BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

Transkript

1 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015

2 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformål ikke er å få lønnet arbeid. Reiselivsnæringer: ulike sektorer som bidrar til å tilfredsstille de reisendes behov Reiselivet definerer således inn: - Tradisjonelle reiselivsnæringer (kjernenæringer) - Reiselivsrelatert omsetning - lokalbefolknings konsum inngår ikke - Hytter inngår, både bygg og forbruk i driftsfase

3

4 Reiselivets paradoks

5 Reiseliv - overnattingsformer Forretningsreisende Kurs og konferanse Turister (varme og kalde senger) Hotell Pensjonat osv Leid hytte/leilighet Camping Hyttegjester, de som eier el bruker lånt hytte Besøk hos slekt og venner. Dagsturister

6 Stort og proft reiseliv Buskerud har fire av de største destinasjonene i Norge. Disse som konkurrerer i et internasjonalt marked sommer som vinter; Geilo, Hemsedal, Norefjell og Gol/Golsfjellet Mange mindre destinasjoner. Stort hyttefylke. Store attraksjoner som Blaafarveværket, Sølvgruvene på Kongsberg, Langedrag og Bjørneparken Spenstige tilbud som Vestfossen kunstlaboratorium og Ørretsafari i Hemsila

7 Tallenes tale Verdiskaping på om lag 6,24 milliarder i direkte og indirekte verdiskaping (2011 analyse TØI) Om lag 9,3 mill overnattinger årlig i fylket. (varme og kalde TØI 2011) pers i fylket sysselsatt i reiseliv. Sysselsetting på ca 7% i fylket, 33% i Hallingdal. Hjørnestein! hytter, nest største hyttefylke i Norge (etter Oppland, 2015 tall). Øvre del av Buskerud store. 2,07 mill snittpris på omsatte hytter i

8 REGIONAL DELPLAN Først mot fremtiden ( ) Hovedmål: reiselivet i Buskerud skal være det beste i landet på kvalitet, verdiskapning og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig Satsningsområder: Bærekraft, Områdeutvikling/reisemålsutvikling Strategiske allianser Markedsutvikling Produktutvikling Samferdsel Kompetanse Rolledeling

9 Årlige handlingsplaner partnerskapsbaserte Vedtak i hovedutvalg (sak i går) Siste år med denne planen i Næringsplanen er overordnet og reiseliv er næring og inngår i denne. Temaene i næringsplanen er relevante også for reiselivet. Ikke egen regional plan for reiseliv videre.

10 For å oppnå dette kreves det systematisk arbeid med utfordringene: holdinger implementering av bærekraft fokus på kundebehov markedsbearbeiding attraktivitet for investor og arbeidskraft

11 Bærekraft i bunnen synergi med lokalsamfunnet

12 TEAM reiseliv Mandat og funksjon Team Reiseliv skal være et rådgivende organ som skal sikre god dialog mellom partene, bidra til oppfølging av reiselivsstrategien, foreslå tiltak og være proaktive. Avgjørelser om virkemidler og andre saker som krever en formell behandling skal følge ordinære beslutningslinjer administrativt og politisk i sine respektive organ. Det forventes at representantene i Team Reiseliv tar med seg synspunkt og innspill fra sin region/organisasjon inn i gruppen, og likeledes sprer informasjon og saker ut. Representantene skal ivareta sitt område/organisasjon/organisasjonstype i møtene. Dette krever dialog med sine respektive samarbeidspartnere/organisasjoner i forkant og etterkant av møter. Medlemmer Innovasjon Norge Buskerud Vestfold Fylkesmannen i Buskerud ved Landbruksavdelingen NHO reiseliv/buskerud Statens Vegvesen Buskerud Høgskolen i Buskerud Representanter for reiselivet i de 5 regionene totalt 5 stk Hanen Buskerud Buskerud Bondelag En felles representant for de 5 regionrådene i fylket Buskerud fylkeskommune

13 Kompetanseutfordringer God driftskompetanse, men mangelfull kompetanse på strategisk og langsiktig utvikling Knapphet på kompetent arbeidskraft Lav lønnsomhet Lavstatusyrker Ufaglært arbeidskraft Høy turnover Mye sesongarbeidskraft, importert

14 2. Område- og reisemålsutvikling - mål Buskerud skal ha velfungerende, bærekraftige reisemål som lykkes i en internasjonal konkurransesituasjon Lovforankret løsning på fellesgodeproblematikken innen Hva er egentlig fellesgoder?

15 En rekke ulike fellesgoder Generell forskjønnelse, atmosfære Turløyper sommer og vinter Event og arrangementer Drift av destinasjonsselskap og turistkontor Kompetanseutvikling Vertskapsoppgaver Kvalitetssikring Informasjon og Kulturutvikling kommunikasjon mot gjest Interntransport Salg og markedsføring Produktutvikling og innovasjon Også ift destinasjonens modenhetsgrad

16 Godt sted å besøke = godt sted å bo Fellesgoder er viktig både for reiselivet og for lokalsamfunnet

17 Godt reisemål og godt lokalsamfunn

18 Populære og nødvendige midler 4. Markedsføring og markedsutvikling - mål 3% økning i norske og 4% økning i internasjonale gjestedøgn innen Målsettingene betinger mer ressurser til markedsføring og bruk av strategiske allianser Eks på tiltak: Markedsprogrammet, 2 mill årlig til internasjonal markedsføring. Nyskapende tildelingsmetode

19 Tourism is like fire it can cook your food or burn your house down God reiselivspolitikk er: Langsiktig Forutsigbar Kunnskapsbasert Samarbeidsorientert Har god rolledeling mellom næring, offentlig og FoU miljø God rolledeling mellom virkemiddelaktørene Fremtidsnæring - Potensiell vekstnæring

20