Innspill til Forskningsmeldingen 2013 fra Samisk høgskole

Transkript

1 Dutkan- ja oahppohálddahus / Forsknings-og studieadministrasjon Hánnoluohkká KAUTOKEINO Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: /112-0/274 Ville Söderbaum ville.soderbaum@samiskhs.no Kunnskapsdepartementet Kirkegata 18 Postboks 8119 Dep. N-0032 OSLO Innspill til Forskningsmeldingen 2013 fra Samisk høgskole Sámi allaskuvla / Samisk høgskole oversender herved sitt innspill til Forskningsmeldingen Forskningsmeldingen fra 2009 Klima for forskning viste hvordan den samiske forskningen burde styrkes og vi ser att støtten til urfolksforskningen og den samiske forskningen virkelig gir resultat. Vi ser fram imot at den nye forskningsmeldingen 2013 fortsetter på denne vei og gir muligheten for utviklingen av den samiske forskningen. Vi legger i dette innspill fram noen forslag som vi mener er viktige i Norges framtida forskningspolitikk. En sak som vi understreker er at forskning innom flere ulike felt burde bedrives på samisk. Videre burde forskning innom tradisjonell kunnskap og forskning med urfolksperspektiv få den støtten som trengs for å utvikle det samiske samfunnet og andre urfolkssamfunn og for å øke kunnskap om kulturell mangfold. Innspillet fra Samisk høgskole er oppdelt i følgende kapitler: 1. Urfolkspolitikk og urfolksforskning 2. Utfordringer for urfolks deltagende i høgre utdanning og forskning 3. Språkrevitaliseringsprogram 4. Nordområdene urfolkenes hjemstavn 5. Tradisjonell kunnskap 6. En balansert utnytting av naturressursene 7. Bærekraft basert på fornybare ressurser Urfolkspolitikk og urfolksforskning Urfolk må selv ha muligheter til å bygge opp kapasitet og kompetanse for reell innflytelse på og medvirkning i den generelle samfunnsutviklingen. Så står det skrevet i Regjeringens nordområdestrategi ( ). Forskningsmeldingen 2009 løfter også fram positive aspekter

2 Virksomhetens navn Side 2 av 2 ved urfolks kunnskaper. Med utgangspunkt i dette burde Forskningsmeldingen 2013 fortsatt støtte en reell kapasitetsbygging innenfor urfolkenes egne høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Prinsippene om urfolks mulighet til reell innflytelse over egen situasjon, også innen forskning og utdanning, bør etter vår oppfatning komme frem i den nye Forskningsmeldingen. Utfordringer for urfolks deltagende i høgre utdanning og forskning Forskningsmeldingen 2009 fremholder at [også samisk forskning står overfor utfordringer når det gjelder rekruttering (s 19). Blant mange urfolk er utdanningsnivået relativt lavt. I en internasjonal sammenheng kan et eksampel brukes her. Den norske ambassaden i Nepal har, for å få urfolksstudenter å fortsette studere, initiert ett 3-årig Research Programme for Social Inclusion and Nation Building in Nepal. Gjennom dette programmet finnes det muligheter for urfolksstudenter til finansiering av både master- og PhD-stipendiater. Det er behov for samisk språklige forskere og samisk kompetanse innom mange fag, men det er relativt få samisk språklige studenter som har gjennomført en MA-utdanning. Derfor er samenes situasjon mer sårbar en den norskspråklige befolkningens, i forhold til studier på MAnivå. Det finns ett behov å finansiere og oppmuntre samiskspråklige studenter å ta en masterutdanning og bli knyttet opp mot forskningsprosjekt. Dermed foreslår vi at Norges framtidlige forskningspolitikk kunne åpne opp for flere mastergradsstipendium, spesielt for forskningsprosjekt som gjennomføres på samisk. Samisk høgskole vil understreke betydning av Norges forskningsråd i forbindelse med samisk og urfolksforskning. Samisk forskningsprogram, som er ett av mange satsingsområder i NFR, har vært en viktig kanal for støtte av kvalitetsforskning på samiske og urfolksspørsmål. Det er behov for videreføring og styrking av NFRs Samiske forskningsprogram. Spesielt er det behov for øremerkede midler til samiskspråklig forskning, i form av for eksempel master- og doktorgradsstipend. Språkrevitaliseringsprogram Et av målene med forskningen innom urfolksspråk er at anvendningen av urfolksspråkene skal øke. Verdens urfolksspråk burde få utvikles så at de i større grad brukes i eksempelvis vitenskaplige sammenheng. Helt grunnleggende for å øke anvendningen av språket er et bredt anlagt språkvitaliseringsprogram, både i Norge og i de andre landene med samisk befolkning. Gjennom et slikt program må alle som ønsker det, helt fra barnehagestadiet, via grunnskole og videregående skole, få mulighet til å lære ett av de samiske språkene skikkelig. Et bærekraftig resultat for samisk språk og kultur, vil for ettertiden kunne bli stående som en av de mest synlige merkesteinene etter norsk forskningspolitikk i de første tiårene av det nye årtusenet.

3 Virksomhetens navn Side 3 av 3 Nordområdene urfolkenes hjemstavn Nordområdepolitikken bærer i seg store utfordringer for de om lag hundre urfolkssamfunn i nord. Det henger selvsagt sammen med at denne politikkens viktigste siktemål er å legge grunnlaget for ny industriell og økonomisk aktivitet. Den industrielle utnyttelsen av de fornybare maritime ressursene har stilt mange urfolksgrupper overfor store materielle og kulturelle utfordringer. Det gjelder ikke minst sjøsamene i Norge. I en forskningsmessig sammenheng er det helt grunnleggende, i forhold til den forventede økte økonomiske aktivitet på dette feltet, å betone den sosiale, kulturelle og menneskelige dimensjon. Det sentrale spørsmålet kan formuleres slik: Hva vil den forventede økte utviklingen når det gjelder utvinningen av olje og gass, og av andre ikke-fornybare og fornybare ressurser, bety for menneskene som bor i nordområdene? Hvordan kan forskningen bidra til å sikre fremtiden for dem som bor der? Ikke minst gjelder det urfolkenes, og den øvrige lokale og regionale befolknings mulighet til å bevare og utvikle sin egen kultur, og kunne dra nytte av de verdiene som skapes i deres egne områder. Derfor er det viktig at man på tverrsektoriell basis konkretiserer og tar høyde for urfolks- og lokalsamfunnenes interesser innenfor de programmene og prosjektene som forskningspolitikken omfatter. I en slik forbindelse kreves det innsikt i hvordan urfolk har tilpasset seg sine omgivelser, deres kultur og ressursutnyttelse, sedvanemessige rettigheter, m.v. Viktig er også hvilke politiske og samfunnsmessige prioriteringer urfolkene selv legger til grunn - hvordan man tenker og oppfatter seg selv og verden. Et viktig utgangspunkt er også at man ser til den nordområdepolitikk som finnes i Norge, og at man er oppmerksam på at urfolksområdene ikke er marginale utkantområder i nasjonalstatene. I denne politikken vil nemlig urfolksområdene i betydelig utstrekning være selve de geografiske sentra for en ny og storstilt økonomisk aktivitet. Det forskningsmessige perspektivet må ligge på å fremskaffe kunnskap for å unngå en situasjon hvor urfolkene marginaliseres i enda større grad enn i dag, og at man får et (økende) u-landssyndrom midt i de områdene hvor store rikdommen hentes ut. Spørsmålet til forskningen blir derfor hvordan man gjennom sin kunnskapsproduksjon kan sikre de nordlige folkenes medvirkning og delaktighet i de verdier som skapes gjennom olje- og mineralutvinning, og gjennom annen storstilt industriell og økonomisk aktivitet i disse områdene. Etter vår oppfatning er det et sentralt etisk og moralsk spørsmål, hvis forskningen ikke bidrar til en styrking og konsolidering av urfolkssamfunnene, når store økonomiske verdier hentes ut nettopp fra deres områder. En forsvarlig etisk utnytting av ressurser i store deler av nordområdene, i urfolkenes sentrum, krever derfor en aktiv og likeverdig deltakelse fra deres side. Man må derfor vektlegge prosjekter og programmer som sikrer at urfolksinteressene implementeres på en måte som virkelig sikrer likeverdighet. Stikkordene er urfolks deltakelse, medvirkning og påvirkning i forhold til forskning vedrørende industriell utnyttelse av naturressurser olje, gass, mineraler men også fornybare ressurser som er og har vært viktige for deres eksistens.

4 Virksomhetens navn Side 4 av 4 Tradisjonell kunnskap I dag står urfolkenes tradisjonskunnskaper og urfolks lokalsamfunn i fokus verdens over. Urfolkene har bebodd sine områder i tusener av år og har derigjennom tilegnet seg en kompetanse om natur og klima en nedarvet kunnskap som må bygges inn i planlegging, forvaltning og overvåking av disse sårbare områdene. Tradisjonell kunnskap knyttet til klima, klimaendringer og miljø, har språket som en av de grunnleggende forutsetninger. Dette reflekteres blant annet meget klart i NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring, der det blant annet sies: Kunnskapsoppbyggingstiltak bør leggje vekt både på resultat frå moderne vitskaplege metodar og tradisjonell kunnskap om samanhenger i naturen der dei nedarva kunnskapane som ligg i samisk språk/dei samiske språka er sentrale. Utvalget oppfordrer for øvrig til samarbeid på dette feltet, og finner det naturlig at Samisk høgskole har ei sentral rolle i dette arbetet (s. 166). Det er behov for forskning for etablering av kunnskapsgrunnlag for inkludering av tradisjonskunnskaper i naturforvaltning i nordområdene. Tradisjonskunnskaper er også en viktig del av urfolkenes kultur og identitet. In situ bevaring av tradisjonskunnskaper er understrekt i FNs Konvensjon om biologisk mangfold, som Norge har ratifisert. In situ bevaring av tradisjonskunnskaper er avhengig av robuste og livsdyktige urfolkssamfunn. Forskning på tradisjonskunnskaper i nordområdene bør bidra til styrking av lokale urfolkssamfunn. Urfolksspråk er en viktig kilde til kunnskap. Samisk(e) og andre urfolksspråk må derfor oppmuntres ved gjennomføring av visse forskningsprosjekter. Derfor er Samisk høgskole tilfreds med regjeringens prioritering å starte opp et grenseoverskridende kunnskapsprogram for samisk tradisjonskunnskap i de nordiske land og Russland. Dette er uttrykt i Stortingsmelding Meld. St. 7 ( ) Nordområdene visjon og virkemidler i kap. 2.2 Strategiske satsinger, underkap. 14. Med dette vil regjeringen at nordområdepolitikken fortsatt skal bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag. For å virkeliggjøre dette i et grenseoverskridende perspektiv, er det behov for synliggjøring av forskning på tradisjonskunnskaper i Forskningsmeldingen. En balansert utnytting av naturressursene For å komme frem til hensiktsmessige, balanserte og etisk forsvarlige modeller for mineral- og petroleumsvirksomhet i urfolksområder, bør det oppmuntres til mer forskning om urfolkenes rettsstilling og tradisjonelle næringstilpasninger i områdene der de bor. Hvilke lovgivningsmessige regimer foreligger innen de enkelte stater, og/eller regioner, med hensyn til utnytting av naturressurser på urfolks områder, og hvor effektivt foreliggende lovgivning blir implementert? Denne typen av forskning vil være av helt avgjørende verdi. Den kan danne basisen for å utvikle visse bindende grunnstandarder for industriell utnyttelse av naturressurser i urfolksområdene, som virkelig tar hensyn til urfolkene, deres situasjon og grunnleggende rettigheter og livssituasjon.

5 Virksomhetens navn Side 5 av 5 Utvikling av mineral- og petroleumsvirksomhet krever betydelig satsing på bevaring av biologisk mangfold. Implementeringen av FNs konvensjon om biologisk mangfold innebærer også sterkt fokus på sedvanemessig bruk av ressursene (artikkel 10(c) on customary sustainable use), og er en viktig komponent også i artikkel 8(j) av konvensjonen - om bevaring av tradisjonskunnskaper knyttet til biodiversitet. Bærekraft basert på fornybare ressurser Urfolkene har alltid hatt sitt livsutkomme og sin livsform knyttet opp mot de fornybare naturgodene. Selv om man nå går inn i en fase med utvinning av ikke-fornybare ressurser i stor skala, er det uansett grunn til å anta de fornybare ressursene fortsatt vil danne det vesentlige grunnlaget for urfolkssamfunnene. Dette fordrer forsiktighet når det gjelder måten man driver oljeutvinningen og gruvevirksomheten, slik at naturgrunnlaget beholdes mest mulig intakt for de naturbaserte næringene. Dette er ikke minst viktig for den fasen som følger etter at man har tatt ut petroleumsforekomstene og mineralene. Urfolkene og de regionale befolkningene vil fortsatt bo og livberge seg i de samme områdene som tidligere. Da er det særlig viktig at man har best mulig tilgang til, og bedre kontroll over de fornybare ressursene som danner deres livsgrunnlag, for eksempel de marine ressursene, fisk, m.v., i de tradisjonelle farvannene. Det er viktig å identifisere forskningsmessige problemstillinger i forhold til målsettingen om å opprettholde grunnlaget for tradisjonelle samiske næringer: tradisjonelt småskalafiske i fjordene og langs kysten i nord, forhold mellom oppdrettsindustriens utvikling og mineralutvinning i samiske områder og målsettingen om å opprettholde grunnlaget for tradisjonelle samiske næringer. Etter Samisk høgskoles oppfatning bør man derfor rette en vesentlig forskningsinnsats nettopp mot disse problemstillingene. Det er naturlig å intensivere forskningen omkring de nordlige urfolkenes rettsstilling med hensyn til å nyttiggjøre seg av naturressurser. Med hilsen, Jelena Porsanger Rektor Ville Söderbaum Forskningsrådgiver