Havnivåstigning (stormflo) i kystkommuner

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Havnivåstigning (stormflo) i kystkommuner - og litt generelt om klimatilpasning og utbygging i fareområder Fagdirektør Mathys Truyen (Torben Marthinus, Tromsø kommune har bidratt med bilde 2-4 og 12 26) NKFs Tromsøkonferanse, Tromsø, 9. februar 2016 Bergen 10. januar 2015

2 Kostbare symbolbygg Bergens nye stolthet - Mathallen - er bygget på en tomt rett i vannkanten. Beliggenheten bød på store utfordringer i byggeperioden. En ROS-analyse før byggestart resulterte i flere tiltak. Blant annet ble det laget en vanntett fundamentkasse under hele bygget.

3 Vestre Viken sykehus på Brakerøy i Drammen Planprogrammet: Flom, stormflo og flodbølge NVE har publisert prognose for forventet havnivåstigning som skal legges til grunn. I dette området er netto stigning beregnet til 21 cm, korrigert for landhevning i samme periode. Dagens maksimale stormflo er beregnet til kote 1,79, mens den for år 2100 med havnivåstigning er beregnet til 2,08. Største delen av tomteområdet ligger rundt 2 m over normalvannstanden i Drammensfjorden. Noe av området ligger så lavt at det er flomutsatt ved store flommer, ekstrem, springflo og flodbølge. forts.

4 Vestre Viken sykehus Flom, havnivåstigning, stormflo og flodbølge Terrenget på tomteområdet vil på grunn av sikring mot 1000 års flom, stormflo og flodbølge bli hevet til kote 2,5-3,0. Hevningen av terrenget er planlagt med tilkjørte sprengsteinmasser. Sikkerhetsnivået er definert i 7.2 i teknisk forskrift Direktoratet for Byggkvalitet har i brev av slått fast at sikring i henhold til forskriften kan gjennomføres ved permanent og stabil oppfylling av terreng til flomsikker høyde for anlegg som er direkte knyttet til bygning og som skal ivareta bygningens formål, herunder adkomtsveger.

5 Forventede klimaendringer i Norge Menneskeskapte utslipp av klimagasser forsterker drivhuseffekten og fører til klimaendringer Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord-Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet, og vi får mer nedbør. Det framtidige klimaet beskrives for tre tidsperioder. Alle periodene er sett i forhold til perioden : De nærmeste årene Rundt 2050 Mot slutten av århundret

6

7 Klimakonsekvenser i 2100 Snøsmelteflommene blir færre og mindre, en reduksjon i vårflommene på opptil 50 prosent store vassdrag innlandet 7 23% mer regn. Regnflommene blir større og kommer oftere. I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomstørrelsene å øke med opptil ca. 60 prosent Framskrivningene av flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Regnflommer kan spesielt skape problemer i urbane områder hvor kapasiteten på avløpssystemet er begrenset. Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været kan påvirke når et skred settes i gang.

8 Forventet havnivåstigning Forventet havnivåstigning på cm når vi kommer til perioden Mest på sør- og vestkysten. Bergen 48 cm, Tromsø 32 cm. Landhevning påvirker forskjellene. Nye bygg og andre tiltak vil stå i år. Havnivåstigning og andre forventede klimaendringer må forventes å påvirke det som bygges i dag. Vi må tilpasse oss endringene - klimatilpasning Kilde havnivåstigning: Miljøstatus Norge 8

9 Klimatilpasning Definisjon: Gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene og som utnytter de positive konsekvensene. Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. Kilde: Miljøstatus Norge

10 Klimatilpasningstiltak Klimatilpasningsmeldingen (NOU 2010: 10): For å være førevar skal det legges til grunn høye alternativer for de nasjonale klimaframskrivingene når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes. Vektlegging av hensynet til klimaendringene skal i den enkelte sak balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn. Altså: Ved bygging må vi redusere risiko for skade. Dette er viktigere jo mer eksponert og sårbart stedet er. Stor risiko tilsier større begrensninger eller tilpasningstiltak

11 Kommunens rolle Kommunene har en spesielt viktig rolle i arbeid med klimatilpasning. Areaplanlegging og byggesaksbehandling gjennom plan- og bygningsloven et av kommunens viktigste verktøy. Klimatilpasning inn i strategiske dokumenter: klima- og energiplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser og ulike sektorplaner som vann- og avløpsplaner. Kartlegge sårbare områder. Mange jobber med problemer som overvannshåndtering, flom og skred og havnivåstigning.

12 Klimatilpasning mot naturfarer som flom og stormflo bør bygge påfølgende prinsipper 1. Strategisk og overordnet planlegging Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen i henhold til krav til kommunal beredskapsplikt. Veileder. 2. Klimatilpasning skal bygge på det overordnede prinsippet om bærekraftig utvikling etter plan- og bygningsloven. 3. Kommunene skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko og sårbarhet. 4. Regional og kommunal planlegging er viktige virkemidler for å tilpasse samfunnet til kommende klimaendringer. 5. Føre-var-prinsippet: I arbeidet med klimatilpasning skal høye alternativer fra de nasjonale klimaframskrivningene legges til grunn når konsekvensene av klimaendringene vurderes. Dette er da enkelt?

13 Overordnede føringer Plan- og bygningsloven gir føringer og rammer for framtidig arealbruk. Bl. a. planbestemmelser, 28-1, TEK kap. 7 Sivilbeskyttelsesloven med kravet om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, bidrar til å avdekke risiko og sårbarhet innenfor hele kommunens geografiske område. Overordnede føringer Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

14 NB! 2016 Her er den første store muligheten for kommunene til å ta høyde for klimaendringer, unngå framtidige konflikter, utgifter og tap av omdømme.

15 Klimahjelperen et produkt av Klimaprosjekt Troms Viser hvordan kommunen kan bruke plan- og bygningsloven for å ta inn hensynet til et endret klima i planleggingen. Den har samfunnssikkerhet som utgangs- punkt og er dermed avgrenset til hvordan forebygge mot ulike naturfarer, i denne sammenheng er temaene flom, skred, overvann og havnivåstigning /stormflo prioritert. Den viser hvordan planleggingen kan tenke forebyggende samfunnssikkerhet gjennom hele planprosessen og hvordan man kan ta inn hensynet til et endret klima under alle de ulike nivåene i planprosessen, og i utredningskravene.

16 Klimahjelperen - vedlegg

17 Lokal kunnskap og usikkerhet Klimaframskrivninger er retningsgivende. Offisielle framskrivninger for havnivå er å finne på Kartverkets temaside for vannstand og havnivå Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to Bruk/bestill flomsonekart NVE (Lenke til 400 ) Bruke erfaring fra hendelser i kommunen I tillegg til vannstand må en vurdere bølgehøyde.

18 Teknisk forskrift Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger Omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. Sikkerhetskravene er førende for plan. Kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser etter pbl Kjente farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. Sikkerhetskravene kan begrense eller gi grunnlag for å avslå muligheten for å regulere et område til utbygging Noen byggverk skal ikke plasseres i flomutsatte områder * Det følger av TEK første ledd at byggverk hvor konsekvensene av en flom vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet ikke skal plasseres i flomutsatt område.

19 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Største nominelle årlige sannsynlighet

20 Sikkerhetsklassene Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene

21 Temaveileder - utbygging i fareområder (Dbk)

22 Kapittel 5 Kap. 5 Stormflo omtaler kort hva stormflo er. Kapitlet sier også li@ om sikringsaltak. Kap.5.2 Sikkerhet mot stormflo. Her gjelder de samme sikkerhetsnivåene som for flom. Kravene Al sikkerhet mot stormflo er gi@ i TEK første og annet ledd. Disse bestemmelsene er omtalt i punkt 4.2 Sikkerhet mot flom. 5.4 Sikringstiltak Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for stormflo er større enn minstekravet i forskriften er at det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Dette kan være sikringstiltak.

23 Kap. 5.4 forts. Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot stormflo, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader. Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i områder som kan bli utsatt for stormflo, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under stormflo.

24 Ansvar Hvem har ansvar? Det er kommunene som har ansvaret for at fare er kartlagt, vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til. For private planer er det tiltakshaver som har ansvar for at tiltaket er tilstrekkelig utredet. Kommunen skal påse at dette er gjort og utført av fagkyndig før utbygging kan skje.

25 Hvem er fagkyndig Sentralt godkjente foretak er en frivillig kvalitetsordning Foretak som er sentralt godkjent har kompetanse, erfaring og systemer som er tilpasset deres aktivitet i byggenæringen. Detaljert farevurdering på reguleringsplannivå skal utføres av fagkyndig. Fagkyndig må ha god kjennskap til temaveileder. De som er ansvarlige for å utføre faglige vurderinger må være godt kjent med: 1. - gjeldende forskrifter, standarder og retningslinjer Vurderingene må underlegges faglig kontroll, enten av en sidemann eller en uavhengig part med tilstrekkelig kompetanse Flom- og stormflofaglige vurderinger bør utføres av et firma som har dokumentert fagkyndig flom- eller stormflofaglig fagmiljø Den faglige kompetansen bør dokumenteres ved referanseliste som beskriver relevante utførte oppdrag. Kompetansen og relevante utførte oppdrag for den faglige lederen i firmaet/institusjonen samt nøkkelmedarbeidere (minst 2 stk. av hensyn til internkontroll) dokumenteres med CV.

26 Har vi glemt «gamle dager»? Før klimaendringene, plan- og bygningsloven, forsikringsselskapene og naturskadefondet så dagens lys. Da man bare bygde på sikker grunn. Da man kjente til naturkreftenes vrede og det var tilfredsstillende å bo et steinkast fra sjøen, ikke i sjøen. Da man bare var utstyrt med sunn fornuft. Kanskje.

27 Noen flere kilder Miljøstatus: Klimatilpasningsportalen: NOU 2010:10: Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging DiBKs side om klimatilpasning: DSBs side om klimatilpasning:

28 Kommunal- og moderniseringsdepartementet