Industrielle muligheter i Norge

Transkript

1 Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon

2 Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional utvikling Næringspolitikk Kontor i Oslo med 17 partnere og analytikere

3 Hva skal jeg snakke om? Formål: Identifisere og vurdere de industrielle mulighetene i Norge i årene fremover Fem industrier i Norge: Hvordan har disse utviklet seg siden 2000 Verdiskaping Arbeidsplasser og geografi Investeringer Produktivitet Hvor ligger fremtidsmulighetene? Hva slags industri kan være konkurransedyktig i Norge i årene fremover? Hva bestemmer bedrifters lokaliseringsvalg? På hvilke områder er Norge attraktive? Hvem vil investere? Hvor ligger kildene til konkurranseevne?

4 Norsk industri delt inn i fem grupper Maritim/offshore Rolls Royce Marine, FMC, Aker Subsea, Varg, Kleven, Nexans, NOV Prosessindustri Hydro, Yara, Elkem, Eramet, Borregaard, Norske Skog, Forbruksvareindustrien Tine, Nortura, Ringnes, Stabburet, Ekornes, Bergans, Swix Sjømatindustrien Marine Harvest, Cermaq, Skretting, Aker Seafoods, AquaGen, Mørenot Teknologiindustri GE Healthcare, Tomra, Lærdal Medical, Nammo, Kongsberg, Kitron

5 Prosessindustrien er Norges største industrigruppe 80 Verdiskapingsutvikling i løpende kroner for fem norske industrier Mrd NOK. Kilde: Menon/Soliditet Prosessindustri Teknologisk industri Forbruksvarer Sjømat Maritim/ offshore

6 Men maritim/offshore har hatt klart høyest vekst 5,00 4,50 4,00 Indeksert verdiskapingsutvikling for fem norske industrier Basisår=2000. Kilde: Menon/Soliditet 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 Prosessindustri Teknologisk industri Forbruksvarer Sjømat Maritim/ offshore 1,00 0,

7 Prosessindustri spredt over hele landet Prosessindustrien har formet distrikts-norge: Hjørnesteinsbedrifter i tettsteder og småbyer 7

8 Prosessindustrien er tettstedenes næringsliv Sentralitet Prosessindustri Teknologi industri Forbruksvarer Sjømat Maritim/ offshore Hele norsk næringsliv 1 38 % 55 % 60 % 39 % 64 % 69 % 2 26 % 36 % 23 % 20 % 22 % 16 % 3 14 % 4 % 7 % 14 % 10 % 8 % 4 19 % 4 % 9 % 13 % 2 % 6 % 5 2 % 1 % 1 % 14 % 2 % 2 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

9 Forbruksvareindustri et storbyfenomen Oslo: 5900 ansatte 9

10 Sjømat og maritim/offshore klyngebaserte industrier Sjømat: Nordland er størst Maritim/offshore: Den mest konsentrerte industrien 10

11 Teknologiindustri tyngdepunkt rundt Oslofjorden Hva med Trondheim? 11

12 Antall nyetableringer i industrien har gått kraftig ned siden Klart flest nyetableringer i sjømat de siste tre årene Sjømat Forbruksvarer Maritim/offshore Prosess Teknologi

13 Ventureinvesteringer i industrien: Teknologisk industri dominerer i antall, forbuksvarer i investeringsverdi 100 % 90 % Investeringer fra aktive eierfond i 2012, fordelt på ulike industrigrupper. Mill. kroner og antall investeringer. Kilde: NVCA, Menon og PEREP Analytics % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mill. kr Antall Forbruksvarer Teknologi Sjømat Maritim/offshore Prosess

14 Kraftig fall i fysiske investeringer i norsk industri etter Påløpte investeringer Kapitalslit Netto investeringer

15 Nesten halvparten av de fysiske investeringene i norsk industri går til prosessindustri Figur 11: Investeringer i norsk industri, fordelt på fem industrigrupper, Brutto investeringer i fast realkapital. Kilde: SSB Sjømat 11 % Teknologi 16 % Forbruksvarer 24 % Maritm offshore 4 % Årlig prosentvis vekst Forbruk 4 % Maritm offshore 3 % Prosess 2 % Sjømat 11 % Teknologi 4 % Prosess 45 %

16 Tusen NOK Arbeidskraftens produktivitet høyest i maritim/offshore Prosessindustri Teknologisk industri Forbruksvarer Sjømat Maritim/ Offshore

17 Tusen NOK Men det har ikke alltid vært slik Prosessindustri Teknologisk industri Forbruksvarer Sjømat Maritim/ Offshore

18 Også kapitalens produktivitet er klart høyest i maritim/offshore 2, ,00 1,50 1, Verdiskaping per investerte krone (anleggsmidler) Verdiskaping per ansatt (høyre akse) 0, Maritim/ Offshore Teknologisk industri Forbruksvarer Prosessindustri Sjømat -

19 Hvordan identifisere og vurdere industrielle muligheter? Outside in: Globale markedstrender Inside out: Norges lokaliseringsfortrinn Industrielle muligheter i Norge

20 Hvordan kan vi vurdere Norges attraktivitet som industriland? 1. Naturressurser og energi råvarekostnader 2. Arbeidskraft lønnskostnader 3. Nærhet til marked transportkostnader 4. Produksjonskompetanse produksjonskostnader og standardisert kvalitet 5. Verkstedskompetanse problemløsningsevne skreddersydde systemer og løsninger, gjerne basert på masseproduserte komponenter 6. Vitenskapelig kompetanse kunnskapsutvikling material-, teknologi- og prosessinnovasjoner 7. Nærhet til kunder, leverandører og samarbeidspartnere innovasjonsimpulser fra kundene, konkurransedyktige leveranser, lave transaksjonskostnader, tilgang på kompetanse og økt markedstilgang

21 Hva bestemmer en nasjonal nærings internasjonale konkurranseevne? Bedriftenes konkurranseevne Operasjonell effektivitet og strategiske ressurser/ kapabiliteter som gir varige konkurransefortrinn Global markedsutvikling Myndigheter Finans- og pengepolitikk Skatter/avgifter Reguleringer Arbeidsmarked Infrastruktur Utdanning FoU Klyngedynamikk Innovasjonspress Kunnskapsutvikling/-deling Kritisk masse-terskler Transaksjonskostnader Næringens relative konkurranseevne Næringens absolutte konkurranseevne Landets attraktivitet Tilgang, kvalitet og pris på relevante innsatsfaktorer (feks naturressurser, kompetanse, markeder) relativt til alternative lokaliseringsland

22 Hvor ligger Norges industrielle muligheter? Prosessindustri noen få norske hovedkontorer for globale selskaper Maritim/offshore verdensledende lokale klynger med innovasjon og systemløsninger som konkurransefortrinn Forbruksvarer todelt: fortsatt høy aktivitet i skjermet industri; vekst i grenseflatene mellom teknologi og forbruksvarer Sjømat Høye investeringer og stor produksjon så lenge produksjonsteknologien favoriserer Norge. Innovative kunnskapsklynger med globalt fokus Teknologi nøkkel til suksess for de andre industriene. Sterkest vekst i grenseflatene mot sterke industri- og tjenestemiljøer

23 Hvor ligger kildene til langsiktig industriell konkurranseevne? Verkstedskompetanse Utvikling og produksjon er sammenvevd Integrere (masseproduserte) komponenter til skreddersydde systemer og løsninger for krevende kunder Sammenhengende kompetansekjeder fra operatør til professor Sterke lokale klynger med internasjonalt orienterte bedrifter og spesialiserte kunnskapsaktører Klyngebasert innovasjon Kultur preget av åpne, tillitsbaserte og uformelle relasjoner Bedrifter med desentralt ansvar og myndighet, samt korte og åpne organisasjonslinjer