!asjonal forskarskule " #limadynamikk$
|
|
|
- Aksel Claussen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet i Bergen!orsk geo(sisk forening, 11 Sep&mber 2009
2 Kort bakgrunn, nasjonale forskerskoler!!st. melding nr. 20 ( ) "Vilje til forskning (Forskningsmeldingen)!!NFR og UHR fikk utarbeidet "Utredning av ordning med nasjonale forskerskoler i Norge!!Regjeringa ga NFR oppdraget med å etablere en ordning med nasjonale forskerskoler fra høsten 2008!!Forskerskolene skal være basert på nettverk av fagmiljøer innenfor faglige spesialiseringer!!mål: Økt gjennomføringsandelen, kortere gjennomføringstid, og større bredde i forskerutdanningen
3 Søknadsprosessen!!Våren 2008: Utlysningen fra NFR, søknadsfrist 4. juni!!fra UiB, ca 10 prosjektskisser utarbeidet. To fikk grønt lys til for full søknad til forskningsrådet!!klimasøknaden var et direkte resultat av lokalt samarbeid i Bjerknessenteret og nasjonalt samarbeidet i Norsk Klimasenter!!10. september 2008 kom resultatet av evalueringen i forskningsrådet! 5 av 27 søknader ble innvilget med 24 (19) mill kr hver fordelt på 8 år )! Nasjonal forskerskole i klimadynamikk en av de fem
4
5 Kvifor nasjonal forskarskule i klima?
6 Noreg (3) - unikt Dynamical klima feedbacks?!!milde, fuktige vindar + varme havstraumar => klimaoase!!varmetransport + lokale forsterkande effektar => store naturlege variasjonar!!meir kunnskap om naturleg variabilitet naudsynt for å forstå klimautviklinga!!effektiv tilpassing for kommande tiår avhengig av meir realistiske prognosar
7 Årstemperatur i Bergen Variasjonar i atmosfæren + variasjonar i hav + global oppvarming? 20 av dei siste 21 åra har vore varme!
8 November - januar nedbør i Bergen, Ekstremver: Naturlege variasjoner + global oppvarming? Nov Jan 2005: mm Nov 2006 Jan 2007: mm
9 Temperatur langs Golfstrømmen Holliday et al., 2008
10 Forskingsutfordringar (3) Dynamical feedbacks?!!vil naturlege variasjonar forsterke oppvarming?!!kor følsamt er klimaet til pådriv (sol, partiklar, gassar i atmosfæren)?!!kva er mekanismane som kan forsterke eller motverkar klimaendringar?!!i kva grad finnest det tersklar ( tipping points ) i klimasystemet?
11 Behov (3) for Dynamical ein ny type forskarar feedbacks?!!spisskompetanse framleis mange usikre prosessar!!breidde klimadynamikk komplekst samspel!!nettverk og samarbeid på tvers av faggrenser!!evne til å formidle klimakunnskap!!evne til aktiv rolle i varsling, førebygging og tilpassing til klimaog miljøendringar
12 Norsk forskarskule i klimadynamikk Nansen-Zhu Centre in China!"#$%&%'()*( +%,)#-.'/01( 2.3#01#( Partnership program with North America (SIU) 2'40"5( 6"07'/#0%3( ;9##91.&#'<#(((!"#$%&%'()*( ='1.")>)53( 89":0"5( 6"07'/#0%3(!!Koordinator!!Lokalt sekretariat!!nasjonal styringsgruppe!!internasjonal rådgivningspanel
13 Aktivitetar i forskarskulen!!intensiv spisskompetansekurs! 1-5 juni 2009 Bergen, David Thompson, Colorado State University, atmosfæredynamikk! Mai 2010 Bergen, David Stephenson, Exeter, avansert statistikk i geofysikk!!kurs i transferrable skills! Samarbeid med Jon Turner, Edinburgh (jfr. Coimbra sommarskule i 2007). Årlege kurs frå aug 2010! Samarbeid med andre europeiske forskarskular (Workshop EU-Asia Higher Educational Platform, Beijing)!!Sommarskular! 4-12 juni, Advanced Climate Dynamics Courses Ocean Overturning Circulation. Med UoW & MIT! September Tromsø, kurs i Arctic Marine Methods and paleo proxies
14 Andre planlagde aktivitetar!!årleg møte (symposium) for alle PhD kandidatar, rettleiarar og den internasjonale rådgivningspanelet knytt til forskarskulen!!årlege arbeidsmøte (workshops) på utvalde tema!!kvart anna år eit tverrfagleg symposium om klimaendringar og globale utfordringar!!støtte til felt- og laboratoriearbeid, kortare opphald ved utanlandske forskingsinstitusjonar, etc.
15 Mål Å etablere eit internasjonal anerkjent forskarutdanningsmiljø som gir PhD kandidatane 1)! Større og betre nasjonalt og internasjonalt nettverk 2)! Betre spiss- og breiddekompetanse i klima, inkludert kjennskap til politiske og samfunnsmessige konsekvensar av klimaendringane 3)! Fleire overførbare ferdighetar (transferrable skills) som nettverksbygging, etikk, kommunikasjons- og presentasjonsteknikk, vitskapelig skriving, prosjektstyring og samarbeid 4)! Meir internasjonal erfaring som setter dei betre i stand til å aktivt delta i store internasjonale forskingsoppgåver.
16 Mål I tillegg skal forskarskulen føra til 5)! Meir samarbeid mellom dei deltakande institusjonane 6)! Meir samarbeid om kurs mellom dei ulike lærestadane, og meir fokus på rettleiarfunksjonen 7)! At fleire fullførar PhD studia på normert tid og at færre gir seg i løpet av studia
17 Visjon for nasjonal forskarskule i klimadynamikk * etablere eit in&rnasjonalt anerkjen+,orskarutdannings-milj- for PhD kandidatar " #limadynamikk, og gje PhD kandidatane ferdighei&n. dei /eng for 0 m-& dei s1re klimautfordringane so2 3erda st0r 4amf-re. $
18 4-12 June 2009: ACDC2009 Meridional overturning circulation, Bergen. 21 Non-Norw and 5 Norw PhD students. 9 Non-Norw and 9 Norw lecturers. UoB-UoW-MIT partnership in climate
19
20
21
22 Q: Will you recommend this school to other researchers? A: 0% Disagree, 12% Agree, 88% Strongly agree
Den nasjonale forskarskulen i klimadynamikk
Den nasjonale forskarskulen i klimadynamikk Tore Furevik Senter for klimadynamikk Bjerknessenteret Universitetet i Bergen NGF symposium, Geilo, 12-14 sep 2012 Kort bakgrunn 2004: Rapport nr 20 frå kunnskapsdepartementet
Forskerkolen i Klimadynamikk (ResClim)
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geofysisk Institutt Forskerkolen i Klimadynamikk (ResClim) PhD Ragna Breines Prosjektkoordinator for ResClim Geofysisk Institutt Hvorfor forskerskole i klima? Spredt
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? [email protected] Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Hvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt,
Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd
Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
Klimavariasjoner og -endring
Klimavariasjoner og -endring [email protected] Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Framtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik [email protected] Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange [email protected] Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Programrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
Midtveisevaluering av fem nasjonale forskerskoler. Seminar for nasjonale forskerskoler oktober Göran Gustafsson, styreleder.
Midtveisevaluering av fem nasjonale forskerskoler Seminar for nasjonale forskerskoler 24. -25. oktober 2013. Göran Gustafsson, styreleder. Mål for den nasjonale forskerskolesatsingen Den skal: bidra til
RETNINGSLINJER FOR SØKERE
UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2014 Søknadsfrist: Onsdag 30. april 2014 Utvelgelse av prosjekter:
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge
Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN [email protected] HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
Nytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen [email protected] Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?
Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 23.03 2010 Reidar Arneberg Teknova Europeiske forskningsarena Europeiske forskningsarena Mulige gevinster
Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016
Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt [email protected] Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier. Roland Jonsson 01.
PhD- og Postdoc-utlysninger ved Det medisinsk-odontologiske fakultet: Søknadsprosess og vurderingskriterier Roland Jonsson 01. juni, 2015 Det medisinsk-odontologiske fakultet Basalforskning, klinisk forskning,
Kunnskapsbaserte næringsklyngjer
Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME
Vender Golfstrømmen?
Vender Golfstrømmen? Arne Melsom Meteorologisk institutt Hva er Golfstrømmen? Et strømsystem som bringer varme og salte vannmasser fra sub-tropene mot nord i Atlanterhavet (og tilgrensende hav i nord)
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange [email protected] Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
RETNINGSLINJER FOR SØKERE
UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2016 Søknadsfrist: Fredag 29. april 2016 Utvelgelse av prosjekter:
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter
Kvalitet i forskerutdanningen
Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
Klimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange [email protected] Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth
NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program
Referat frå møte i Internasjonalt forum
Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,
DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET
DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi
NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid
NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,
Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson [email protected] Forskningsstrategi for
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
Norsk Bremuseum sine klimanøtter
Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren
International masterprogram. Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016
International masterprogram Climate Change Management (Klimaendringar; forvaltning og planlegging) Høgskulen i Sogn og Fjordane 2016 Global Challenges Global Knowledge Flood Forbruk Utslepp Energi Økonomi
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen
SIU Ph.d.-mobilitet UiB 2. februar 2011 Arne Haugen 2 SIUs undersøkelse av mobilitet på ph.d.nivå SIUs rolle som kompetansesenter, rådgiver Stor interesse fra lærestedene Rapport på engelsk ferdig våren
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.
Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap
Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009
Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis
Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no
Internasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle
Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet
Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen
Klimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange [email protected], Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina
Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen [email protected] Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base
Ph.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011
Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -
Politisk plattform for Venstrealliansen
Politisk plattform for Venstrealliansen Venstrealliansen er et nytt initiativ som har samlet kreftene fra venstresiden blant UiBs studenter. Vi arbeider for feminisme, studentkultur, solidaritet, tverrfaglighet
NAFALM NAFALM. Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Elin O. Rosvold, leder. Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM
NAFALM Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Nasjonal forskerskole i allmennmedisin Elin O. Rosvold, leder Elin O. Rosvold, Nasjonal forskerskole i allmennmedisin - NAFALM Hva er en forskerskole? Forskningsrådet
Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n
Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar
Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016-2022 Visjon: kunnskap som former samfunnet Vi fremmer nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning som legger viktige premisser
Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt
Universitetet i Oslo Sosialantropologisk institutt Referat møte i Nasjonalt fagråd i sosialantropologi Til: medlemmer av Nasjonalt fagråd i sosialantropologi Tid: mandag 17. september 2012 kl 11.00-15.00
ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...
FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING
FORSKERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSING PÅ FORSKERUTDANNING 2016 2022 HANDLINGSPLAN 2016 2022 // UNIVERSITETET
Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren
Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Robert Bjerknes Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Seminar, UHRs forskningsutvalg, Oslo 28. januar, 2015 Det medisinsk-odontologiske
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET
J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
Forskerlinjen i medisin
1 Forskerlinjen i medisin 2 Bakgrunn og hensikt Opprettet i 2002 ved alle 4 medisinske fakulteter, modellen utarbeidet i samarbeid med KD og Forskningsrådet Antall leger med doktorgrad var synkende Alder
