproduksjonen og kunnskapsutvekslingen som er nødvendig for å møte klimautfordringene. Det er også et mål å øke kapasiteten og kvaliteten på norsk forskning og forskningsdrevet innovasjon. Det vil være av særlig stor betydning for KLIMAFORSK at norske forskere fortsatt skal spille en betydelig rolle inn mot FNs klimapanel (IPCC) gjennom aktiv formidling av norsk klimaforskning og direkte bidrag til de ulike rapportseriene gjennom forfatterskap og fagfellevurdering. Tilsvarende gjelder for andre relevante internasjonale initiativ. Det vil derfor bli lagt vekt på internasjonalisering i tråd med Forskningsrådet sin strategi, både i utlysninger og tildeling av prosjekter når dette er relevant, og med tanke på norsk deltakelse i internasjonale program og nettverk. Programmet skal legge til rette for styrket norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå, samt gjennom bilateralt samarbeid med utvalgte land. Det internasjonale samarbeidet og koordineringen vil være et supplement til den nasjonale forskningsfinansieringen, men skal også bidra til å nå nasjonale mål. Viktige arenaer for forskningssamarbeid vil være Nordforsk, EUs rammeprogram (Horizon 2020), europeiske fellesprogrammer (JPI) og samarbeidsplattformer (ERA-net, ECRA), i tillegg til de store globale programmene som f. eks Future Earth under ICSU. KLIMAFORSK vil være viktigste kanal for å 16

17 fremme norsk deltagelse i JPI-Klima, som kan bli et viktig instrument for koordinert Europeisk klimaforskning. Det vil støttes opp om norske forskningsmiljøers deltagelse i store globale program gjennom reisestøtte og til vertskap for eventuelle sekretariatsfunksjoner. KLIMAFORSK ønsker også å legge til rette for mer forskningssamarbeid med de store forskningsnasjonene, både de tradisjonelle og de raskt framvoksende. I tillegg vil et samarbeid med utvalgte land i sør være ønskelig. Der er behovet for å øke den kompetanse- og ressursmessige kapasiteten til å møte klimautfordringene ekstra stor, og Norge kan lære om forebygging, tilpasning og omstillingsprosesser mot et mer bærekraftig samfunn. Omfanget vil her avhenge av samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet, samt andre nasjonale og internasjonale finansieringskilder. KLIMAFORSK har ambisiøse målsetninger for et vidt spenn av forskningsoppgaver. Dette krever langt større forskningsinnsats enn det en kan ha håp om å få finansiert over programmets egne budsjetter. Den største kilden til forskningsmidler utover nasjonale midler er EU. Selv om mange norske forskningsmiljøer er svært aktive her, er det også mange som vegrer seg på grunn av byråkrati, kompliserte administrative prosedyrer og finansiering som ikke harmonerer med norsk lønnsnivå. KLIMAFORSK ønsker derfor å videreføre ordningen med at norske forskere kan søke Forskningsrådet om stimuleringsmidler i forbindelse med EU prosjekter. Disse satsingene fra KLIMAFORSK sin side medfører en forventning om at de beste norske fagmiljøene vil satse på, og lykkes i, å konkurrere på disse internasjonale arenaene. 7. Kommunikasjon, formidling og samfunnsnytte Målet med KLIMAFORSK sin kommunikasjon er at (i) forskningen som finansieres gjennom programmet skal ha faglig innflytelse både innenfor klimaforskningen og inn mot andre fagfelt som trenger slik kunnskap; (ii) samfunnet skal få et bedre beslutningsgrunnlag i klimarelaterte saker; og (iii) allmennheten skal få økt kunnskap om og forståelse av klimautfordringene. KLIMAFORSK skal finansiere forskning med potensielt stor nytteverdi for et bredt spekter av samfunnsaktører og sektorer, på kort og lengre sikt. KLIMAFORSK vil legge til rette for at dette potensialet skal realiseres så bredt og effektivt som mulig, både innenfor hvert enkelt prosjekt og på tvers av prosjektene. Alle prosjektledere bør ha et bevisst forhold til samfunnsnytte, for å bidra mot programmets hovedmål. Dette implementeres ved at søknader til programmet beskriver: - Hvem har nytte av prosjektet (neste generasjon, forvaltning, politikere, næringsliv, andre forskere, osv.)? - Hvilken kunnskap er det behov for? - Hvordan kan kunnskapen best formidles for at den skal ha god nytte? Det er viktig at disse elementene dokumenteres i resultatformidlingen fra prosjektet. KLIMAFORSK vil ta ansvar for syntese og kommunikasjon av kunnskap på tvers av enkeltprosjekter. KLIMAFORSK sin kommunikasjonsstrategi er bygd opp rundt fire hovedtyper vitenskapelig dialog som i varierende grad vil være aktuelle for forskjellige prosjekter: Mellom klimaforskere Mellom klimaforskere og andre forskere Mellom klimaforskere og brukere Mellom klimaforskere og allmennheten KLIMAFORSK vil videre spille en aktiv rolle i syntetisering av klimakunnskap, og vil også ta et ansvar for klimaforskningskonferansen som arrangeres av Forskningsrådet hvert annet år. 17

18 Dialog mellom klimaforskere Faglig dialog er først og fremst et ansvar for forskerne som finansieres av programmet. Den viktigste dialogen mellom klimaforskere foregår gjennom vitenskapelig publisering og deltagelse på konferanser, samt i andre fora for faglig dialog. KLIMAFORSK forventer at søkere lager robuste og ambisiøse publiseringsplaner, og det kan også innvilges mindre beløp til publiseringsstøtte. Det kan i tillegg være aktuelt å støtte seminarer med internasjonal deltakelse som ledd i å stimulere til dialog og publisering fra prosjektene. Siden klimaforskere kommer fra mange forskjellige fagområder, er det også viktig med en tverrfaglig dialog om klimaforskning. KLIMAFORSK vil støtte seminarer som kan fungere som arenaer for tverrfaglig dialog mellom klimaforskere. Det er også aktuelt å bidra til god kommunikasjon mellom prosjektene i programmet, blant annet gjennom utveksling av publiseringsinformasjon. Dialog med andre forskere Kommunikasjon mellom klimaforskere og andre forskningsmiljøer er viktig, samtidig som kanalene for slike dialoger ikke er så godt utviklet. KLIMAFORSK forventer at prosjektene tar høyde for dette gjennom publisering og deltagelse i faglige fora. Programmet skal bidra gjennom nettbasert formidling, der informasjon om resultater fra prosjektene gjøres løpende tilgjengelig, og ved å invitere bredt til alle programmets forskningsdialogaktiviteter (nevnt ovenfor). Det er også viktig med lett tilgjengelig informasjon om pågående prosjekter. En viktig del av dialogen med andre forskere er kontakten med tilgrensende forskningsprogrammer (mer om dette i kapittel 9). Et aktuelt virkemiddel er felles seminarer for forskerne som finansieres av to eller flere programmer. Dialog med brukere Formidling av resultater fra KLIMAFORSK bør ses i sammenheng med offentlig og privat sektors behov for kunnskap og kompetanse. Ofte vil det være en fordel med aktiv involvering av ulike brukergrupper allerede under utvikling av prosjektplaner. Dette for at forskerne skal bli kjent med de praktiske mulighetene og utfordringene knyttet til klimaendringer. Dermed kan de sikre at aktiviteter i prosjektet tilfredsstiller samfunnets kunnskapsbehov. For å stimulere til mer resultatrik dialog med brukere og mer effektiv utnyttelse av prosjektenes resultater, vil KLIMAFORSK satse på følgende virkemidler: Oppmuntre til forskjellige typer av brukerinvolvering i relevante prosjekter som støttes av programmet. Brukerne kan inviteres inn som aktive prosjektpartnere eller i en rådgivende funksjon, avhengig av hva som er mest aktuelt for det enkelte prosjekt. Jevnlige brukerseminarer inn mot forskjellige typer brukere. Produksjon av kunnskapsoversikter på tvers av prosjektene. Produksjon av resultatark, tilsvarende det som har vært laget i regi av NORKLIMA. Direkte kommunikasjon av forskningsresultater fra enkeltprosjekter til aktuelle private og offentlige aktører på forskjellig nivå; lokalt, regionalt, nasjonalt, og/eller internasjonalt. Bidrag fra enkeltprosjekter inn mot bestemte beslutningsprosesser. Konkrete aktuelle aktører og prosesser vil variere, og vil måtte identifiseres av de enkelte prosjektene. Den viktigste formidlingen av ny kunnskap til brukere skjer gjennom høyere utdanning. Forskningsbasert utdanning er grunnlaget for at nyutdannede kandidater har oppdatert kunnskap. KLIMAFORSK vil oppmuntre til at resultatene fra programmets prosjekter blir trukket inn i undervisningen på universiteter og høyskoler på alle nivå. Syntetisering av klimakunnskap (se under) vil være et bidrag til dette. Dialog med allmennheten I sin kommunikasjon mot allmenheten skal KLIMAFORSK både opplyse og engasjere. Programmet skal formidle at klimaendringene er en stor samfunnsutfordring, vise at forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å møte denne utfordringen og styrke allmennhetens 18