BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Transkript

1 BANK-modellen: Et verktøy for å analysere samspillet mellom nærings- og samfunnsutvikling Anne Espelien Partner Menon Business Economics

2 Hva skal vi få kunnskap om i dag? Vi skal se hvordan kan man benytte kunnskap om nærings- og samfunnsutvikling For å lage strategier for regional vekst og utvikling For å avdekke viktige drivere i regionen For å se samspillet mellom regioner For å oppdage og aktivisere uutnyttet verdiskapingspotensial For å se arbeidsdeling mellom regioner

3 Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Desentralisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Oljeøkonomien styrer utviklingen i norsk økonomi enten vi vil det eller ikke Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering

4 BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur

5 5 Bostedskvalitet

6 Befolkningsutfordringen: Vestlandet har befolkningsvekst, men SFJ stagnerer Befolkningsutvikling i absolutte tall fra 1972 til og med Kilde: SSB 10.0 % 9.0 % Andel av Norges befolkning Kilde: SSB % % Hordaland % 5.0 % 4.0 % Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane % - Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Hordaland Rogaland 2.0 %

7 Underrepresentasjon i alderen år 50% Andelen personer i aldersgrupper i SFJ i prosent av andelen personer i aldersgrupper i hele landet i Kilde: SSB 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% 0-9 år år år år år år år år år 90 år og over

8 Det fødes færre og dør flere i Sogn og Fjordane Fødsler og dødsfall per innbygger i SFJ og Norge. Kilde: SSB SFJ fødsler SFJ dødsfall Norge fødsler Norge dødsfall 1.20% 1.26% 0.98% 0.92% Til tross for at Sogn og Fjordane har høyest fruktbarhet i landet Gjennomsnitt per år i perioden

9 Er arbeidskraften en driver for samspill? Fem av 26 kommuner har overskudd på arbeidsplasser Ålesund Trondheim Førde, Leikanger, Sogndal, Årdal og Stryn 645 Sokkelen = >100 inn pendlere 5120 personer pendler ut av fylket Ca 2400 personer pendler inn til fylket Bergen Oslo området Stavanger

10 Bostedskvalitet Svak befolkningsvekst Underrepresentasjon i alderen år Det er for få arbeidsplasser i SFJ hver dag pendler flere tusen ut av fylket for å jobbe uttrykk for at dette er integrert i andre fylkers arbeidsmarked, men også underskudd på arbeidsplasser generelt, voksende underskudd av kunnskapsarbeidsplasser Utfordring: Lav bostedsattraktivitet. En utfordring er å skape attraktive arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer i regionen for å skape egen vekstkraft. En annen utfordring er mange små økonomiske regioner der det er utfordrende å oppnå kritisk masse

11 Gruppediskusjon nr. 1 Har vi kunnskap om bostedskvaliteten i vår region? Hva driver bostedskvaliteten i vår region? Er bostedskvalitet viktig for økonomisk samspill mellom by og omland?

12 Arbeidstilbud

13 Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet Over 40 % av arbeidsplassene i Buskerud er i Drammensregionen Antall arbeidsplasser i Buskerud Kilde: SSB og Menon Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen Ny

14 De nye arbeidsplasser har primært kommet i Vestviken og Kongsbergregionen, Drammensregionen fremstår ikke som vekstmotor Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 2.0 % 1.87% 1.90% 1.8 % 1.6 % 1.4 % 1.2 % 1.0 % 0.8 % 0.6 % 0.4 % 0.66% 0.61% 0.45% 0.41% 0.32% 0.31% 0.74% 0.81% 0.69% 0.75% 0.2 % 0.0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen

15 Utviklingen i Buskerud er i sterk konkurranse med regionene rundt: Utdanningsnivået i befolkningen kan påvirke bedriftsetableringer 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012). Kilde: SSB og Menon Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år

16 Høy vekst i antall arbeidsplasser i Kongsberg Veksten i Drammensregionen er midt på treet Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal

17 Arbeidstilbud Svakt voksende arbeidstilbud Er Drammen motor for flere regioner enn deler av Kongsbergregionen? Lav andel innbyggere med høyere utdannelse Utfordring: Skal man tiltrekke seg kunnskapsarbeidsplasser må andelen innbyggere med høyere utdannelse øke. Se regionene i sammenheng alle skal ikke være gode på alt. Tørre å ta valg! Tørre å spesialisere!

18 Gruppediskusjon nr. 2 Vet vi hvordan arbeidstilbudet i vår region er? Er det identifiserte utfordringer knyttet til arbeidstilbudet i vår region? Er arbeidstilbudet viktig for økonomisk samspill mellom by og omland?

19 19 Kunnskapsmiljøer

20 Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012

21 Gruppediskusjon nr. 3 Vet vi hvilke kunnskapsmiljøer vi har i regionen vår? Har kunnskapsmiljøer betydning for det økonomiske samspillet mellom by og omland?

22 22 Næringsstruktur

23 Tre industrielle paradigmer Næringsliv som industri Næringsliv som næringsklynger Næringsliv som kunnskapsnav

24 Næringsliv som industri Råvarer Produkter Feedback

25 Næringsliv som næringsklynge Offshore industri Maritim politikk Avansert fiskeflåte Maritim utdanning Skipsdesign Spesialiserte skipsverft Rigg supply subsea Maritim FoU SHIPPING Avansert skipsutstyr Shipping finans Maritim IT Havner og terminaler Miljøstandarder Shipping forsikring Skipsmekling Ship management Maritim jus Skipsklasse OPPGRADERING INTERNASJONALISERING

26 Sørlandet er verdensledende innen boreteknologi

27 Næringsliv som kunnskapsnav Shipping Kompetent kapital Skipsindustri Forskning og innovasjon Offshore industri Venturekapital Maritime tjenester

28 For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Kongsberg Kilde: Menon/Soliditet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Hallingdal Kilde: Menon/Soliditet % % % 200% % 35% 35% 30% % % % % % 15% % 51% 50% % 5% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% 2012 Vekst Vekst

29 Ingen deler av næringslivet er spesielt overrepresentert Næringssammensetningen i Drammensregionen er typisk for et regionssenter litt av alt Regional konsentrasjon næringer i Drammesregionen Kilde: Menon/Soliditet

30 Næringslivet i Kongsberg er spesialisert mot noen næringer Regional konsentrasjon næringer i Kongsbergregionen Kilde: Menon/Soliditet

31 I Hallingdal er reiselivsnæringen er sterkt overrepresentert Regional konsentrasjon næringer i Hallingdal Kilde: Menon/Soliditet Kraft Reiseliv Bygg og anlegg Annen industri Handel Resten av næringslivet Kunnskap og teknologi Sykehus og helsetjenester Finans 0.31

32 De største næringene i Midt-Buskerud klarer å øke eller tette lønnsgapet Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Midt-Buskerud kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet Lønn per ansatt i Midt-Buskerud

33 Gruppediskusjon nr. 4 Vet vi nok om næringsstrukturen i vår region? Hvilken betydning har næringsstrukturen i det økonomiske samspillet mellom by og omland?

34 Tusen takk for oppmerksomheten og lykke til i det videre arbeidet!

35 Vi har delt næringslivet opp som følger Næring Offshore og maritim Reiseliv Bygg og anlegg Kunnskap og teknologi Beskrivelse av næringen Offshore leverandørindustri omfatter alle aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass, slik som boring og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, operasjoner og tjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og rørtransport. De store operatørselskapene (Statoil, Shell, Eni mfl.) er ikke inkludert i populasjonen for dette studiet. Mens maritim virksomhet er definert som alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. Næringen kan deles i fire undergrupper; Rederi, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft. Det er stor overlapp mellom disse to næringene i Buskerud og de er derfor slått sammen. Reiselivsnæringen består av opplevelses-, overnattings-, serverings- transport- og formidlingsbedrifter. Sammen med natur- og kulturgrunnlaget på ulike reisemål i Norge utgjør disse virksomhetstypene gjensidig avhengige elementer i et helhetlig reiselivsprodukt. Verdiskapingssystemet for denne næringen består av produksjons-, handels- og utleiebedrifter som leverer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Denne næringen består av leverandører av kunnskapsbaserte tjenester. Dette er bedrifter som løser problemer for sine kunder og som baserer denne problemløsningen på avansert kunnskap. I tillegg finner vi her også teknologiindustri som er produsenter av teknologi, maskiner og avansert utstyr. Leverandører til offshore og maritim virksomhet er lagt til sine respektive næringer det samme er kunnskapsleverandører til definerte næringer. Næring Annen industri Finans Sykehus og helsetjenester Handel Kraft Resten av næringslivet Beskrivelse av næringen Dette er prosessindustri som omfatter bedriftene innenfor metall-, kjemisk, miljøteknologi- og papirindustri. Næringsmiddelindustri ligger i resten av næringslivet. Denne næringen er definert som bank og forsikringstjenester. Dette i stor grad lokale sparebanker og lokale avdelinger av nasjonale forsikringsselskaper. Inkluderer sykehusene og alle ikke-offentlige selskaper innenfor private helsetjenester, biotek og medtek. Næringen inkluderer undergruppene diagnose, behandling, helsetjenester, pleieinstitusjoner engros- og detaljhandel, forskningsinstitusjoner, menneskelig- og veterinærtjenester Det er vanlig å dele opp varehandelen i grossister, agenter og detaljhandel. Bedrifter i detaljhandelen selger i hovedsak direkte til forbruker gjennom eget utsalgssted, mens grossister og agenter selger til andre næringsdrivende. Handle er definert bredt og omfatter alle tre ledd. Dette er produksjon av elektrisitet, samt salg og distribusjon. Alle bedrifter som ikke er definert i en av næringene over er lagt til resten av næringslivet. I Buskerud er de største gruppene transport og produksjon av næringsmidler og klær. Ellers finner vi lokal tjenesteyting som ikke er definert inn i en avnæringene over i denne kategorien.