Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
|
|
- Krister Sigvald Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
2 Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Desentralisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen. Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Større markeder også utenfor Norge Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering 2
3 BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur
4 4 Bostedskvalitet
5 Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet 20% Antall innbyggere Kilde: SSB % 10% % % 0 Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år 5
6 Drammen er ikke bare størst, men også attraktivt Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% % % 10% % 8% % 4% % 2% % % Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år
7 De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt år Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB år 6-15 år år år år år år år 67 år eller eldre 06 Buskerud
8 Netto innflytting av unge voksne på vei inn i arbeidslivet 400 Nettoinnflytting aldersgruppen år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen år år 2012
9 Bostedskvalitet Sterk befolkningsvekst Netto innflytting i aldersgruppen år, selv om dette er få målt i antall i 2012 Deler av regionen ligger innenfor en pendletid til Oslo på 38 minutter noe som innebærer at pendling til hovedstadsregionen er et alternativ til å jobbe lokalt Regionen har god infrastruktur med havn, tog og E-18 Utfordring: Er det de riktige menneskene som flytter til Drammen. Hvordan klarer Drammensregionen å implementere tilflytterne i regionens arbeidsmarked? Evner Drammensregionen å være motor for alle regionene i Buskerud? 9
10 Arbeidstilbud
11 Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn 4,86% Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82% 4,80% 4,78% 4,76% 4,74% 4,72%
12 Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet Over 40 % av arbeidsplassene i Buskerud er i Drammensregionen Antall arbeidsplasser i Buskerud Kilde: SSB og Menon Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen Ny
13 De nye arbeidsplasser har primært kommet i Vestviken og Kongsbergregionen, Drammensregionen fremstår ikke som vekstmotor 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,87% 1,90% Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen
14 Høy vekst i antall arbeidsplasser i Kongsberg Veksten i Drammensregionen er midt på treet Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal
15 Utdanningsnivået i Drammen er lavere enn i regionene rundt 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012). Kilde: SSB og Menon Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år
16 Arbeidstilbud Svakt voksende arbeidstilbud Lav andel innbyggere med høyere utdannelse når man sammenlikner med regionene rundt Lav vekst i andelen arbeidsplasser i kombinasjon med høy befolkningsvekst tyder på utpendling til andre regioner Utfordring: Skal man tiltrekke seg kunnskapsarbeidsplasser må andelen innbyggere med høyere utdannelse øke.
17 17 Kunnskapsmiljøer
18 Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012
19 19 Næringsstruktur
20 Vi har delt næringslivet opp som følger Næring Offshore og maritim Reiseliv Bygg og anlegg Kunnskap og teknologi Beskrivelse av næringen Offshore leverandørindustri omfatter alle aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass, slik som boring og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, operasjoner og tjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og rørtransport. De store operatørselskapene (Statoil, Shell, Eni mfl.) er ikke inkludert i populasjonen for dette studiet. Mens maritim virksomhet er definert som alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. Næringen kan deles i fire undergrupper; Rederi, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft. Det er stor overlapp mellom disse to næringene i Buskerud og de er derfor slått sammen. Reiselivsnæringen består av opplevelses-, overnattings-, serverings- transport- og formidlingsbedrifter. Sammen med natur- og kulturgrunnlaget på ulike reisemål i Norge utgjør disse virksomhetstypene gjensidig avhengige elementer i et helhetlig reiselivsprodukt. Verdiskapingssystemet for denne næringen består av produksjons-, handels- og utleiebedrifter som leverer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Denne næringen består av leverandører av kunnskapsbaserte tjenester. Dette er bedrifter som løser problemer for sine kunder og som baserer denne problemløsningen på avansert kunnskap. I tillegg finner vi her også teknologiindustri som er produsenter av teknologi, maskiner og avansert utstyr. Leverandører til offshore og maritim virksomhet er lagt til sine respektive næringer det samme er kunnskapsleverandører til definerte næringer. Næring Annen industri Finans Sykehus og helsetjenester Handel Kraft Resten av næringslivet Beskrivelse av næringen Dette er prosessindustri som omfatter bedriftene innenfor metall-, kjemisk, miljøteknologi- og papirindustri. Næringsmiddelindustri ligger i resten av næringslivet. Denne næringen er definert som bank og forsikringstjenester. Dette i stor grad lokale sparebanker og lokale avdelinger av nasjonale forsikringsselskaper. Inkluderer sykehusene og alle ikke-offentlige selskaper innenfor private helsetjenester, biotek og medtek. Næringen inkluderer undergruppene diagnose, behandling, helsetjenester, pleieinstitusjoner engros- og detaljhandel, forskningsinstitusjoner, menneskelig- og veterinærtjenester Det er vanlig å dele opp varehandelen i grossister, agenter og detaljhandel. Bedrifter i detaljhandelen selger i hovedsak direkte til forbruker gjennom eget utsalgssted, mens grossister og agenter selger til andre næringsdrivende. Handle er definert bredt og omfatter alle tre ledd. Dette er produksjon av elektrisitet, samt salg og distribusjon. Alle bedrifter som ikke er definert i en av næringene over er lagt til resten av næringslivet. I Buskerud er de største gruppene transport og produksjon av næringsmidler og klær. Ellers finner vi lokal tjenesteyting som ikke er definert inn i en av næringene over i denne kategorien.
21 Næringslivet i Drammensregionen er rettet mot lokal tjenesteyting og næringer med et nasjonalt marked Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet 14,0 140% % 12,0 10,0 [VERDI] 120% 100% % 80% 70% 60% 8,0 6,0 4,0 2,0 [VERDI] 55% 80% 60% 40% 20% % 6% 50% 40% 30% 20% 10% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% 2012 Vekst Vekst
22 For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet slik som i Kongsberg Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet 8,0 250% % 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 224% 200% 150% 100% % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 2,0 1,0 44% 51% 50% % 20% 30% 20% 10% - Lokal tjenesteyting Næringer med et Typiske nasjonalt marked eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et Typiske nasjonalt marked eksportnæringer 0% 2012 Vekst Vekst
23 Næringssammensetningen i Drammensregionen er typisk for et regionssenter litt av alt 6,00 Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Drammensregionen Kilde: Menon/Soliditet 5,00 4,00 3,00 2,00 1,
24 Ingen deler av næringslivet er spesielt overrepresentert Regional konsentrasjon næringer i Drammesregionen Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,80 1,85 1,60 1,40 1,20 1,00 1,33 1,29 1,25 1,15 1,13 0,97 0,97 0,80 0,60 0,40 0,52 0,34 0,20 0,
25 Få næringer som peker seg ut som talentmagneter i Drammensregionen Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Drammensregionen kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet Lønnskostander per ansatt i Drammensregionen
26 Vekst i antall ansatte Mange partnerarbeidsplasser Antall ansatte i Drammensregionen fordelt på næring Kilde: Menon/Soliditet
27 Primærnæringene er ikke viktige i Drammensregionen (2011) BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer Drammensregionen Kongsbergregionen Vestviken Ringeriksregionen Hallingdalsregionen Midt-Buskerud SUM Andel BNP Buskerud (Primær og næringsliv) Andel skogbruk Andel jordbruk Andel tilleggsnæringer BNP i primærnæringene som andel av totalt BNP i regionen Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 % Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 % Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 % Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 % Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 % Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %
28 Næringsstruktur Lav vekst i arbeidsplasser knyttet til kunnskapsbaserte næringer (unntak sykehus) Næringssammensetningen er typisk for et regionssenter litt av alt Øke andelen næringsaktivitet som har kunder utenfor regionen Utfordring: Det er ønske om økt satsning på kunnskapsbasert næringsliv i Drammen. Problemet er at regionen har et relativt lavt utdanningsnivå blant innbyggerne Mange med høy utdannelse pendler til Kongsberg skal Drammen øke antallet kunnskapsarbeidsplasser må de øke innflyttingen eller innpendlingen Samarbeid på tvers av regioner som tilbyder av partnerarbeidsplasser
Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv. Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Ringerike omstilling til fremtidens næringsliv Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner
DetaljerMerkevaren Hallingdal. Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Merkevaren Hallingdal Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering
DetaljerKongsberg en internasjonal kompetanseklynge. Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics
Kongsberg en internasjonal kompetanseklynge Sveinung Fjose Managing partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske
DetaljerVestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i
DetaljerMidt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i
DetaljerBANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics
BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling Anne Espelien Partner Menon Business Economics Hva skal vi få kunnskap om i dag? Vi skal se hvordan kan man benytte
DetaljerBuskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics
Buskerud svært ulike utfordringer Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering
DetaljerMaritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics
Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre
DetaljerLønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien
Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting
DetaljerEt kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe
Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt
DetaljerKunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?
Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert
DetaljerFor egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics
For egen maskin Anne Espelien Partner Menon Business Economics Hvordan oppnå positiv utvikling i hele landet: Hva kan vi lære av andre regioner? Økt kunnskap om samspill mellom kommuner spesielt samspill
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerHvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015
Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerKVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa
KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt
DetaljerHva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien
Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien Tetthet fremmer vekst Tette bo- og arbeidsmarkedsregioner er viktige kilder til vekst Transaksjonskostnader blir lavere Bedrer grunnlaget
DetaljerSamspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst
Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerRegionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.
Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerGlåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerØstre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder
DetaljerNøkkeltall for Alstahaug kommune
Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerBefolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide
Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
DetaljerMulighetsstudie vekst og verdiskaping i Buskerud
RAPPORT Mulighetsstudie vekst og verdiskaping i Buskerud MENON-PUBLIKASJON NR. 6/2014 Mars 2014 av Anne Espelien og Kristina Wifstad Innhold 1. Innledning... 5 2. Fire trender påvirker samfunnsutviklingen
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerBedriftssamarbeid i klynger
Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene
DetaljerNordlandskonferansen 14. januar 2015
Nordlandskonferansen 14. januar 2015 242 289 Nordlendinger! 7 293 flere siden 2009 1 422nye i 2014. 633 nye i Bodø Mye bedre utvikling i alderen 20 til 40 år Utflytting demper vekst Svakere enn Norge:
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerMulighetsstudie vekst og verdiskaping i Buskerud
RAPPORT Mulighetsstudie vekst og verdiskaping i Buskerud MENON-PUBLIKASJON NR. 6/2014 Januar 2014 av Anne Espelien og Kristina Wifstad Innhold 1. Innledning... 4 2. Fire trender påvirker samfunnsutviklingen
DetaljerHjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand
Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand
DetaljerEr Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
DetaljerIndre Østfold Hva skaper vekst?
Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale
DetaljerNæringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerBefolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet
Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerMaritime utstyrsprodusenter i Norge
Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015
Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet
DetaljerNæringslivet I Nordland. Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland
Næringslivet I Nordland Odd Henriksen Regiondirektør NHO Nordland Nordland Fylke Geografisk størrelse NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Nordland: 1200 medlemsbedrifter 21 500satte Norge: 19 900 medlemsbedrifter
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329
DetaljerKontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder
Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder Nye indikatorer for Drammen og Drammensregionen Nybygg av næringsbygg
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerMaritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010
Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerMoss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017
Moss inn i Østfold Østfold inn i Viken! Desember 2017 Industrialiseringen av Norge startet i Østfold Store utfordringer og endringer de siste 25 årene: Sysselsetting i industri kraftig redusert grunnet
DetaljerPilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerKongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?
Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerPLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører
PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.
DetaljerRegional analyse Lister 2017
Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerDrammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerLolland. Minirapport 1. november 2016.
Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerNässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerNasjonal betydning av sjømatnæringen
Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen
DetaljerMål og framtidsutsikter i Sigdal
Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerUtdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide
Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104
DetaljerNæringsanalyse Drammensregionen
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerKAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET
KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)
DetaljerAttraktivitetsmodellen. Bosted. Vekst. Arbeidsplassvekst
Attraktivitetsmodellen Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Falun 14. oktober 2015 Hva er det vi vil beskrive? Og hva vil vi forstå og påvirke? 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
Detaljer1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3
Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet
DetaljerBornholm. Minirapport 1. november 2016.
Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
Detaljer