Hvor står vi hvor går vi?
|
|
- Frida Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Nansen-Zhu International Research Centre, Beijing, Kina
2 Klimaendring -Hva vet vi?
3 Observert og forventet innhold av CO 2 i atmosfæren 960 ppm 550 ppm CO 2 (ppm) 280 ppm 200 ppm 0 C -8 C I dag: Temperatur ( o C) Høyeste nivå på år År 2100: Høyeste nivå på 20 millioner år 5.8 C 1.4 C Økningen skyldes i hovedsak forbrenning av kull, olje og gass, samt skogsdrift/landbruk/etc. og produksjon av sement 650,000 år
4 20 varmeste årene siden nest varmest siden 1880 Vulkanutbrudd Source: data.giss.nasa.gov/gistemp
5 Observert varmeinnhold i verdenshavenes øverste 3000 m 70% av jorden er dekkket av hav Mye av oppvarmingen absorberes i havet Klimamodellenes resultat stemmer godt med observasjoner Vi har allerede lagt grunnlag for fortsatt oppvarming Levitus et al. (2000), Science, 287, Temperaturøkning: m =0.06 o C m =0.31 o C
6 9 Status for arktisk sjøis: 20% reduksjon September 1979 September
7 -Hva vil framtiden (muligvis) bringe?
8 Global overflatetemperatur + 6 C Hovedårsak til forskjellene er ulike utslippsscenarier, og i liten grad modellforskjeller + 2 C
9 Global overflatetemperatur Mulig at irreversible klimaendringer finner sted om vi passerer 3 ºC + 3 C Bør halvere de globale utslippene av CO 2 innen 2050; har to tiår på oss til å nå målet
10 Naturlig klimavariabilitet vs (menneskeskapt) klimaendring
11 Modellert overflatetemperatur i Bergen Climate Model (Temperaturavvik i C vs middeltemperatur for ) I dag Year
12 Modellert overflatetemperatur i Bergen Climate Model (Temperaturavvik i C vs middeltemperatur for ) 60% av dagens befolkning i Norge lever om 30 år I dag Typisk prosjekteringstid er år Dagens befolkning, og de kommende generasjonene, vil oppleve et betydelig endret klima Year
13 Oppsummering 1) Menneskeheten påvirker klimasystemet 2) De kommende generasjonene vil oppleve et klima uten analogier i moderne tid; dette er uavhengig av evtuelle utslippsreduksjoner (tilpasning nødvendig) 3) Betydelige utslippsreduksjoner bør være på plass innen 20 år; 50% reduksjon av de globale utslippene i 2050 er ønskelig 4) Teknologiutvikling og -overføring til Kina, India, Brasil og Mexico er nødvendig, men også egenansvar for Norge/industrialiserte land 5) Mot isfritt Arktis sommertid: Åpner for transport og olje/gassaktivitet 6) Mer ekstremvær, mer nedbør høst/vinter, tørkeperioder sommer
14 Norsk klimaforskningsenter Norsk klimasenter Norsk klimasenter Norsk IPCC Forvaltning Næringsliv Samfunn
15
16 Endring i global overflatetemperatur i BCM A2 (2080 to 2100) 20C3M (1951 to 1980)
17 Utvikling av sommerisen i Arktis (20C3M+A2) Endring (%) fra middel Satellittobservasjoner Midlet endring i IPCC modellene BCM Sannsynlig endring Minimum og maksimum endring Sorteberg, pers. komm. År
18 Hva med ekstreme værsituasjoner?
19 Varmebølgen i sør-europa, august 2003
20 Temperature anomaly ( ) ( C) Stott et al. (2004) År
21 Temperature anomaly ( ) ( C) Stott et al. (2004) År
22 Flom i Europa, høsten 2002 (og 2005)
23 Sveits: 17. november 2002
24 Nord-Italia: 28. november 2002
25 Oljeskipet Prestige november 2002
26 Palmer og Raisainen (2002)
27 Bøtteregn i Bergen Eks.: Vintrene og 2005
28 Bergen, 14. september 2005
29 Fordeling av vinternedbør i Bergen, /500 1/ Grønås og Kvamstø (2005)
30 Fordeling av vinternedbør i Bergen, /500 1/ Grønås og Kvamstø (2005)
31 Oppsummert Drivhusgassinnholdet øker raskt - menneskenes aktivitet er årsaken og dette varmer opp jordoverflaten Mest sannsynlig får vi en 2-3 graders økning i global middeltemperatur ved dobling ift. førindustrielt nivå (ca 2060?) Virkningene i Arktis blir trolig mye sterkere Det globale klimaet vil være meget forskjellig fra dagens klima om år (og 60% av dagens befolkning vil få oppleve dette) Selv om vi stopper alle verdens klimautslipp i dag, får vi graders oppvarming grunnet lagret varme i verdenshavene Den øvre avgrensningen av sannsynligheten er dårligere kjent enn den nedre: muligheten for sterkere klimaendring større enn muligheten for en svakere Dagens temperatur på nordlige halvkule trolig høyere enn noensinne de siste 1000 år Varmere klima i steinalderen var regionalt og ikke globalt varmere enn nå - årsaken er kjent, og mekanismene virker ikke i dag Usikkerheter hvorvidt og hvordan ekstremvær vil påvirke Norge, men det bør taes høyde for økende ekstremnedbør høst og vinter, økende stormintensitet vinter, tørkeperioder vår og sommer,...
32 Global oppvarming tenderer å øke lavtrykksaktiviteten De nordiske hav Endring i lavtrykksintensitet ? Svak Middles Sterk
33
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerVarmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
DetaljerFornybar energi i 2005
Fornybar energi i 2005 Solvarme Bioopparming Vannkraft Bioel Vannkraft Vannkraft Bioopparming Bioel 3% Solvarme Vindkraft 58% 5% 17% Vindkraft Vannkraft 7% 5% www.ren21.net Hvordan håndtere det uunngåelige
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerForskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerKlimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKlimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerVæret på Vestlandet de neste år
Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerClimate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerTrond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerVarmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerKlimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
DetaljerKlima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
DetaljerKlimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerPopulærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM
Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring
FNs klimapanels femte hovedrapport: Klima i endring 1 Hva er FNs klimapanel? FNs klimapanel (også kjent som IPCC) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerKlima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
DetaljerKlima og klimaendringer. Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Meteorologisk institutt
Klima og klimaendringer Hanne Heiberg Klimaforsker i Seksjon for klimainformasjon Kristiansand 26. mars 2014 Vær og Klima Forskjellen mellom vær og klima Været forandrer seg hele tiden Klima - Langtidstrenden
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerSammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerUtfordringen. Klima: Behov for ny strategi. Global temperaturstiging. Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner
Observert global temperatur øker men store kortidsvariasjoner Klima: Behov for ny strategi Gunnar Kvåle April 2011 Temperaturendring ( C) GISS HadCRU RSS UAH El Niño La Niña Mt. Pinatubo Global temperaturstiging
DetaljerStrålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon
Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University
DetaljerMeteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerKlima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerKlimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?
Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerPartikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene
Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development
DetaljerKlimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007
Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen
DetaljerKlimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerNansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen
Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs
DetaljerMål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerVær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerSamfunnet og ekstremvær
Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som
DetaljerEffekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerKlimaendringer og fjellsport
Klimaendringer og fjellsport noen foreløpige tanker Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret & Stephanie Mayer, Uni Research, Bjerknessenteret og Klimaservicesenteret Presentasjon
DetaljerKlimautfordringene. Norsk klimaservicesenter
Klimautfordringene Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Plankonferansen 2015, Bodø 09.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedbudskap 1 Foto:
DetaljerUtfordringene i Bergen
og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp
DetaljerKlimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.
UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen
DetaljerOppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
DetaljerEt varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS
Et varmere og våtere Trøndelag hva så? Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
DetaljerRio +20: Gjør vi nok?
Rio +20: Gjør vi nok? Forskningsrådets nordområdekonferanse Longyearbyen 27 28.11.2012 Rasmus Hansson, CIENS Direktør Arvid Halléen, Norges Forskningsråd..forskningen må bli mindre opptatt av å rope på
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
Detaljer