arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

Transkript

1 Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde

2 Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere islagte farvann, gjøres gradvis mer tilgjengelig for internasjonal skipstrafikk Nå sikkerhetspolitisk stabilitet Avgrensningsavtalen mellom Norge og Russland i Barentshavet, fjernet viktige konfliktpotensialer- mulig å gi ny kraft i samarbeidet/leting/utvinning/investeringer 24. oktober 2014 lysbilde 3

3 Hvilke tiltak? -Vurdere å etablere robuste systemer for kommunikasjon via satellitt, (Norsk romsenter) -Pådriver gjennom IMO for å ferdigstille et globalt regelverk for seilas i polare farvann -Få på plass et bindende regelverk med krav til opplæring av sjøfolk som skal operere i polare farvann (Polarkoden) 24. oktober 2014 lysbilde 4

4 Konkrete tiltak på Svalbard: Bedre kartdekning av havområdene rundt Svalbard Etablere et nasjonalt kompetansesenter for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann? Bygge ut et landbasert AIS-syst i de mest trafikkerte seilingsledene på Svalbard 200 mill i NTP til havne infrastruktur 24. oktober 2014 lysbilde 5

5 Havne- og næringsstrategi Longyearbyen Havnestrategi 19. mars 2012 lysbilde 6

6 Hva skjer à? Økt maritim aktivitet og nye seilingsleder lenger nord og øst vil etter hvert skape nye muligheter. Samtidig representerer ekstreme værforhold, periodevis mørketid, tidvis islagte farvann, lange avstander, mangelfulle kommunikasjonssystemer og infrastruktur, utfordringer for både skip og mannskap Manglende infrastruktur og lange avstander, gjør i dag redning vanskelig. Manglende kartdekning- en sikkerhetsrisiko for sikker navigasjon. 24. oktober 2014 lysbilde 7

7 Sentrum i det nye Arktis lysbilde

8 På toppen av verden Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn Fullt utbygd infrastruktur og servicetilbud Norges mest internasjonale småby 78 nord km fra Nordpolen Skoler, barnehager, sykehus, kirke, kulturhus, hoteller, restauranter, kjøpesentre, bank, energiverk, flyplass, havn, bredbånd, forvaltningstjenester, etc. 40 nasjonaliteter 22 prosent av befolkningen er ikke-norsk Familiesamfunn, men ikke et livsløpsamfunn Nær 100 prosent yrkesdeltakelse 70 prosent av befolkningen er under 45 år Gjennomsnittlig botid er 5 år lysbilde

9 Muligheter for næringsutvikling: Økning i maritim aktivitet- offshore utvinning/ destinasjonstrafikk Maritim næring: Verdiskaping 4 mrd. / omsetn. 13 mrd./ 6000 ansatte (2011 tall) Landsdel med størst tetthet av sjøfolk Antas at ca. 25% av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg i Arktis 82%792% av Arktis trafikk foregår i norske farvann Ant seilinger gjennom nordlige sjørute doblet på 5 år 24. oktober 2014 lysbilde 10

10 Hva har Svalbardsamfunnet skapt? Unik arktisk kompetanse Arktisk industriell virksomhet Arktisk forskning og høyere utdanning Arktisk reiseliv Arktisk logistikk Arktisk samfunnsbygging Å leve og trives med Nordpolen som nabo Et livskraftig lokalsamfunn på 78 nord lysbilde

11 Svalbard i dag fastboende på Svalbard bor i Longyearbyen Årsverk fordelt på basisvirksomhetene Bedriftene på Svalbard omsetter for nær 4 milliarder kroner årlig Kulldriften bærer 1/3 av sysselsettingen Verdiskapning fordelt på basisvirksomhetene År: Kilde: NIBR lysbilde

12 Utviklingstrekk FoU Polar- og klimaforskning er doblet i antall bofast sysselsatte Kapasitetsøkning på installasjoner for bakkerom-forskning, satellitt og telekommunikasjon Etablerte virksomheter på CO2-lagring og fornybare energikilder (eks. makroalger) 24. oktober 2014 lysbilde 13

13 Utviklingstrekk reiseliv Økt cruisetrafikk, både ekspedisjonscruise og fra oversjøiske skip Mer differensierte reiselivsprodukter til definerte kunder- /målgrupper i et helårsperspektiv Longyearbyen og Isfjordbassenget etablert som en attraktiv destinasjon for en miljøtilpasset cruisetrafikk 24. oktober 2014 lysbilde 14

14 Utviklingstrekk fiskeri og marine næringer: Økt maritim aktivitet fra fiske- og fangstfartøy i Svalbardsonen og havområdene rundt. Nye næringer etablert på bioprospektering og bioteknologi. Etablert service- og leverandørnæring til fiskeflåte og landinger av fangst. 24. oktober 2014 lysbilde 15

15 Utviklingstrekk beredskap, søk og redning. Grense- og ressurskontroll Både den norske Kystvakta og Sysselmannen har flerdoblet kapasitet på redningstjenesten. Det er etablert en arktisk øvingsarena blant annet knyttet til SAR i Longyearbyen. 24. oktober 2014 lysbilde 16

16 Utviklingstrekk kulldrift og mineraler Store Norske har diversifisert virksomhet på flere næringsområder Utvinning av andre mineraler på land i tillegg til marine mineralressurser Støttefunksjoner leveres til gruve- og mineralnæringen på Øst- Grønland i tillegg til aktivitetene på Svalbard 24. oktober 2014 lysbilde 17

17 Utviklingstrekk overordnet, geopolitisk Norsk suverenitetshevdelse styrket både på land og i Svalbardsonen Norge har en strategisk viktig posisjon i polområdet for interkontinental skipsfart 24. oktober 2014 lysbilde 18

18 En ny arktisk verden Tre sentrale drivere bak det nye Arktis Issmelting og klimaendring Teknologiutvikling Behovet for ressurser Økt behov for kunnskap Forskning og høyere utdanning på klima og arktisk miljø og teknologi Nye naturressurse r blir tilgjengelige Kompetanse, infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Nye skipsruter åpner seg Infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Nye muligheter for fiske og fangst Infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Et voksende reiseliv Infrastruktur og tjenesteyting Sikkerhet og beredskap Arktis er blitt et viktig strategisk område for hele verden «Kampen om Arktis» er i gang lysbilde

19 Industriell virksomhet i Arktis Arktisk logistikk Arktisk reiseliv Arktisk forskning og utdanning Unik arktisk kompetanse møter et Arktis i rask endring Økt geopolitisk interesse Stadig økende klimafokus Økt skipsfart Jakt på naturressurser Økt behov for sikkerhet Fiskeressurser trekker nordover lysbilde

20 BERGVERK Nødvendig i mange år. Omstilling og utvikling av ny virksomhet. Utnyttelse av arktisk industriell kompetanse. TRANSPORT OG LOGISTIKK Økende aktivitet i hele Arktis gir stort behov for logistikk. Arktisk logistikk krever særskilt kompetanse. REISELIV Potensial for ytterligere vekst. Produktutvikling og koordinering. MARITIME TJENESTER Økende skipstrafikk og fiskeri. Videreutvikle havne- og servicetjenester. Utnytte ideell plassering og arktisk kompetanse. FORSKNING OG UTDANNING Unik på arktisk forskning/utdanning. Økende etterspørsel. Potensial for dobling. Internasjonalt samarbeid. REDNINGSTJENESTE Økt skipstrafikk, leting etter naturressurser, forskning i det nordlige Arktis krever en mer omfattende redningstjeneste. Svalbard er ideelt plassert og har allerede mye av den nødvendige infrastrukturen. lysbilde

21 Muligheter for næringsutvikling - Strategisk havneplan Visjon: «Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis» Basisforutsetning for de utviklingsscenarier man ser for seg i et 40 års perspektiv er at all aktivitet skjer innenfor miljøvennlige og bærekraftige rammer. Sentralt perspektiv: Ha nasjonal betydning og lokal konsekvens 24. oktober 2014 lysbilde 22

22 Longyearbyen havn i et 40-års perspektiv Havnerelatert bærekraftig næringsutvikling Overordnet mål: Tilstrekkelig kapasitet for fremtidig maritim aktivitet i Høy-Arktis. All utvikling og utbygging skal skje innenfor gjeldende miljømål for Svalbard. 24. oktober 2014 lysbilde 23

23 近 北 极 国 家 Arktisk råd FN`s miljøsjef kritisk til kull. Internasjonale visjoner for fred, miljø og global kommunikasjon? Spørsmålet er: HVA VIL VI MED SVALBARD? 19. mars 2012 lysbilde 24

24 Longyearbyen havn 35% av omsetning havneinntekter Bodø/Tromsø På 1/3 av tiden Med mindre enn 10% av ressursene FoU prosjekter som aktiv del av utviklingen lysbilde

25 Utviklingsmuligheter Bykaia Venterom og publikumsfasiliteter? Sommerdrift Nytt kontor- og logistikkbygg Sikker ISPS sone Nytt terminalbygg for inn- og utgående stykkgods Gods inn/utlevering Ny betong flytekai (+85 x 20 m) Nytt lukket område for container- og prosjektlaster Områder med dårlig grunn og begrenset bæring lysbilde

26 Flytekai som alternativ til faste kailøsninger lysbilde

27 Mål for virksomhetsområdene i et 12 års perspektiv. Longyearbyen havn skal legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og fasiliteter for både SARkapasitet, grense- og ressurskontroll, og arktiske øvingsarenaer. Longyearbyen havn skal legge til rette for støttefunksjoner som gjør Norge ledende innen forskning og undervisning i Arktis. Longyearbyen havn skal være den foretrukne havna for arktiske passasjercruise med godt utbygde fasiliteter også for snuhavnoperasjoner. Longyearbyen havn skal tilrettelegge for et fiskerihavneavsnitt for å håndtere liggetid, mannskapsbytter, service og omlastinger. Longyearbyen havn skal legge til rette for bergverks- og mineralnæringen, herunder bidra til synergi mellom det industrielle/mekaniske og skipstekniske næringsmiljøet. Longyearbyen havn legger til rette for utvikling av industrikai og relatert til næringslivets behov. Longyearbyen havn skal forberede for støttefunksjoner med tilhørende havne- og kaifasiliteter for andre næringer i Arktis. 24. oktober 2014 lysbilde 28