VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

Transkript

1 VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE GCE SUBSEA CEO FORUM Erik W. Jakobsen Bergen, 18. april 2017

2 Det er bedrifter ikke klynger som konkurrerer i et marked, som innoverer og som omstiller seg Men forutsetningene for å lykkes avhenger av omgivelsene M E N O N E C O N O M I C S

3 BETYDNINGEN AV KLYNGER SETT FRA BEDRIFTENS PERSPEKTIV Hva skal til for at bedrifter lykkes? Kunder Ansatte Konkurrenter Bedriften Eiere (og långivere) Kunnskapsaktører Leverandører

4 Hva skal til for at bedrifter lykkes? Kunder «krevende» - Avanserte behov - I forkant av markedsutviklingen - Stiller tydelige krav - Er villig til å ta i bruk nye løsninger/teknologier Ansatte Kunder Bedriften Konkurrenter Innovasjonsimpulser Eiere (og långivere) Kunnskapsaktører Leverandører

5 Hva skal til for at bedrifter lykkes? Konkurrenter Rivalisering om å levere - Bedre - Billigere Ansatte Kunder Konkurrenter Incentiver til å følge innovasjonsimpulsene fra krevende kunder Bedriften Eiere (og långivere) Kunnskapsaktører Leverandører

6 Hva skal til for at bedrifter lykkes? Kunnskapsaktører Forskningsbasert kunnskap kombineres med erfaringsbasert kompetanse for å løse kundenes behov raskeste og mest målrettede vei til kommersialisering av nye ideer Ansatte Eiere (og långivere) Kunder Bedriften Konkurrenter Kunnskapsaktører Leverandører

7 Hva skal til for at bedrifter lykkes? Leverandører - Spesialiserte - Konkurransedyktige Større mulighet for outsourcing og fokus på egen kjernevirksomhet Utnytter andres strategiske ressurser Ansatte Kunder Bedriften Konkurrenter Eiere (og långivere) Kunnskapsaktører Leverandører

8 Hva skal til for at bedrifter lykkes? Eiere - Kompetente - Aktive - Finansielt sterke - Relevante nettverk Bedre og billigere kapitaltilgang Ansatte Kunder Bedriften Konkurrenter Tilfører bedriften komplementære ressurser Eiere (og långivere) Kunnskapsaktører Leverandører

9 Hva skal til for at bedrifter lykkes? Ansatte Tilstrekkelig tilgang på kompetanse som matcher bedriftens behov på alle områder Kultur for å - samarbeide og dele kunnskap - ta ansvar - lære, innovere, kopiere og prestere Lite behov for direkte styring Ansatte Eiere (og långivere) Kunder Bedriften Konkurrenter Kunnskapsaktører enklere og mer desentral organisasjon Fleksibilitet og handlekraft Leverandører

10 Hva skal til for at bedrifter lykkes? I sum: En dynamisk og konkurransedyktig klynge Kunder Ansatte Konkurrenter Bedriften Eiere (og långivere) Kunnskapsaktører Leverandører

11 Hvordan ser dette ut på klyngenivå? Når er klynger relevant, og hva skal til for å lykkes? M E N O N E C O N O M I C S

12 ILLUSTRASJON AV EFFEKTEN AV KLYNGEPROGRAMMER Hva er en næringsklynge? Verdiskaping Potensiell utvikling En næringsklynge er en gruppe bedrifter og kunnskapsaktører med store potensielle synergier som kan utløses gjennom samarbeid. Jo større synergier, desto større potensial er det for å øke den langsiktige verdiskapingen gjennom samhandling. Klyngeprogrammets effekt Utvikling med klyngeprogram Utvikling uten klyngeprogram Uten samhandling Tid 12

13 KLYNGETYPER HVORDAN BEDRIFTENE HENGER SAMMEN VERDIKJEDE 1. Verdikjede GCE Blue Maritime (Møre) 2. Synergier i markedet NCE Tourism 3. Synergier i teknologi og/eller kompetanse Kongsberg Systems Engineering Har man ikke helt eller delvis en av disse tre strukturene, har man ingen klynge SYNERGIER I MARKEDET SYNERGIER I TEKNOLOGI/KOMPETANSE

14 7 suksessfaktorer for klyngeprosjekter 1. Komposisjon av klyngen hvem som bør være med 2. Etablere, vedlikeholde og forsterke de relasjonelle forutsetningene

15 Relasjonelle forutsetninger klyngens evne og vilje til å realisere synergier Geografisk og kulturell nærhet: Hvor enkelt og effektivt aktørene kan kommunisere med hverandre som funksjon av reisetid, språk, utdannelse og holdninger/verdier Klyngeidentitet: I hvilken grad aktørene i gruppen selv oppfatter at de er del av en klynge, og i hvor stor grad de identifiserer seg med denne Gjensidig tillit mellom aktørene i gruppen - Innebærer at man stoler på hverandres intensjoner ingen skjulte agendaer Åpen informasjons- og kunnskapsdeling mellom aktørene i klyngen - Men ikke nødvendigvis åpenhet om alt åpenheten kan avgrenses til klyngens aktiviteter 15

16 7 suksessfaktorer for klyngeprosjekter 1. Komposisjon av klyngen hvem som bør være med 2. Etablere, vedlikeholde og forsterke de relasjonelle forutsetningene 3. «Eierskap» og aktiv deltakelse blant bedriftene avgjørende for å oppnå resultater 4. Klyngeledelse med riktig kompetanse og egenskaper fag, språk, mobilisering og strategi

17 En av de viktigste oppgavene en prosjektleder har er å skape engasjement fra deltaker-aktørene Klyngeledelsens kompetanse - Faglig innsikt - Flerspråklig - Entusiasme- og identitetsbygger - Strategiske evner - Utnytt kompetansen i klyngen Prosjektleders (klyngefasilitators) egenskaper Bedriftenes aktive deltakelse Effekter av prosjektet - Nettverk - Innovasjonsevne - Innovasjonsresultater 17

18 7 suksessfaktorer for klyngeprosjekter 1. Komposisjon av klyngen hvem som bør være med 2. Etablere, vedlikeholde og forsterke de relasjonelle forutsetningene 3. «Eierskap» og aktiv deltakelse blant bedriftene avgjørende for å oppnå resultater 4. Klyngeledelse med riktig kompetanse og egenskaper fag, språk, mobilisering og strategi 5. Toppledere i styret spesialister i faggrupper 6. Design av innovasjonsplattform felles lærings-, utviklings- og testingsarenaer 7. Klynge-til-klynge samarbeid prosjektbasert, der det er reelle synergier

19 Det er ikke dagens teknologier og produkter som er klyngers konkurransefortrinn: Det er kapabiliteten til hele tiden å skape noe nytt og bedre gjennom samhandling M E N O N E C O N O M I C S

20 Takk for oppmerksomheten!