Samfunnet og ekstremvær

Transkript

1 Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007

2 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstrålingen og vulkanutbrudd Det har forekommet brå klimaskifter på flere grader over noen få år Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år Nå står vi overfor store klimaendring vi selv skaper 2/42

3 Hovedkonklusjonen til FNs klimapanel 2007 FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) 3/42

4 Kilde: IPCC

5 Observert økning i havnivå (globalt middel) Hastighet: mm per år mm per år 5/42

6 Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC /42

7 FNs klimapanels hovedrapport Arter vil forsvinne Flere rammes av flom De fattige rammes hardest Mindre mat Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse Over 2-3 C økning vurderes som farlig klimaendring 7/42

8 Lavtrykkene får en mer nordlig bane 8/42

9 Klimaendringer i Arktis Temperaturen øker dobbelt så raskt i Arktis som resten av verden Sjøis og isbreer smelter raskere enn tidligere antatt og snøsesongen er blitt kortere Temperaturen vil øke betydelig i fremtiden Sommerisen i Arktis kan forsvinne helt i løpet av århundret 9/42

10 10/42

11 11/42

12 12/42

13 RegClim nedskalering av globale scenarier - Temperatur og nedbørsutvikling i Norge Den årlige gjennomsnitts temperaturen stiger med mellom 2,5 C og 3,5 C (stiger mest i innlandet og i nord) Nedbøren øker mest om høsten: På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %, størst økning langs kysten ekstreme nedbørmengder opptre oftere Tørrere somre på Øst- og Sørlandet, 15 % mindre nedbør -tørkeperioder 13/42

14 Vind og havnivåstigning I Skagerrak og Nordsjøen beregnes inntil 8 flere døgn per år med sterk kuling, en økning på rundt 20 % Men vanskelig å si noe om ekstremvind Om høsten øker vinden mest langs kysten Havnivåstigning (nedsmelting av is, oppvarming av vann) stiger nå med dobbel hastighet jf. målinger siste hundre år Lavtrykksaktivitet øker: stormflo økende 14/42

15 Værutviklingen - uforutsigbart, ustabilt og ekstremt Økning i gjennomsnitt noe annet enn ytterpunkter; ekstremer Ekstremvær vil inntreffe oftere de neste 50 årene Rammer i områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere 15/42

16 Noen viktige sektorer i samfunnet som berøres av ekstremvær Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strømtilførsel Infrastruktur innen samferdselssektoren: - Veier ødelegges og vaskes vekk, raser ut - Kaier og ferjeleier vil ikke tåle det økte presset - Flere ras og skred samt større snølast vil skape problemer for jernbanedriften - Uforutsigbare lavtrykkssystemer vil skape flere forlis på sjøen - Ustabile brukonstruksjoner 16/42

17 Ras tar med seg E 14 ved Storlien, /42

18 Ekstremvær: risiko for flom og skred Med et varmere klima vil får vi mer intense regnskyll i Norge Skaper et nytt "flomregime annerledes enn de klassiske vårflommene vi har tilpasset oss gjennom generasjoner sidevassdrag og bekker blir mer utsatt stort skadepotensial Vi gjør oss mer sårbare for dagens flommer ved å tillate bygging og inngrep i flom- og ras utsatte områder Samt ved å bygge ned (eller asfaltere) store arealer uten å sikre god avledning av overvannet eller naturlig fordrøyning 18/42

19 Under vesle-ofsen (1995) lå nye E6 under vann, men ikke gamleveien. Den ble bygd under flommen i /42

20 Vannmettet jordskred Bergen 2005 Hatlevik terasse 20/42

21 Økt risiko for urban flom hvordan unngå å bygge inn økt grad av sårbarhet? Bedre oversikt over drikkevannsforsyning og ny overvannshåndtering er viktig Aktuelle tiltak: småbekker og sideelver gjenåpnes fordrøyning bevare myr og kantvegetasjon ikke asfaltere for store områder ikke mikse overvann og kloakk sikrere lokalisering av vannpumper bedre rutiner og økt beredskap 21/42

22 Norge et sårbart samfunn? Sårbarhet resultat av manglende tilpasning? Enkelthendelser kan ikke knyttes til menneskeskapte klimaendringer men systematiske endringer: skaper tendenser En rekke ekstremhendelser de siste årene passer inn i fremtidens klimascenariene - allerede nå Arealplanleggingen risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) viktig planleggingsverktøy Samfunnsutfordring: det haster med å starte det praktiske arbeidet med utslippsreduksjoner og tilpasning 22/42

23 Sårbarhet og tilpasning: hva mener vi? Sårbarhet: i hvilken grad et system er mottakelig for, eller ute av stand til å håndtere, negative effekter av klimaendringer (klimavariasjon og ekstreme hendelser). Sårbarhet er en funksjon av karakteren, omfanget, og graden av klimaendring og variasjon i hvordan et system er utsatt /eksponert, sensitivitet og tilpasningskapasitet Tilpasningskapasitet: mulighetene et system har til å tilpasse seg klimaendringer til moderate mulige skader, til å ta fordel av muligheter, og til å håndtere konsekvensene. Kilde: IPCC, /42

24 Enorm treghet i klimasystemet Tilpasning må starte nå, samtidig med utslippsreduksjoner 24/42

25 Klimaendringene rammer samfunnet helhetlig Sårbarhetsfaktorer: - Vi er et sektor inndelt samfunn - Ikke vant til å tenke helhetlig - Ikke flinke nok til å samarbeide på tvers av sektorer - Ikke flinke nok til å igangsette endringer Nødvendig endring: - Klimakompetanse må benyttes av beslutningstakere, alle forvaltningsnivå - Planprosesser innen ulike berørte sektorer må tilføres klimakompetanse 25/42

26 Enighet blant forskere om at: Endringer vil føre til store utfordringer for småsamfunn Vi forstår ikke nok om hvilke typer risiko Vi vet ikke hvilke metoder er mest effektive for å takle disse Har ikke god nok dokumentasjon av konsekvensene av klimaendringer Vet ikke nok om strategiene folk bruker og hvor effektive disse er 26/42

27 Vet ikke nok om kapasitet til tilpasning i småsamfunn Kunnskap er ikke godt nok knyttet opp mot beslutningstakerne eller forvaltningen Tradisjonell/lokal kunnskap må brukes sammen med forskning for å forstå endring 27/42

28 Myndighetsutøvere og beslutningstakere må handle Handlingsvalg på bakgrunn av klimakompetanse som finnes i dag Kunnskap om klimaendringers helhetlige nedslagsfelt må tilføres myndigheter og beslutningstakere I dag er det en kommunikasjonskløft mellom klimaforskning og myndigheter kunnskap blir ikke benyttet i praksis Ulike kunnskapskulturer ulikt språk og forståelsesrammer? CICERO bidrar gjerne til den oversettelsen det er behov for 28/42

29 Samarbeid mellom ulike kunnskapsmiljø gir økt kompetanse Spisskompetanse i ulike sektorer og i næringslivet må kobles til klimakompetanse Da kan gode konsekvensanalyser utvikles: - Hva er konsekvensen av klimaendringene og forventet økning i ekstreme nedbørs hendelser for vann- og avløpsbransjen? - Hvilke konsekvenser av klimaendringene ser vi for oppdrettsnæringen i Norge? I slike samarbeid kan vi finne frem til nødvendige omlegginger - tilpasningstiltak 29/42

30 Mange gode planer men det er handlingsviljen som mangler Miljøverndepartementet vil og arbeide målretta med å vurdere sårbarheit og leggje til rette for tilpassingstiltak. Endringar av klima har til dømes betyding for arealplanlegginga etter planog bygningslova. Farane for flaum, ras og sterk vind vil ha betydning for lokalisering av busetnad og infrastruktur. Det er derfor viktig at omsynet til klimaendringar blir innarbeidd i arealplanlegginga i kommunane. Men: Virkemidler og intensiver mangler i klimapolitikken!! Klide: St.prp.nr 1 ( ) også kalt Statsbudsjettet 30/42

31 Mange gode planer. Hvorfor ingen handling? Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18) gir innspill til løsninger Klimameldingen (St.meld.nr.34) kun en vurderingsmelding? Ingen praktiske tiltak? Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge MD 2006 Konklusjon: vi vet nok det er handling som må til Siste utviklingen i polområdet nå: utslippene MÅ NED RASKT Tilpasning må starte nå 31/42

32 Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte dem Albert Einstein 32/42

33 33/42

34 KLIMA (tidligere Cicerone) Lær mer om klima og hold deg oppdatert Gratis klimatidsskrift! Inneholder populærvitenskapelige artikler om nasjonal og internasjonal klimaforskning og klimapolitikk. Tidsskriftet kommer ut seks ganger i året. Antall abonnenter er ca per mars /42