Bedriftssamarbeid i klynger

Transkript

1 Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri

2 Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene etablerer seg rundt kunnskapen. I Finnfjord er materialkunnskap og energiforvaltning en slik type kunnskap. Flere? Det er rasjonelt for andre bedrifter å etablere seg i randsonen rundt verket, med relevant virksomhet. Etter hvert som klyngen vokser blir det også attraktivt for helt annen type virksomhet

3 Fremtidens næringsliv: Premisser Kunnskapsbasert Miljørobust Kundedrevet Kilde: Et kunnskapsbasert Norge Globalt

4 Building global knowledge dynamics Ownership Attractiveness Knowledge dynamics Educational Attractiveness Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

5

6 Offshorenæringen er en sterk og dynamisk næringsklynge med tette kunnskapsrelasjoner. Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

7 Offshorenæringen som kunnskapsnav Operatører Geo & seismikk Boring & brønn Investorer Forskning, utdanning og innovasjon Kompetent eierskap Subsea Produksjon Topside Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

8 Offshorenæringen oppfyller omtrent alle kravene til å være et globalt kunnskapsnav Ownership Attractiveness Educational Attractiveness Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

9 Hva slags kunnskap trenger vi? Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing ) Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

10 Hvilke aktører har nøkkelroller? Forsknings- og utviklingsaktører Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eierskap Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

11 Navet klyngedynamikk Konkurranse forhold - Tøff internasjonal konkurranse høyne innovasjonsgraden one-step-ahead Samarbeidsrelasjoner - FoU ikke isolert aktivitet, globalisert, deling av kunnskap, krevende kunder og leverandører mm. - Øker avkastning på FoU Arbeidsmarked - Kritisk størrelse, intra-industri - Spillover effekt Overlappende nettverk og klynger - Overspills effekter

12 Nødvendig å styrke kunnskapstrianglet Forskning Utdanning Innovasjon

13 Kjennetegn til (globale) kunnskapsnav Forskning og utdanning med mange internasjonale kunnskapsarbeidere Internasjonale kunnskapsbedrifter med centers of excellence, utviklingsavdelinger og testfasiliteter Kompetent kapital med tette bånd til kunnskapsmiljøene og kort avstand til kommersialisering Universiteter med sterke nettverk til næringslivet Konkurrerende innovasjons- og kommersialiseringssentre Fremragende infrastruktur og aktive kunnskapsnettverk Stor kulturell aktivitet Kilde: Et kunnskapsbasert Norge

14 The global knowledge hub index Kilde: Menon

15 Utfordringer for industrien i Norge Mangel på kompetanse og arbeidskraft Små og sårbare arbeidsmarked Energi Transport og logistikk Forskning og utvikling

16 Forskning og utvikling i klynger NCE Raufoss og Kongsberg Innovasjon gode eksempler. En klynge har gjerne kompetanse, ideer og muligheter som går ut over kjernevirksomheten. Klyngen kan samarbeide om en sentral enhet som har ansvar for å videreutvikle disse konseptene og eventuelt stifte nye bedrifter. Egen innovasjonsbedrift, inkubator, testsenter eller liknende

17 Attraktive arbeidsmarked Gjennom en klynge med flere bedrifter og flere ulike yrker representert, blir det et mer variert arbeidsmarked. Et mangfoldig arbeidsmarked gjør det lettere å tiltrekke seg ny kompetanse utenfra. Både fordi det blir et mer interessant sted å bo, og fordi det øker mulighetene for at en eventuell partner får en relevant og attraktiv jobb. Videre gjør dette klyngen mer attraktiv for samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter

18 Kompetanseutvikling Klynge, varierte stillinger og et attraktivt arbeidsmarked gjør det ikke bare lettere å tiltrekke seg kompetanse. Men også å utvikle den selv. En klynge har større mulighet til å påvirke lokal ungdom og skoleverk enn en enkelt bedrift. Hjørnesteinsbedriften erstattes med hjørnesteinsklyngen som har muligheter for alle