næringsstrategi for Svalbard

Transkript

1 ARBEIDERPARTIETS STORTINGSGRUPPES næringsstrategi for Svalbard Arbeiderpartiet.no

2 2

3 Foto: Colourbox.com Dette er Arbeiderpartiets stortingsgruppes næringsstrategi for Svalbard. I strategien fremmer vi forslag til nye satsinger som skal sikre fortsatt vekst i næringslivet på Svalbard, samtidig som vi videreutvikler den arktiske kompetansen som er samlet på øygruppa. Dette er viktig i en periode der kullvirksomheten på Svalbard møter stadig nye utfordringer knyttet til både miljø og lønnsomhet. Vi er opptatt av at omstillingen av Svalbard-samfunnet må starte nå, med Store Norske som en viktig aktør. Hovedlinjene og de overordnede målene i Svalbardpolitikken ligger fast. For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at all næringsvirksomhet skal skje innenfor strenge krav til miljø. Næringsfraksjonen har under utarbeidelsen av strategien hatt nær kontakt med flere fraksjoner, blant annet energi- og miljø, kunnskap og justis- og beredskap. En spesiell takk også til lokalstyrelederen i Longyearbyen, Christin Kristoffersen. Tromsø 29. mai 2015 Else-May Botten 3

4 1 NÆRINGSSTRATEGI FOR SVALBARD Arbeiderpartiet ser på nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Sentralt plassert i nord ligger Svalbard, som er suverent norsk territorium. Norge er det eneste landet som har en utbygd infrastruktur på 78 grader nord. Det gir oss et strategisk fortrinn i Arktis. Svalbard og Longyearbyen har et nasjonalt og internasjonalt fokus knyttet til blant annet miljø, sikkerhet og beredskap i Arktis, FoU, næringsutvikling og kunnskap. Vi vil videreutvikle vår Svalbard-politikk for å sikre utviklingen på Svalbard og i Longyearbyen, og legge til rette for ny næringsvirksomhet som også kan sikre bosetting og aktivitet på Svalbard i årene framover. Den næringspolitiske utvikling på Svalbard må prioriteres og inngå som en ordinær del av norsk nordområdepolitikk. Det må skapes forutsigbarhet for næringsliv og institusjoner på Svalbard. På denne måten vil en kunne sikre fortsatt vekst i næringslivet, i tillegg til å ivareta og styrke den arktiske kompetansen som er samlet på Svalbard. Arbeiderpartiet vektlegger at all næringsvirksomhet, ressursutnytting og forskning skal skje innenfor de rammer hensynet til bevaring av Svalbards unike naturmiljø og kulturminner setter. Det er bred politisk enighet om de overordnede målene i Svalbardpolitikken, og disse ligger fast: Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten. Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd. Bevaring av ro og stabilitet i området. Bevaring av områdets særegne villmarksnatur. Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa. 4

5 Foto: Colourbox.com 5

6 2 KULLDRIFT - STORE NORSKE SPITSBERGEN KULLKOMPANI AS Kulldrift har vært en hovedpilar for lokalsamfunnet i Longyearbyen i flere tiår. Kulldriften er imidlertid omdiskutert ut fra klimapolitiske forhold. Det er også en utfordring å sikre lønnsom drift med utgangspunkt i de lave kullprisene man nå har. Staten eier 99,9 % av Store Norske Spitsbergen Kullkompani (Store Norske), som i løpet av de siste årene har investert 1,2 milliarder kroner i Lunckefjell som ny hovedgruve. Kombinasjonen av den påvirkning dette har på selskapets kostnadsbase og prisfallet på kull har ført til at selskapet nå er i en økonomisk krise. Selskapet vil få et betydelig underskudd for Bemanningen er så langt redusert med 90 ansatte, og ytterligere nedbemanninger forventes. Selskapet mener imidlertid at lønnsom drift er innen rekkevidde, men dette vil avhenge av den videre utviklingen i kullprisen, og at selskapet kutter kostnader. Selskapet har søkt staten ved NFD om et lån på 450 millioner kroner. Dette lånet er ment å benyttes til både å sikre grunnlaget for videre kulldrift (400 millioner kroner) og til å finansiere ny næringsvirksomhet på Svalbard (50 millioner kroner). Store Norske arbeider nå langs to spor. Kullproduksjonen drives på et minimumsnivå i 2015 og eventuelt også i 2016, i påvente av et bedre kullmarked. Potensialet for å dreie gruvedriften fra produksjon og salg fra energikull til metallurgisk industri anses som stort, og selskapet betrakter markedet for industrielt kull i både Norge og Sverige som interessant. Produksjonsplanene i Svea og Lunckefjell går fram mot Store Norske har imidlertid kullressurser til mange års drift etter dette, og det må etter hvert tas stilling til hvorvidt det skal åpnes for aktivitet i nye gruver. 6

7 For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre og videreføre den store kompetansen selskapet besitter innen bergverk og industriell virksomhet i nord. Dette er viktig for den videre utviklingen på Svalbard, men også for Nord-Norge og nordområdene for øvrig. Potensialet for regional industriutvikling, produktutvikling, teknologiutvikling og annen anvendelse av denne kompetansen bør utredes nærmere. Klimautfordringene har utløst en diskusjon om hvorvidt man skal videreføre kulldrift på Svalbard. Et eventuelt forbud mot gruvedrift på Svalbard er et spørsmål som også vil berøre Svalbardtraktaten, og er noe som vil utløse et omfattende arbeid med usikkert utfall. Det er likevel en kjensgjerning at kulldrifta en dag vil ta slutt, på grunn av tilgang på kull som kan utvinnes lønnsomt. Arbeiderpartiet ønsker å se det videre eierskapet i Store Norske i et nordområdeperspektiv når det gjelder viktig mineral- og bergverksutvikling. Samtidig som det arbeides med å sikre kulldriften både på kort og lang sikt, jobber Store Norske også med å legge til rette for ny næringsvirksomhet. De ønsker å etablere selskapet Store Norske Utvikling AS (SNU), som skal være motoren i å skape ny virksomhet. Det jobbes konkret med prosjekter knyttet til eiendomsutvikling, utvikling av havneområdet, logistikktjenester og et prosjekt som er knyttet til bruk av Svea til arktisk industriell forskning og utdanning i samarbeid med SINTEF. Dette er satsinger som Arbeiderpartiet er innstilt på å støtte opp under. Arbeiderpartiet vil: Starte omstillingsarbeidet i Longyearbyen mens det fortsatt er kulldrift. Store Norske skal ha en sentral rolle i dette arbeidet. Legge til rette for at kompetansen Store Norske besitter kan bidra til å utvikle ny virksomhet i nord. Kjøpe eiendom av og bevilge lån og utviklingsmidler til Store Norske. Kjøpe ut minoritetsaksjonærene i Store Norske. 7

8 3 REISELIV Siden 90-tallet har det vært en formidabel utvikling av turismen på Svalbard, og reiseliv er i dag av stor betydning for samfunnsutviklingen i Longyearbyen. Reiselivet er et viktig grunnlag for bosetting og virksomhet på øygruppen, og bidrar til viktige arbeidsplasser. For at reiselivet skal bidra ytterligere til et mer robust og variert familiesamfunn, er det viktig at det utvikles flere helårlige arbeidsplasser. Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for videre satsing på reiselivet, innenfor de rammer som strenge miljøkrav og miljølovgivningen gir. Utviklingen innen reiselivet viser økt cruisetrafikk, både ekspedisjonscruise og fra oversjøiske skip, og økt flytrafikk. Det er et potensial for økt aktivitet og verdiskaping basert på cruisetrafikken, men dette må skje innen bærekraftige rammer. De strenge miljøkravene rundt øygruppen er i dag en utfordring for reiselivsnæringen, samtidig som det representerer et konkurransefortrinn å drive næringsvirksomhet i sårbar, arktisk natur. Vi ønsker å videreutvikle en miljøtilpasset reiselivsnæring på Svalbard, der sysselsetting, økonomisk og økologisk bærekraft balanseres. Kunnskapsformidling knyttet til klima, miljø og natur i verdens best forvaltede villmark er viktige faktorer relatert til reiselivet på øygruppen. Vi ser også et potensial for næringsutvikling basert på opplevelser knyttet til kulturminner på Svalbard. Svalbards bosettinger har en lang historie med rike kulturminner, blant annet i Ny- Ålesund og Longyearbyen. Som et eksempel har kulturminnene fra den tidligere gruvetiden i Longyearbyen en stor opplevelsesverdi som gir grunnlag for interessante 8

9 opplevelser for turistene. Arbeiderpartiet er opptatt av at utviklingen av reiselivsprodukter skjer gjennom samarbeid mellom næringen og myndighetene, for å bidra til en bærekraftig utvikling og forutsigbarhet for næringslivet. Det er i denne forbindelse viktig å utvikle reiselivsprodukter som ikke skader den uberørte naturen. Reiselivsnæringen og lokalstyret har siden årsskiftet 2012/2013 arbeidet med en Masterplan for reiselivet, «Destinasjon Svalbard 2025», og det blir viktig å følge opp denne. Arbeiderpartiet vil videreføre den økonomiske støtten til «Visit Svalbard», som arbeider for økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivet. «Visit Svalbard» har også et viktig arbeid på gang for å øke antall turister utenfor høysesongen, noe som er viktig for å jevne ut de store sesongsvingningene vi nå ser. Arbeiderpartiet vil: Legge til rette for en videre utvikling av Svalbard som et bærekraftig destinasjonsmål. Legge til rette for helårsarbeidsplasser i reiselivsnæringen. Videreføre økonomisk støtte til «Visit Svalbard». Legge til rette for ny næringsvirksomhet og opplevelser basert på Svalbards industrihistorie. Følge opp «Destinasjon Svalbard 2025». 9

10 4 FORSKNING OG KOMPETANSE Svalbard har stor betydning for norsk og internasjonal forskning, og forskning og høyere utdanning skal være en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard også i årene som kommer. Arbeiderpartiet er opptatt av at Norge skal ha en ledende rolle og være en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på Svalbard. Siden Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) ble opprettet i 1993, har forskning og utdanning utviklet seg til å bli en av bæresøylene i Svalbardsamfunnet. Universitetssenteret har styrket den naturvitenskaplige forskningen og utdanningen ved eierinstitusjonene, men også ved andre universiteter og høyskoler. Norsk Polarinstitutt har også en omfattende virksomhet på Svalbard, og driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund og en luftmålestasjon på Zeppelinfjellet. Polarinstituttet driver blant annet med forsking og overvåking av klimaendringer på Svalbard. UNIS, Norsk Polarinstitutt og andre institusjoner som driver med forskning er viktige for lokalsamfunnet på Svalbard, men også for Norge som forskningsnasjon. Ikke minst når det kommer til internasjonalt samarbeid. UNIS tiltrekker seg forskere og studenter fra hele verden, og er blitt et viktig knutepunkt for internasjonalt forskningssamarbeid. Vi ser det også som viktig at Svalbard skal være en attraktiv arena for forskere fra hele verden. Klima- og miljørelatert forskning har de siste årene fått økt oppmerksomhet på Svalbard. Øygruppen har naturgitte forutsetninger for slik forskning og samfunnet i 10

11 Longyearbyen besitter ulike former for spisskompetanse på fagområder knyttet til arktiske forhold som logistikk og infrastruktur. Mulighetene for forskning innen disse områdene må videreutvikles. Longyearbyen og Ny-Ålesund vil også i framtida være det naturlige utgangspunkt for forskning og utdanning på øygruppen. Ny-Ålesund har utviklet seg til å bli en forskningsstasjon med en utmerket miljøprofil og et senter for forskning på klima og miljørelaterte problemstillinger. Dette vil vi bygge videre på. Vi vil også styrke UNIS posisjon som en viktig ressurs for fortsatt norsk ledelse i forskningsaktiviteten på Svalbard, og som et viktig nav for norsk forskning og utdanning på Svalbard. I «Stø Kurs» 2020 fremmet Stoltenberg-regjeringen forslag om at behovet for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann må utredes, og det ble signalisert at et slikt kompetansesenter bør legges til Nordområdene. Arbeiderpartiet mener det må vurderes om et slikt senter kan legges til Svalbard. Mange nasjoner har forskningsaktivitet på Svalbard. Norge er fremdeles den desidert største forskningsnasjonen på Svalbard, men andelen internasjonal forskning har økt betraktelig de siste årene og etterspørselen etter å bruke Svalbard som forskningsarena er stadig økende. Dette er positivt, og det er viktig at vi sikrer en god koordinering og strukturering av aktiviteten slik at den forblir et gode for Svalbardsamfunnet og Norge. Skal vi ivareta våre interesser må vi styrke norsk kunnskapsaktivitet på Svalbard. Vi må også sørge for at det fortsatt er grunnlag for norsk faglig ledelse på Svalbard. God koordinering og godt samarbeid er viktig for at forskningen ikke skal belaste sårbar natur mer enn nødvendig. Det er viktig at UNIS tilrettelegger for kunnskapsdeling og samarbeid slik at forskningsaktiviteten bidrar til å bygge stabile arbeidsplasser, men også fordi det fremmer mer kontakt og samarbeid mellom norske og internasjonale forskere. Arbeiderpartiet vil også i framtida støtte opp under Svalbard Globale frøhvelv som ble åpnet i Frøhvelvet bidrar til å sikre det genetiske mangfoldet til verdens matplanter for framtidige generasjoner. Arbeiderpartiet vil: Øke aktiviteten innenfor utdanning, forskning og utvikling på Svalbard, spesielt i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Utrede hvordan kompetansen fra gruvedriften kan bidra til ny næringsutvikling på Svalbard Vurdere etablering av et nasjonalt kompetansesenter på Svalbard for utdanning av sjøfolk for seilas i polare farvann. 11

12 5 ROMFART Svalbard har en sentral rolle innen norsk romvirksomhet, og den geografiske plasseringen er ideell for både utforskning av atmosfæren og nedlesing av satellittdata. Svalbard satellittstasjon (SvalSat) er den nordligste stasjonen for nedlesing av satellittdata i verden, og store internasjonale aktører, blant annet den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, er kunde for nedlesingsinformasjon fra SvalSat. Satellittdata som leses ned fra SvalSat brukes operativt i overvåking av sjøisforhold, oljeforurensing og skipsfart. Dette er kritisk informasjon for å unngå havarier og miljøkriminalitet på havet. I Ny-Ålesund ligger Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak), som er en utskytningsstasjon for forskningsraketter. Romfart skaper høyteknologiske arbeidsplasser og Arbeiderpartiet mener romvirksomhet bør være en viktig del av næringsaktiviteten på Svalbard også i framtida. Behovet for rombaserte tjenester vil fortsette å øke innen områder som samfunnssikkerhet, miljø og klima. Arbeiderpartiet vil Satse på romfart som viktig framtidsnæring på Svalbard. Det vil være sentralt å videreføre og styrke den klyngedannelsen rundt rom-/jordaktivitet som er utviklet i aksen Svalbard - Tromsø - Narvik - Andøya. 12

13 13

14 6 FISKERI, MARITIM SEKTOR, HAVNEUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR Foto: Universitetet i Tromsø Med sin nordlige beliggenhet, infrastruktur og stabile bosetting er Longyearbyen et naturlig knutepunkt for aktivitet i Arktis. En videre styrking av infrastruktur vil derfor kunne gi et viktig lokalt og nasjonalt kompetansefortrinn. Svalbard har også en strategisk viktig posisjon i polområdet for interkontinental skipsfart. Klimaendringene gjør nye havområder tilgjengelig større deler av året, og åpner for ny næringsvirksomhet både offshore og på land, samt nye transportruter gjennom Arktis. Utviklingen de senere år viser at skipstrafikken til de arktiske områdene øker både i antall og omfang. I henhold til Norges Forskningsråds Polarstrategi, skal Longyearbyen havn tilby støttefunksjoner som bidrar til å gjøre Norge ledende innen forskning og undervisning i Arktis. I tillegg er det anløp fra cruiseskip, cargo/tørrlastskip, og tankskip. Omlastingsfasiliteter i Longyearbyen vil bidra til økt sikkerhet for aktører og miljø, samt kunne bidra til bedre oppsyns- og forvaltningsmuligheter Kapasiteten i havna er utfordret, og det er stadig større skip som anløper Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre vedtok i 2014 en strategisk havneplan som har en overordnet visjon om at «Longyearbyen havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis». Arbeiderpartiet støtter opp om denne visjonen, og viser til at Stoltenberg-regjeringen bevilget 200 millioner kroner til havneutbygging i Longyearbyen i Nasjonal Transportplan (NTP), noe som var et viktig første steg. Marin sektor gir også mange muligheter for ny næringsvirksomhet. Fiskebestandene trekker nordover, noe som gir økt aktivitet fra fiske- og fangstfartøy i Svalbardsonen 14

15 og havområdene rundt. Det foregår fiske i territorialfarvannet ved Svalbard, og i fiskevern-sonen utenfor. Flere av bestandene vandrer mellom norske, utenlandske og internasjonale havområder. For vandrende bestander er det viktig med beskyttelse og forvaltning i hele deres utbredelsesområde. Arbeiderpartiet vil sikre kontroll med fiske i området for å bevare ressursene og unngå uregulert fiske. Vi må også ha en bærekraftig ressursforvaltning av havområdene rundt Svalbard. Fiskeriene gir potensial for ny næringsutvikling også på land, blant annet knyttet til havnefunksjoner, service- og leverandørnæringer. Selfangsten har lange tradisjoner i områdene rundt Svalbard, og Arbeiderpartiet mener dette er en aktivitet vi må støtte opp under også i fremtiden. Vi vil derfor gjeninnføre den statlige støtten til selfangst som Solberg-regjeringen fjernet i budsjettet. Arbeiderpartiet vil: Satse på havneutvikling i Longyearbyen som en fjerde pilar for næringsvirksomhet. Legge til rette for at Longyearbyen havn skal være et knutepunkt for aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Arktis. All utvikling og utbygging skal skje innenfor gjeldende miljømål for Svalbard. Sikre ressurskontroll og bærekraftig forvaltning i havområdene rundt Svalbard. Gjeninnføre støtte til selfangst. 15

16 7 BEREDSKAP Foto: Elin Heio Kobro Aktivitetsøkningen i Arktis innebærer at Longyearbyen får økt betydning for beredskap i de nordlige havområdene. Det er Sysselmannen som er ansvarlig for sikkerhets- og beredskapsarbeidet på Svalbard. Økt sjøtransport i farvannet rundt Svalbard gir nye utfordringer knyttet til sjøsikkerhet og beredskap. Helikopterberedskapen er styrket, og Sysselmannens beredskapsevne til sjøs er økt med det nye tjenestefartøyet «Polarsyssel», som skal sørge for bedre beredskap og sikkerhet i farvannet rundt Svalbard. Kystverket har ansvaret for den statlige beredskapen mot akutt forurensing på Svalbard, både innenfor og utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen. Den økte aktiviteten innen skipsfarten stiller store krav til beredskap under klimatisk og geografisk vanskelige forhold. For å styrke sikkerheten til sjøs, er det fra 2012 etablert lostjeneste for all skipstrafikk i farvannene på Svalbard. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre beredskapen ytterligere, blant annet for å sikre mot akutt forurensing rundt øygruppen. Utbygging av landbasert AIS-system i de mest trafikkerte seilingsledene på Svalbard er et tiltak som bør vurderes. Norge har i Arktisk Råd forpliktet seg til å ha et søk- og redningsansvar i en sektor som strekker seg helt til Nordpolen. Arbeiderpartiet ser på maritime operarasjoner, logistikkfunksjoner og beredskap som et viktig bidrag til nye arbeidsplasser som 16

17 kompensasjon for bortfallet av arbeidsplasser som en utfasing av kulldriften vil føre til. Arbeiderpartiet vil: Vurdere utbygging av et landbasert AIS-system i de mest trafikkerte seilingsledene på Svalbard Utnytte Longyearbyens plassering i utvikling av en rasjonell og effektiv tjeneste for beredskap, søk og redning. Vurdere etablering av et arktisk SAR-kompetansesenter i Longyearbyen (FoU, kursing, sertifisering m.m), og en rednings-hub. Iverksette nødvendige tiltak som regelverk og utvikling av maritim infrastruktur, tjeneste og beredskap for å møte den ventede økningen i aktivitet i regionen. Styrke samarbeidet mellom kystvaktene i de ulike arktiske statene for å sikre bedre søk- og redningstjeneste. Fortsette arbeidet med å redusere risikoen for uønskede hendelser ved sjøtransport rundt Svalbard, slik at skade på liv, helse og miljø kan unngås. 17

18 8 ENERGIFORSYNINGEN TIL LONGYEARBYEN Det er flere utfordringer knyttet til den framtidige energiforsyningen i Longyearbyen. Dagens kulldrevne energiverk ble satt i drift i januar 1983, og produserer energi og fjernvarme til samfunnet i Longyearbyen. Framtida for kulldriften og framtida til kraftverket henger svært tett sammen, og må derfor ses i sammenheng. I forrige Stortingsperiode fikk Energiverket pålegg fra miljømyndighetene om å redusere utslipp til luft. I den forbindelse ble det også gjennomført en tilstandsanalyse av kraftverket. Da spørsmålet om reinvesteringer kom opp, ble det også aktuelt å se på mulighetene for å skille ut og deponere CO2 fra kraftverket. I budsjettet for 2015 fikk lokalstyret bevilgning over statsbudsjettet til rensing av utslipp til luft, og oppgradering av kraftverket. Sammen med egen/lånefinansiering kommer investeringene opp i et nivå på om lag 180 millioner kroner. Kullkraftverket vil med de oppgraderingene som nå gjøres være operativt til litt ute på 2020-tallet. Skulle kulldriften opphøre, er det grunn til å tro at det også vil få konsekvenser for kraftbehovet i Longyearbyen dersom det ikke blir erstattet av alternativ industriell virksomhet. Arbeiderpartiet er derfor opptatt av å se kulldriftens videre skjebne i sammenheng med diskusjonen om framtidig kraftbehov og kraftverk i Longyearbyen. I tillegg til vind og LNG, kan en se for seg muligheter for energiforsyning basert på både bioenergi og geotermisk energi. Fokuset bør ligge på leveringssikkerhet, forsyningssikkerhet og miljø. De analysene som allerede er blitt gjennomført bør suppleres med fysiske undersøkelser og testing dersom en skal finne gode løsninger på framtidas behov for kraft og varme på Svalbard. Også i andre deler av Arktis er bærekraftige og kostnadseffektive energiløsninger en utfordring. Blant annet er utslipp av sot en utfordring ved eksisterende løsninger. Det bør derfor arbeides mer med å utvikle framtidsrettede, kostnadseffektive og miljøvennlige energiløsninger for små arktiske samfunn. Dette bør skje i et internasjonalt samarbeid. Arbeiderpartiet vil: Gjennomføre en oppdatert analyse av framtidig kraftbehov for Longyearbyen gitt ulike scenarier for utvikling. Basert på en gjennomgang av tilgjengelig teknologi, ta en beslutning om hvordan framtidas energibehov på Svalbard skal dekkes. Jobbe for å skape muligheter for forskning på lagring av CO2 på Svalbard gjennom tilgjengeliggjøring av CO2 fra kraftverket. At Norge samarbeider om utvikling av bærekraftige energiløsninger for arktiske strøk med de andre arktiske land. Forsidefoto: Colourbox.com. Foto med mindre annet er oppgitt: Tone Merete Hansen 18

19 19

20 20