Programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Transkript

1 Programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING... 2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?... 2 MÅL OG PRIORITERINGER... 3 HOVEDMÅL... 3 DELMÅL... 4 Faglige delmål... 5 Strategiske delmål... 9 NÆRMERE OM FAGLIGE PRIORITERINGER YTRE FORUTSETNINGER INFRASTRUKTUR MÅLINGER/OBSERVASJONER OG BEHOVET FOR LANGE TIDSSERIER Lange tidsserier Automatiserte metoder for feltobservasjoner TUNGREGNING FJERNMÅLING TEKNOLOGI OG INNOVASJON VEDLEGG 1: MANDAT - PROGRAMUTVIKLINGSGRUPPE NORKLIMA Fil: C:\Documents and Settings\vr\Local Settings\Temporary Internet Files\OLKDE\Programplan NORKLIMA ver 20a.doc

2 Innledning Uansett hva verdenssamfunnet måtte makte å gjøre med utslippene av klimagasser i de nærmeste årene, er det sterke indikasjoner på at vi må regne med klimaendringer. NORKLIMA er et nytt stort ti-årig program i Forskningsrådet med fokus på å bedre vår forståelse av årsaker til og virkninger av slike klimaendringer i et helhetlig perspektiv. NORKLIMA har solide røtter i allerede pågående programmer og aktiviteter. Således omfatter programmet ved oppstart alle aktiviteter knyttet til forskningsprogrammene KlimaProg og KlimaEffekter, samt prosjekter finansiert over fondsbevilgningen Polar Klimaforskning. Programplanen for NORKLIMA bygger på erfaringer fra disse aktivitetene, samt en ny gjennomgang av problemstillinger knyttet til norsk klimaforskning og det internasjonale forskningsarbeidet. For å sikre helhetsperspektivet vil en stimulere til økt tverrfaglighet i forskningsprosjektene, god kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning, og oppmuntre til flere forskningsprosjekter på tvers av allerede pågående programmer og aktiviteter. Underveis er det viktig med en god dialog og godt samarbeid med aktuelle departementer og brukere. NORKLIMA skal øke forståelsen for både grunnleggende spørsmål knyttet til klimasystemet og hva som forårsaker klimaendringer, samt viktige samfunnsspørsmål relatert til klimaendringer og effekter av disse. Virkningene vil gjøre seg gjeldende på en rekke samfunnsområder og alle samfunnssektorer vil i utgangspunktet bli berørt. Særlig viktige er likevel forvaltningsansvaret til Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet er videre sentral i forhold til kunnskapsoppbygning og spredning, mens Helsedepartementet har et naturlig ansvar for helsemessige aspekter av klimaendringer. Studier av virkemiddelbruk i klimapolitikken og utvikling av teknologiske løsninger for å redusere klimagassutslippene organiseres i det store programmet RENERGI. Det må være tett kontakt mellom NORKLIMA og RENERGI og andre relevante aktiviteter i Forskningsrådet, blant annet for å sikre at viktige problemområder ikke faller mellom to stoler i klimaforskningen. Programplanen er med nødvendighet et overordnet dokument som vil bli detaljert og konkretisert gjennom årlige handlingsplaner, og korrigert gjennom evalueringer av programmet. Dette dokumentet beskriver således prioriteringer og langsiktige perspektiver ved starten av programperioden ( ). Hvorfor klimaforskning? Det er mange grunner til at klimaforskning bør ha høy prioritet i Norge. Grunnleggende er vårt ønske om å forstå naturen rundt oss. I klimasammenheng er det slik at flere sentrale prosesser i det globale klimasystemet er lokalisert i våre nærområder, både i havet utenfor kysten vår, i det terrestriske miljøet, og i våre deler av Arktis. Arktis spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet og er også et av de mest følsomme områder for klimaendringer. 2

3 Det er slik at mange klimasoner og økologiske systemer har sine yttergrenser i våre områder. Disse vil bli påvirket ved klimaendringer, og vi er dermed vel plassert for å gjennomføre studier av effektene av at grensene flytter seg. Dette gjør at Norge har en viktig rolle å spille i forhold til internasjonale forskningsprogrammer. Norge har som polarnasjon et klart ansvar for å bidra til økt kunnskap om klimaendringer i dette området, både i nasjonal, regional og global sammenheng. Som eneste polarnasjon har vi også samtidig tilsvarende interesser i Antarktis. NORKLIMA vil særlig vektlegge behovet for bedre forståelse av de samfunnsmessige virkninger nasjonalt og internasjonalt av klimaendringer i polområdene. Norge er et værhardt land, og store deler av vår rikdom henter vi fra naturressurser som petroleum, fisk og skog som vil kunne bli sterkt påvirket av klimaendringer og - politikk i årene som kommer. Det er derfor i høyeste grad også økonomiske og samfunnsmessige grunner til at vi ønsker å ha best mulig kunnskap om hvordan klimaendringer vil påvirke vårt samfunn i tiårene som kommer. Klimaforskningen skal bidra til å utvikle kostnadseffektive og robuste tilpasningsstrategier for alle sektorer og deler av landet. Dette krever grunnleggende forståelse av de prosesser som bestemmer klimaet i vår del av verden, sammen med forståelse av hvordan endringer i andre deler av verden vil kunne få konsekvenser for oss. Endelig er det slik at det er den rike delen av verden som til nå har hatt det største ansvaret for de menneskeskapte klimaendringene vi nå begynner å se spor av. Effektene av disse endringene har imidlertid størst negative konsekvenser for deler av den fattige verden. Det påligger derfor rike land, som Norge, et ansvar å bidra til både reduserte klimagassutslipp og til å bedre vår forståelse av alle sider ved klimaproblemet. Mål og prioriteringer Hovedmål Vi har i dag et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for forvaltning av natur- og ressursgrunnlaget under endret klima. Lite er til nå gjort for å forstå hvilke utfordringer effekter av klimaendringer vil stille oss overfor på kort og lang sikt. Økt satsing på effektforskning er derfor et prioritert område for NORKLIMA. Dette krever mobilisering av dagens forskere med relevant fagkompetanse, samtidig som en må utdanne neste generasjons effektforskere. Samtidig er det slik at vår kunnskap om klimasystemet er ufullstendig og mangelfull. Vi kan i dag bare antyde hvordan framtidige endringer vil fortone seg. Det er av avgjørende betydning for effektforskningen at det utvikles et sett med nasjonale scenarier for både land- og havklima. Scenariene bør være basert på modeller med støtte i paleoklimatisk kunnskap. Beskrivelse av mulige ekstremhendelser må inngå i et slikt sett av scenarier. Det må sikres tett samarbeide mellom de som skal bruke scenariene og de som lager dem. En manglende kontakt mellom de ulike miljøene, scenariebyggerne og effektforskerne, vil medføre liten effektivitet i forskningen og tapte muligheter for ny kunnskap. Beregninger av de regionale klimaendringene er beheftet med stor usikkerhet. Denne usikkerheten må kvantifiseres og reduseres. Bare langsiktig forskningsinnsats kan gjøre dette mulig. Dagens forskning på forståelse av klimasystemet må derfor minst opprettholdes på dagens nivå og helst økes. En særlig utfordring ligger i arbeidet med 3

4 å kvantifisere og kommunisere usikkerhet knyttet til klimascenarier og effekter av klimaendringer, samt betydningen av usikkerhet for utarbeidelse av tilpasningsstrategier. Følgende hovedmål er formulert for programmet: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. De faglige prioriteringene som presenteres i programplanen gjenspeiler at programmet grovt sett har tre brukergrupper: Forvaltningen, forskersamfunnet og allmennheten. Forvaltningens behov med hensyn på kunnskap som kan danne grunnlag for handling står sentralt. Forvaltningens prioriteringer styres både av hva som er politisk aktuelle problemstillinger på kort sikt, og behovet for å utvikle en nasjonal tilpasningsplan på lengre sikt. Forskningen har et spesielt ansvar for å sikre de langsiktige behovene. Svar på disse utfordringene krever en stor grad av tverrfaglighet i tilnærmingen og en god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Overfor forskersamfunnet skal programmet søke å ivareta to hensyn: På den ene side skal programmet gi gode rammevilkår for institusjoner og fagmiljøer med internasjonal spisskompetanse. På den annen side skal programmet bidra til å videreutvikle en bred og generell kompetanse på de fagområder som har betydning for klimaproblemet. Det er også en oppgave å frambringe kunnskap for allmennheten med hensyn på innsikt om klimaendringer deres årsaker og mulige konsekvenser. Dette er et viktig aspekt både i forhold til allmenn meningsdannelse, deltakelse i politiske beslutningsprosesser og individuelle tilpasninger. I spenningsfeltet mellom ulike forskerbehov og mellom forskning og forvaltning må programmet søke å finne balanserte løsninger over tid. Før hver utlysning bør man derfor gå igjennom prosjektporteføljen og vurdere på hvilke måter neste utlysning bør innrettes for å sikre en rimelig balanse. I denne prosessen bør også forvaltningens syn høres. For å lykkes i vår klimaforskning må en del ytre forutsetninger være oppfylt. Disse er omtalt under strategiske delmål nedenfor og i avsnittet om Ytre forutsetninger. Vi vil her likevel peke på nødvendigheten av økt innsats på observasjoner og overvåkning av klimasystemet og direkte og indirekte effekter av klimaendringer. Uten dette datagrunnlaget vil viktige koplinger til empirien mangle i klima- og klimaeffektforskning. Delmål Programmets hovedmål skal realiseres gjennom å oppnå en rekke delmål. Delmålene vil være av to typer: 1. Faglige delmål. 2. Strategiske delmål. 4

5 Faglige delmål Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet: NORKLIMA skal bidra til bedre forståelse av klimautviklingen både globalt og regionalt, og derved bidra til å gi sikrere scenarier for framtidens klima, særlig i våre nærområder. Analyse av kontinuerlige, høykvalitetsobservasjoner av sentrale klimaparametere i atmosfæren, på landjorda, på havoverflaten og i havet spiller en nøkkelrolle i klimaforskningen. Slike analyser er nødvendig for å kunne påvise om klimasystemet endrer karakter. Det er også nødvendig med analyse av klimasystemet for å identifisere hva som kan relateres til naturlige svingninger respektive menneskeskapte påvirkninger, for å utvikle og validere det teoretiske fundamentet for observasjonene, og for å validere de regionale og globale klimamodellene. Menneskeskapte klimaendringer skjer i et samspill med den naturlige variabiliteten i klimaet. Det er følgelig stort behov for kunnskap om den naturlige variabiliteten. Studier av paleoklimatiske data er sentrale her. De er viktige for å fastslå i hvilken grad tidligere svingninger i klima, inklusive svært sterke og hurtige klimaendringer, lar seg påvise med statistisk sikkerhet. De er også viktige for å kunne sammenlikne størrelsesorden på naturlige variasjoner med dagens klimaendring. Norges og de nære områders klima viser sterk variasjon på mellomårlig til dekadisk tidsskala. Endring av styrke eller aksjonssenter for denne variabiliteten vil få direkte følger for både det marine klima og klimaet på land. Det er derfor viktig å forbedre kunnskapen om denne variabiliteten, og å definere og å forstå klimaindekser som kan brukes til effektstudier. Siden klimasystemet er globalt, kan en ikke se bort fra at endringer langt fra Norge kan ha følger for klimautviklingen over Norge. Det er påkrevd med forskning på både regional og global skala for å kunne si noe om klimautviklingen i vår region. I tillegg er Norge og de norske nærområder karakterisert ved store geografiske forskjeller i klimaparametrene, det være seg i middeltilstand og i variabilitet (ekstremer). Det er derfor behov for spesielle analyser og modellverktøy for å kunne gi regionale klimascenarier med ønsket kvalitet og kvantifisert usikkerhet. Slike klimascenarier er et viktig redskap for forvaltning og forskning innen biologiske, teknologiske, samfunnsvitenskapelige og klimapolitiske fagdisipliner. Det er viktig at disse brukergruppene involveres og kan påvirke tilrettelegging av resultatene fra modellering av fremtidens klima, samtidig med at de kan bidra med kunnskap om mulige tilbakevirkninger på klimaet fra biologiske og teknologiske systemer. Klimaendringer og deres effekt på abiotiske systemer og det bygde miljø: NORKLIMA skal bidra til å øke kunnskapen om effektene av klimaendringer på vårt fysiske miljø, blant annet det bygde miljø, vannressurser, flommer, snø- og isforhold, skred, erosjon, isbreer, fjorder, vanntemperatur og havnivå. Slike abiotiske faktorer utgjør bestemmende rammebetingelser for økologiske systemer, landbruk og samfunn. Påkjenninger fra klimaet medfører årlig omfattende skader på det bygde miljø. En funksjonell og pålitelig infrastruktur er en viktig forutsetning for samfunnets økonomiske vekst og utvikling. Levetiden til bygninger og annen infrastruktur er avhengig av de lokale klimapåkjenningene på stedet. Klimaforskernes regionale scenarier for klimautviklingen i Norge ved en global oppvarming må danne underlag 5

6 for bredt sammensatte studier av mulige tekniske, økonomiske og sosiale virkninger av disse endringene. Endringer i tid og rom i egenskapene til snødekke, isforhold, vannføringsregime og sedimenttransport påvirker funksjoner innen berørte økologiske systemer. Flommer, ras og havnivå påvirker infrastruktur og bosettingsmønster i utsatte kommuner. NORKLIMA søker å identifisere og kvantifisere slike tverrfaglige årsakssammenhenger. Klimaendringer og deres effekt på økologiske systemer både naturlige og kultiverte: NORKLIMA skal søke å identifisere og kvantifisere hvordan klimaendringer både direkte og indirekte influerer på marine, limniske og terrestriske økologiske systemer, både med hensyn til arters utbredelse, samspill, relevante biogeokjemiske funksjoner og produktivitet. Målet er å styrke forståelsen for økologiske og produksjonsmessige effekter av forventet klimaendring og biosfærens tilbakevirkning på klimaet. Klimaendringer kan påvirke arters utbredelse direkte eller via endringer i større deler av det økologiske systemet. Årsakene til populasjonssvingninger er vanskelige, men viktige å klarlegge i forbindelse med overvåking og analyser av klimaeffekter. Økosystemfunksjoner reguleres av klimaet, men systemenes og enkeltfunksjoners robusthet (evnen til å tåle endringer) og resiliens (evnen til å gjenopprette funksjon etter en skadelig påvirkning) varierer. Videre er det slik at økologiske systemers og enkeltfunksjoners responstid er forskjellig. Målet er å identifisere effekter av klima både med hensyn på variasjoner i de økologiske systemenes egendynamikk og effekter av antropogen aktivitet, samt hvordan man kan skille mellom effektene av disse. Effekter av klimaendringer vil påvirke biogeokjemiske sykler gjennom endringer i sentrale biologiske og andre faktorer som styrer produksjonen, binding og lagring av spesielt karbon-, nitrogen- og fosforforbindelser. Tidsmessig variasjon i biogeokjemiske sykler, samt effekter av sesongforskyvninger er problemstillinger der vi trenger bedre kunnskap. Når det gjelder de kultiverte systemene er det av spesiell interesse å studere konsekvensene på deres langsiktige produktivitet, herunder systemenes evne til å tåle endringer både med hensyn på stressfaktorer, endret middeltemperatur og nedbør, samt økt variasjon i klima. Klimaendringer og samfunn: NORKLIMA skal analysere virkninger av endringer i klima samt klimadrevne endringer i økologiske systemer og naturgrunnlag på samfunnsmessige forhold. Det er et mål å identifisere regioner og sektorer som kan være særlige sårbare for klimaendringer de neste 30 til 50 år og angi elementer i en nasjonal tilpasningsstrategi til forventede klimaendringer. Det er et sentralt anliggende for NORKLIMA å få en bedre forståelse av hvordan klimaendringer vil kunne påvirke det norske samfunn, og hvordan vi best kan tilpasse oss disse endringene. Effektene av klimaendringer vil kunne ta mange former, usikkerheten knyttet til framskrivningene vil være store, og i første omgang må vi forvente å få kun partielle indikasjoner på virkningen av enkelte forhold knyttet til klimaendringene. Det bør likevel over tid være et mål for programmet å identifisere de viktigste utfordringene klimaendringene stiller vårt samfunn overfor de neste 6

7 tiårene i lys av kvantifisert usikkerhet. Dermed vil NORKLIMA bidra til å utvikle funksjonelle tilpasningsstrategier. Det legges opp til å studere effekter av klimaendringer både på økonomiske sektorer samt på regioner og lokalsamfunn. I sistnevnte tilfelle er målet å studere samlede virkninger og mulige tiltak for hele områder på tvers av sektorer. Institusjonelle forhold knyttet til utformingen av tilpasningsstrategier er også vektlagt. Samtidig bør programmet fokusere på klimaeffekter i andre land, særlig utviklingsland, både fordi de er mer sårbare for klimaendringer enn oss, og fordi disse effektene i sin tur vil kunne påvirke det norske samfunn markant. Figur 1 gir en illustrasjon av noen sammenhenger mellom viktige forskningstemaer som vil måtte være sentrale i NORKLIMA om de faglige målene skal nås. Innsatsområdene vil være av både naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig karakter, indikert ved henholdsvis N og S foran den alfabetiske nummereringen av figurboksene. De mange koplingene mellom de ulike temaene viser imidlertid klart nødvendigheten av en stor grad av tverrfaglig integrering og god kommunikasjon mellom grunnforskning og anvendt forskning i NORKLIMA. 7

8 Figur 1 Noen viktige forskningstemaer og sammenhenger mellom disse NA. Forståelse av klimasystemet og forhold som påvirker dette Deteksjon og årsaker til klimaendringer Naturlig variabilitet og raske endringer Endringer i strålingsforhold Økologiske systemers rolle i klimasystemet Biogeokjemiske sykler NB. Utvikling av regionale og lokale klimascenarier Marint klima Terrestrisk og limnistisk klima SA. Utslippscenarier og samlede klimaeffekter av utslipp Langsiktige utslippsscenarier og utslippsmål. Samlet klimaeffekt av utslipp. Effekter av klimaendringer på utslipp SB: Økonomiske effekter av klimaendringer på sektorer Fiske Samferdsel Energisektoren Skog Jordbruk og reindrift Turisme NC. Effekter på abiotiske systemer Effekter på det bygde miljø og infrastruktur Fysiografiske effekter Effekter på arktiske systemer ND. Effekter på biotiske systemer Grunnleggende økologisk forskning på mekanismer og nøkkelarter Biogeokjemiske sykler Endringer i UV og dets effekter på arter og økologiske systemer Helseeffekter av klimaendringer og endringer i UV NE. Effekter på produksjon av produkter og tjenester fra biotiske systemer Oppdrett Jord- og skogbruk, inkl. reindrift SC. Det regionale og lokale samfunnsperspektivet Sosioøkonomisk sårbarhet og tilpasningsmuligheter på lokalt nivå: Samlede virkninger av klimaendringer - integrerende studier Effekter på Norge av klimaendringer internasjonalt Samfunnsperspektiv på endringer i Arktis Sosioøkonomiske effekter av endringer i UV SD. Institusjonelle forhold knyttet til utforming av tilpasningsstrategier Institusjoners rolle Klimaendringer og vekselvirkning med andre miljøavtaler SE. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter som følge av klimaendringer: Lettere tilgang til naturressurser i Arktis Økt sjøtransport i Arktis Generelle beredskapssystemer Forsikringsmessige aspekter 8

9 Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: NORKLIMA skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene. Programmet skal være et instrument for å sikre optimal bruk av ressursene til naturvitenskaplig og samfunnsvitenskaplig klimaforskning. Det bør være et mål å etablere et eller flere integrerte nasjonale modellsystemer som brukes til å utarbeide tilrettelagte scenarier for våre nærområder. I tillegg til internasjonalt samarbeid vil koordinerte tverrinstitusjonelle prosjekter på nasjonalt eller regionalt nivå være viktig for å oppnå dette. Slike prosjekter kan gjerne være nasjonale moduler som deltar i de større internasjonale klimaforskningsprogrammene i regi av WCRP, IGBP og IHDP. I utgangspunktet bør en vesentlig del av finansieringen gå til større koordinerte tverrinstitusjonelle prosjekter. For de koordinerte prosjektene og deres enkeltmoduler skal det selvfølgelig stilles de samme kvalitetskrav som til øvrige prosjekter. Antall koordinerte prosjekter vil avhenge av naturlige samarbeidsområder og finansiering. Kvalitet: NORKLIMA skal sikre norsk klimaforskning på et høyt internasjonalt nivå. Dette krever at programmet evner å fokusere innsatsen om de prioriterte forskningsoppgavene, og å gi de beste søkerne tilstrekkelig langsiktig finansiering. Graden av måloppnåelse vil avhenge av programmets finansielle ramme og ytre forutsetninger om nødvendig infrastruktur finansiert over andre budsjetter (f.eks. observasjoner og tungregning). Kvalitet bør være den viktigste faktoren ved evaluering av programaktiviteten midtveis i programperioden og ved programmets slutt. Faglig kvalitet sikres på søknadstidspunktet ved å benytte internasjonal fagfellevurdering. For større og/eller langvarige satsinger bør det avholdes midtveisog sluttevalueringer av prosjektene. Det legges stor vekt på å sikre en god kopling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter med sikte på å dra nytte av den internasjonale forskningen som har skjedd og skjer på feltet. Målet er at Norge leverer vesentlige bidrag til den internasjonale forskningen. Det vil bli lagt særlig vekt på å trekke norske prosjekter og miljøer direkte inn i utførselen og styringen av de store internasjonale programmene i regi av WCRP, IGBP og IHDP. Dette sikrer en tett kobling mot den sentrale internasjonale kunnskapsproduksjonen, og internasjonalt samarbeid vil være med på å kvalitetssikre norsk forskning. EU-finansierte prosjekter og det foreslåtte Internasjonale polarår 2007 er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Forskningen bør i størst mulig grad understøtte FNs klimapanel (IPCC) og NORKLIMA bør vektlegge behovet for god kommunikasjon av relevante forskningsresultater inn mot IPCCs arbeid med å sammenstille og presentere resultater av klimaforskningen. Tverrfaglighet: NORKLIMA skal sikre at norsk klimaforskning utnytter potensialet for tverrfaglig samarbeid. Forskningsområdet NORKLIMA retter seg mot er komplekst. Forskningens kvalitet og relevans vil således avhenge av gode tverrfaglige satsinger og god kopling mellom grunnleggende og anvendt forskning. Det er viktig å studere samspillet mellom dynamikken i ulike systemer. Dette innebærer behov for samarbeid både mellom ulike 9

10 naturvitenskapelige miljøer og mellom natur- og samfunnsfag. I forbindelse med effektforskningen er det ikke minst viktig å etablere god kontakt mellom naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer for å sikre samfunnsmessig relevans. Formidlingsstrategi: NORKLIMA skal sikre god samfunnskontakt og en effektiv resultatformidling. Forskningsformidling vil bli prioritert høyt da mange av resultatene av forskningen vil ha følger for Norges (og tilstøtende områders) befolkning, for landets forvaltning, for marine og landbaserte næringer, og for økologiske systemer/biodiversitet. Brukergruppen er bred og består av sektormyndigheter og forvaltning mer generelt, relevante deler av det private næringsliv (bl.a. forsikring og finansnæringen, bygg og anlegg, oppdrettsnæringen, m.fl.) og forskersamfunnet. Forskningsresultatene bør være mest mulig praktisk anvendbare i utarbeidelse av tilpasningsstrategier for de ulike aktørene, og det vil være hensiktsmessig med løpende dialog med brukerne underveis i enkelte forskningsprosjekter. Det vil være spesielt viktig med en aktiv gjensidig dialog mellom myndigheter, relevante samfunnsaktører og forskningsmiljøene i forhold til utvelging av relevante problemstillinger, særlig knyttet til arbeidet med samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringer Rekruttering: NORKLIMA skal sikre rekruttering (dr.grad, post doc.) og gi gode forskere utover post.doc stadiet muligheter til studier av klimaeffekter og klimaendringer. Det er helt avgjørende for norsk klimaeffektforskning at det er mulig å rekruttere forskere med en sterk og bred faglig bakgrunn. For å sikre slik rekruttering skal programmet gi stipend til doktorstudenter. Det er imidlertid også viktig å sikre at kompetanse som er bygget opp gjennom tidligere klimaprogrammer ikke forsvinner ut av forskningen. NORKLIMA vil bidra til dette gjennom å gi postdoktor stipend til særlig kvalifiserte kandidater og støtte unge forskere utover postdoktor-stadiet. Det vil være programstyrets oppgave å fordele utdanningsstipend i henhold til tilfang av kandidater og behov for nye forskere. Det har til nå ikke blitt forsket spesielt på brede samfunnsfaglige spørsmål knyttet til effektene av og tilpasninger til klimaendringer i Norge. Det er derfor behov for å bygge opp ny forskningskompetanse innen hele feltet human dimensions of climate change inklusive samfunnsgeografi, -økonomi, sosiologi, statsvitenskap, antropologi. Nødvendig grunnkompetanse er ofte til stede. Det er en utfordring for NORKLIMA å mobilisere denne kompetansen til klimaeffektforskning, inklusive problemstillinger knyttet til sårbarhet og utvikling av tilpasningsstrategier. Når det gjelder kompetanse vedrørende analyse av komplekse systemer og radikal usikkerhet, foreligger det også behov for en styrking. Et virkemiddel for å sikre rekruttering er å formidle forskningen på skole- og universitetsnivå, og derved synliggjøre problemstillingene knyttet til globale klimaendringer og behovet for klimaforskning. Nærmere om faglige prioriteringer Grovt sett kan man inndele forskning på klimaendringer og effekter av dette i to hovedkategorier: Naturvitenskapelig (N) og samfunnsvitenskapelig (S) forskning. Hver av disse hovedkategoriene kan for klimaforskningens del videre deles inn i noen undergrupper. 10

11 Skillet mellom (N) og (S) har vært nødvendig av framstillingsmessige grunner, men vi understreker betydningen av at prosjekter evner å koble på tvers av naturvitenskap og samfunnsfag. Siden alt henger sammen (jf. Figur 1) er det viktig å etablere god kontakt mellom naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer for å sikre relevans i separate studier og samtidig kunne bringe fram gode tverrfaglige prosjekter der nettopp samspillet mellom naturvitenskapelig og samfunnsfaglig dynamikk blir vektlagt. Kunnskapen ervervet gjennom de enkelte forskningsprosjekter skal settes sammen (integreres) på en slik måte at den er anvendbar for politiske og andre beslutningstakere. Når aktuelle forskningstemaer skal identifiseres trengs likevel en oppdeling etter noen enkle kjennetegn. Basert på nasjonale interesser og behov, på områder og nisjer der Norge i dag har tung kompetanse på høyt internasjonalt nivå og på uttrykte behov fra IPCC for aktivitet og forskning, er problemstillinger listet opp i de etterfølgende tabellene vurdert som de mest sentrale i klimaforskningen i Norge i de kommende 10 år (med eventuell justering etter 5 år). Problemstillingene er presentert i stikkordsform og følger en inndeling i forskning med fokus på henholdsvis natur- og samfunnsvitenskapelig forskning. I hver kolonne er problemområdene listet i løselig prioritert rekkefølge. Det er likevel ikke slik at ulike temaer på samme prioriteringsnivå nødvendigvis er like viktige. Videre vil prioriteringsrekkefølgen selvfølgelig kunne endres ettersom ny kunnskap erverves. Betydningen av å ha kontroll med usikkerheten i de forskningsresultater som frambringes må også understrekes. Det er således et gjennomgående mål å kvantifisere denne så langt råd er, og også studere hvordan usikkerheten endrer seg når tilstanden endrer seg (såkalt aktiv usikkerhet). 11

12 1. Hovedsakelig naturvitenskapelig forskning (N) A. Forståelse av klimasystemet og forhold som påvirker dette B. Utvikling av regionale og lokale klimascenarier 1. Overvåkning, deteksjon og årsaker: 1. Marint klima: Deteksjon og kvantifisering av Vi trenger langt bedre historiske og pågående klimaendringer, forståelsen av klima i havet i forståelse for deres årsaker og hvordan fortid, nåtid og fremtid. Til de kan relateres til naturlige og menneskelige føringer er sentrale koplinger mellom hav, is og dette trengs studier av forskningsoppgaver. Videre bedre vår atmosfære, og generelle forståelse av sentrale prosesser i klimaprosesser i Nordklimasystemet, særlig knyttet til Atlanteren, de Nordiske hav tilbakekoplingsmekanismer og ikkelineære prosesser. Pågående prediksjoner med og Arktis. Utvikling av klimaendringer må studeres i lys av sesongoppløsning for havets tidligere tiders endringer for å tilstand med avledede data for identifisere hva som er naturlige sentrale klimaparametre av fluktuasjoner og hva som er betydning for økologiske menneskeskapte, og i hvilken grad system og maritim klimaendringer og ekstreme virksomhet i våre områder er værhendelser som observeres er unike i videre en forutsetning for å et lengre tidsperspektiv. Dette vil også studere effekter av gi forståelse for de føringer som klimaendringer. utløser klimaendringer og klimasystemets følsomhet. Klimamodeller indikerer en forsterket effekt av den globale oppvarmingen i Arktis, men forskjellene mellom resultatene er store. Modellene må forbedres. 2. Naturlig variabilitet og raske endringer: 2. Terrestrisk klima Hvordan blir C. Effekter på abiotiske systemer 1. Effekter på det bygde miljø, infrastruktur og kulturlandskap: Vårt bygde miljø (bygninger, forsvarsinstallasjoner, kulturminner, veier, jernbane, flyplasser, havner, vannmagasiner og andre vannog avløpssystemer, og lignende) er blitt etablert under gårsdagens klimaforhold og representerer i dag en betydelig verdi for samfunnet. Det er et sterkt behov for å studere de fysiske effekter av endringer i klimaet på det bygde miljø. Kulturlandskapet (inklusive bosetning) representerer også en verdi på vesentlige måter skapt av mennesker, og vil også kunne bli påvirket av klimaendringer. 2. Fysiografiske effekter: Endringer i klima vil endre D. Effekter på biotiske systemer 1. Grunnleggende forskning på økologiske system relatert til klimatiske forandringer: For å forstå hvordan virkninger av klimaendringer vil påvirke biologiske systemer er det viktig å identifisere klimasensitive nøkkelfunksjoner (og indikatorer for slike) i marine, limniske og terrestriske økologiske systemer. Det er et mål å kunne forstå og kvantifisere konsekvenser av klimaendringer for de økologiske systemenes produktivitet, dynamikk og struktur (herunder biodiversitet og introduksjon og spredning av nye organismer), blant annet ved å utvikle og utteste prediktive prosessbaserte modeller. Dette fordrer eksperimentell forskning på ulike skalaer og utvikling av strategier for innsamling og analyse av lange tidsserier. 2. Biogeokjemiske sykler: Effekter av klimaendringer vil E. Effekter på produksjon av produkter og tjenester fra biotiske systemer 1. Vilkårene for oppdrett under endret klima vil forandres ved at næringssaltforhold og algeforekomster vil endres. Dette vil endre vekstvilkår og mulighet for nye arter. 2. Vilkårene for skogbruk vil endres under et endret klima. 12

13 Hvorfor oppstår det storskala klimaendringer av regional eller global karakter på mange tidsskalaer? Hva er opphavet til variabiliteten i det nord- Atlantiske/Arktiske systemet? Finnes det fjernkoblinger mellom endringer i andre regioner som virker inn på vår? Hvor stor er sannsynligheten for brå klimaendringer, særlig knyttet til endringer i havsirkulasjonen i vår region? Hvor store føringer skal til for å utløse slike, og hva var grunnlaget for at slike endringer har oppstått i tidligere perioder? klimautviklingen på land og i ferskvann i vår region, og i hvilken grad er klimaendringer i vår region påvirket av effekter fra fjernliggende strøk? Det må utvikles og testes metoder for nedskalering slik at scenarier på en lang rekke rom- og tidsskalaer kan utvikles. Slike scenarier kan danne basis for effektstudier av abiotiske, biotiske og kultiverte systemer, og samfunnet for øvrig. erosjonsforhold, forhold i fjorder, utbredelse av isbreer, is, snødekke, avrenningsmønster, havnivåstigning, vanntemperatur, flom, tørke, ekstrem vind, etc. Dette vil i sin tur endre hyppighet, størrelse og lokalisering av ras (leire, jord, stein, snø, is), underkjølt regn,, jøkulhlaup, stormflo, osv. påvirke biogeokjemiske sykler gjennom endringer i sentrale faktorer som styrer produksjonen og lagring av spesielt karbon-, nitrogen- og fosforforbindelser. Tidsmessig variasjon i biogeokjemiske sykler, samt effekter av sesongforskyvninger er sentrale problemstillinger. Produktivitet, utbredelse, foryngelsesforhold, kvalitetsutvikling og skogens helsetilstand er forhold som vil bli påvirket. Arters genetiske tilpasning til raske klimaendringer, mulige tap av næringsstoffer og endringer i det biologiske mangfoldet er også problemstillinger hvor vi trenger ny kunnskap. Så også samspilleffekter mellom klimaendringer og ulike andre stressfaktorer (som nitrogenforurensing) på endret binding /tap av næringsstoffer. 3. Endringer i strålingsforhold; Hvordan vil klimagasser og partikler påvirkes av fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren? Hvilken rolle har ozon, dens forløpere og andre kjemiske og strålingsaktive substanser i dag og i framtiden? Hvilken rolle spiller endringer i skydekke og -type? Hva er virkninger av endret skydannelse, aerosolinnhold og arealbruk på albedo? 3. Vi trenger forbedret forståelse for det hydrologiske kretsløp i Arktis og dets innflytelse på havsirkulasjon, sjøisdekke og karbonkretsløpet. Arktis spiller en nøkkelrolle i det globale klimasystemet og effekter av klimaendringer på den arktiske hydrologi, havstrømmer i området, dannelse av sjøis under endret klima er sentralt for forståelsen av klimasystemet. Likedan vil disse endringene bestemme mye av effektene på folk som lever i Arktiske strøk. 3. Endring av UV og dets effekter på sentrale arter og økologiske systemer. 3. Vilkårene for planteproduksjon og dyrehold i jordbruk og reindrift vil påvirkes ved klimaendringer. Avlingspotensialet i jordbruket forventes å øke. Det samme vil forurensingstrykket fra jordbruket og tapet av næringsstoffer fra dyrket mark. Likeså forventes økt sykdoms-, ugras- og skadedyrstrykk. Generelt ventes størst klimaendringer i nordlige områder. Dette innebærer at det kan være særlig viktig å studere klimaendringenes innvirkning på beitevilkårene i reindrifta i disse områdene. 13

14 4. Økologiske systemers rolle i klimasystemet: Hvordan er vekselvirkningene mellom biosfæren og klimaet? Hvor store er ulike terrestre og marine kilder og sluk mhp. klimagasser, og hvor stor er usikkerheten i klimaprognosene knyttet til samspillet mellom klima og økosystemer? Hvordan vil flukser av klimagasser endres når klimaforholdene endres? Hva er effekter av menneskeskapte inngrep på disse fluksene? 4. Det er udekkede kunnskapsbehov knyttet til effekter av klimaendringer på tilførsler og effekter av langtransporterte og lokale forurensninger. 4. Helseeffekter av endret klima og UV stråling. 2. Hovedsakelig samfunnsvitenskapelig forskning (S) A. Utslippscenarier og samlede klimaeffekter av utslipp 1. Langsiktige utslippscenarier og utslippsmål: Utarbeidelse av langsiktige utslippscenarier (for eksempel konsistente med IPCC/SRES) vil være et nødvendig grunnlag for studier av virkemiddelbruk og betydning av teknologiutvikling på lang sikt. Vurdering av langsiktige utslippsmål basert på målsettingen i artikkel 2 i klimakonvensjonen er et område som er høyt prioritert av IPCC. Dette forskningsfeltet integrerer B. Økonomiske effekter av klimaendringer på økonomiske sektorer 1. Fiskerisektoren Konsekvenser for norsk fiskerinæring, -forvaltning og - politikk behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring. Betydningen av endringer i fiskerinæringen for norsk bosetningsmønster. C. Det regionale og lokale samfunnsperspektivet 1. Metode- og teoriutvikling mhp sosioøkonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt nivå: Endringer i klima vil virke gjennom effekter på en lang rekke økonomiske sektorer. Effektene av dette på et lokalsamfunn eller region avhenger av robustheten og tilpasningsevnen til lokalsamfunnene. Det er en stor metodisk utfordring å studere de mange ulike former. Studier av de samlede virkninger D. Institusjonelle forhold knyttet til utforming av tilpasningsstrategier 1. Institusjoners rolle i forhold til sosioøkonomisk sårbarhet og tilpasningsevne. Bygging av nødvendig kapasitet til å håndtere nødvendige omstillinger samt katastrofeberedskap. Fordeling av kostnader og ansvar (arbeidsdeling, lokal institusjonell kapasitet og sårbarhet, incentiver for tilpasning, legitimitet). E. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter som følge av klimaendringer 1. Juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer som følge av lettere tilgang til ressurser (olje, gass, fisk) i nordområdene 14

15 kunnskap knyttet til klimasystemets utvikling, virkninger og tilpasninger. Tiltaksstrategier for å redusere klimaendringer vil være mer effektive hvis de er basert på kunnskap om samlet effekt av utslipp av gasser, partikler og deres forløpere (samt andre forhold slik som menneskeskapte albedoendringer). Kortlivede gasser (bl.a. NOx og CO) og partikler kan bidra sterkt til regionale klimaendringer. på lokalsamfunn og storsamfunn av effekter av klimaendringer og tiltak både med hensyn til tilpasninger og utslippsreduksjoner. 2. Effekter av klimaendringer på nasjonale og globale utslipp. Klimaendringer vil påvirke oppvarmingsbehov og økonomisk aktivitet. Dette vil ha følger for utslipp av blant annet klimagasser. 2. Det bygde miljø og infrastruktur: Det bygde miljø og samfunnets infrastruktur representerer betydelige økonomiske verdier som er potensielt utsatt for effekter av klimaendringer. Vi trenger bedre forståelse av trusselbildet samt behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring. Konsekvenser for norsk samferdselspolitikk. 2. Studier av hvordan klimaendringer internasjonalt kan påvirke det norske samfunn, f.eks. via handelsmønstre, flyktningstrømmer og turisme. Konsekvenser for norsk bistand. 2. Vekselvirkninger mellom klimaendringer og andre miljøavtaler som Gøteborgprotokollen, Konvensjonen om biologisk mangfold, etc.. er viktig å kartlegge. 2. Juridiske og sikkerhetsmessige utfordringer som følge av økt sjøtransport i nordområdene. 3. Energisektoren: Økonomiske og miljømessige konsekvenser for vannkraftproduksjon og av konkurransevridning mellom fossile og fornybare energikilder. Konsekvenser av klimaendringer for driftssikkerheten i Nordsjøen. Konsekvenser av klimapolitiske tiltak på norsk petroleumsformue. 3. Utvikling av økonomiske regnskap og modeller for Arktis på skalaer fra det lokale til det sirkumpolare, for å bedre forståelsen av nytte og kostnader knyttet til økt utnyttelse av arktiske ressurser. 3. Planlegge og tilpasse generelle beredskapssystemer, inklusive forsikringsmessige forhold. 15

16 4. Skogsektoren: Konsekvenser for norsk skogsnæring og - politikk behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring. Utarbeidelse av analyseverktøy for studier av samfunnsmessige konsekvenser av endringer i de økologiske systemer i skogen og skogbrukssektoren. 5. Jordbruk og reindrift: Konsekvenser for norsk jordbruksnæring og -politikk behov for endringer i virkemiddelbruken i forhold til effekter av klimaendring. Studier av endringer i kostnadsforhold mellom ulike produksjoner, effekter på produksjonslokalisering og sysselsetting. Endret konkurranseforhold mellom jordbruk, reindrift og skogbruk. 4. Sosioøkonomiske effekter av endringer i klima og UV på helse. 16

17 Ytre forutsetninger Infrastruktur Den naturvitenskapelige klimaforskningen er sterkt avhengig av en velfungerende infrastruktur bestående av: Avansert instrumentering for felt- og laboratoriestudier; høy kvalitet på målinger og observasjoner; en rekke lengre tidsserier av klimaobservasjoner; infrastruktur for feltobservasjoner, særlig hav- og isgående forskningsfartøy; permanente overvåknings- og forsøksfelt i terrestriske økologiske system, tilgang til fjernmålingssystemer; og prioritert tilgang til tungregneressurser av betydelig størrelse. Denne underliggende infrastrukturen, samt det tekniske støtteapparatet som trengs for å drive det, er kanskje den viktigste forutsetningen for en fortsatt kvalitetsheving for norsk naturvitenskapelig klimaforskning og for måloppnåelsen i NORKLIMA. Det er imidlertid ikke rom for å finansiere den nødvendige infrastrukturen beskrevet i dette kapittelet over programmets eget budsjett. Det forutsetter derfor at dette blir gitt finansiell prioritering over relevante forvaltningsorganer og forskningsutførende institusjoners budsjetter samt i andre programmer i Forskningsrådet. Målinger/observasjoner og behovet for lange tidsserier Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre videreføring av programmer innenfor observasjoner av variabiliteten i havet, endringer i sjøisdekket, varmetransporten i hav-atmosfæresystemet, og breenes massebalanse. Spesielt må vi sikre at vi oppfyller våre forpliktelser innenfor det Globale klimaovervåkningssystemet (GCOS). Videre er det viktig at det finnes plattformer for innhenting av nødvendig paleoklimatisk prøvemateriale både på land og i hav. For atmosfærestudiene må det i tillegg til målinger av meteorologiske parametere sikres systemer for målinger av klimagasser og aerosoler. Den marine virksomheten er generelt avhengig av tung innsats fra forskningsskip for å opprettholde overvåkningen av variasjoner i den atlantiske innstrømningen til norske havområder. Ved opptrapping av norsk klimaforskning i Arktis er det behov for tilgang på skip med isgående kapasitet. Dette må suppleres med infrastrukturtilgang som kommer gjennom internasjonalt samarbeid. Lange tidsserier Behovet for lange tidsserier for miljøovervåking og forskning er udiskutabelt. I mange tilfelle vil det ikke være mulig å framskaffe kunnskap om klimaendringer og effekter av klimaendringer uten slike dataserier, eller å skille mellom naturlige variasjoner og antropogen påvirkning. Lange tidsserier er videre av avgjørende betydning for mulighetene til å drive analoge studier av effekter av klimaendringer, dvs. studier der en ved hjelp av analogier til tidligere klimatiske endringer forsøker å si noe om hvilke konsekvenser som kan forventes av framtidige endringer og hvordan mennesker og samfunn best kan tilpasse seg slike endringer. Det er behov for en sentral oversikt og tilretteleggelse, eventuell standardisering og kvalitetssikring, av slike dataserier. Det er tatt initiativ til å sikre slike funksjoner for modellbaserte data i Norge, og for fisk har dette lange tradisjoner gjennom ICES. Dette bør også sikres når det gjelder andre observasjonsbaserte data av relevans for å dokumentere andre effekter av klimaendringer. Vi viser for øvrig til tre rapporter fra Forskningsrådet om lange 17

18 tidsserier for miljøovervåkning og forskning (Viktige klimadataserier, Viktige terrestriske og limniske dataserier, og Viktige marine dataserier). Automatiserte metoder for feltobservasjoner Det er en oppgave for NORKLIMA å bidra til at eksisterende forskningsmiljøer på atmosfære og atmosfære-relevant terrestriske biogeokjemi knyttes nærmere sammen for å etablere en felles forskningsplattform som knyttes opp mot pågående internasjonale aktiviteter som IGBP, FLUXNET, ILEAPS, GLOBEC og ASOF. Tungregning Klimaforskningen er avhengig av dedikert tungregnekapasitet, mulighet for fleksibel tilgang til tungregneressursene og omfattende database-, datalagring- og dataprosesseringssystemer. Realistiske klimasimuleringer på regional og global skala og gjennomføring av brorparten av de tilhørende forskningsmilepæler er fullstendig prisgitt tilgang til nasjonale tungregneressurser. Klimaforskningen er, og vil forbli, en av de tyngste aktørene innen bruk av tungregning i Norge, og effektforskningen vil med tid mangedoble dette behovet. I tillegg til selve tungregneressursen er det også nødvendig å ha metoder for lagring og tilgjengelighet av store datamengder. For å sikre at klimaforskningens behov for tungregning blir ivaretatt foreslås det at et av programstyrets medlemmer enten selv er medlem av det nasjonale tungregneutvalget, eller at vedkommende har nær og jevnlig kommunikasjon og kontakt med utvalget. Fjernmåling Fjernmåling fra satellitt har den fordel sammenlignet med konvensjonelle observasjoner i atmosfæren og i havet at dekningsgraden er på tilnærmet global skala, og at dekningsfrekvensen er høy. Det ligger et økt potensiale for utnyttelse av satellittdata ved bruk av multisensor metodikk og kalibrering mot lange konvensjonelle observasjonsserier. For å studere klimaprosesser og fordeling og endringer av klimagasser i atmosfæren samt gasser som påvirker ozonlaget er det viktig å ta i bruk satellittmålinger. Det samme gjelder endringer i terrestriske økologiske systemer der satellittmålinger og bilder er viktig støtte for landbaserte målinger. Satellitter får også alt større betydning for meteorologiske og oceanografiske målinger, særlig over grisgrendte strøk. I marin sammenheng er drivende bøyer (for eksempel slik de benyttes i ARGO) og autonome farkoster viktige. Sammen med ny teknologi/strategi fra faste installasjoner gir de verdifull informasjon om klimautviklingen og nødvendig input til modeller. Antall satellitter og satellitt-sensorer vil øke over kommende 10-års periode, bl.a. som en del av ESAs Living Planet Program. Det er viktig og nødvendig at norske klimaforskningsgrupper også i framtiden benytter seg av den informasjon som er tilgjengelig fra satellitt for å optimalisere utkommet av forskningen. Teknologi og innovasjon Forskningsgjennombrudd hører ofte sammen med teknologiske gjennombrudd, der ny metodikk tilfører forskningen ny kunnskap. Det er en svakhet ved norsk klima- og klimaeffektforskning at den i for liten grad er preget av teknologisk nyutvikling og eksperimentell virksomhet. En langsiktig styrking av dette elementet vil være viktig for å nå de faglige målene for NORKLIMA. Her er det også gode muligheter for 18

19 industrielle spinoff-effekter ettersom miljøovervåkning er en voksende internasjonal virksomhet. Dette inkluderer også uviklingen av helhetlige modell/data systemer som tilrettelegges for forvaltning av økologiske systemer. Det er klart behov for systemer for detaljerte prosesstudier i atmosfære-is-havsystemet. 19

20 Vedlegg 1: Mandat - Programutviklingsgruppe NORKLIMA Programutviklingsgruppen skal utarbeide forslag til programplan for NORKLIMA Stort program om klimaendringer og konsekvensene for Norge (arbeidstittel). Programmets tentative faglige og økonomiske rammer i første fase er skissert i vedlegg 1. Programplanen skal være et kortfattet (10-15 siders) strategisk dokument som skisserer "de store linjer" for norsk klimaforskning i et tiårsperspektiv og knytter den norske forskningen til den ledende internasjonale klimaforskningen. Planen bør være nytenkende og selvstendig, samtidig som den bygger på og integrerer de tre pågående programmene KlimaProg, KlimaEffekter og Polar klimaforskning. Planen skal adressere følgende elementer: Innledning (med bakgrunn, utfordringer og muligheter etc.) Målbare mål og delmål (både i forhold til kunnskapsproduksjon og utvikling av forskningsmiljøene) Faglige prioriteringer (tematiske satsingsområder innen programmet) Strategiske tiltak (dvs. tiltak knyttet til kvalitet i forskningen, internasjonal tilknytning, rekruttering og kompetanseutvikling, integrasjon og samarbeid mellom fag og institusjoner, formidling og samfunnskontakt etc.) Avgrensninger og behov for komplementære aktiviteter (dvs. avgrensning mot og synergier med andre forskningsprogrammer og aktiviteter, avgrensning i forhold til overvåkning, geografisk og faglig avgrensning, behov for tungregneressurser etc.) Overordnete budsjettmessige prioriteringer (dvs. vurderinger knyttet til finansieringsbehov og finansieringskilder forslag til prioriteringer under ulike budsjettscenarier) Programutviklingsgruppen bes i tillegg utarbeide forslag til utlysningstekst for 2004 som et vedlegg til programplanen. Programutviklingsgruppen skal involvere relevante departementer i sitt arbeid blant annet gjennom minst to miniseminarer ett ved arbeidets oppstart og ett mot slutten av arbeidet. Gruppen vurderer selv om det vil være hensiktsmessig å også drøfte programplanen med andre aktører. For øvrig står gruppen fritt til å innhente råd og bruke kompetanse utenfor gruppens rekker. En faglig sekretær vil bli tilknyttet gruppen. Forslag til programplan ferdigstilles innen