Store Norske fakta Juni 2015

Transkript

1 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet en proposisjon til Stortinget (Prop. 118 S ), der det blir foreslått å styrke likviditeten til Store Norske med 500 millioner kroner. Forslaget innebærer at selskapet tilføres 295 millioner kroner gjennom at staten kjøper grunneiendommer og infrastruktur som i dag eies av SNSK konsernet g at 205 millioner gis som et ansvarlig lån fra staten til SNSK. Alle midlene skal brukes til drift i SNSG. Denne løsningen sikrer en minimumsdrift ut Samtidig gjennomfører selskapet store endringer som gjør det mulig å drive rimeligere, mer effektivt og med lavere bemanning også etter at kullprisen har bedret seg. Store Norske er i fremtiden nødt til å ha langt lavere kostnader enn tidligere. Det er det kraftige fallet i kullprisen som har utløst den vanskelige økonomiske situasjonen i Store Norske. 1

2 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 ( ) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Helse, miljø og sikkerhet har høyeste prioritet. 2. Store Norskes posisjon i svalbardsamfunnet Det utføres totalt vel årsverk på Svalbard (utenom den russiske bosettingen i Barentsburg). Beregninger foretatt av Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) viser at Store Norske direkte og indirekte bærer over en tredjedel av sysselsettingen på Svalbard (kilde: Samfunns og næringsanalyse for Svalbard 2013). NIBR konkluderer: Til tross for at framveksten av supplerende næringer har gitt et mer variert næringsliv i Longyearbyen, er utviklingen fortsatt nært knyttet til aktiviteten i kulldriften. Aktivitetsnivået i avledet sektor, samt i reiselivet, har vist seg å følge svingningene i kulldriften. Kulldriften er fremdeles den viktigste pilaren og garantisten for et levekraftig samfunn i Longyearbyen. Antall ansatte i Store Norske: 255 (2015) Gjennomsnittlig ansettelsestid i Store Norske: 8 år Gjennomsnittlig botid i de norske bosettingene: 5 år 3. Kulldriften Om Store Norske: Eneste norske kullprodusent Virksomhet på Svalbard siden 1916 Driver to kullgruver Staten er største eier med 99,9 % av aksjene Produksjon (1.000 tonn) Omsetning (MNOK) Resultat før skatt (MNOK)

3 Verdens samlede produksjon av kull er cirka åtte milliarder tonn årlig (kilde: BP). Store Norske representerer 0,25 promille av verdensproduksjonen. Gruve 7: Årsproduksjon tonn (2014) 30 % går til Longyearbyen energiverk 70 % går til metallurgisk industri Kullreserve: 1,8 mill. tonn Gruve Svea Nord kjerne: Årsproduksjon 1,6 mill. tonn (2014) 85 % til energiproduksjon Resten til metallurgisk industri og sementindustri Ferdig utdrevet i mars 2015 Gruve Lunckefjell: Kullreserve 8,4 mill. tonn Oppfaring startet høsten 2013 Årsproduksjon cirka 1,9 mill. tonn Cirka 60 % kull av PCI kvalitet som kan brukes i metallurgisk industri Oppfaring stilt i bero inntil videre. Fra Lunckefjell. Foto: Bjarki Friis 4. Miljø Lunckefjell Klimagassutslipp: Drift av Svea samfunnet og kulldrift i Lunckefjell innebærer klimagassutslipp på cirka tonn CO 2 ekvivalenter per år, som er med på Norges utslippsregnskap tonn CO 2 ekv. tilsvarer det årlige utslippet fra personbiler. Årlig transport av ca. 1,9 mill. tonn kull fra Lunckefjell med skip til havn i Europa og deretter videre innenlands transport medfører et klimagassutslipp på cirka tonn CO 2 ekv. Forbrenning av 1,9 mill. tonn kull hos kunder i Europa (kraftverk og metallurgisk industri) medfører utslipp av cirka 5,5 mill. tonn CO 2 ekv. Til sammenligning er de totale utslippene på norsk territorium 52,7 mill. tonn (SSB, 2012) og beregnet utslipp ved forbrenning av norskprodusert olje og gass er cirka 500 mill. tonn. 3

4 Miljøkrav: Store Norskes virksomhet er underlagt strenge miljøkrav gjennom svalbardmiljøloven delvis direkte gjennom bestemmelser i lov og forskrifter, og delvis gjennom tillatelser gitt etter loven. Eksempelvis angir tillatelsen for Lunckefjell et forbud mot å ta inn fraktskip som bruker eller inneholder tungolje som drivstoff, samt at landskapet som er berørt av gruva skal tilbakeføres til sin opprinnelige karakter etter avsluttet gruvedrift. Store Norske har også et grundig miljøovervåkningsregime. 5. Kullgruve i Ispallen På grunn av den økonomiske situasjonen i selskapet er utredningsarbeidet stilt i bero inntil videre. Store Norske startet utredning av Ispallen sør for Svea i Forhåndsmelding om konsekvensutredning av kullgruve i Ispallen ble levert myndighetene i slutten av mars 2014 og etter høringsrunden har selskapet har fått et utredningsprogram fra Sysselmannen. Selskapet har over flere år gjennomført et større leteprogram for kullforekomster i området rundt Svea. Den forekomsten som utpeker seg som den naturlige avløseren av Lunckefjell og randsonen i Svea Nord, er Ispallen. Lunckefjell og randsonen i Svea Nord produseres frem til For å ta høyde for den samlede tiden som er nødvendig før forekomsten i Ispallen kan settes i hovedproduksjon, er det nødvendig å påbegynne utredning av dette feltet nå. Utredningen omfatter konsekvensutredning, søknad, offentlig behandling, etablering av infrastruktur og oppfaring av gruven. Utredningen innebærer både en teknisk/økonomisk detaljplanlegging av feltet og en konsekvensutredning. Ispallen ligger cirka 5 km sørøst for bebyggelsen i Sveagruva, tvers over Braganzavågen. Gruvedriften vil skje under jord, med atkomst via tunnelinnslag i fjellsiden. Nødvendig infrastruktur til Ispallen vil fjernes etter endt drift, og naturen vil tilbakeføres til sin opprinnelige karakter. Infrastruktur som er etablert i Svea, vil benyttes i forbindelse med driften i Ispallen. Dette omfatter blant annet havn, utskipningsanlegg, oppredningsverk, kraftstasjon, innkvartering, messe, verkstedfasiliteter og lager. Statlige føringer: I St. prp. nr. 2 ( ) omtales forekomstene rundt Svea Nord. Disse kan drives etter en satellittmodell fra de allerede utbygde infrastruktursystemene i Svea. Dette gjentas i St. meld. nr. 22 ( ), etter en gjennomgang av Store Norskes plan om utnyttelse av de kjente, større forekomstene i sveaområdet, herunder Ispallen: «Det er regjeringens vurdering at kulldriften bør videreføres innenfor de strenge rammer som miljøvernlovgivningen og kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet setter, og på en måte som understøtter Store Norskes formål om å bidra til en robust bosetting i Longyearbyen. Eksisterende infrastruktur for kullgruvevirksomheten bør benyttes i den grad det er mulig». 4

5 Utsikt til Ispallen med Braganzavågen og infrastrukturen i Sveagruva i forgrunnen. Foto: SNSK 6. Forskning og utvikling Store Norske har bedt Staten v/nærings og fiskeridepartementet om et lån på 50 millioner kroner for å opprette et utviklingsselskap som skal arbeide med utvikling av andre forretningsområder og utviklingsprosjekter; Store Norske Utvikling AS Alternative anvendelser av kullet: I samarbeid med SINTEF har Store Norske har igangsatt et forskningsprosjekt for å identifisere nye bruksområder og foredlingsmuligheter for kullet som produseres av selskapet, med sikte på både å styrke inntektene og redusere det klimamessige fotavtrykket av kullet fra Svalbard. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd med 3,5 mill. kroner over tre år. Teknologibruk i Arktis: Store Norske har etablert et prosjekt i samarbeid med SINTEF og Christian Michelsens Institutt med sikte på å gjøre avansert teknologi enda mer anvendelig under ekstreme arktiske forhold. Prosjektet gjør bruk av Store Norskes infrastruktur i Svea. Utvikling av eiendom: Store Norske er ved siden av staten den største grunneieren på Svalbard, noe som både gir grunnlag for langsiktig planlegging og mulighet til å bidra i næringsutvikling. Selskapet eier kvadratkilometer og innehar for tiden 328 utmål på Svalbard. Store Norske er en aktiv grunneiendomsforvalter i Longyearbyen og jobber med bolig og næringseiendomsutvikling både i egen regi og gjennom tilretteleggelse for andre aktører. Energi fra midnattssolen: Store Norske har nylig etablert et solenergiverk i Svea som nå er satt i drift og leverer strøm til selskapets infrastruktur lokalt. Gjennom solsesongen 2014 skal det undersøkes nærmere hvor egnet solenergi er som kraftkilde i Arktis. Utnyttelse av geotermisk energi på Svalbard: I samarbeid med Christian Michelsen Research og Norsar undersøker Store Norske potensialet for å utnytte jordvarme som energikilde (både varme og elektrisitet) for bosettingene på Svalbard. Prosjektet får støtte fra Norges forskningsråd og varer i to år. Arktisk logistikk: Store Norske har bygget en ny dypvannskai i Longyearbyen. Kaien kan benyttes til ulike maritime operasjoner i tillegg til kullasting, og har gjort Longyearbyen bedre rustet for en økende skipstrafikk og annen aktivitet i denne delen av Arktis. 5

6 Det er også igangsatt et prosjekt for å vurdere hvordan området på Hotellneset i Longyearbyen best kan utnyttes for maritim virksomhet i framtiden. Slik anvendelse kan være logistikk og servicefunksjoner overfor skipsfart og transport, basevirksomhet og andre tjenester rettet mot oljeog gassindustrien og mineralutvinning på havbunnen. Store Norske er majoritetseier i selskapet Pole Position Logistics, som har ambisjoner om å være det ledende logistikkselskapet i Arktis. Med base i Longyearbyen leverer selskapet komplette logistikktjenester med hovedfokus på cargo, shipping og feltlogistikk. Kullgruvemuseum/vitensenter (Svalbard G3 Expo): Store Norske arbeider med planer om et kullgruvemuseum/vitensenter i tilknytning til Gruve 3 ved Longyearbyen. Svalbard G3 Expo skal være et vitensenter for presentasjon av teknologi og industriaktivitet i Arktis. Svalbard G3 Expo skal vise kullgruvehistorien på Svalbard og samtidig være et showroom for teknologi og FoU som er en del av Svalbards aktiviteter i dag og i fremtiden. Svalbard G3 Expo skal også være en arena for formidling av kunnskap og et helårsdrevet senter for opplevelser. Konseptet baserer seg på å lage en visningsarena der samarbeidspartnere og andre kan presentere og gjøre tilgjengelig for et stort publikum hvem de er og hva de jobber med. Kullskip på vei ut Adventfjorden med kurs mot Rotterdam. Foto: Tommy Dahl Markussen 6