Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom"

Transkript

1 Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart Mangelfull varsling, vær-til-klima Krevende logistikk Fragmentert forskningsinnsats Arven etter Nansen: Finansiering: blir kjent ifm Statsbudsjettet 2017 Forskningsplan evaluert til EXCELLENT av internasjonalt fagpanel i 2016* INITIERER et kvantesprang i norsk *National Academy of Sciences, USA FORSKNINGSSTRUKTUR: LANDSLAGENE Rudi Caeyers, UiT Arven etter Nansen grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning

2

3 Management State prognosis

4 A brief history of climate (Eldevik et al. 2014) Det framtidige Barentshavet Nord i tåkeheimen (Nansen 1911) Tor Eldevik professor/forskningsleder Geofysisk institutt, Universitet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning people.uib.no/tel083

5 LEGACY

6 Atlanterhavet Arktis (og bortenfor ) LGM 2100

7 III. Arktis i endring Arktis (og bortenfor ) IV. Det nye Arktis LGM 2100 I. Golfstrømmen og klima II. Hvor går iskanten? Atlanterhavet

8 I. Golfstrømmen og klima ~62ºN ~68ºN Atlantic Water Helland-Hansen and Nansen, The Norwegian Sea, 1909

9 I. Golfstrømmen og klima Atlantic Water ~62ºN ~68ºN HT heat [ W/m 2 /std(ht) ] sea ice@2yr [ %/std(ht) ] SAT@2yr [ ºC/std(HT) ] Hollowed and Sundby, Science (2014) BCM 500-yr pre-ind CTRL simulation Årthun and Eldevik, JClim, 2016

10 I. Golfstrømmen og klima + klima kan varsles 10 år fram i tid basert på Golfstrømmens svingninger HT heat flux@2yr [ W/m 2 /std(ht) ] + det er mer ved økosystemet enn (ett) fysisk pådriv Dristighet i hypoteser og ta ut potensialet i flere datakilder naturlige svingninger, 1 10 år prognose sea ice@2yr [ %/std(ht) ] SAT@2yr [ ºC/std(HT) ] BCM 500-yr pre-ind CTRL simulation Årthun and Eldevik, JClim, 2016

11 Atlanterhavet III. Arktis i endring IV. Det nye Arktis 2100 I. Golfstrømmen og klima II. Hvor går iskanten?

12 II. Hvor går iskanten? r 2 = 50% 81% correct in ±anomaly input, forrige års + varmetransport fra HIs rigger + isareal fra satellitt Årthun et al., J. Clim., 2012 Onarheim et al., GRL, 2015

13 II. Hvor går iskanten? input, forrige års + varmetransport fra HIs rigger + isareal fra satellitt Årthun et al., J. Clim., 2012 Onarheim et al., GRL, 2015

14 II. Hvor går iskanten? varselet for 2017 er mer is (mellom ~0 og 50 x 10 3 km 2 ) 1/3 tilbake mot regjeringens iskant Årthun et al., J. Clim., 2012 Onarheim et al., GRL, 2015

15 II. Hvor går iskanten? + ting behøver ikke være komplisert + regjeringens iskant er innenfor rekkevidde men hvor lenge? Klimamodeller: fra projeksjon til klimavarsling naturlige svingninger + global oppvarming, 1 10 år prognose Årthun et al., J. Clim., 2012 Onarheim et al., GRL, 2015

16 III. Arktis i endring Arktis (og bortenfor ) IV. Det nye Arktis LGM I. Golfstrømmen og klima II. Hvor går iskanten?

17 Dagsavisen 13/8/16 III. Arktis i endring NP, UiO: global oppvarming, point-of-no-return UiB, UiT: naturlige svingninger, år

18 Dagsavisen 13/8/16 III. Arktis i endring (vinter) Onarheim et al., in prep Data: Walsh et al. (2016) NP, UiO: global oppvarming, point-of-no-return UiB, UiT: naturlige svingninger, år

19 Dagsavisen 13/8/16 III. Arktis i endring (vinter) Onarheim et al., in prep Data: Walsh et al. (2016) NP, UiO: global oppvarming, point-of-no-return UiB, UiT: naturlige svingninger, år

20 III. Arktis i endring (vinter) + (vinter)endringer har til nå funnet sted i Barentshavet + framtidens Arktis blir mer som Barentshavet Onarheim et al., in prep Data: Walsh et al. (2016) Hva er de naturlige svingninger og skranker? naturlige svingninger + global oppvarming, år prognose Smedsrud et al., Rev. Geophys, 2013

21 III. Arktis i endring Arktis (og bortenfor ) IV. Det nye Arktis LGM 2100 I. Golfstrømmen og klima II. Hvor går iskanten? Atlanterhavet

22 IV. Det nye Arktis Arctic warming will promote Atlantic Pacific fish interchange Predicted number of high-latitude fish species (Wisz et al. 2015)

23 IV. Det nye Arktis Arctic warming will promote Atlantic Pacific fish interchange Predicted number of high-latitude fish species (Wisz et al., Nature CC, 2015) Sources of uncertainties in cod distribution models -Modell-is, dagens tilstand og variabilitet? -Økosystem modell, ditto? Ingvaldsen et al., Nature CC, 2015

24 IV. Det nye Arktis + store endringer vil finne sted men fra hvilket utgangspunkt? + økosystemet er detaljrikt også i forhold til geografi Wisz et al., 2015 Dristighet i hypoteser og ta ut potensialet i flere datakilder global oppvarming, år projeksjon Ingvaldsen et al., 2015

25 III. Naturlige svingninger Arktis (og bortenfor ) IV. Ta ut potensialet i data LGM 2100 I. Dristighet i hypoteser II. Mot klimavarsling Atlanterhavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig

Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig Norskehavets hukommelse gjør klimavarsling mulig Helene R. Langehaug (f. 1983) er utdannet oseanograf; tok doktorgrad i fysisk oseanografi ved Universitet i Bergen i 2011. Ansatt som forsker på Nansensenteret

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?

Norges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning

Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Føre var-prinsippet og/eller kunnskapsbasert forvaltning? Willy Østreng Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning Symposium, Longyearbyen, 26-28 august 2013 Ett premiss og tre politiske svar Premiss:

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Kva vert konsekvensane av klimaendringane? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg,

Detaljer

Rio +20: Gjør vi nok?

Rio +20: Gjør vi nok? Rio +20: Gjør vi nok? Forskningsrådets nordområdekonferanse Longyearbyen 27 28.11.2012 Rasmus Hansson, CIENS Direktør Arvid Halléen, Norges Forskningsråd..forskningen må bli mindre opptatt av å rope på

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av

Detaljer

Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer

Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer Direktør Prof. Sebastian H. Mernild Forskning og utvikling ved Nansen Senteret med hensyn til Samfunnsutfordringer Johnny A. Johannessen med bidrag fra Forskningsgruppene på NERSC Geilo, 20-22 September

Detaljer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019). RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.

Detaljer

Klimaendring og mat: Utfordringer for økonomisk tilpasning. Carl-Erik Schulz

Klimaendring og mat: Utfordringer for økonomisk tilpasning. Carl-Erik Schulz Carl-Erik Schulz Verdens matforsyning påvirkes enten klimaendring skjer eller forebygges To Scenarier: Global oppvarming Tiltak som hindrer dette I begge tilfeller: Matforsyningen endres HER: Hvilke utfordringer

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida WWF- Norge Maren Esmark Norges kystfiskarlag, Landsmøte Nusfjord 8-9 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Ressursforvaltning fra fortida Ressursforvaltning

Detaljer

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning

MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Vise Fremskynde tilpasning MARE erfaringer... MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for å redusere virkningen av klimaendringer. 1. Sette opp LAAs (Learning and Action Alliances) for profesjonelle

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen Økosystem og påvirkning Bærekraftig høsting Bærekraftig akvakultur Trygg og sunn sjømat Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger og Infrastrukturdirektør

Detaljer

Mot et isfritt Arktis?

Mot et isfritt Arktis? Cicerone nr 2 2000 Regionale klimaendringer under global oppvarming www nilu no/regclim Mot et isfritt Arktis? Dersom den raske issmeltingen i Arktis fortsetter, vil flerårsisen forsvinne i løpet av dette

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Hundre år i Norskehavet

Hundre år i Norskehavet NGF 2006 Geilo Hundre år i Norskehavet Svein Østerhus Bjerknessenteret, UNIFOB AS One hundred years in the Norwegian Sea By Bob Dickson CEFAS and Svein Østerhus, BCCR, University of Bergen Blindheim, Johan;

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Klimamanipulering blir det redningen? Jón Egill Kristjánsson Institutt for Geofag, UiO

Klimamanipulering blir det redningen? Jón Egill Kristjánsson Institutt for Geofag, UiO Klimamanipulering blir det redningen? Jón Egill Kristjánsson Institutt for Geofag, UiO James Lovelock om klimamanipulering We appear to have exceeded the natural capacity to counter our perturbation I

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Fortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret

Fortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret Fortsatt oljekamp Aase Refsnes, Barentshavkontoret Hvordan kan Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag over hele landet være med å sette grenser for oljeindustrien? Internasjonal strategi I februar vedtok

Detaljer

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006 Status: Draft Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, 29-30 mars 2006 Delprogram III PROOFNY Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten 2 Hovedmål: - Øke

Detaljer

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Innledning om mikroplast Utfordringer internasjonalt samarbeid om løsninger v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet Mikroplast utfordringer: produseres enorme mengder plast det meste av marint søppel

Detaljer

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009

Globale utfordringer og nordområdene. Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Globale utfordringer og nordområdene Olav Orheim, Norges forskningsråd Nordområdekonferansen 2009 Oslo, 25. november 2009 Innhold i foredraget: Hva har skjedd de senere årene, og hvorfor den økte internasjonale

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Intensivt fiske på kommersielle arter

Intensivt fiske på kommersielle arter Overfiske og klimaeffekter i marine økosystemer Kari E. Ellingsen, Torkild Tveraa og Nigel G. Yoccoz Torsken er et rovdyr høyt i hierarkiet i næringskjeden som spiser andre fisk og krepsdyr. Kraftig fiske

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov Klima- og miljødepartementet s prioriterte forskningsbehov Kristin T. Teien, KLIMAMARIN, 16. november 2016 Menneskets påvirkning på jordas miljø D J McCauley et al. Science 2015;347:1255641 Global oppvarming

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen

Klima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Rigg tilpassing polare strøk Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger Jørgen Jorde VP MODU, SURF & Renewables jjo@inocean.no Innhold Bakgrunn Utfordringer Operasjoner i is Vinterisering Ill: Panda.org

Detaljer

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning

Klima, risiko og bærekraftig utvikling. KLP Kommunekonferansen Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning Klima, risiko og bærekraftig utvikling KLP Kommunekonferansen 7.3.2019 Alexander Berg CICERO Senter for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning CICERO er internasjonalt anerkjent som ett av verdens

Detaljer