betydning for ressursforvaltningen

Transkript

1 Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta Foto: Marianne Gjørv

2

3 Sea Ice Extent of the Arctic Ocean

4

5

6

7 Production of plancton at the ice edge Kilde: Miljøverndepartementet

8 Polar biodiversity and indigenous Polar biodiversity and indigenous peoples will be strongly affected

9 Hazardous substances doesn t know any national lboarders Kilde: MD

10 Particularly valuable and vulnerable areas Framework for petroleum activities

11 Særlige verdifulle og sårbare områder Rammer for petroleumsvirksomhet Kilde: Miljøverndepartementet

12 ET LØFT FOR MILJØ OG KLIMAFORSKING I NORD I Nordområdestrategien 2006 er viktige stikkord nærvær, aktivitet og kunnskap. Vi skal ha som ambisjon å være ledende på kunnskap for å styrke forvaltningen av våre ressurser og miljø i nord. Utfordringer: Klimaendringer i Arktis regionale og globale konsekvenser Forsuring av havet Redusert isutbredelse Økende økonomisk aktivitet Nye transportveger Økt press på sårbare økosystemer

13 ET LØFT FOR OG MILJØ og KLIMAFORSKNING I NORD Mål i Nye byggesteiner i nord, neste trinn i Regjeringens g nordområdestrategi 2009 Utvikle kunnskap om klima og miljø for å styrke forvaltningen av våre hav og landområder. Styrke kunnskapen om klima og miljø for forvaltning, klimatilpasning og samfunnsplanlegging. Input til internasjonale prosesser Senter for is, klima og økosystemer (Ice, Climate & Ecosystems ICE) Et senter for klima og miljø Styrket polarforskning

14 Senter for klima og miljø Faglige hovedrammer i Nye byggesteiner.) Senteret for klima, is og økosystemer (ICE) sentralt element Økosystembasert forvaltning Forvaltningsrettet kunnskap og kompetanse om Svalbard. Konsekvenser for naturmiljøet t og urbefolkningenes tradisjonelle næringer. Forsuring av havet. Næringsmessige konsekvenser og tilpasninger til klima- og miljøendringer. Konsekvenser av økt skipstransport i Arktis. Kunnskap om fjord- og kystøkologi. Innspill fra møtet i Tromsø : Ikke overlappe fagkompetanse med eksisterende miljøer Ikke en konkurrent til etablerte miljøer. Formidling Rekruttering/forskerutdanning Samfunnsfaglig kompetanse

15 Framdrift Prosjektledelse er etablert Mandater for styringsgruppe og referansegruppe er omforent Styringsgruppen har hatt sitt første møte Referansegruppe etableres 18. november i henhold til mandat Hovedformål: gi innspill om faglig innretning Statsbygg er i dialog med Tromsø kommune oppfølging g av mulighetsanalysen

16 SENTER FOR KLIMA OG MILJØ Prosjektgruppe, styringsgruppe og budsjett: Prosjektgruppe er etablert i MD med kontaktperson i Tromsø MD nedsetter etter samråd med FKD, KD, UD, NHD og LMD og Forskningsrådet en styringsgruppe og en referansegruppe Styringsgruppen ledes av MD MD har 10 mill NOK friske midler i 2010 for etablering av senteret, g samt 7 mill kr. i prosjektmidler til POMI (dreies inn mot senteret)

17 SENTER FOR KLIMA OG MILJØ Referansegruppen: Referansegruppen koordinerer forskningsinstitusjonene i Tromsø og andre institusjoner nasjonalt som vil delta i nettverket NFR deltar i referansegruppen Koordinere senterets aktiviteter i forhold tiløvrig klimaforskning, herunder NORKLIMA, NORACIA samt Klima 21 Senteret skal bidra til å fylle faglige hull og gi merverdi i forhold til pågående forskning Klima 21 Referansegruppen skal bidra til å spisse den faglige satsingen f g pp p f g g g Legger opp til en åpen og inkluderende prosess

18 FAGLIG INNRETNING FOR SENTER FOR KLIMA OG MILJØ Referansegruppen får et todelt oppdrag: 1. Utarbeide forslag til langsiktig faglig profil for senteret 2. Utarbeide forslag til prioriterte faglige aktiviteter for oppstart i 2010 Levere forslag til faglig innretning til styringsgruppen innen

19