Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT

Transkript

1 Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT Forskningsrådets nordområdekonferanse 2010 Tromsø, 10. november 2010

2

3 Hva er «nordområdepolitikk»? Hva er «nordområdesatsningen»? Hva er «nordområdeforskning»? Hvor ligger «nordområdene»?

4 Hva er «nordområdeforskning»? For noen år siden pleide jeg å si: Nordområdepolitikk: norsk utenrikspolitikk i våre nordlige nærområder «Nordområdeforskning»: studiet av forhold som påvirker norsk utenrikspolitikk i nord Ikke fullt så enkelt i dag

5 Hva er «nordområdepolitikk»? tradisjonelt brukt om utenrikspolitikk i våre nordlige nærområder fram til slutten av 1980-tallet: sikkerhetspolitikk, fiskeriforvaltning 1990-tallet: Barentssamarbeid, russlandspolitikk, nærområdepolitikk (BEAR, miljøforvaltning, atomsikkerhet, helse) fra rundt : den nye nordområdepolitikken ; nå med innenrikspolitiske og sirkumpolare dimensjoner

6 «Den nye nordområdepolitikken» (=«nordområdesatsningen»?) Mot nord! (NOU) (2003) Muligheter og utfordringer i nord (St.meld.) (2005) Barents 2020 (2006) Regjeringens nordområdestrategi (2006) Nye byggesteiner i nord (2009)

7 «Nordområdesatsningen som politikk» nordområdepolitikkens utenrikspolitiske dimensjon: havrettslige og geopolitiske utfordringer i Arktis ressurs-, miljø- og sikkerhetspolitiske utfordringer i de norske nærområdene: forholdet til Russland innenfor petroleum, fiskeri, miljø, sikkerhet Svalbard (fiskeri, petroleum) nordområdepolitikkens innenrikspolitiske dimensjon: gjøre de norske nordområdene best mulig rustet til å ta hånd om nasjonale oppgaver (utenrikspolitikk, eksport, forskning) bidra til utvikling av de norske nordområdene for deres egen skyld

8 Ulike «lag» i nordområdepolitikken arven fra den kalde krigen (nordområdene som storpolitisk arena) arven fra 1990-tallet (nordområdene som arena for institusjonelt samarbeid med Russland) arven fra 2000-tallet (nordområdene som ny geopolitisk arena; de norske nordområdene som kunnskapsarena og som arena for bred nasjonal satsning)

9 Ulikt «eierskap» til nordområdesatsningen (NB: karikert!) «de kalde krigerne» «petrooptimistene» «fjällrävenmiljøet» «barentspraktikerne» «ordføreropprøret»

10 Nordområdesatsningen som forskningspolitikk forståelsen av «nordområdesatsningen som forskningspolitikk» avhenger av forståelsen av «nordområdesatsningen som politikk»

11 Nordområdesatsningen som forskningspolitikk tre hovedforståelser av «nordområdesatsningen som politikk» hovedvekt på utenrikspolitiske dimensjon hovedvekt på kunnskapsdimensjonen hovedvekt på bred innenrikspolitisk satsning

12 Nordområdesatsningen som forskningspolitikk I: hovedvekt på utenrikspolitiske dimensjon sentrale stikkord: geopolitikk, havrett, naturressurser (særlig petroleum) tematisk vektlegging geopolitiske utfordringer aktørstudier (stater, internasjonale institusjoner) folkerettslige (særlig havrettslige) utfordringer Norges kontaktflater med andre stater i nord, særlig med Russland innenfor petroleum, fiskeriforvaltning og miljøvern, samt Barentssamarbeidet viktigste disipliner: utenrikspolitikk (statsvitenskap), folkerett (jus) (i praksis også teknologi)

13 Nordområdesatsningen som forskningspolitikk II: hovedvekt på kunnskapsdimensjonen sentrale stikkord: klima, miljø, bærekraftig utvikling tematisk vektlegging klimaendringer i Arktis miljøtilstanden i Arktis bærekraftig ressursforvaltning i nordområdene sirkumpolare kunnskapsinstitusjoner, f.eks. Arktisk råd viktigste disipliner: naturvitenskap (særlig knyttet til hav- og landmiljø samt ressursforvaltning), til dels også statsvitenskap og folkerett

14 Nordområdesatsningen som forskningspolitikk III: hovedvekt på bred innenrikspolitisk satsning sentrale stikkord: infrastruktur, næringsutvikling, deltakelse tematisk vektlegging infrastruktur, innovasjon og næringsutvikling samfunnsutvikling, politisk deltakelse, herunder urfolk og kjønnsdimensjonen viktigste disipliner: økonomi, samfunnsplanlegging og «mykere» samfunnsfag, som sosiologi og antropologi (i praksis også teknologi)

15 Nordområdesatsningen som forskningspolitikk dilemmaer for forskningspolitiske myndigheter «styrke» organisering tematisk vektlegging hvor du står, avhenger av hvor du sitter? I og III vil vektlegge samfunnsfaglig forskning sterkere, I særlig utenrikspolitisk og folkerettslig forskning, III særlig forskning på næringsutvikling og livsvilkår teknologi (i praksis) sterkest i I og III, andre naturfag i II fra hovedfokus på teknologi til bred satsning på andre naturfag, samt forsiktig økning for samfunnsfag? II den foreløpige «vinneren»? beste forskningsmessige og politiske kompromiss?