NorACIAs klimascenarier
|
|
|
- Hermod Thorsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt
2 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering Ny regional klima-modell Klimascenarier i RegClim-regi Syntese: Klimascenarier for Nord-Norge og Svalbard basert på det beste i RegClim og NorACIA
3 Første statistiske nedskalering for Svalbard: Beregnet oppvarming ~ca O C per dekade Temperature, deg C SVALBARD AIRPORT - ANNUAL MEAN TEMPERATURE OBS OBS-F1 MOD MOD-F
4 Statistisk nedskalering av årsmiddeltemperatur i Tromsø basert på 16 globale modeller under A1b. Tromsoe Tromsoe Temperature (degrees C) Temperature change (degrees C) Benestad 2006 Time IPCC AR4 SRES a1b: N=16, (20C: N=54) winter.ctl spring.ctl summer.ctl autumn.ctl annual.ctl scenario w.r.t N sce=16 N 20c=54
5 Statistisk nedskalering av årsmiddeltemperatur i Karasjok basert på 16 globale modeller under A1B. Karasjok Karasjok Temperature (degrees C) Temperature change (degrees C) Time IPCC AR4 SRES a1b: N=16, (20C: N=25) winter.ctl spring.ctl summer.ctl autumn.ctl annual.ctl scenario w.r.t N sce=16 N 20c=25 Benestad 2006
6 Statistisk nedskalering av årsmiddeltemperatur på Jan Mayen basert på 16 globale modeller under A1B. Jan Jan Temperature (degrees C) Temperature change (degrees C) Time IPCC AR4 SRES a1b: N=16, (20C: N=25) winter.ctl spring.ctl summer.ctl autumn.ctl annual.ctl scenario w.r.t N sce=16 N 20c=25 Benestad 2006
7 Statistisk nedskalering av årsmiddeltemperatur på Bjørnøya basert på 16 globale modeller under A1B. Bjoernoeya Bjoernoeya Temperature (degrees C) Temperature change (degrees C) Time IPCC AR4 SRES a1b: N=16, (20C: N=25) winter.ctl spring.ctl summer.ctl autumn.ctl annual.ctl scenario w.r.t N sce=16 N 20c=25 Benestad 2006
8 Regional klimamodell, RegClim: HIRHAM 55: Romlig oppløsning i bakkenivå: 55x55 km Vertikal oppløsning: 19 nivå
9 Regional klimamodell, NorACIA: HIRHAM-24: Romlig oppløsning i bakkenivå: 24x24 km Vertikal oppløsning: 31 nivå Andre forbedringer i forhold til HIRHAM-I: Nytt tidsintegrasjonsskjema nytt skjema for pådriv i grenselaget forbedret prosessbeskrivelse, jordtemp. og fuktighet forbedret snømodell
10 HIRHAM-55 vs HIRHAM-24 nedskalering vinternedbør (ERA-data)
11 NorACIAs regional-modell, HH24 HH24 gir i realistisk klima på regional skala når inngangsdataene er gode HH24 gir forbedret romlig oppløsning av klimaet Med justering for terrenghøyde blir punktverdiene for temperatur realistiske For nedbør trengs fortsatt en justering av antall nedbørdager, men fordelingen er ellers god
12 Temperatur endring ( o C) på 110 år, vinter; 4 modellkjøringer
13 Temperatur endring, 110 år: Årstider
14
15 Temperaturscenarier fra NorACIA/RegClim I Nord-Norge beregnes typisk en økning i årsmiddeltemperaturen på fra 3 o C (vestlige kyststrøk) til 5 o C (indre Finnmark) fra til På Jan Mayen: Rundt 3 o C. Svalbard: Fra 4-5 o Ci sydvest til mer enn 6 o C i nordøst. Enkeltmodeller kan gi avvik fra typisk oppvarming på ±flere o C. Beregnet oppvarming er større vinter enn sommer, særlig i indre strøk. Om vinteren beregnes typisk over 8 o C oppvarming på deler av Svalbard og på enkelte lokaliteter i indre Finnmark. Om sommeren beregnes stort sett en oppvarming på 2-4 o Cover land. Over havet beregnes relativt liten oppvarming (2-4 o C) bortsett fra i områder der havis erstattes av åpent hav. Der kan oppvarmingen komme opp i over 8 o Com høsten og vinteren.
16 Årsnedbør endring i %: 4 scenarier
17 Ekstremnedbør ( ) ( ) HadCM(A2+B2) + MPI(B2) + BCM(A1B) nedskalert med HIRHAM I hele landet beregnes hyppigere forekomst av ekstreme nedbørepisoder.
18 Nedørscenarier fra NorACIA/RegClim I gjennomsnitt gir modellene både økt årsnedbør og økt nedbør alle sesongene i Nord-Norge og på Svalbard fra til Typisk beregnet økning i årsnedbøren Nord-Norge er 5 til 20%. På Svalbard gir modellene +5 til 10% i sydvest, men gjerne 20-30% økning i nordøst. Beregnede lokale nedbørendringer varierer mye fra modell til modell og fra årstid til årstid. Lokalt kan årstidsnedbøren avta enkelte årstider. Det beregnes øket frekvens av store nedbørmengder over hele det aktuelle området.
19 ENDRING I ANTALL DAGER MED SNØDEKKE (NVE/met.no)
20 Beregnet endring i vinterens maksimale snødybde (vann-ekvivalent) i prosent, fra til ECHAM-B2 HadCM-B2
21 Nedbørfelt med beregninger av snømagasin
22 Beregnet endring i gjennomsnittlig og ekstrem snødybde i Masi nedbørfelt
23 Mean snowdepth, Tromsø Snowdepth (cm) Observed Obs. trend Scenario Scen. trend
24 Snø-scenarier, Nord-Norge Kortere snøsesong i hele området i slutten av det 21. århundre. Gjennomsnittlig snødybde beregnes å avta hele året i alle høyde-nivå. Enkeltår med større snødybde midtvinters enn det som har forekommet i perioden kan likevel forekomme i indre strøk. Mulighet for større variabilitet i snødybde fra år til år i noen områder. Systematisk mindre snø i kyststrøk.
25 Vind-endring 110 år, m/s årsverdier fra 4 scenarier
26 Økt antall døgn per år med stiv til sterk kuling eller mer (>15 m/s) MPI og HAD kombinert B2 (Haugen m.fl.).
27 Klimascenarier for Svalbard/Nord-Norge Temperatur: Typisk beregnet økning i årsmiddel i Nord- Norge: 3 til 5 o C på 100 år. På Svalbard : 4 til 6 o Cpå100 år. Større økning vinter (opp til >8 o C på 100 år) enn sommer, større i innland enn ved kyst. Liten økning over åpent hav. Nedbør: Typisk beregnet økning i årsnedbøren Nord-Norge er 5-20%. På Svalbard typisk +5-10% i sydvest, og % økning i nordøst. Økning i antall dager med store nedbørmengder. Snø: Kortere sesong beregnes i hele Nord-Norge. Lavere gjennomsnittlig snødybde, men snødybden kan øke i indre strøk i ekstremår. Svalbard: Beregningene er ikke ferdige. Vind: Små tendenser for gjennomsnittlig vindhastighet. Litt flere tilfeller med høy vindhastighet i deler av området? Usikkert!
limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
Lokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
Hva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange [email protected] norclim.no Forvaltning, industri,
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange [email protected] Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard [email protected] Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis
no. 09/08 Climate NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis Eirik J. Førland, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Rasmus Benestad, Bjørn Aadlandsvik report Title NorACIAs Klimascenarier for norsk Arktis
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? [email protected] Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Været på Vestlandet de neste år
Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark
Klima i Norge 2100 med fokus på Telemark Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt/ Presentasjon, Seminar om arealplanlegging, Bø 14.12.2015 er et samarbeidsprosjekt mellom: er et samarbeidsprosjekt
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? [email protected] Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:
Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som
Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret
Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
Klima i det 21. århundre i sydøstlige Norge med fokus på kystområdene
Klima i det 21. århundre i sydøstlige Norge med fokus på kystområdene Rapport fra prosjekt Hav møter Land Klimat vatten samhällsplanering tillsammans Rapportnummer: 7 Rapportnummer hos Høgskolen i Telemark:
Vær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes [email protected] Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900 2100
135 NORSK POLARINSTITUTT Eirik J Førland (red), Rasmus E Benestad, Frode Flatøy, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Ketil Isaksen, Asgeir Sorteberg og Bjørn Ådlandsvik Klimautvikling i Nord-Norge og
Klimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt [email protected] Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
Hva har vi i vente? -
Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
Klimaprofil Finnmark. Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune
Klimaprofil Finnmark Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret (KSS) Finnmark fylkeskommune 04.09.2018 Med utgangspunkt i Klima i Norge 2100 er det laget fylkesvise
Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder
Klimaendringer i Norge og konsekvenser for jordbruksområder Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Fagsamling om oppfølging av vannforskriften, Asker, 18.10.2016
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter
Klima i fortid og fremtid, mot 2050-2100. Trender og fremtidsutsikter John Smits, VA-konferansen 2015, Loen i Stryn Loenulykkene i 1905 og 1936 Før 1905 Sunnmørsposten 1905 Sunnmørsposten 2 Etter 1936
Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter
Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av
Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren
27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret
Norge ligger stort sett i det vi
Klima og klimaendringer Inger Hanssen-Bauer og Ole Einar Tveito Varangerhalvøya har et kaldere og tørrere klima enn andre kyststrøk i Norge. Beliggenheten i grensesonen mellom det milde vestavindsbeltet
Klimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
Klimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
Klima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige
Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer
3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100
Meteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange [email protected]
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover
Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:
Klimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,
Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral
Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange [email protected]
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange [email protected] I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange [email protected] Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal
Oppdatering av femtidige flomstørrelser Hva kan vi vite om fremtidige flommer? Hege Hisdal Den ubehagelige usikkerheten i dagens beregninger Store vassdrag (> 5 km 2 flomfrekvensanalyse) Små vassdrag (
Samfunnet og ekstremvær
Samfunnet og ekstremvær Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder CICERO Linda Innbjør, Seniorrådgiver CICERO NorACIA seminar 24. og 25. september 2007 Klimaet har alltid variert Skyldes naturlige faktorer som
Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100
Vervarslinga på Vestlandet Allégt. 70 5007 BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata 30 6900 Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram
Trond Iversen MetOs-UiO. og met.no
Seminar om klimatilpasning Oslo, 31. august 2005 Institutt for geofag Universitetet i Oslo Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Havforskningsinstituttet Trond
Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
Klimaprofil Troms. Norsk Klimaservicesenter. Januar 2015. Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer.
Klimaprofil Troms Norsk Klimaservicesenter Januar 2015 Sessøya i Troms. Foto: Gunnar Noer. Klimaprofilen gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Troms
DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ
DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande
Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter
Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving
Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved
Bjerknessentret rapport
Bjerknessentret rapport Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Delrapport 2: Klimaanalyse Bergen 31.01.2011 side 1 Bjerknessentret rapport Tittel Klimaendringenes konsekvenser
Effekter av klimaendringer på økosystemer og biologisk mangfold
Utredning 2006-2 Effekter av klimaendringer på økosystemer og biologisk mangfold Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Effekter av klimaendringer på økosystemer og biologisk
Norsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
Fremtidsklima i Trøndelag
Fremtidsklima i Trøndelag Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Presentasjon under Rørossamlingen 19-20.10.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
