Forskning og framtid i Nord

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forskning og framtid i Nord"

Karin Kristoffersen
9 år siden
Visninger:

1 Utfordringer og muligheter for Nord-Norge Forskning og framtid i Nord Frode Mellemvik Nordområdesenteret, Høgskolen i Bodø 1 Leder av Nordområdeutvalget

2 Forskningsrådets Nordområdestrategi Stimulere til utvikling av kunnskap med base i ressursene og mulighetene i Nord Legge grunnlag for et nyskapende og vekstkraftig næringsliv i Norge og ikke minst i Nord. Nordområdesatsingen skal underbygges av et nasjonalt kunnskapsløft. Bidra til styrking av kompetanseinfrastrukturen i nord. Fremme forskningssamarbeid med hovedvekt på samarbeid med Russland og internasjonalt samarbeid med andre land som har interesser og aktiviteter i Arktis. 2

3 En god start * 2,7 mrd i 2009 (fra nå av kan vi måle endringene) og nordområdesatsingen skal jo akselerere ikke utflate * Forskningsløft i Nord (nå har vi kanskje modellen i alle fall en modell) * Fokus på næringsliv, verdiskaping, Russland og det internasjonale (her er det potensiale) 3

4 THIS CAN CREATE A NEW REALITY 4

5 The Risks threatening Value Creation in the High North 5

6 Den videre utvikling * Vi må ta ansvar i Nord for å skape: Kunnskapslandsdelen i Nord: Snart to universitet i Nord. Partnerskap; nærings-, arbeidsliv-, regional og lokal forvaltning, forskning og utdanning Norge-Russland: særlig vekt på forsknings- og utdanningssamarbeid rettet mot næringslivets behov. * Forskningsrådets videre satsing: Øke fagbredden Stimulere til næringslivsfokusert forskning: Næringsløft i Nord : Et forskningsløft for verdiskaping i Nord. Få med hele landet nordområdene trenger alle gode hoder. Mer fokus på å få Russland og EU inn i prosjektene. * Utvikle mekanismer for å få bedriftene mer med: Forskings- og utviklingsavdelinger i Nord * Forsterke kobling forskning og utdanning 6

7 Mandat Utenriksministeren etablerer Nordområdeutvalget for å få råd om hvordan det handlingsrom som følger av utviklingen i nordområdene, kan utnyttes for å ivareta norske interesser, og særlig med sikte på å bedre grunnlaget for verdiskaping i de nordlige landsdeler. Det skal legges vekt på samarbeidsmulighetene i Barentsregionen, med nordiske partnere, EU og kyststatene rundt Polhavet.

8 Temagrupper Identifisere nye muligheter for Norge som følge av utviklingen i nordområdene og nordområdenes nye strategiske posisjon. Foreslå tiltak som kan bidra til å styrke grunnlaget for norsk verdiskaping gjennom grenseoverskridende kontakt og samarbeid. I tillegg til utvalgets mandat, legges følgende premiss til grunn for alle temagruppene: Urfolksinteresser Klima og miljø Den internasjonale kontekst Demografi

9 Temagrupper Kunnskap og kompetanse Hill-Marta Solberg Jarle Aarbakke Frode Mellemvik Ressurser Hans Olav Karde Øivind Silåmo Gunnar Album Logistikk/infrastruktur Marit Helene Pedersen Arvid Jensen Kjersti Markusson Kultur/reiseliv Ragnhild Dalheim Eriksen Pia Svensgaard Kari Jæger Industriklynger/verdikjeder Trond Haukanes Jørgen Bratting Kjell Olaf Larsen Partnerskap Kristine Offerdal Gunn Ovesen Odd Roger Enoksen

10 Noen overordnete perspektiver: Kunnskap og forskning som drivkraft for verdiskaping. Videreutvikle kunnskapsinstitusjonene i nord. Stimulere til utvikling av praksisorientert næringslivskompetanse i nord. Stimulere til utvikling av kunnskap i grunn- og videregående skole om mulighetene i og den nasjonale betydningen av nordområdene. Grenseoverskridende kunnskapsutvikling.

11 Noen tentative ideer: Gi kunnskapsinstitusjonene i nord nasjonalt ansvar for kunnskapsutvikling innen arktiske forhold. Etablere kompetansesenter på alternativ energi i Nord-Norge. Etablere et nasjonalt senter i Nord-Norge for nordområdekompetanse for næringslivet Stimulere til en styrket arena i nord for formidling av kunnskap på nordområde/arktiske forhold. Med utgangspunkt i Arena Beredskap etablere et senter for kunnskapsutvikling innen alle sider av oljevern i nord.

12 Noen tentative ideer: Utvikle grenseoverskridende kunnskap om verdiskaping og levekår, med fokus på urfolk. Stille krav til dokumentasjon av urfolkskompetanse hos store selskaper som skal operere i områder med urfolk. Ved utvinning av naturressurser, pålegge selskapene å bidra til utviklingsfond/program for de tradisjonelle urfolksnæringer. Etablere finansiell ordning for unge entreprenører som starter ny virksomhet i nord. Nordområdekunnskap inn i grunnskolens læreplaner. Etablere fagutdanninger innen nye sektorer med stort utviklingspotensial som energisektoren og bergindustri. Økt forskning i alle ledd innen bergindustri/ mineralressurser.

13 Noen tentative ideer: Videre satsing på rom/jord-aktivitet i aksen Svalbard-Tromsø-Andøy-Narvik-Bodø. Etablere nasjonale knutepunkt innen maritim næring for å sikre kompetanse innen teknologi, operasjoner, ledelse og sikkerhet. Etablere forskningsprogram innen sikre operasjoner i nord som dekker hele det fagområdet. Etablere simulatorkapasitet for is-navigasjon. Satsingen på oppdrett av nye (marine) arter må videreføres. Satsingen på (marin) bioteknologi må videreføres/styrkes også på virkemiddelapparat-siden.

14 Kom gjerne med innspill: Sekretariat Nordområdesenteret High North Center for Business and Governance Handelshøgskolen i Bodø Arne O. Holm, sekretær [email protected]

Like dokumenter

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010