Er reiselivet en næring verdt å satse på?

Transkript

1 Er reiselivet en næring verdt å satse på? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Fjord Norges Markedsmøte Molde,

2 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

3 Best og dyrest

4

5

6 Krav &l frem&dens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt

7

8 Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner (og kommuner) konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

9

10

11 Bergen

12 Verdiskaping er det økonomiske målet Lønn Ska( Renter Eieravkastning

13 Handel Bygg 200 Olje 150 Helse Kunnskap 100 MariGm Reiseliv IT 50 Tele Finans Fornybar Sjømat 0 Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning - 20 % - 10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

14 De største formuene er skapt innen eiendom og varehandel

15 Konkurranseevne har to dimensjoner Produktivitet Innovasjon

16 4000 Olje Finans Kunnskap Tele 1500 Sjømat Maritim Bygg 1000 Fornybar IT Helse 500 Handel Reiseliv 0-10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Y = Verdiskaping per ansa( (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping

17 Den største internasjonale kompetansen er skapt innen offshore

18 Næringsliv Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning Utdanning, forskning Forskning og innovasjon Innovasjon Kompetent eierskap

19 Vi trenger tre nøkkelkompetanser Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing )

20 Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

21 Næringer som er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav med tyngdepunkt på Vestlandet 2. Komplementære kunnskapsnæringer med tyngdepunkt i Oslo

22

23 Tre globale kunnskapsnav «Vestlandsnæringene» 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen

24 Offshorenæringen har den sterkeste kunnskapsallmenningen

25 Offshore: Fra oljeselskap &l offshoreteknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

26 Offshore: Fra oljeselskap &l offshoreteknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

27 Olje- og gassressurser

28 Den svenske oljemyggen Lundin fant det gigantiske Johan Sverdrup feltet i Nordsjøen i 2012 Letesjef Hans Christen Rønnevik (Tidl. Saga/Statoil)

29 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

30 Mari&m: Fra tradisjonell shipping &l mari&m teknologi and finans Shipping

31

32 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

33 Sjømat: Fra fiskeri &l lakseoppdred og markedsføring Fiskeri

34 Havbruksnæringen er en ren professornæring

35 Eksempel på lokal næringsklynge innen sjømat, offshore og maritim Austevoll Bru og breiband og kompetanse «Sildecon Valley»

36

37 Austevoll grunder Helge Møgster, Laco as

38

39 Tre komplementære kunnskapsbaserte tjenestenæringer 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester

40 Tre store næringer forble hjemmemarkedsnæringer 1. Handel (99%) 2. Bygg, anlegg og eiendom(96%) 3. Reiseliv (80%)

41 Reiseliv og opplevelser Prosjektleder: Professor Erik W. Jakobsen, Dr. Oecon., Menon

42 Torger Reve

43 Reiselivsnæringen Politikernes drøm og bankenes mareritt?

44 Politikerne elsker reiselivsnæringen 1. Varm og nær personnæring 2. Viktig distriktsnæring 3. Viktig arbeidsplassnæring 4. Viktig SMB næring 5. Viktig kvinnenæring 6. Viktig kulturnæring 7. Viktig miljønæring?

45

46 Reiselivsnæringen Den ultimate klyngenæringen

47

48 Reiseliv har likevel den svakeste kunnskapsalmenningen

49 Reiselivsnæringen er geografisk todelt 1. De lønnsomme foretakene i de store byene 2. De ulønnsomme foretakene i distriktsnorge

50 Reiselivsnæringen er strukturelt todelt 1. De store selskapene og kjedene 2. De små familiebedriftene

51

52 Reiselivsnæringen er strategisk todelt 1. De strategisk fokuserte 2. De strategisk diffuse

53 Reiselivsnæringen er markedsmessig todelt 1. Et stort og kjøpekraftig hjemmemarked 2. Et stort og konkurranseutsatt internasjonalt marked

54 Reiselivsnæringen har for lav verdiskaping 1. Næringen er for arbeidsintensiv 2. Næringen er for kapitalintensiv 3. Næringen er for sesongavhengig 4. Næringen er for geografisk spredd 5. Næringen er for fragmentert 6. Næringen er for uprofesjonell 7. Næringen er for sytete

55 Reiselivsutviklingen har for mange drivere 1. De store reiselivsaktørene 2. De regionale destinasjonene 3. De lokale enkeltbedriftene 4. De velmenende politikerne 5. De tålmodige bankene

56 Reiselivsnæringen hadde ikke klart seg uten de store kremmerne og investorene

57 Reiselivsnæringen hadde ikke klart seg uten svenskene 1. De svenske ansatte 2. De svenske investorene 3. De svenske vintersportsutviklerne

58 Reiselivsnæringen hadde ikke klart seg uten Innovasjon Norge 1. Lån og risikokapital 2. Kompetanseprogrammer 3. Nettverksprogrammer 4. Norgesmarkedsføring i utlandet

59 Reiselivsnæringen hadde ikke klart seg uten Innovasjon Norge 1. Lån og risikokapital 2. Kompetanseprogrammer 3. Nettverksprogrammer 4. Norgesmarkedsføring i utlandet

60 Norsk reiseliv har flere strategiske alternativ 1. Industrialisering: Skala og logistikk 2. Selvbetjening: Enkelt og rimelig 3. Unike opplevelsser: Best og dyrest

61 Skal vi satse på reiselivsnæringen? 1. Reiselivsnæringen må oppgradere kompetanseinnholdet i alle ledd gjennom utdanning, forskning og innovasjon 2. Reiselivet må styrke de sterkeste reiselivsklyngene (Oslo, Vestlandet, Nord Norge) 3. Reiselivet må øke verdiskapingen gjennom strategisk fokusering og kostnadseffektivisering 4. Reiselivet må målrette den internasjonale markedsføringen mot de mest kjøpekraftige