Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB"

Transkript

1 Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

2 Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker på klima Økt antropogen drivhuseffekt virker sammen med klimapådriv fra sola Økt drivhuseffekt er i dag det største pådrivet

3 Innhold Solas baneparametre, Milankovichs teori om istider/mellomistider Solaktivitet og klima Solaktivitet, solflekker og klimapådriv Klimavariasjoner siste 1000 år Klimavariasjoner siste 50 år Svensmarkhypotesen Klimapådriv fra sola kontra pådriv fra økt drivhuseffekt Oppsummering

4 Solarkonstanten, ca 1370 Watt/m 2 Solarkonstanten S midlet over hele jordkloden blir S/4 Ca 30 % reflekteres, står igjen med ca 240 W/m2

5 Strålingspådriv En endring i solarkonstanten gir et ytre pådriv på klimasystemet Et slikt pådriv kalles strålingspådriv eller klimapådriv og måles i Watt/m 2 Et pådriv beregnes over en tidsperiode som et middel for dag og natt og for hele jordkloden Andre pådriv, slik som økt drivhuseffekt, angis også i W/m 2

6 Solas baneparametre, Milankovichs teori om istider/mellomistider

7 Bane Jordaksens skråning Tid på året sola er nærmest

8

9 Polarsirkelens variasjon

10 Endring av baneparametre

11 Omtrentlig variasjon i global temperatur

12 Solaktivitet og klima Solaktivitet, solflekker og klimapådriv

13 Satellittmålinger av solarkonstanten siden 1979

14

15 Irrandians Antall solflekker

16

17

18

19

20

21 W/m 2 Vulkaner Solstråling Ulike pådriv på klimasystemet siste 1000 år. (Watt per kvadratmeter) Crowley 2000 Drivhusgasser Aerosoler

22 Dagens pådriv på klimasystemet (IPCC)

23 Klimavariasjoner siste 1000 år

24 Avvik i årlig middeltemperatur fra normal Oxford, England, fra Maunder minimum

25 Global middeltemp. fra 1860 (IPCC) Middeltemp. nordlige halvkule siste 1000 år (Mann m fl)

26 Temperatur nordlige halvkule

27

28

29 Klimapådriv sol, vulkanutbrudd Solstråling og vulkanutbrudd (Watt per kvadradmeter) AD W/m 2 Maunder minimum

30 Global temperatur gjennom lille istid simulert i klimamodell

31 Maunder Minimum SAT anomaly Fischer-Bruns et al. 2002

32 Betydningen av stratosfærisk ozon Variasjon i ultrafiolett stråling (UV) stor mellom ekstremer i solsykkel UV-stråling absorbert av ozon i stratosfæren resulterer i temp. økning Ozon øker ned 2 % fra solflekk minimum til maximum Variasjonene påvirker sirkulasjonen i stratosfæren Sirkulasjoner i stratosfære kan påvirke været ved bakken

33 Klimavariasjoner siste 50 år Svensmarkhypotesen

34

35 Kosmisk stråling Skapt av supernovaer i vår galakse Bøyes av solvinden og jordas magnesfelt Intensiteten varierer over solsykler Utgjør en dominerende kilde av ioniserende partikler i atmosfæren Be-10 atomer lagres i isbreer og havsedimenter. Kan brukes som proxidata for solaktiviteten

36 Svensmarkhypotesen Kosmisk stråling påvirker utbredelsen av skyer En reduksjon av skyer vil gi mindre refleksjon av solstråling og oppvarming En kan ikke forklare hvordan dette skjer, men antar at partiklene kan virke som kondensasjonskjerner Hypotesen kontroversiell

37

38

39

40 No long-term trend

41 Trend since 1950? From Lockwood & Stamper (1999) GRL, 26, 16, 2461 Estimated temperature evolution from solar magnetic field.

42

43 Oppsummering Solaktivitet og vulkanutbrudd utgjør naturlige klimapådriv som kan forklare variasjoner som Den lille istid Svensmarkhypotesen langt fra å være verifisert Effekten av solaktivitet kan trolig forsterkes gjennom vekselvirkning med stratosfærisk ozon Solaktivitet kan ikke forklare den globale temperaturøkningen de siste tiårene Pådriv fra økt drivhuseffekt er mye større enn pådriv fra solaktivitet Kunnskap om solaktivitet og klima svekker ikke kunnskap om drivhuseffekten

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)

7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP) 9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012

Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Referat fra medlemsmøte i TAF 1. mars 2012 Generelt Møtet ble holdt i samarbeid med TEKNA (www.tekna.no) i auditorium R2 i Realfagbygget på NTNU. Det var 75 personer til stede, hvorav 40 var TAF-medlemmer.

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kandidatnr. UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midttermineksamen i: GEF1000 Eksamensdag: 8. oktober 2007 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Hva er årsaken til den globale oppvarmingen de siste 40 år, solaktivitet eller drivhusgasser?

Hva er årsaken til den globale oppvarmingen de siste 40 år, solaktivitet eller drivhusgasser? Hva er årsaken til den globale oppvarmingen de siste 40 år, solaktivitet eller drivhusgasser? Kristoffer Rypdal Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Tromsø Lesestoff IPCC: The Physical Science

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Endringene i det globale

Endringene i det globale va driver langsiktige og kortsiktige klimaendringer? Eystein Jansen Klimaendringer har det vært så lenge vår planet har eksistert, men klimaendringer må ha en fysisk årsak. De skapes av endringer i hvordan

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter

Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda Øyvind Grøn TAF 1. februar 2016 1 Begrepet superbeboelige planeter ble introdusert i astrobiologien av René

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Global temperatur siste 540 millioner år

Global temperatur siste 540 millioner år Global temperatur siste 540 millioner år Millioner år siden Siste 10000 år Skur av partikler fra et galaktisk proton Bare de mest energetiske galaktiske partiklene (hovedsakelig protoner) lager skurer

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm 1 Forord The only way to have real success in science is to describe the evidence very carefully without regard to the way you feel it should be. If you have a theory,

Detaljer

Oppgaver fra samtlige kapitler i boka. Dersom det er noen spørsmål i denne forbindelse, ta kontakt på e-post: eli.valheim@universitetsforlaget.

Oppgaver fra samtlige kapitler i boka. Dersom det er noen spørsmål i denne forbindelse, ta kontakt på e-post: eli.valheim@universitetsforlaget. Oppgaver fra samtlige kapitler i boka Dersom det er noen spørsmål i denne forbindelse, ta kontakt på e-post: eli.valheim@universitetsforlaget.no Oppgaver fra kapittel 1 1) Gi definisjonen av troposfæren,

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Førebuing/Forberedelse

Førebuing/Forberedelse Førebuing/Forberedelse 03.12.2014 REA3009 Geofag 2 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

EksameniASTlolo 13 mai2

EksameniASTlolo 13 mai2 EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Vær, klima og snøforhold

Vær, klima og snøforhold Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen

Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen Rim på bakken På høsten kan man noen ganger oppleve at det er rim i gresset, på tak eller bilvinduer om morgenen. Dette kan skje selv om temperaturen i lufta aldri har vært under 0 C i løpet av natta.

Detaljer

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010

Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse. del av pensum i FYS1010 Tillegg til læreboka Solstråling: Sol Ozon Helse del av pensum i FYS1010 Først vil vi gjøre oppmerksom på en trykkfeil i Solstråling: Sol Ozon Helse. På side 47 står følgende: Den andre reaksjonen i figuren

Detaljer

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever Sunspotter Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne aktiviteten følger med Romkofferten fra NAROM og forklarer bruken av Sunspotter. Instrumentet kan brukes av alle, enten bare til å

Detaljer

Kapittel 13 Klimaforandringer

Kapittel 13 Klimaforandringer Kapittel 13 Klimaforandringer Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Klimasystemet Klima er gjennomsnittlig vær over en gitt periode. Ofte beregnes klimavariasjoner i forhold til en normalsom er et

Detaljer

Fakta om RegClim. Klimaet i Norge om 50 år. www.nilu.no/regclim www.nilu.no/regclim

Fakta om RegClim. Klimaet i Norge om 50 år. www.nilu.no/regclim www.nilu.no/regclim Foto: Husmofoto Design: Jan Neste Design Et klimascenario for om 50 år Fakta om RegClim RegClim er kortnavnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden,

Detaljer

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm KLIMA Drivhuseffekt Energi 1 Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN 82-417-1217-0 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Sats: Ved forfatter Papir: 90 g Bulky Parner Trykk:

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2

GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 GEO1030: Løsningsforslag kap. 1 og 2 Sara M. Blichner September 3, 2017 Kapittel 1 Review questions 2 Prediksjoner i en vitenskapelig forstand kan være prediksjoner om framtiden, men mer presist så er

Detaljer

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren.

a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Oppgave 1 a. Tegn en skisse over temperaturfordelingen med høyden i atmosfæren. Hvorfor er temperaturfordelingen som den er mellom ca. 12 og ca. 50 km? Svar: Her finner vi ozonlaget. Ozon (O 3 ) absorberer

Detaljer

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Noen sentrale konklusjoner i andre hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC 1995) Jan Fuglestvedt og Mariann Murvoll

Noen sentrale konklusjoner i andre hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC 1995) Jan Fuglestvedt og Mariann Murvoll Policy Note 1996:2 Noen sentrale konklusjoner i andre hovedrapport fra FNs klimapanel (IPCC 1995) av Jan Fuglestvedt og Mariann Murvoll FORORD I tillegg til rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) baserer

Detaljer

Klimamanipulering blir det redningen? Jón Egill Kristjánsson Institutt for Geofag, UiO

Klimamanipulering blir det redningen? Jón Egill Kristjánsson Institutt for Geofag, UiO Klimamanipulering blir det redningen? Jón Egill Kristjánsson Institutt for Geofag, UiO James Lovelock om klimamanipulering We appear to have exceeded the natural capacity to counter our perturbation I

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Klima Innholdsfortegnelse. Side 1 / 125

Klima Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 125 Klima Innholdsfortegnelse 1) Drivhuseffekten 2) Klimagasser 3) Globale klimaendringer - hva skjer? 3.1) Temperaturøkning 3.2) Klimaendringer og havet 3.3) Ekstremvær 3.4) Utviklingsbaner (RCPer) hvilket

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Status for det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer

Status for det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer Del VIII Status for det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer I denne delen gis det oversikt over det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer etter FNs klimapanel IPCCs rapport om dette i 2007.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde?

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Det er mye som tyder på at planetene bidrar til å styre Solas aktivitet. Solaktiviteten viser nemlig variasjoner som samsvarer med bevegelsesmønstre hos planetene.

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Oppgavesett nr.2 - GEF2200

Oppgavesett nr.2 - GEF2200 Oppgavesett nr.2 - GEF2200 i.h.h.karset@geo.uio.no 1 Oppgave 1 Definer begrepene monokomatisk... emissivitet absorptivitet reflektivitet transmissivitet Oppgave 4.15 Et ikke-sort legeme (A) antas å stråle

Detaljer