Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen Rådmann Jacob Br. Almlid

Transkript

1 Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen Rådmann Jacob Br. Almlid

2 Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var et samfunn preget av to store og delvis enerådende hjørnesteinsbedrifter Fosdalen Bergverk Folla Tresliperi Malmsamfunnet gikk inn i en langvarig sorgperiode etter at Staten besluttet at Bergverket skulle slås konkurs Skiftende eierforhold ved fabrikken i Follafoss etter at Fylket solgte. (Bjørn Lyng, Norske Skog og Sødra) Omstillingsarbeidet etter konkursen i Bergverket medførte bl.a: Attraktiv arbeidskraft flyttet ut av kommunen Massiv økning i uføretrygdede (virkemiddel fra sentrale myndigheter)

3 Omstillingsarbeid 90 tallet Statlige bevilgninger ble stilt til rådighet Opparbeidelse av industriområde Bygging av industribygg (SIVA) Etablering av nye bedrifter Bedrifter fra sentrale områder flyttet til Malm (støtte fra diverse hold, SND, kommune, fylke o.s.v.) Nyetableringer Nesten uten unntak var disse bedriftene ikke levedyktig Ved inngangen til år 2000 hadde man et betydelig antall gode næringsbygg uten aktivitet

4 Situasjonen ved inngangen til år 2000 Betydelig volum på "herreløse hus" Anslag på at det ville koste anslagsvis 33 mkr å rydde opp etter Bergverket Midt i sentrum

5 Sentrumsprosjekt Mobiliserte innbyggerne i en ide dugnad (stort engasjement) Resulterte i en realistisk sentrumsplan i 2003 Utarbeidet nye reguleringsplaner Man arbeidet aktivt opp mot sentrale myndigheter, i nært samarbeid med Nord Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i NT, Bergmesteren og en rekke andre både formelle og uformelle "aktører) Resulterte i at Stortinget fastslo at staten hadde et "moralsk ansvar" med å bidra til å rydde opp etter 90 års gruvedrift (hvorav 40 år som statlig bedrift) Staten har samlet, direkte og indirekte bevilget ca. 27 mkr til dette arbeidet. Fylkeskommunen har i tillegg bidratt med avgjørende og anselig beløp Kommunen har i tillegg brukt ca. 20 mkr

6 Minefelt

7 Alt kunne ikke tas vare på

8 Den siste malm ble skipet ut..

9 Stødig og positiv utvikling i årene Vekst i sysselsetningen Bedrifter med sterk posisjon i sine bransjer utviklet seg Omfattende (prioritert i alle budsjetter) innsats fra kommunen med å understøtte og bidra til næringsutvikling Næring- og samfunnsutvikling hadde stor politisk fokus Mobiliserte befolkning, økt optimisme Småsamfunns satsingen (KRD)

10 Denne datoen "sprakk nyheten" Ca. 85 personer ble direkte berørt av Sødra sin beslutning Krise!

11 Hva gjør vi nå? Lar man fortvilelsen ta overhånd? Man hadde et rimelig godt faktagrunnlag, og man oppdaterte en analyse av situasjonen Konsekvensene er svært alvorlige og medfører formidable utfordringer for Verran og Folla samfunnet

12 Samarbeidspartnere Kommunen etablerte et nært samarbeid med: Sødra De ansattes representanter Regionale myndigheter, først og fremst Nord Trøndelag Fylkeskommune En rekke eksterne miljøer Drøftet formelt med Fylkesrådet, Innovasjon Norge, NAV, Sødra, Ansatte i møte den

13 Definerte et omstillingsarbeid Legge til rette for at Folla samfunnet fortsatt kan være et levedyktig lokalsamfunn Bidra til fortsatt drift av fabrikken (om mulig?) Starte et langsiktig omstillingsarbeid Legge til rette for nye og framtidsrettet arbeidsplasser Utnytte de fortrinn som finnes: 110 års industrihistorie Kompetente ansatte (arbeidskraft) Utnytte arealer, bygg, kai etc.

14 Stilte krav til Sødra Verran kommune stilte krav, og avtalte med styret i Sødra Cell Folla AS at: Styret måtte bidra positivt til å utrede og evt. legge til rette for fortsatt drift med nye eiere Bidra konkret i omstillingsarbeidet på kort og lengre sikt Legge til rette at evt. negative konsekvenser for tilgrensende virksomheter blir minst mulig Ikke "tapper" bedriften for "innhold" før alternativt eierskap er utredet og forsøkt etablert "Konserverte fabrikken"

15 Lokalsamfunnet Kommunen hadde spesiell fokus på Folla samfunnet Innbyggerne og aktørene i Folla samfunnet ble oppfordret til kontinuerlig å opprettholde de eksisterende og gode kvalitetene i lokalsamfunnet Frivillige lag og foreninger, innbyggerne og alle andre aktører ble konkret utfordret til å bidra i den samfunnsdugnad som denne situasjonen medførte

16

17

18 Salmar Settefisk

19 Masterplan Follafoss

20 Status Follafoss Salmar investerer nå 340 mkr i utvidelse av sitt settefisk anlegg (20 mill smolt, hvorav 6 mill "storsmolt") MM Folla Cell setter produksjonsrekord i 2015 ( tonn) Arbeider med konkrete planer for en økning til tonn Utfordringer: Tilgang til kompetent arbeidskraft Tilgang på kortreist virke for MM Tilgang til arealer for utvidelse av eksisterende anlegg

21 Kritiske faktorer Et samfunn og organisasjon (Kommunen) som hadde erfaring med "kriser" bortfall av hjørnesteinsbedrift En offensiv politisk ledelse Et administrativt apparat som understøttet og bidro i avgjørende prosesser Etablerte et formelt samarbeid med tidligere ansatte i Sødra, Kommunen engasjerte nøkkelpersoner med kunnskap om fabrikk, bransje og marked Avgjørende støtte fra Fylkesrådet og fra Regional Utviklingsavdeling, både mht. økonomiske ressurser og andre konkrete bidrag Et samfunn og en kommune som hadde en felles kriseforståelse Vilje til å nedprioritere en rekke andre oppgaver

22 Status i dag I Verran er det i dag et næringsliv som står godt rustet for fremtiden Næringslivet er innovativ, og samarbeider med forskningsmiljø om konkrete innovasjonsprosjekter Ingen hjørnesteinsbedrifter på samme måte som tidligere Stor bredde i bransje og marked Har etablert og driver "Verran i Samspill" (felles prosjekt med næringslivet) Muligheter: Ny FV 17/720 åpner høsten 2019 Høste av omfattende investeringer i oppvekstsektoren (bygg og kompetanse) Ser på bosetting av flyktninger som en positiv ressurs for å kunne dekke deler av fremtidig arbeidskraftbehov Tilrettelegge arealer for utvidelser i Follafoss Viktigste er legge til rette for "samspill" med aktørene, og utnytte "smådriftsfordelene" i et "Småsamfunn"