Trond Iversen MetOs-UiO. og met.no
|
|
|
- Ferdinand Guttormsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seminar om klimatilpasning Oslo, 31. august 2005 Institutt for geofag Universitetet i Oslo Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Havforskningsinstituttet Trond Iversen MetOs-UiO og met.no
2 Scenarier RegClims bidrag Samfunn: infrastruktur, økonomi energiforbruk Konsekvenser: vannkraft, drikkevann, jord-skogbruk, fiske, turisme, sykdommer naturkatastrofer Utslipp: drivhusgasser og forurensninger Virkninger: flom, tørke, vegetasjon, dyreliv, erosjon Klimaforskningssirkelen Pådriv: Endret strålingsbudsjett (bl. a. drivhuseffekt) Globale Klimaeffekter; Klimascenario (temperatur, nedbør,vind, Regional havklima) isering: Regionalt og lokalt Nøkkelord: klima Risiko og usikkerhet
3 Ref.: Myles Allen Dekker modellusikkerhet tilfeldige variasjoner alternative utslippsscenarier Risiko knyttes til usikkerhet Usikkerhet gir mange mulige parameterverdier, og vi KAN ende opp med for store klimavariasjoner. Dvs.: risiko for ekstremvær KAN bli overdrevet. Særlig for å beregne risiko for ekstremvær r måm vår r viten om nøkkelprosessene bli sikrere og modellene nøyaktigere. n
4 Store klimaendringer men også spesielt stor usikkerhet i klimamodellene nord for 60 grader N TEMPERATUR FORANDRING (C) BCM og IPCC FORANDRING I AMOC (%) BCM: 80 S 60 S 40 S 20 S Eq. 20 N 40 N 60 N 80 N Vertikal omveltning i Atlanterhavet BREDDEGRAD 20 Svekket %, mindre spredning CMIP2: Temperaturøkning Enn mellom ved 2080 alle i IPCC-modellene modellene. Modellering av vinteris (DJF) i dagens klima: forhold til globalt 25 Særlig stor usikkerhet i Nord-Atlanteren; AAR noen modeller beregner islegging helt ned til 60 grader N.
5 BCM: Regionale klimaendringer v. 2xCO 2 og vertikal omveltning i N.-Atl Atl. Tilfelle med Max ΔT reg Spredning relatert til AMOC 72 o N 64 o N ΔT o C 72 o N 64 o N 56 o N 56 o N 48 o N 48 o N 40 o N 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 30 o E 40 o E 40 o N 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 30 o E 40 o E o N 64 o N 56 o N ΔP % 72 o N 64 o N 56 o N 48 o N 48 o N 40 o N 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 30 o E 40 o E 40 o N 10 o W 0 o 10 o E 20 o E 30 o E 40 o E
6 Science, 1. juli 2005: Aerosoler og skyer er listet blant de 25 viktigste vitenskapelige utfordringene for de neste 20. Det knyttes store usikkerheter til aerosoler, og særlig til deres indirekte effekt via skyer. Stor usikkerhet I hvordan skyer vekselvirker med stråling.
7 CCM-Oslo Oslo: Effekter av antropogene aerosoler påp klima Kombinert respons pga. 2xCO2 og antrop.. aerosoler Bidrag fra antrop.. aerosoler ΔT o C Nedbørrespons i % pga. antropogene aerosoler ΔP %
8 % per intervall % climateprediction prediction.net Stainforth et al., Nature,, Jan Klimasensitivitet ΔΤ/(2xCO 2 ) Superensemble: 414 modellversjoner 6 skyrelaterte parametere 2017 simuleringer Nedre grense: 2 o C Hele 25% av tilfellene er over 5 o C [IPCC TAR: ] ΔT
9 ΔP % NEDBOR (%) IPCC BCM CCM-Oslo Global transient klimarespons 0 2 ΔT o C TEMPERATUR (C) ΔP % 8 6 IPCC BCM CCM-Oslo NEDBOR (%) 4 2 Regional transient klimarespons 0 2 ΔT TEMPERATUR (C) o C
10 Regional betydning? Mulige klimaendringer i Norge basert på 25 nedskaleringer fra EU-prosjektet PRUDENCE og klimasensitivitet mellom 2.8 og 4.7 o C. Temperaturstigning (ºC) fra perioden til perioden Hele året vinter vår Sommer Høst Sør- Norge Nord- Norge Nedbørøkning (%) fra perioden til perioden Hele året vinter vår Sommer høst Sør-Norge Nord- Norge Svært stor spredning: RegClims scenarier dekker ikke hele denne bredden? Hva er reelle klimavariasjoner og hva er modellfeil? Er enda større klimasensitivitet en realistisk mulighet?
11 April 2005: 21 parametere variert 4734 simuleringer Reell risiko?
12 Klimascenarier I RegClim Fra IPCC TAR A2 A1B A2 B2 A1B Liten spredning fram til 2060! B2
13 Empirisk nedskalerte beregninger med SRES A1B for IPCC AR4: 11 modeller, 23 beregninger. TROMSO årstemperatur Temperatur BERGEN årstemperatur Temperatur o C,, Bergen o C,, Tromsø Temperatur OSLO årstemperatur o C,, Oslo Tid GCM fra PCMDI database for IPCC 4AR (SRES A1b) Tid GCM fra PCMDI database for IPCC 4AR (SRES A1b) Tid GCM fra PCMDI database for IPCC 4AR (SRES A1b)
14 Globale scenario-data for dynamisk nedskalering med HIRHAM-modellen (0.5 grader 19 lag) Simulering HAD: Hadley Centre HadAM3H 1.875x1.125 grader Simulering MPI: Max Planck Instituttet ECHAM5 T106 (1.125 grader) IPCC scenario SRES B og
15 HIRHAM respons i bakketrykk B2
16 HIRHAM nedbørrespons B2
17 Eksempel påp kombinert nedskallert statistikk: MPI and Hadley Tromsø vinter nedbør Oslo sommer vind Bergen vinter temp Oslo sommer temp Hvor mye av spriket er ukorrelerte modellfeil; hvor mye er reelle tilfeldige klimavariasjoner?
18 MPI and Hadley: : NB: det er også overensstemmelser Bergen vinter nedbør Tromsø vinter temp. Bergen vinter vind Oslo vinter nedbør
19 Temperaturstigning ( o C) MPI og HAD kombinert B2
20 Milde vinterdager og varme sommerdager MPI og HAD kombinert B2
21 Årlig Nedbørøkning (%) MPI og HAD kombinert B2 COM_MEAN.1015.B2 CN_REL_All precip.rel
22 Snø, oppholdsvær, sterk nedbør MPI og HAD kombinert B2 SNØ %
23 Økt retur av dagens årlige nedbørmaks. MPI og HAD kombinert B2
24 Økning av døgnets maks-vind (m/s) og Økt antall døgn per år over stiv til sterk kuling (15 m/s) MPI og HAD kombinert B2
25 MPIB2 HADA2 HADB2 Esbjerg, SSH MPIB2 HADA2 HADB2 Bergen, SSH Scenario (m) Stormflo Esbjerg Scenario (m) Stormflo Bergen Control (m) Control (m) MPIB2 HADA2 HADB2 Tromsoflaket, SWH Scenario (m) Bølgehøyde Tromsøflaket Control (m)
26 Har det vært v noen ekstremer? Hetebølgen 2003, Schär m.fl., Nature, 2003 obs Modell kontroll Modell SRES A2 Bredere fordeling vel sås viktig som økt i middelverdi Sommer 2003: eksempel påp hva modeller beregner kan bli ganske vanlig
27 Nedbør r i Bergen: nov-des des-jan Skiføre i Nordmarka (Bjørnholt)
28 Fyringsgraddager (behov for husoppvarming)
29 Perlemorskyer, Oslo, January 2003, Michael Gauss
30 RegClim: Oversikt over dynamisk nedskalerte data Simulation Scenario Domain Method Period State ERA-15 ( ) - D1,D2,D3 D:RCM F ERA-40 ( ) - D2 D:RCM P , ECHAM4/OPYC3 IS92a D1 D:RCM F ECHAM4/OPYC3 IS92a D2 D:RCM F ECHAM4/OPYC3 IS92a D3 D:RCM , F ECHAM4/OPYC3 T106 B2 D2 D:RCM , R HadAm3H A2 D3 D:RCM , F HadAm3H B2 D3 D:RCM , F ECHAM4/OPYC3 IS92a D2 E:Analog F ECHAM4/OPYC3 IS92a D2 E: Linear F HadAm3H A2 D3 E:Analog , P Domains: D1: Large, D2: Medium, D3: Small Method: Dynamical/RCM (Regional Climate Model), Empirical: Linear regression & Analogs State: F: Finalised, R: Downscaled, but not finally quality-checked, P: Planned downscaling
31 Eksempler på virkningsstudier RegClim er involvert i: NIVA (Øyvind Kaste, Richard Wright): Linked models to assess the impacts of climate change on rivers and fjords (elements: temperature and precipitation). NIBR (Terje Kleven): Regional studies of vulnerability to climate related risks and climate change in Norway. (elements: temperature, precipitation, wind,...) Not yet started. UMB (Lars Bakken): Ecology and Economy of Agriculture in a Changing Climate (elements: precipitation, temperature, wind,...) EBL (Knut Ola Åmodt): Climate development -consequences for runoff, environment and energy production. (elements: temperature and precipitation). (Collaboration with NVE (Norwegian Water Resources and Energy Directorate)) Skogforsk (Svein Solberg): Impacts of climate change on Norwegian forests (elements: temperature, precipitation, wind) Skogforsk (Bjørn Økland): Cyclone analysis will be used as input to a research project on forest windfall, and 'Ips acuminatus' also known in the US as the 'six-toothed bark beetle'. Byggforsk: KLIMA2000 (NRC-project, Kim Robert Lisø): Climate effects (present & future) for buildings and constructions Climate & Energy, CE (Nordic project, Snorri Arnason): Climate impacts on energy production & consumption. Norwegian contribution to climate part of CE: Empirical and dynamical downscaled scenarios for the Nordic region (incl. Iceland & Greenland) (Rasmus Benestad & Jan Erik Haugen). Regional influence of aerosols (Alf Kirkevåg).
32 Målene for RegClim Fase III By the end of 2006: to produce scenarios for regional climate change suitable for impact assessments in Northern Europe, bordering sea areas and major parts of the Arctic (our region), given a global climate change; and to quantify uncertainties and thus induced risks due to choice of downscaling method (e.g. empirical vs. dynamical), choice of global scenarios (MPI, Hadley, BCM, CCSM-Oslo), poorly understood processes influencing our region's climate processes maintaining warm Nordic and Barents Seas the effects of anthropogenic aerosols Nøkkelord: Risiko og usikkerhet
33 . Forskning for økt prosessforståelse else trenger dedikerte klimamodeller som lokomotiv. Dedikerte studier Atmosfære Hav koordinerte frittstående - Og de blir premissleverandør r for god virkningsforskning. RegClim Forbedret global modellering Forskning i klimamodus Jordsystemet Forbedret Regional modellering Grunnlag for bedre Virknings studier
34 Klimamodellenes beskrivelse av fysiske prosesser er en altoverskyggende utfordring. Fysiske prosesser bestemmer modellenes beregning av: menneskeskapte og naturlige pådriv p tilbakekoblingene i klimasystemet den romlige struktur til klimaresponsen påp ytre pådriv p dvs. det regionale klima som omgivelsene tilpasser seg Mangler og unøyaktigheter kan for klimascenariene medføre: Biasfeil: Simulert klima avviker systematisk fra virkelig klima, selv når n r mange klimamodeller brukes Usikkerhet og spredning: Klimamodellene framstiller fysikken ulikt simulerte klimavariasjoner overdrives (det ropes ulv i utide ) MEN: spredningen mellom modellene er trolig for liten!
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør
Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt
Lokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
NorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
Norges klima om 100 år Usikkerheter og risiko
Norges klima om 1 år Usikkerheter og risiko 13 Mini-leksikon Sentrale begreper Aerosol er luft som inneholder aerosolpartikler, det vil si støv og dråper med mindre radius enn noen få mikrometer. Partiklene
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren
27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
Hvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt,
Hva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange [email protected] norclim.no Forvaltning, industri,
Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter
Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange [email protected] Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard [email protected] Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
Klimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange [email protected], Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt
Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste
Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
IPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt [email protected] Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
Framtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik [email protected] Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange [email protected]
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning
Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? [email protected] Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? [email protected] Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
Kan klima bli næring?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research
Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover
Energi 2007 Oslo, 20-21. 21. november 2007 Hvordan vil klimaet utvikle seg fremover V/ Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Global mean temperatures are rising faster with time Warmest 12 years:
Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN [email protected] HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
Været på Vestlandet de neste år
Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
Meteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende
Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
Chapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt
Vær-/klimavarsel for 2050-2100 Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Dagens tekst Langtidsvarsel mot 2050-2100. Varmere og våtere, muligens villere. Hvilke
Klimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
!asjonal forskarskule " #limadynamikk$
!asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik ([email protected]), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet
Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: [email protected]; Phone: +477359894
Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande
Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange [email protected] Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral
Klimaendringer Nye utfordringer for forsikringsbransjen Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral 1 Trusselbildet Varmere, våtere noen ganger tørrere ikke så mye mer vind RegClim
NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis
no. 09/08 Climate NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis Eirik J. Førland, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Rasmus Benestad, Bjørn Aadlandsvik report Title NorACIAs Klimascenarier for norsk Arktis
