Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010"

Andrea Antonsen
8 år siden
Visninger:

1 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

2 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter fra datterselskaper kommer i tillegg) 100 milliarder kroner i netto verdiskaping ansatte

3 Maritim næring delt i fire hovedgrupper Næringen er delt inn i fire hovedgrupper: Rederier; det vil si eiere og operatører av skip og andre flytende innretninger, som rigger, flytende produksjonsskip, floteller og lektere. De viktigste undergruppene er skipssegmenter som tank, bulk, kjemikalier, bilfrakt og passasjer, samt offshorefartøy og rigger. Verft; både offshore- og skipsverft er inkludert - både nybygg, vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner Maritimt utstyr; det vil si produsenter av alle former for utstyr til skip, andre flytende innretninger og til havbunnsinstallasjoner Maritime tjenester; dette er en den bredeste gruppen bedrifter og inkluderer blant annet meglere, maritim forsikring, sertifisering, offshoreentreprenører og skipsutstyrsforhandlere. Banker, advokatselskaper og finanshus er ikke inkludert selv om de har en betydelig andel maritim aktivitet.

Verft; både offshore- og skipsverft er inkludert - både nybygg, vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner Maritimt utstyr; det vil si produsenter av alle former for utstyr til skip, andre flytende

4 Datagrunnlag og metodikk Å måle en nærings størrelse er langt fra noen eksakt vitenskap. I tillegg til metodiske og målemessige utfordringer avhenger resultatene av hvordan næringen defineres. Vanligvis trekkes grensene rundt en næring etter internasjonale standardiserte bransjekoder. Ofte stemmer disse inndelingene dårlig overens med de reelle næringsgrensene. Det interessante er ikke hvilke bedrifter som faller innenfor tradisjonelle avgrensninger av den maritime næringen, men hvilke bedrifter som er koblet sammen som kunder og leverandører, gjennom samarbeid eller ved at de trekker på det samme ressursgrunnlaget. I DRMN la vi derfor vekt på å trekke grensene rundt næringene slik at de avspeiler det virkelige samhandlingsmønsteret i hver av regionene. Det har ført til at ingen regioner har trukket grensene på samme måte: For eksempel har den maritime næringen i Rogaland og Hordaland et betydelig innslag av offshorerettet virksomhet, mens fiskebåtredere er inkludert i Nord-Norge, og IKT-bedrifter er tatt med i Vestfold/Buskerud/Telemark. Metodikken har medført at næringen fremstår som større enn den ville gjort hvis vi kun baserte analysene på rene maritime bransjekoder. Dette bør ikke oppfattes som en overvurdering av næringens størrelse, men som et mest mulig korrekt uttrykk for de totale økonomiske verdier som til sammen skapes i ni regionale maritime næringer i Norge. Der kilder ikke er oppgitt, er tallene basert på data fra Brønnøysundregisteret, tilrettelagt og levert av Dun & Bradstreet. Menon har foretatt alle analyser. Antall aktive bedrifter i populasjonen er 5311 i For 2007 har vi 6103 aktive bedrifter og 5929 i Denne nedgangen skyldes trolig at en del av regnskapene ikke var levert til Brønnøysundregisteret i oktober, da datagrunnlaget ble kjørt ut. Enkelte store bedrifter som ikke var inkludert i 2008-regnskapene er manuelt lagt til, men likevel er det grunn til å tro at tallene for 2008 er noe undervurdert. I tilsvarende analyse i fjor var tallene for 2007 noe undervurdert; disse er oppdatert i årets analyse. På samme måte vil 2008-tallene trolig bli oppjustert noe i neste års analyse.

Det interessante er ikke hvilke bedrifter som faller innenfor tradisjonelle avgrensninger av den maritime næringen, men hvilke bedrifter som er koblet sammen som kunder og leverandører, gjennom

5 Seks år på rad med omsetningsvekst for maritim næring 20 % Omsetningsendring for maritim næring fra året før % 10 % 5 % 0 % % -10 % -15 % -20 %

før. 1998-2008 15 % 10 % 5 % 0 % 1998 1999 2000 2001

6 Fremdeles verdiskapingsvekst i Verdiskaping i maritim næring fra 1996 til Løpende Mrd NOK Driftsresultat Lønnskostnader

Løpende Mrd NOK 100 80 60 Driftsresultat

De siste årene har veksten kommet i utstyr og tjenester 45 40 Verdiskapingsutvikling for fire maritime hovedgrupper fra 2004 til 2008.

7 De siste årene har veksten kommet i utstyr og tjenester Verdiskapingsutvikling for fire maritime hovedgrupper fra 2004 til Løpende mrd NOK dobling på 4 år Rederier - skip og rigger Skips- og offshoreverft Maritime utstyrsprodusenter Dobling på 4 år Maritim tjenesteyting

Løpende mrd NOK 2004 2005 2006 2007 2008 35 30 25 20 15 10 5-3-dobling på 4 år

8 Maritim er Norges nest største næring og andelen av verdiskapingen i norsk næringsliv har økt de siste årene 14,0 % Maritim nærings andel verdiskapingen i norsk næringsliv fra 1996 til ,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Maritim andel uten olje og gass Maritim andel med olje og gass

til 2008 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

9 Oslo/Akershus største maritime region Verdiskaping i ni regionale maritime næringer i Mrd NOK Oslo/Akershus Rogaland Sør Hordaland/Sogn og Fj Møre og Romsdal Agder Haugaland/Sunnhordland BTV Nord-Norge Midt-Norge

Mrd NOK Oslo/Akershus Rogaland Sør Hordaland/Sogn og Fj

10 Men næringen har størst regional betydning for Haugaland/Sunnhordland Maritim andel av totale lønnskostnader i regionen Haugaland/Sunnhordland Møre og Romsdal Rogaland Sør Agder Hordaland m Sfj Nord-Norge BTV Trøndelag Oslo/Akershus Hele næringen 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 %

Møre og Romsdal Rogaland Sør Agder Hordaland m Sfj Nord-Norge BTV

11 Næringens produktivitet svært høy Produktivitet i maritim næring sammenlignet med hele norsk næringsliv og med handelsnæringen Maritim Hele norsk næringsliv Handelsnæringen Verdiskaping per ansatt 2007 Lønnskostnad per ansatt

1000 800 Maritim Hele norsk næringsliv Handelsnæringen 600 400 200

12 I syv norske kommuner er mer enn halvparten ansatt i maritime bedrifter Rang. Kommune Andel 1 ULSTEIN 81,3 % 2 HYLLESTAD 66,5 % 3 FUSA 55,0 % 4 STORD 54,2 % 5 HARAM 52,6 % 6 VANYLVEN 51,8 % 7 EIDE 50,3 % 8 MELAND 49,4 % 9 SANDØY 44,8 % 10 AUSTEVOLL 43,0 % 11 BØMLO 42,6 % 12 SANDE (M.R.) 40,4 % 13 HORTEN 37,3 % 14 FEDJE 35,0 % 15 SOLUND 33,3 % 16 RISSA 28,6 % 17 HERØY (N.) 26,3 % 18 SULA 26,3 % 19 TVEDESTRAND 25,3 % 20 SELJE 24,8 % 21 AURE 24,5 % 22 FITJAR 24,2 % 23 LOPPA 23,9 % 24 MIDSUND 23,5 % 25 KONGSBERG 22,8 %

MELAND 49,4 % 9 SANDØY 44,8 % 10 AUSTEVOLL 43,0 % 11 BØMLO 42,6 % 12 SANDE (M.R.

13 De ansatte relativt jevnt mellom de fire hovedgruppene Antall ansatte i maritim næring i Norge fordelt på fire hovedgrupper Rederier - skip og rigger Skips- og offshoreverft Maritime utstyrsprodusenter Maritim tjenesteyting

14 22 Maritim verdiskaping i 2008 i regioner fordelt på hovedgrupper. Mrdd NOK Rederier Verft Utstyr Tjenester

15 Kartet viser antall maritime arbeidsplasser i norske kommuner i 2008 Maritimt Møre Design, bygging og operasjon av offshorefartøy Maritimt kunnskapssenter NTNU/Marintek Offshore Vestlandet Alle maritime aktiviteter innen leting, utvikling, drift og distribusjon av petroleum Deep sea shipping Maritime tjenester Finansiell, juridisk og teknologisk BTV: Elektronikk og subsea utstyr Boreklyngen Sørlandet

maritime aktiviteter innen leting, utvikling, drift og distribusjon av petroleum Deep sea shipping

16 Kartet viser ansatte i den maritime klyngen (pr. kommune 2008) Alle de store miljøene i maritim næring opererer internasjonalt og mange er blant de ledende i verden Maritimt Møre Design, bygging og operasjon av offshorefartøy Maritimt kunnskapssenter NTNU/Marintek Offshore Vestlandet Alle maritime aktiviteter innen leting, utvikling, drift og distribusjon av petroleum Deep sea shipping Maritime tjenester Finansiell, juridisk og teknologisk BTV: Elektronikk og subsea utstyr Boreklyngen Sørlandet

Møre Design, bygging og operasjon av offshorefartøy Maritimt kunnskapssenter NTNU/Marintek Offshore Vestlandet Alle maritime

17 Kartet viser ansatte i den maritime klyngen i prosent av ansatte i privat sektor (pr. kommune 2008) Stor regional betydning i Nord men mangler vekstkraft Maritimt Møre Design, bygging og operasjon av offshorefartøy Maritimt kunnskapssenter NTNU/Marintek Offshore Vestlandet Alle maritime aktiviteter innen leting, utvikling, drift og distribusjon av petroleum Deep sea shipping Maritime tjenester Finansiell, juridisk og teknologisk BTV: Elektronikk og subsea utstyr Boreklyngen Sørlandet

offshorefartøy Maritimt kunnskapssenter NTNU/Marintek Offshore Vestlandet Alle maritime aktiviteter innen leting,

18 De lønnsomme årene fra 2004 til 2007 er over 25 % Lønnsomhet i maritim næring fra 1996 til % 15 % 10 % 5 % 0 % EBITDA-margin Egenkapitalavkastning før skatt

10 % 5 % 0 % 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

19 Store variasjoner i lønnsomhet aller størst blant utstyrsprodusenter 25 % Samlet egenkapitalavkastning blant norske rederier fra 1996 til % Samlet egenkapitalavkastning blant maritime utstyrsprodusenter % 30 % 15 % 20 % 10 % 10 % 0 % 5 % -10 % 0 % -20 % -30 %

2008 40 % Samlet egenkapitalavkastning blant maritime

20 Næringens fremtid Maritim næring er bygget på kunnskap og kapital Den norske klyngen har mye av begge deler Utsiktene for videre vekst bør derfor være gode Dette er tema for prosjektet Et kunnskapsbasert Norge som gjennomføres i samarbeid mellom BI og Menon

videre vekst bør derfor være gode Dette er tema for prosjektet

Like dokumenter

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.